3. Kjøpsprosess og kunde-atferd Flashcards

1
Q

Hvorfor er forståelse av kundeatferd viktig i markedsføring?

A

Kundeatferd handler om hvordan og hvorfor kunder velger produkter.

  • En god analyse hjelper bedrifter med å forstå kundebehov og
    hvordan de utvikler seg.
  • Kunder antas ofte å være rasjonelle, men de søker også tilfredshet
    på ulike måter.
  • Bedrifter kan bruke markedsføring til å påvirke kundenes valg ved å
    gi dem relevant informasjon.

Viktig både for forbrukermarkedet og profesjonelle kunder (B2B-markedet).

   Praktisk bruk: Skape produkter som oppfyller behovene bedre enn konkurrentene. Effektiv markedsføring som treffer kunden i riktig kjøpsfase. Forstå hvilke faktorer som påvirker kjøpsreisen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er kundeatferd? og Hva er kundens beslutningsreise?

A

Kundeatferd handler om å forstå kundens behov, valg og kjøpsprosess.
Det er viktig for markedsføring fordi det hjelper bedrifter å forutsi behovsutvikling, påvirke valg og planlegge produkter og kommunikasjon effektivt.
Kundene er ikke alltid rasjonelle beslutningstakere, men søker informasjon og prøver å ta valg som tilfredsstiller deres behov.

Kundens beslutningsreise er prosessen fra problemerkjenning til kjøp og bruk av produktet.
Den inkluderer alle berøringspunkter mellom kunde og bedrift. Bedrifter kan bruke denne innsikten til å forbedre kundeopplevelsen og skape merverdi gjennom kommunikasjon og service.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Faser i kundens beslutningsreise

A

Problemerkjenning
– Kunden blir oppmerksom på et behov eller problem.

Informasjonsinnhenting
– Kunden søker informasjon om mulige løsninger.

Evaluering av alternativer
– Kunden sammenligner produkter og merker.

Kjøpsbeslutning
– Kunden velger et produkt og gjennomfører kjøpet.

Bruk av produktet (relasjoner)
– Kunden bruker produktet og evaluerer opplevelsen, noe som påvirker fremtidige kjøp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan kan bedrifter påvirke kundens beslutningsreise?

A

Tilpasse kommunikasjon til hvert steg i prosessen.

Forbedre berøringspunktene for en sømløs opplevelse.

Bruke teknologi til å forstå og forutsi kundenes behov.

Skape lojalitet gjennom kundeservice og oppfølgingskommunikasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er problemerkjennelse, og hva utløser den? Hvordan skiller vi mellom mangel og ønske i problemerkjennelse?

A

Problemerkjennelse skjer når en kunde oppdager en forskjell mellom nåtilstand og ønsket tilstand, noe som motiverer til en handling for å løse problemet.
Dette kan utløses av indre påvirkninger (f.eks. sult eller tørst) eller ytre påvirkninger (f.eks. reklame, tomt kjøleskap).

Mangel:
Kunden opplever et underskudd på noe (f.eks. tomt for melk) og søker å komme tilbake til en nøytral tilstand.

Ønske:
Kunden søker overskudd eller nytelse (f.eks. ønsker en ny bil for komfortens skyld, ikke fordi den gamle er ødelagt).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva skjer etter at kunden erkjenner et problem? Hvordan bedrifter kan påvirke problemerkjennelse?

A

Kunden må strukturere problemet ved å:
- Identifisere løsninger (f.eks. kjøpe melk på butikken eller bestille hjemlevering).

  • Definere mål – spesifikke eller generelle behov (f.eks. bare fylle på melk eller kjøpe en sunnere variant).
  • Hente inn mer informasjon om løsninger hvis problemet er nytt eller ukjent (f.eks. undersøke elbiler hvis man skal kjøpe bil for første gang).

Bedrifter kan:
Reklame kan skape en følelse av mangel eller ønske (f.eks. «Trenger du en bil som passer din livsstil?»).

Prisdifferensiering kan gjøre et produkt mer attraktivt og skape en opplevd verdi (f.eks. premium-versjon vs. standard).

Produktutvikling kan introdusere nye behov (f.eks. smarttelefoner gjorde at folk opplevde et «behov» for mobilapper).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan henger Maslows behovshierarki sammen med problemerkjennelse?

A

Maslow beskriver fem nivåer av behov som kan drive problemerkjennelse:

Fysiologiske behov – Sult, tørst, søvn.

Trygghet – Økonomisk sikkerhet, helse.

Tilhørighet – Sosial aksept, vennskap.

Status – Anerkjennelse, prestisje.

Selvrealisering – Personlig utvikling.

Kunden vil primært erkjenne problemer som oppstår på et lavere nivå i hierarkiet før høyere nivåer blir aktive.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hygienefaktorer vs. motivasjonsfaktorer (Richard Oliver) Hvordan påvirker produktets egenskaper kundens problemerkjennelse?

A

Hygienefaktorer: Kunden forventer at produktet fungerer som det skal (f.eks. melk skal ikke være sur). Hvis disse ikke oppfylles, skaper det misnøye.

Motivasjonsfaktorer: Egenskaper som tilfører ekstra verdi og skaper begeistring (f.eks. økologisk melk eller melk med ekstra vitaminer).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

ANALYSE AV PROBLEMERKJENNESLE

A

Hvilke produktspecifikke mål søker kundene?
Hvilke overordnede behov ligger bak disse målene?
Hvilke mangler og ønsker motiverer kundene til å handle?
Hvilke egenskaper ved produktet driver kundenes valg?
Finnes det segmenter som har ulike mål og behov?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Fortell om problemerkjennelsesfasen

A

Kundens beslutningsreise starter med erkjennelse av et problem, skapt av en avstand mellom nåværende og ønsket tilstand. Dette gir psykologisk spenning som motiverer til handling.

Problemerkjennelsen kan være:
Mangel: Behov for å oppnå en nøytral tilstand (f.eks. sult eller tørst).
Ønske: Søken etter overskudd eller nytelse.

I denne fasen struktureres problemet, mål settes, og løsninger vurderes. Kjente problemer har ofte klare løsninger, mens nye problemer krever mer refleksjon og informasjonssøk.

Behov og motivasjon
Maslows behovshierarki: Fra fysiologiske behov til selvrealisering.
Olivers modell: Produkter oppfyller behov på ulike nivåer, fra hygienefaktorer (nødvendigheter) til ønskebehov (motiverende egenskaper).

Segmentering
Kunder kan deles inn basert på:
Produktspesifikke mål.
Overordnede mål bak produktmålene.
Mangler/ønsker som motiverer kjøp.
Preferanser for produktattributter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kan du fortelle om informasjonsinnhentingsfasen

A

Etter problemerkjennelse søker kunden informasjon for å løse problemet, først i egen langtidshukommelse. Hvis denne ikke er tilstrekkelig, søkes eksterne kilder.

Informasjon som vurderes:
Relevante produktkategorier og alternativer.
Hvordan produktegenskaper gir nytte.
Styrker og svakheter ved alternativer.
Pålitelige informasjonskilder.

Kunden evaluerer nytteverdien av produktegenskaper, setter grenser for ønsket behov, og bruker heuristikker (mentale snarveier) for å begrense søket.

Viktige informasjonskilder
Produktanmeldelser og vareprat: Gir anbefalinger og innsikt fra andre kunder.
Ekspertise: Høy kunnskap gir bedre vurderingsevne og kvalitetsforståelse.
Søket stopper når tilgjengelig informasjon anses tilstrekkelig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er informasjonsinnhenting, og hvorfor er det viktig i kjøpsprosessen

A

Informasjonsinnhenting skjer etter problemerkjenning, hvor kunden aktivt søker informasjon for å finne den beste løsningen.

Målet er å redusere usikkerhet og ta en informert beslutning.
Kan være intern eller ekstern:
Intern informasjon:
- Kunden bruker tidligere erfaringer og kunnskap.
Ekstern informasjon:
- Kunden søker informasjon fra eksterne kilder som
produktanmeldelser, venner eller nettsider.

Hvor mye informasjon som innhentes, avhenger av:
- Kompleksiteten i produktet.
- Kundens tidligere erfaring med produktet.
- Risikoen knyttet til kjøpet (høyere risiko → mer informasjonssøk).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke kilder bruker kunder for å innhente informasjon?

A

Interne kilder:
- Egen erfaring og tidligere kjøp.
- Langtidsminne om produktkategorier og merker.

Eksterne kilder:
- Personlige kilder: Familie, venner, kolleger (høy troverdighet).
- Kommersielle kilder: Reklamer, bedriftens nettsider (lavere
troverdighet).
- Uavhengige kilder: Tester, anmeldelser på Trustpilot, Google
Reviews.
- Eksperimentelle kilder: Teste produktet i butikk eller gjennom
prøveversjoner.

Eksempel:
En kunde som skal kjøpe en ny mobil kan:
- Huske sin tidligere erfaring med merket (intern kilde).
- Spørre venner hva de anbefaler (personlig kilde).
- Se en YouTube-anmeldelse (uavhengig kilde).
- Besøke butikk og teste mobilen selv (eksperimentell kilde).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan bestemmer kunden hvilke kilder som er pålitelige?

A

Kunder vurderer informasjon basert på:
Troverdighet:
Venner og uavhengige tester er mer troverdige enn reklame.

Relevans:
Hvor godt informasjonen matcher kundens behov.

Tilgjengelighet:
Hvor lett informasjonen er å finne.

Objektivitet:
Om kilden har en egeninteresse i salget.

Eksempel:
En kunde stoler mer på en produktanmeldelse fra en uavhengig nettside enn på produsentens egen reklame.
Hvis en venn med mye kunnskap om teknologi anbefaler en PC, er det mer troverdig enn om en tilfeldig selger i butikken anbefaler den.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan påvirker kundens produktkunnskap informasjonsinnhenting?

A

Uerfarne kunder:
- bred og enkel informasjon.
- Fokuserer på pris, merke og enkle spesifikasjoner.

Middels erfarne kunder:
- Kombinerer erfaring med ekstern informasjon.
- Sammenligner spesifikasjoner og produktfunksjoner.

Eksperter:
- Søker spesifikk og teknisk informasjon.
- Fokuserer på detaljer og unike produktdifferensieringer.

Eksempel:
En som kjøper sin første vin, ser på prisen og etiketten.
En middels erfaren vinkjøper leser anmeldelser om smak og årgang.
En ekspert sjekker druesort, lagringsmetode og opprinnelsesregion.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor har internett blitt den viktigste kilden for informasjonsinnhenting?

A

Rask tilgang til informasjon med lav kostnad.
Sammenligning av alternativer er enklere.
Kundevurderinger gir troverdig innsikt fra andre forbrukere.
Sosiale medier og influencere påvirker beslutninger.
Eksempel: En kunde vurderer å kjøpe en ny kaffemaskin:

Leser anmeldelser på Amazon.
Ser YouTube-videoer for tester og demonstrasjoner.
Sjekker forum for erfaringer fra andre brukere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan påvirker produktanmeldelser kundens valg?

A

Produktanmeldelser (reviews) er svært viktige:
- En ekstra stjerne på Tripadvisor øker salget med 69%.
En dobling av anmeldelser kan øke salget med 35%.
Kunder stoler mer på vurderinger fra andre kunder enn på reklame.

Negative anmeldelser skader salget betydelig.

Eksempel:
En kunde ser at et hotell har 4,8 stjerner og mange positive anmeldelser, mens et annet har 3,9 stjerner med klager på dårlig service. Kunden velger sannsynligvis det første.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Når og hvorfor søker kunder aktivt etter informasjon?

A

Høyrisikoprodukter → mer informasjonsinnhenting (f.eks. bil, hus, forsikring).
Lave risiko-produkter → lite informasjonsinnhenting (f.eks. tyggegummi).
Større økonomisk investering → mer research.
Tidligere dårlige erfaringer → økt behov for informasjon.

Eksempel:
En kunde som kjøper et nytt kjøleskap bruker flere dager på å sammenligne alternativer, mens en kunde som kjøper en sjokoladebar tar en spontan avgjørelse uten research.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan kan bedrifter analysere kunders informasjonsinnhenting?

A
  1. Hvilke produktattributter kundene vurderer.
  2. Hvilke kilder kundene stoler på.
  3. Hvor mye tid kundene bruker på informasjonssøk.
  4. Om kunder søker aktivt informasjon eller bare blir eksponert for den.
  5. Forskjeller mellom segmenter i informasjonsinnhenting.

Eksempel:
En nettbutikk kan bruke dataanalyse for å se hvilke produkter som får mest besøk før kjøp og hvilke kilder kundene kommer fra (Google, anmeldelser, sosiale medier).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er hensikten med evaluering av alternativer i beslutningsprosessen?

A

Evaluering av alternativer handler om å identifisere hvilke merker eller produkter som kan løse kundens problem eller dekke behovet. Kunden sammenligner alternativer basert på relevante kriterier og rangerer dem for å ta en beslutning.

Feks: Finnes to attraktive mobiltelefoner, må man velge en av de fremfor den andre. Evalueringen handler derfor om å gjennomgå og rangere de ulike merkevarene før man bestemmer seg for hvilken man skal velge og kjøpe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er forskjellen mellom kjennskapssett, vurderingssett og valgsett?

A

Kjennskapssett: Alle alternativer kunden kjenner til.

Vurderingssett: En mindre delmengde av kjennskapssettet som kunden vurderer seriøst.

Valgsett: Det endelige settet av alternativer kunden faktisk velger mellom.

Eksempel:
Når en kunde skal kjøpe mobiltelefon, starter de med alle merkene de kjenner til (kjennskapssett). Deretter snevrer de inn til noen få merker de vurderer basert på spesifikasjoner og pris (vurderingssett). Til slutt ender de opp med ett eller to merker de velger mellom (valgsett).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke kriterier bruker kunder for å evaluere alternativer? Kan variere men ca

A

Kriteriene kan variere avhengig av produktet, men typiske eksempler inkluderer:

  • Pris (er produktet innenfor budsjettet?)
  • Kvalitet (hvor slitesterkt eller pålitelig er produktet?)
  • Design (hvordan ser produktet ut?)
  • Funksjonalitet (oppfyller produktet behovet?)
  • Tidligere erfaringer eller merkevarepreferanser

Eksempel: Når en kunde kjøper en bil, kan kriteriene inkludere drivstofføkonomi, sikkerhet, komfort og pris.

23
Q

Hva er forskjellen mellom en kompensatorisk og en ikke-kompensatorisk beslutningsmodell?

A

Kompensatorisk modell:
Kunden veier opp dårlige egenskaper mot gode egenskaper. En lav score på ett område kan kompenseres med en høy score på et annet.

Ikke-kompensatorisk modell:
Kunden har minimumskrav til visse egenskaper. Hvis et alternativ ikke oppfyller ett krav, blir det utelukket uansett hvor bra det presterer på andre områder.

Eksempel:

Kompensatorisk: En kunde kjøper en kaffe med middels smak fordi den har lav pris og kort ventetid.

Ikke-kompensatorisk: En kunde nekter å kjøpe kaffe hvis smaken er lavere enn 8/10, uansett hvor bra atmosfæren eller prisen er.

24
Q

Hva er leksikografisk og konjunktiv sortering i evaluering?

A

Leksikografisk modell:
Kunden rangerer egenskaper etter viktighet og velger alternativet som scorer best på den viktigste egenskapen.
Hvis flere alternativer er like, går kunden videre til nest viktigste egenskap.

Konjunktiv modell:
Kunden setter minimumskrav for flere egenskaper.
Et alternativ må oppfylle alle krav for å bli vurdert.

Eksempel:
Leksikografisk:
En kunde velger kaffe basert på smak alene og ignorerer pris, ventetid og lojalitetskort.

Konjunktiv:
En kunde vil kun kjøpe en mobil hvis den har minst 128 GB lagring, god batteritid og koster under 10 000 kr.

25
Hvordan påvirker kundens evalueringsmetoder markedsføringen?
Merkevarer må posisjonere seg basert på de viktigste egenskapene kundene vektlegger. Kompensatoriske kjøpere kan påvirkes med informasjon og markedsføring som fremhever flere gode egenskaper. Ikke-kompensatoriske kjøpere krever tydelig kommunikasjon om hvordan produktet oppfyller de viktigste minimumskravene. Eksempel: Bilprodusenter som Tesla markedsfører både ytelse og bærekraft for å appellere til kompensatoriske kjøpere, mens Volvo fokuserer sterkt på sikkerhet for å treffe ikke-kompensatoriske kjøpere som prioriterer denne egenskapen.
26
Hvorfor tenker vi lite over høyfrekvente kjøp?
Kunden automatiserer valg over tid for å spare kognitiv kapasitet. Når man handler dagligvarer, velger man ofte det samme uten å vurdere alternativer. Eksempel: Du handler på samme dagligvarebutikk hver uke. Når du skal kjøpe en frossenpizza, velger du automatisk den du har kjøpt før. Unntak: Kunden kan bytte merke hvis produktet ikke er tilgjengelig, reklame påvirker, eller man får en ny positiv opplevelse med et annet produkt.
27
Hva innebærer kjøpsbeslutningsfasen?
Kjøpsbeslutningsfasen er når kunden tar et valg mellom alternative produkter. Dette inkluderer: - Valg av merkevare (f.eks. hvilken kaffebar du kjøper lunsj på) - Tidspunkt for kjøpet (nå eller senere?) - Hvor mye som skal kjøpes (enkeltkjøp eller bulk?) - Betalingsmåte (kontant, kredittkort, abonnement) Når kunden har identifisert gode alternativer, må han/hun veie fordelene og ulempene før en endelig beslutning tas.
28
Hva er forskjellen mellom høyfrekvente kjøp, lavfrekvente kjøp og kontraktkjøp? Kjøpsbeslutnoonger og valg
Høyfrekvente kjøp: Gjentatte kjøp av dagligvarer og forbruksvarer, som melk, kaffe eller sjampo. Kunden utvikler ofte vaner og rutiner og tenker lite over kjøpet. Lavfrekvente kjøp: Kjøp som skjer sjelden, f.eks. flyreiser, biler eller ski. Kunden må gjøre mer research hver gang fordi det går lang tid mellom kjøpene. Kontraktkjøp: Kunden inngår en avtale med en leverandør over tid, f.eks. telefonabonnement, strømavtaler eller treningsmedlemskap. Kunden forplikter seg, og det kan være vanskelig å bytte leverandør. Å kjøpe en kaffe hver dag = høyfrekvent kjøp Å kjøpe en ny bil hvert tiende år = lavfrekvent kjøp Å tegne et telefonabonnement = kontraktkjøp
29
Hvordan skiller lavfrekvente kjøp seg fra høyfrekvente?
Lavfrekvente kjøp krever mer tid og research fordi det er lengre tid mellom kjøpene. Kunden må ofte sammenligne flere alternativer (f.eks. ulike bilmodeller eller flyselskap). Tidligere erfaringer spiller inn, men markedet kan ha endret seg siden sist kunden gjorde et slikt kjøp. Eksempel: Når du skal kjøpe nye joggesko, vil du kanskje undersøke hvilke modeller som er best, hvilke som har rabatter, og lese produktanmeldelser. Hvis du skal kjøpe en ny bil, må du vurdere drivstofftype, pris, komfort, og sikkerhet.
30
Hva kjennetegner et kontraktkjøp, og hvilke utfordringer har det?
Kontraktkjøp innebærer en juridisk bindende avtale mellom kunden og leverandøren. Kunden forplikter seg til betaling over tid, mens leverandøren forplikter seg til å levere tjenesten. Risiko: Kunden kan ikke enkelt avslutte avtalen uten kostnader. Eksempel: Et mobilabonnement der du binder deg i 12 måneder. Strømavtaler med fastpris i tre år.
31
Hva må til for at en kunde skal bytte fra ett merke til et annet? Kjøpsbeslutning og valg
Endringer i behov: Kunden får nye preferanser eller livssituasjon endrer seg. Utilfredshet: Hvis kunden opplever dårlig service eller dårlig kvalitet, kan han/hun vurdere å bytte. Sterk markedsføring: Reklame, rabatter eller anbefalinger fra andre kan påvirke valget. Enklere bytteprosesser: Hvis det er lett å bytte (f.eks. ingen bindingstid), er kunden mer villig til å gjøre det. Eksempel: En kunde bytter fra Telenor til Ice fordi Ice har billigere priser og ingen bindingstid. En kunde som vanligvis flyr med SAS, velger Norwegian fordi de har bedre avganger.
32
Hvorfor er kunder lojale mot visse merker eller leverandører?
Trygghet og forutsigbarhet: Kunden vet hva han/hun får. Lojalitetsprogrammer: Poeng, rabatter og spesialtilbud øker sannsynligheten for gjenkjøp. Tillit og service: Hvis en kunde har hatt gode opplevelser med en bedrift, vil han/hun mest sannsynlig fortsette å handle der. Eksempel: Flypassasjerer som samler bonuspoeng hos SAS fortsetter å velge SAS for å få gratis flyreiser. Kunder som har gode erfaringer med Apple, kjøper neste mobil fra Apple i stedet for å vurdere andre merker.
33
Hva skjer etter kjøpsbeslutningen?
Kjøpsprosessen stopper ikke ved kjøpet – kunden bruker produktet og utvikler en relasjon til det. Viktige faktorer etter kjøp: Relasjonsbygging – Interaksjon mellom kunde og merke. Tilfredshet – Kunden vurderer om produktet oppfyller forventningene. Opplevelse av rettferdighet – Kunden vurderer om de har blitt behandlet rimelig. Kognitiv dissonans – Usikkerhet rundt kjøpet. Anbefalinger – Fornøyde kunder anbefaler produktet til andre. Klager – Misfornøyde kunder kan gi negativ tilbakemelding eller slutte å kjøpe.
34
Hvordan bygges relasjoner mellom kunde og merkevare?
Relasjoner oppstår gjennom gjentatte interaksjoner. Lojalitetsprogrammer, god service og opplevelser kan styrke relasjonen. Byttebarrierer skapes når det krever innsats å bytte (f.eks. fastlege). Eksempel: En kunde som kjøper Patagonia-klær fordi de er bærekraftige, kan føle tilhørighet til merkevaren og bli lojal.
35
Hvordan påvirker forventninger kundens tilfredshet? Tilfredshet = opplevd kvalitet minus forventninger.
Tilfredshet = opplevd kvalitet minus forventninger. Positiv disconfirmation: Produktet er bedre enn forventet → Økt tilfredshet. Negativ disconfirmation: Produktet er dårligere enn forventet → Lavere tilfredshet. Eksempel: En kunde kjøper Nike joggesko med høye forventninger, men blir skuffet. Dette reduserer tilfredshet og sannsynlighet for gjentakskjøp.
36
Hva er de tre typene rettferdighet i kundens opplevelse?
Fordelingsrettferdighet – Om kunden får det han/hun betaler for. Eksempel: En kunde forventer bedre kvalitet hvis han/hun betaler en høy pris. Prosedyremessig rettferdighet – Om bedriftens prosesser oppleves som rettferdige. Eksempel: Alle kunder må stå i samme kø, og ingen slipper foran. Relasjonsrettferdighet – Om bedriften behandler kunder med verdighet og respekt. Eksempel: Hvis noen kunder får bedre service enn andre uten grunn, kan det oppfattes som urettferdig.
37
Hva er kognitiv dissonans, og hvordan håndterer kunder det?
Kognitiv dissonans = Mentalt ubehag når en beslutning er irreversibel. Vanlig ved store kjøp (bil, bolig, utdanning). Strategier for å redusere dissonans: Søke bekreftelse (lese anmeldelser som støtter valget). Endre oppfatning (overbevise seg selv om at andre alternativer var dårlige). Fornekte negative aspekter (som i fabelen om reven og de sure druene). Eksempel: En kunde kjøper en dyr Tesla og forsvarer valget ved å fremheve fordelene ved elbil.
38
Hvorfor er anbefalinger så viktige for bedrifter?
Anbefalinger er mer troverdige enn reklame. Spres raskt via sosiale medier og kundeanmeldelser. Positiv effekt: Øker sannsynligheten for nye kunder.
39
Hvordan håndterer bedrifter klager?
Klager påvirker kundetilfredshet og fremtidig lojalitet. Mange kunder klager ikke, men slutter å kjøpe i stedet. Bedrifter bør oppmuntre til klager for å kunne håndtere dem godt. God håndtering av klager kan snu en negativ opplevelse til en positiv. Eksempel: En kunde med et defekt produkt som får rask og god service, vil sannsynligvis handle der igjen.
40
Kan du fortelle om bruk av produktet og utvikling av relasjon?
Bruk av produktet og relasjonsutvikling Etter kjøpet begynner kundene å bruke produktet, og en relasjon mellom kunden og merkevaren utvikles. Viktige faktorer i denne fasen inkluderer: Relasjonsbygging: Kunder tilpasser atferden til merkevaren for å utnytte fordeler, og bedrifter kan øke lojalitet ved å tilby flere produkter. Tilfredshet: Når produktet innfrir eller overgår forventninger, øker kundens tilfredshet og sannsynligheten for fremtidige kjøp. Rettferdighet: Kunder vurderer om de får rimelig verdi for pengene og hvordan de blir behandlet. Tre typer rettferdighet er: Fordelingsrettferdighet: Rimelig forhold mellom pris og kvalitet. Prosedyrerettferdighet: Korrekte beslutningsprosesser og konfliktløsning. Relasjonsrettferdighet: Respektfull og ærlig kommunikasjon. Kognitiv dissonans: Mentalt ubehag kan oppstå etter valg, spesielt når flere gode alternativer vurderes. Kunder reduserer dette ved å bekrefte sitt valg eller fornekte negative tanker. Anbefalinger: Positive kundeanbefalinger, spesielt gjennom sosiale medier, er viktige for å tiltrekke nye kunder. Klageatferd: Effektiv håndtering av klager er viktig for kundetilfredshet. Bedrifter bør oppmuntre til klager for å unngå negativ omtale og bygge gode relasjoner.
41
Kan du fortelle om atferdsanalytisk modell?
Atferdsanalytisk teori forklarer hvorfor kunder ofte avviker fra den rasjonelle beslutningsmodellen ved å bruke snarveier (heuristikker) for å spare tid og kognitive ressurser. System 1 vs. System 2 (Daniel Kahneman) System 1: Rask, intuitiv beslutningstaking (brukes ofte i hverdagslige valg). System 2: Langsom, analytisk beslutningstaking (brukes ved komplekse valg). Eksempler på heuristikker Disjunktiv regel: - Velger første produkt som oppfyller minstekravene. Forankringsheuristikk: - Basert på tidligere informasjon («anker»). Tilgjengelighetsheuristikk: - Velger det som er lettest å huske (f.eks. nylig sett reklame). Konsekvenser for kjøpsbeslutninger Kunder hopper ofte over steg i beslutningsprosessen og påvirkes av følelser, vaner og eksterne faktorer. Klassiske økonomiske teorier antar rasjonalitet, men atferdsanalytisk teori viser at kunder ikke alltid analyserer alle alternativer grundig. Eksempel En kunde som skal kjøpe ny mobil velger den med "lang batteritid" (disjunktiv regel) eller det merket de nylig så i en reklame (tilgjengelighetsheuristikk) i stedet for å sammenligne alle alternativer.
42
Hva er heuristikker og ulike typer innenfor dette?
Atferdsanalytisk teori forklarer hvorfor kunder ofte tar snarveier i beslutningstaking, og heuristikker er de mentale snarveiene de bruker for å ta raske valg. Heuristikker er mentale snarveier som kunder bruker for å ta raske beslutninger uten å vurdere all tilgjengelig informasjon. De kan være effektive, men kan også føre til systematiske feil (biaser). 🔹 Vanlige heuristikker: Representativitetsheuristikk → Bedømmer sannsynlighet ut fra hvor likt noe er en kjent kategori. Eks.: Antar at en dyr vin er bedre enn en billig vin basert på tidligere erfaringer med pris og kvalitet. Tilgjengelighetsheuristikk → Vurderer sannsynlighet ut fra hvor lett tilgjengelig informasjonen er i hukommelsen. Eks.: Velger å kjøpe reiseforsikring fordi man nylig hørte om en flyulykke. Forankrings- og justeringsheuristikk → Bruker et utgangspunkt (anker) som påvirker vurderinger. Eks.: En kunde ser en jakke på salg til 1 500 kr (opprinnelig 3 000 kr) og vurderer det som et godt kjøp basert på førprisen, ikke den reelle verdien. Bekreftelsesheuristikk → Søker og tolker informasjon som bekrefter egne oppfatninger. Eks.: En kunde leser kun positive anmeldelser av en mobil han vil kjøpe, og ignorerer kritiske vurderinger. 🔹 Konsekvenser av heuristikker i markedsføring: - Kan forenkle beslutningsprosesser og redusere kognitiv belastning. x - Kan føre til systematiske feil, som status quo bias (fortsette å velge det samme merket uten å vurdere alternativer). Markedsføring kan utnytte heuristikker, f.eks. gjennom prisforankring eller bruk av tilgjengelig informasjon i reklame. Heuristikker hjelper kunder med å ta raske valg, men kan også føre til biaser og irrasjonelle beslutninger. De påvirkes av kontekst, erfaring og hvordan informasjon presenteres.
43
Hva er framing?
Framing handler om hvordan valg og vurderinger påvirkes av hvordan informasjon presenteres (rammes inn). Det samme innholdet kan oppfattes ulikt avhengig av hvordan det formuleres. Eksempler på framing: - En medisinsk behandling ble foretrukket av 72 % når det ble fremhevet at den reddet liv, men bare av 22 % når det ble nevnt hvor mange som ville dø – til tross for at resultatet var identisk. - En kjøttdeig merket "90 % fettfri" oppfattes som sunnere enn en som er merket "10 % fett", selv om innholdet er det samme. Priser i en butikk kan virke rimelige hvis butikken ligger i et eksklusivt handlegateområde, men dyre hvis den ligger i et kjøpesenter. Sammenheng med atferdsanalytisk teori: Framing viser hvordan valg ikke alltid tas på en rasjonell, objektiv måte, men påvirkes av kontekst og presentasjon. Dette støtter atferdsanalytisk teori, som viser at kunder ofte tar beslutninger basert på snarveier (heuristikker) og kognitive skjevheter i stedet for grundig informasjonsbearbeiding. Relevans i markedsføring: - Markedsførere bruker framing for å påvirke forbrukernes oppfatninger og valg. - Myndigheter og bedrifter kan designe valg slik at folk tar bedre beslutninger (nudging), som hotellkjeden Strawberry, som reduserte matsvinn ved å bruke små påvirkningstiltak i presentasjonen av valgmuligheter.
44
Hva er konstruerte preferanser?
Konstruerte preferanser betyr at kunders valg og vurderinger av attributter ikke er faste, men formes i selve valgsituasjonen. Vi har ofte ikke en klar, forhåndsbestemt mening om hva som er viktigst før vi må ta et valg. Hvorfor skjer dette? Situasjonsavhengighet: Hva som er viktig kan variere fra situasjon til situasjon. For eksempel kan en kunde foretrekke én kaffebar en dag og en annen kaffebar en annen dag, avhengig av behov og kontekst. Mangel på faste verdier: Mennesker har ikke alltid definerte preferanser for alt, som hvor viktig smak er i forhold til atmosfære i en kafé. Etterrasjonalisering: Etter at et valg er gjort, kan vi justere vår vurdering av attributter for å bekrefte at vi tok et godt valg (for eksempel blir ventetid mindre viktig når vi har blitt kjent med betjeningen i en kafé). Eksempel: En kunde vurderer om smak eller atmosfære er viktigst i en kafé, men har ingen fast mening. Når kunden har valgt en kafé og besøker den flere ganger, kan han eller hun tilpasse sin vurdering slik at valget føles riktig – atmosfæren blir viktigere etter at stedet er valgt. Relevans for markedsføring: Bedrifter kan påvirke preferanser ved å utforme valgsituasjoner. Merkevarelojalitet kan bygges ved å gi kunder en positiv opplevelse etter valg, slik at de justerer sine preferanser i favør av produktet.
45
Hvordan skiller profesjonelle kunder i bedriftsmarkedet seg fra privatkunder i forbrukermarkedet?
Profesjonelle kunder kjøper produkter og tjenester for å oppfylle behovene til en organisasjon, mens privatkunder kjøper for å dekke egne behov. Viktige forskjeller: Representasjon: Profesjonelle kunder handler på vegne av en organisasjon, ikke som enkeltpersoner. Beslutningsprosess: Kjøpsbeslutninger er ofte mer komplekse, preget av grundig evaluering, flere beslutningstakere og større økonomiske konsekvenser. Verdifokus: Bedriftsmarkedet har ofte høyere økonomisk verdi enn forbrukermarkedet, og kjøpene er mer strategiske. Markedsføring: Selv om kjøpsprinsippene er like, må markedsføringen i bedriftsmarkedet rettes mot de individene som representerer organisasjonene. Eksempel: En privatkunde kjøper en enkelt laptop for eget bruk, mens en profesjonell kunde i en bedrift kan kjøpe 100 laptoper som en del av en strategisk IT-oppgradering. Beslutningen i bedriftsmarkedet krever derfor grundigere vurdering av pris, kvalitet, support og leverandøravtaler.
46
Hva skiller kundebehov i bedriftsmarkeder fra forbrukermarkeder, og hvilke typer organisasjoner finnes i bedriftsmarkedet?
Kundebehov i bedriftsmarkeder er mer komplekse, da de er knyttet til organisasjoners mål om effektivitet, kostnadsreduksjon og verdiskaping gjennom verdikjeden. Bedrifter kjøper produkter og tjenester for å oppfylle interne behov, ikke for personlig forbruk. Det finnes to hovedtyper organisasjoner: Kommersielle organisasjoner – Målet er profitt og lønnsomhet. Ikke-kommersielle organisasjoner – Fokus på ideelle formål, som offentlige og veldedige organisasjoner.
47
Hvordan påvirker verdikjeden kundebehov i bedriftsmarkeder, og hva er Kraljics rammeverk for leveranser?
Verdikjeden i bedriftsmarkedet består av aktiviteter som innkjøp, produksjon og service. Bedrifter optimaliserer verdikjeden for å øke effektiviteten og redusere kostnader, noe som er tett knyttet til kundens behov for lønnsomhet. Kraljics rammeverk deler leveranser i fire kategorier basert på viktighet og kompleksitet: Trivielle leveranser – Lav viktighet, lav kompleksitet (f.eks. kontorrekvisita). Volumleveranser – Høy viktighet, lav kompleksitet (f.eks. råvarer). Flaskehalsleveranser – Lav viktighet, høy kompleksitet (f.eks. spesialkomponenter). Strategiske leveranser – Høy viktighet, høy kompleksitet (f.eks. kjerneprodukter med tett leverandørsamarbeid).
48
Hva skiller bedriftsmarkedet fra forbrukermarkedet når det gjelder relasjoner og nettverk?
I bedriftsmarkedet utvikler kunder og leverandører bindinger som gjør dem avhengige av hverandre. Bindingene kan være mellommenneskelige, strukturelle eller økonomiske – ofte en kombinasjon. Relasjoner er en del av et større nettverk av leverandører og interessenter. Slike relasjoner har verdi så lenge kunden bruker leverandøren, men kan være krevende å erstatte. Hvorfor er dette viktig? Relasjoner påvirker kundelojalitet, byttebarrierer og forhandlingsmakt. Sterkere relasjoner gir ofte lavere priser, bedre informasjonstilgang og raskere problemløsning.
49
Hvilke typer bindinger kan utvikles mellom kunder og leverandører?
Mellommenneskelige bindinger Bygger på personlige relasjoner mellom ansatte hos kunde og leverandør. Skaper tillit og kan påvirke beslutninger selv om en konkurrent tilbyr bedre priser. Strukturelle bindinger Utvikles når kunder og leverandører tilpasser aktiviteter og ressurser til hverandre. F.eks. når en bilprodusent samarbeider tett med en leverandør av hybridmotorer. Økonomiske bindinger Handler om eierforhold og finansielle investeringer mellom parter. Eksempel: Joh. Johanson (grosist) kontrollerte distribusjonen av Evergood-kaffe for å sikre kvalitet. Hvorfor er bindinger viktige? De skaper gjensidig avhengighet og kan fungere som utgangsbarrierer for kunden. Bedrifter med sterke bindinger har en fordel i konkurransen, men må fortsatt være konkurransedyktige.
50
Hva er et innkjøpssenter?
Et innkjøpssenter er en gruppe personer i en organisasjon som er involvert i beslutningen om å kjøpe et produkt eller en tjeneste. I bedriftsmarkedet er kjøpsprosessen en organisert aktivitet, ofte for å løse et identifisert problem i organisasjonen. Innkjøp kan være engangsanskaffelser (prosjektgrupper) eller løpende innkjøp (fast struktur). Viktige egenskaper: Kan være formelt eller uformelt strukturert. Representerer ulike roller og interesser i kjøpsbeslutningen. Påvirkes av interne dynamikker og relasjoner mellom medlemmene. Organisasjoner må forstå innkjøpssenteret for å kunne tilpasse sine salgsstrategier. Eksempel: En motebutikk ønsker å inkludere håndvesker i sin portefølje. Forskjellige roller i innkjøpssenteret (innkjøpere, beslutningstakere, brukere osv.) evaluerer behov, merker, kostnader og markedstrender før en beslutning tas.
51
Hvilke roller finnes i et innkjøpssenter?
1. Initiativtaker – Foreslår et kjøp basert på et behov eller en mulighet. 2. Påvirker – Forsøker å påvirke beslutningen, ofte ved å innhente informasjon og fremme kriterier. 3. Bruker – Den som faktisk skal bruke produktet eller tjenesten. 4. Beslutningstaker – Har myndighet til å ta den endelige kjøpsbeslutningen. 5. Innkjøper – Har myndighet til å velge leverandør og signere kontrakter. 6. Portvakt (Gatekeeper) – Styrer informasjonsflyten i innkjøpssenteret, kan begrense eller gi tilgang til informasjon. Hvorfor er dette viktig? Flere personer kan ha flere roller samtidig. Toppledelsen involverer seg ofte i store innkjøp. Bedrifter må forstå hvilke roller som er viktigst i kjøpsprosessen for å kunne påvirke beslutningen. Eksempel: I en motebutikk påvirker butikksjefer og moteeksperter beslutningen om håndvesker. Salgsmedarbeidere (brukere) gir tilbakemelding om hvilke vesker som passer butikkens målgruppe. CEO (beslutningstaker) avgjør til slutt hvilke merker som tas inn.
52
ANALYSE AV EVALUERINGSPROSESSEN
Hvilke alternativ evalueres? Hvilke kriterier eller attributter anvendes ved evaluering? Hvilke bearbeidingsregler brukes ved evaluering? Hvilke evalueringer av alternativene er lagret i hukommelsen? Er det viktige ulikheter mellom segmentene?
53
ANALYSE AV KJØPSBESLUTNINGEN
Kjennetegnes kjøpene som høyfrekevnte, lavfrekevnte kjøp eller kontraktkjøp? Hva kjennetegner kjøpene til førstegangskjøpere? Hva kjennetegner prosesser der kundene skifter merke eller leverandør? Hvordan skaper etablerte relasjoner verdi for kundene, og hvordan påvirker disse kundenes valg? Er det vesentlige ulikheter mellom segmentene?