3. Kjøpsprosess og kunde-atferd Flashcards
Hvorfor er forståelse av kundeatferd viktig i markedsføring?
Kundeatferd handler om hvordan og hvorfor kunder velger produkter.
- En god analyse hjelper bedrifter med å forstå kundebehov og
hvordan de utvikler seg. - Kunder antas ofte å være rasjonelle, men de søker også tilfredshet
på ulike måter. - Bedrifter kan bruke markedsføring til å påvirke kundenes valg ved å
gi dem relevant informasjon.
Viktig både for forbrukermarkedet og profesjonelle kunder (B2B-markedet).
Praktisk bruk: Skape produkter som oppfyller behovene bedre enn konkurrentene. Effektiv markedsføring som treffer kunden i riktig kjøpsfase. Forstå hvilke faktorer som påvirker kjøpsreisen.
Hva er kundeatferd? og Hva er kundens beslutningsreise?
Kundeatferd handler om å forstå kundens behov, valg og kjøpsprosess.
Det er viktig for markedsføring fordi det hjelper bedrifter å forutsi behovsutvikling, påvirke valg og planlegge produkter og kommunikasjon effektivt.
Kundene er ikke alltid rasjonelle beslutningstakere, men søker informasjon og prøver å ta valg som tilfredsstiller deres behov.
Kundens beslutningsreise er prosessen fra problemerkjenning til kjøp og bruk av produktet.
Den inkluderer alle berøringspunkter mellom kunde og bedrift. Bedrifter kan bruke denne innsikten til å forbedre kundeopplevelsen og skape merverdi gjennom kommunikasjon og service.
Faser i kundens beslutningsreise
Problemerkjenning
– Kunden blir oppmerksom på et behov eller problem.
Informasjonsinnhenting
– Kunden søker informasjon om mulige løsninger.
Evaluering av alternativer
– Kunden sammenligner produkter og merker.
Kjøpsbeslutning
– Kunden velger et produkt og gjennomfører kjøpet.
Bruk av produktet (relasjoner)
– Kunden bruker produktet og evaluerer opplevelsen, noe som påvirker fremtidige kjøp.
Hvordan kan bedrifter påvirke kundens beslutningsreise?
Tilpasse kommunikasjon til hvert steg i prosessen.
Forbedre berøringspunktene for en sømløs opplevelse.
Bruke teknologi til å forstå og forutsi kundenes behov.
Skape lojalitet gjennom kundeservice og oppfølgingskommunikasjon.
Hva er problemerkjennelse, og hva utløser den? Hvordan skiller vi mellom mangel og ønske i problemerkjennelse?
Problemerkjennelse skjer når en kunde oppdager en forskjell mellom nåtilstand og ønsket tilstand, noe som motiverer til en handling for å løse problemet.
Dette kan utløses av indre påvirkninger (f.eks. sult eller tørst) eller ytre påvirkninger (f.eks. reklame, tomt kjøleskap).
Mangel:
Kunden opplever et underskudd på noe (f.eks. tomt for melk) og søker å komme tilbake til en nøytral tilstand.
Ønske:
Kunden søker overskudd eller nytelse (f.eks. ønsker en ny bil for komfortens skyld, ikke fordi den gamle er ødelagt).
Hva skjer etter at kunden erkjenner et problem? Hvordan bedrifter kan påvirke problemerkjennelse?
Kunden må strukturere problemet ved å:
- Identifisere løsninger (f.eks. kjøpe melk på butikken eller bestille hjemlevering).
- Definere mål – spesifikke eller generelle behov (f.eks. bare fylle på melk eller kjøpe en sunnere variant).
- Hente inn mer informasjon om løsninger hvis problemet er nytt eller ukjent (f.eks. undersøke elbiler hvis man skal kjøpe bil for første gang).
Bedrifter kan:
Reklame kan skape en følelse av mangel eller ønske (f.eks. «Trenger du en bil som passer din livsstil?»).
Prisdifferensiering kan gjøre et produkt mer attraktivt og skape en opplevd verdi (f.eks. premium-versjon vs. standard).
Produktutvikling kan introdusere nye behov (f.eks. smarttelefoner gjorde at folk opplevde et «behov» for mobilapper).
Hvordan henger Maslows behovshierarki sammen med problemerkjennelse?
Maslow beskriver fem nivåer av behov som kan drive problemerkjennelse:
Fysiologiske behov – Sult, tørst, søvn.
Trygghet – Økonomisk sikkerhet, helse.
Tilhørighet – Sosial aksept, vennskap.
Status – Anerkjennelse, prestisje.
Selvrealisering – Personlig utvikling.
Kunden vil primært erkjenne problemer som oppstår på et lavere nivå i hierarkiet før høyere nivåer blir aktive.
Hygienefaktorer vs. motivasjonsfaktorer (Richard Oliver) Hvordan påvirker produktets egenskaper kundens problemerkjennelse?
Hygienefaktorer: Kunden forventer at produktet fungerer som det skal (f.eks. melk skal ikke være sur). Hvis disse ikke oppfylles, skaper det misnøye.
Motivasjonsfaktorer: Egenskaper som tilfører ekstra verdi og skaper begeistring (f.eks. økologisk melk eller melk med ekstra vitaminer).
ANALYSE AV PROBLEMERKJENNESLE
Hvilke produktspecifikke mål søker kundene?
Hvilke overordnede behov ligger bak disse målene?
Hvilke mangler og ønsker motiverer kundene til å handle?
Hvilke egenskaper ved produktet driver kundenes valg?
Finnes det segmenter som har ulike mål og behov?
Fortell om problemerkjennelsesfasen
Kundens beslutningsreise starter med erkjennelse av et problem, skapt av en avstand mellom nåværende og ønsket tilstand. Dette gir psykologisk spenning som motiverer til handling.
Problemerkjennelsen kan være:
Mangel: Behov for å oppnå en nøytral tilstand (f.eks. sult eller tørst).
Ønske: Søken etter overskudd eller nytelse.
I denne fasen struktureres problemet, mål settes, og løsninger vurderes. Kjente problemer har ofte klare løsninger, mens nye problemer krever mer refleksjon og informasjonssøk.
Behov og motivasjon
Maslows behovshierarki: Fra fysiologiske behov til selvrealisering.
Olivers modell: Produkter oppfyller behov på ulike nivåer, fra hygienefaktorer (nødvendigheter) til ønskebehov (motiverende egenskaper).
Segmentering
Kunder kan deles inn basert på:
Produktspesifikke mål.
Overordnede mål bak produktmålene.
Mangler/ønsker som motiverer kjøp.
Preferanser for produktattributter.
Kan du fortelle om informasjonsinnhentingsfasen
Etter problemerkjennelse søker kunden informasjon for å løse problemet, først i egen langtidshukommelse. Hvis denne ikke er tilstrekkelig, søkes eksterne kilder.
Informasjon som vurderes:
Relevante produktkategorier og alternativer.
Hvordan produktegenskaper gir nytte.
Styrker og svakheter ved alternativer.
Pålitelige informasjonskilder.
Kunden evaluerer nytteverdien av produktegenskaper, setter grenser for ønsket behov, og bruker heuristikker (mentale snarveier) for å begrense søket.
Viktige informasjonskilder
Produktanmeldelser og vareprat: Gir anbefalinger og innsikt fra andre kunder.
Ekspertise: Høy kunnskap gir bedre vurderingsevne og kvalitetsforståelse.
Søket stopper når tilgjengelig informasjon anses tilstrekkelig.
Hva er informasjonsinnhenting, og hvorfor er det viktig i kjøpsprosessen
Informasjonsinnhenting skjer etter problemerkjenning, hvor kunden aktivt søker informasjon for å finne den beste løsningen.
Målet er å redusere usikkerhet og ta en informert beslutning.
Kan være intern eller ekstern:
Intern informasjon:
- Kunden bruker tidligere erfaringer og kunnskap.
Ekstern informasjon:
- Kunden søker informasjon fra eksterne kilder som
produktanmeldelser, venner eller nettsider.
Hvor mye informasjon som innhentes, avhenger av:
- Kompleksiteten i produktet.
- Kundens tidligere erfaring med produktet.
- Risikoen knyttet til kjøpet (høyere risiko → mer informasjonssøk).
Hvilke kilder bruker kunder for å innhente informasjon?
Interne kilder:
- Egen erfaring og tidligere kjøp.
- Langtidsminne om produktkategorier og merker.
Eksterne kilder:
- Personlige kilder: Familie, venner, kolleger (høy troverdighet).
- Kommersielle kilder: Reklamer, bedriftens nettsider (lavere
troverdighet).
- Uavhengige kilder: Tester, anmeldelser på Trustpilot, Google
Reviews.
- Eksperimentelle kilder: Teste produktet i butikk eller gjennom
prøveversjoner.
Eksempel:
En kunde som skal kjøpe en ny mobil kan:
- Huske sin tidligere erfaring med merket (intern kilde).
- Spørre venner hva de anbefaler (personlig kilde).
- Se en YouTube-anmeldelse (uavhengig kilde).
- Besøke butikk og teste mobilen selv (eksperimentell kilde).
Hvordan bestemmer kunden hvilke kilder som er pålitelige?
Kunder vurderer informasjon basert på:
Troverdighet:
Venner og uavhengige tester er mer troverdige enn reklame.
Relevans:
Hvor godt informasjonen matcher kundens behov.
Tilgjengelighet:
Hvor lett informasjonen er å finne.
Objektivitet:
Om kilden har en egeninteresse i salget.
Eksempel:
En kunde stoler mer på en produktanmeldelse fra en uavhengig nettside enn på produsentens egen reklame.
Hvis en venn med mye kunnskap om teknologi anbefaler en PC, er det mer troverdig enn om en tilfeldig selger i butikken anbefaler den.
Hvordan påvirker kundens produktkunnskap informasjonsinnhenting?
Uerfarne kunder:
- bred og enkel informasjon.
- Fokuserer på pris, merke og enkle spesifikasjoner.
Middels erfarne kunder:
- Kombinerer erfaring med ekstern informasjon.
- Sammenligner spesifikasjoner og produktfunksjoner.
Eksperter:
- Søker spesifikk og teknisk informasjon.
- Fokuserer på detaljer og unike produktdifferensieringer.
Eksempel:
En som kjøper sin første vin, ser på prisen og etiketten.
En middels erfaren vinkjøper leser anmeldelser om smak og årgang.
En ekspert sjekker druesort, lagringsmetode og opprinnelsesregion.
Hvorfor har internett blitt den viktigste kilden for informasjonsinnhenting?
Rask tilgang til informasjon med lav kostnad.
Sammenligning av alternativer er enklere.
Kundevurderinger gir troverdig innsikt fra andre forbrukere.
Sosiale medier og influencere påvirker beslutninger.
Eksempel: En kunde vurderer å kjøpe en ny kaffemaskin:
Leser anmeldelser på Amazon.
Ser YouTube-videoer for tester og demonstrasjoner.
Sjekker forum for erfaringer fra andre brukere.
Hvordan påvirker produktanmeldelser kundens valg?
Produktanmeldelser (reviews) er svært viktige:
- En ekstra stjerne på Tripadvisor øker salget med 69%.
En dobling av anmeldelser kan øke salget med 35%.
Kunder stoler mer på vurderinger fra andre kunder enn på reklame.
Negative anmeldelser skader salget betydelig.
Eksempel:
En kunde ser at et hotell har 4,8 stjerner og mange positive anmeldelser, mens et annet har 3,9 stjerner med klager på dårlig service. Kunden velger sannsynligvis det første.
Når og hvorfor søker kunder aktivt etter informasjon?
Høyrisikoprodukter → mer informasjonsinnhenting (f.eks. bil, hus, forsikring).
Lave risiko-produkter → lite informasjonsinnhenting (f.eks. tyggegummi).
Større økonomisk investering → mer research.
Tidligere dårlige erfaringer → økt behov for informasjon.
Eksempel:
En kunde som kjøper et nytt kjøleskap bruker flere dager på å sammenligne alternativer, mens en kunde som kjøper en sjokoladebar tar en spontan avgjørelse uten research.
Hvordan kan bedrifter analysere kunders informasjonsinnhenting?
- Hvilke produktattributter kundene vurderer.
- Hvilke kilder kundene stoler på.
- Hvor mye tid kundene bruker på informasjonssøk.
- Om kunder søker aktivt informasjon eller bare blir eksponert for den.
- Forskjeller mellom segmenter i informasjonsinnhenting.
Eksempel:
En nettbutikk kan bruke dataanalyse for å se hvilke produkter som får mest besøk før kjøp og hvilke kilder kundene kommer fra (Google, anmeldelser, sosiale medier).
Hva er hensikten med evaluering av alternativer i beslutningsprosessen?
Evaluering av alternativer handler om å identifisere hvilke merker eller produkter som kan løse kundens problem eller dekke behovet. Kunden sammenligner alternativer basert på relevante kriterier og rangerer dem for å ta en beslutning.
Feks: Finnes to attraktive mobiltelefoner, må man velge en av de fremfor den andre. Evalueringen handler derfor om å gjennomgå og rangere de ulike merkevarene før man bestemmer seg for hvilken man skal velge og kjøpe.
Hva er forskjellen mellom kjennskapssett, vurderingssett og valgsett?
Kjennskapssett: Alle alternativer kunden kjenner til.
Vurderingssett: En mindre delmengde av kjennskapssettet som kunden vurderer seriøst.
Valgsett: Det endelige settet av alternativer kunden faktisk velger mellom.
Eksempel:
Når en kunde skal kjøpe mobiltelefon, starter de med alle merkene de kjenner til (kjennskapssett). Deretter snevrer de inn til noen få merker de vurderer basert på spesifikasjoner og pris (vurderingssett). Til slutt ender de opp med ett eller to merker de velger mellom (valgsett).
Hvilke kriterier bruker kunder for å evaluere alternativer? Kan variere men ca
Kriteriene kan variere avhengig av produktet, men typiske eksempler inkluderer:
- Pris (er produktet innenfor budsjettet?)
- Kvalitet (hvor slitesterkt eller pålitelig er produktet?)
- Design (hvordan ser produktet ut?)
- Funksjonalitet (oppfyller produktet behovet?)
- Tidligere erfaringer eller merkevarepreferanser
Eksempel: Når en kunde kjøper en bil, kan kriteriene inkludere drivstofføkonomi, sikkerhet, komfort og pris.
Hva er forskjellen mellom en kompensatorisk og en ikke-kompensatorisk beslutningsmodell?
Kompensatorisk modell:
Kunden veier opp dårlige egenskaper mot gode egenskaper. En lav score på ett område kan kompenseres med en høy score på et annet.
Ikke-kompensatorisk modell:
Kunden har minimumskrav til visse egenskaper. Hvis et alternativ ikke oppfyller ett krav, blir det utelukket uansett hvor bra det presterer på andre områder.
Eksempel:
Kompensatorisk: En kunde kjøper en kaffe med middels smak fordi den har lav pris og kort ventetid.
Ikke-kompensatorisk: En kunde nekter å kjøpe kaffe hvis smaken er lavere enn 8/10, uansett hvor bra atmosfæren eller prisen er.
Hva er leksikografisk og konjunktiv sortering i evaluering?
Leksikografisk modell:
Kunden rangerer egenskaper etter viktighet og velger alternativet som scorer best på den viktigste egenskapen.
Hvis flere alternativer er like, går kunden videre til nest viktigste egenskap.
Konjunktiv modell:
Kunden setter minimumskrav for flere egenskaper.
Et alternativ må oppfylle alle krav for å bli vurdert.
Eksempel:
Leksikografisk:
En kunde velger kaffe basert på smak alene og ignorerer pris, ventetid og lojalitetskort.
Konjunktiv:
En kunde vil kun kjøpe en mobil hvis den har minst 128 GB lagring, god batteritid og koster under 10 000 kr.