11. Qualitative analysis Flashcards
Hva er formålet med en kvalitativ analyse?
– Gi mening og struktur til ustrukturert rådata.
– Trekke ut relevant og viktig info om forskningsfokuset (ex. beskrive behov, krav, mønstre)
Hvordan kategoriserer man datakilder?
Medie-innhold = Tekst, video, lyd og nettinnhold som allerede har blitt publisert (ex. bøker, tv-program)
Publikums-innhold = Det man samler inn fra deltager
– Tekst (ex. notater fra intervju)
– Multimedia (ex. video og lydopptak fra intervju)
Hvorfor og hvordan gjennomfører man content analysis (innholdsanalyse)?
For å
– undersøke meninger og semantikk eller
– forekomsten av visse ord, emner eller begreper
(1) bestem kodeKATEGORIER og hva du leter etter (UNITS):
– Kategori = objektive/konseptuelle karakteristikker, ex. kvinne 20-30 år/troverdig,
– Units of measurement = det som blir kodet, ex. frekvens av ordbruk/meninger rundt et tema
(2) utvikle koderegler for å organisere units inn i kategoriene (for å sikre konsekvent koding) og kod tekst i henhold til disse
(4) analyser resultatene for å finne mønstre og korrelasjoner
Hva må man gjør før man kan analysere?
(1) Definer datasettet som skal analyseres (ex. transkribert intervju)
(2) Definer populasjonen datasettet er hentet fra (ex. brukere av en app)
(3) Forstå konteksten til datasettet (ex. teknisk sjargong)
Hva er koding og hvorfor gjør man det?
Hva = En prosess hvor man drar ut mening fra data for å kategorisere og beskrive blokker med tekst Hvorfor = For å identifisere konsepter og relasjoner
Hvilke tilnærminger har vi til koding?
Emergent (induktiv)
– Interessante konsepter “emerger” fra data uten teori
– Passer for ukjente domener med begrenset litt.
A priori (deduktiv)
– Bruker etablerte teorier for å identifisere kategorier
– Passer for kjente domener som har blitt studert
Hvordan koder man?
(1) Se etter nøkkelelementer
– ex. mål, handlinger, utfall, konsekvenser
(2) Still spørsmål rundt dataen
– for å bedre forstå data og koble sammen konsepter
(3) Sammenlign på flere nivåer
– mellom konsepter, grupper og eksisterende data/litt.
Spesifikt: marker tekst med farger, bruk software
Hva er analyse med emergent koding og grounded theory? Fordeler/ulemper.
Et kvalitativt analyserammeverk med mål om å generere teori som er “grounded” i systematisk innsamlet og organisert data.
– Går induktivt inn i data, teorier “emerger”, passer for ukjente domener.
Experiment: hypotese -> studie -> data
GT: studie -> data -> teori
+ Gir en systematisk tilnærming til kvalitativ dataanalyse
+ Gjør det mulig å generere teorier ut i fra kval. data
- Overveldende å kode, vanskelig å identifisere higher-level konsepter og temaer
- Kan være utsatt for bias fra forskere, derfor viktig å ha et åpent sinn
Hva er analyse med a priori koding og teoretiske rammeverk? Fordeler/ulemper.
Man utvikler koder basert på et eksisterende rammeverk før man undersøker data
– Går deduktivt inn i data, passer for kjente domener
+ Kan hjelpe med å identifisere viktige kategorier som må bli kodet (ex. typer nedsettelser)
+ Kan forklare funn i forskningen
- Umulig hvis det ikke finnes litt./forkning på det allerede
Hva er validitet og hvordan kan det sikres?
Hvor nøyaktig funnene våre er.
Konstruerer argumenter som støtter din tolkning av data:
– Bruk veldokumenterte prosedyrer
– Ha et godt og detaljert datasett (database m. notater/video/bilder)
– Bruk triangulering
– Overvei alternative teorier
Hva er reliabilitet og hvordan kan det sikres?
Hvor konsekvent resultatene av kodingen er.
Stabilitet = Intra-koder reliabilitet:
– Koder ÉN person et datasett likt gjennom hele prosessen?
Reproduserbarhet = Inter-koder reliabilitet:
– Koder FORSKJELLIGE personer et datasett likt?
Måles med
– % enighet
– Cohens Kappa (om noe er kodet likt tilfeldig eller ikke)
Hvilke type kodere finnes? Hva er fordeler og ulemper ved dem?
Subjektiv koder = nær relasjon til prosjektet/domenet
+ Bruker mindre tid på å sette seg inn i prosjektet
+ Krever mindre opplæring
- Større sjangs for bias
Objektiv koder = kjenner ikke til prosjektet/domenet
- Bruker mer tid på å sette seg inn i prosjektet
- Krever mer opplæring
+ Mindre sjangs for bias
Hvilke steg har grounded theory?
(1) Åpen koding - finn interessante fenomen i data (ex. markere tekst med farger) (ex. in vivo)
– kan ikke bruke saks / boksåpner / klesklyper
(2) Aksiell koding - utvikle konsepter basert på relasjonene mellom fenomener
– Motoriske vansker
(3) Grupper konsepter for å forme kategorier
– Utfordringer i hjemmekontekst
(4) Formuler teori basert på kategoriene
Hvordan kan man analysere multimedia-innhold?
Manuelt = mer nøyaktig, men resurskrevende
Automatisk = mer unøyaktig, men mindre resurskrevende
Delvis auto. = kombinerer fordelene ved begge tilnærminger
Hvordan gjør man kvalitativ analyse?
(1) Start med et datasett med informasjon om forskningsfokuset
(2) Undersøk hvert komponent for å beskrive relevante tema
(3) Bruk kunnskapen fra datasettet til å bedre forstå forskningsfokuset
