Vite annen hver Sanela Flashcards
Hvordan danner vi kunnskap?
1. hvor kommer kunnskapen fra
- observasjon, vitnesbyrd, resonering
-> følgelig 2 teorier om hva er fundamentet for kunnskap: rasjonalisme- furnuft ( Deskartes , Spinosa,Leibniz) empirisme-sansene(Bacon, Locke, Berkeley, Hume).
Hva er vitenskapelig metode?
Hva er tre måter å ervarve kunnskap på og forklar med eksempler?
- og 2.observasjon og resonering går veldig ofte sammen
3.gjennom vitnesbyrd:Påliteligheten til et vitnesbyrd (eller en kilde) avhenger av:
* Kompetanse: Hvor sannsynlig det er at vitnet har riktig oppfatninger
* Oppriktighet: Hvor sannsynlig det er at vitnet sier det de tror er riktig
Hva er sikker kunnskap?
Oppfatninger vi har veldig god grunn til å tro at de er sanne
vitenskapelig kunnskap
Paradigmatisk eksempel på sikker kunskap
Hva er en vitenskapelig metode?
Ikke én metode for kunnskapsdannelse, men snarere en en rekke ulike metoder, samt
teknikker, regler og/ eller prinsipper som benyttes for å danne sikker kunnskap
* Felles for alle: Sikker kunnskap dannes gjennom argumentasjon, begrunnelse og
evidens
* En observasjon fungerer som regel ikke som evidens for våre oppfatninger med mindre
den blir fortolket
* Gode fortolkninger av observasjoner—som gir god grunn til å tro at våre oppfatninger er
sanne—er argumenter
Redelighet og saklighet
- Et kjennetegn på usaklighet i vitenskapelig diskurs er bruk av villedende retorikk for å skjule sviktende
argumentasjon: - Hvis allmenheten ble klar over at jorden faktisk er flat, såville NASA sin kredibilitet blitt underminert, derfor gjør NASA alt de kan for å skjule sannheten slik at de ikke mister alle midlene sine…
- Dette er tydelig når det kommer til
konspirasjonsteorier og pseudovitenskap - Vi kommer tilbake til dette neste gang!
- Evnen til gjennomskue sviktende argumentasjon er en viktig forsvarsmekanisme mot dette!
Saklig diskurs rundt uenigheter om riktig fortolkning
Noen eksempler på ulike strategier for å underminere den alternative fortolkningen:
1.Utfordre argumentet: Å oppfatte speilbildet som en «ting de kan kontrollere bevegelsene til»
krever minst like kompliserte kognitive evner som å ha selvbevissthet
2.Benytte seg av relaterte observasjoner: Elefanter lever lenge, har en relativt organisert
sosial struktur (hvert fall hunnene og ungdyr), utøver annen type atferd som kan fortolkes i
retning av komplekse kognitive evner (f. eks, ritualisert atferd ved død av et familie medlem)
3.Nye observasjoner: Prøve å konstruere alternative eksperimenter som kan fortolkes i retning
av selvbevissthet som ikke kan forklares ved at elefantene oppfatter speilbildet som en «ting
man kan kontrollere bevegelsene til»
4.Modifisere konklusjonen: Istedenfor å konkludere «elefanter har selvbevissthet», så kan man konkludere med «elefanter har komplekse kognitive evner, som muligens kan indikere at de har
selvbevissthet»
Hva er argumenter?
Gode fortolkninger av observasjoner.(vi har en observasjon , foer at den skal bli evidens må den fortolkes, og at fortolkning skal være argumentasjon , må fortolninger gi oss god grunn til å tro at våre oppfatinger er sanne.)
Hvordan velge mellom flere fortolkninger?
evne til å vurdere fortolkninger: hvordan man argumenterer, hvordan man utfordrer argument, hva gjør en argument god eller dårlig - læres gjennom å bruke argumentasjonsteori
Atgumentasjonsteori- to ulike metoder?
Induksjon og deduksjon
Hva er argument?
Begrunnet påstand!
Induksjon
Et induktivt argument er en type slutning der konklusjonen ikke følger av nødvendighet, men av sannsynlighet fra premissene
Eksempel på et induktivt argument:
* P1. Torsken er en fisk og puster med gjeller
* P2. Pigghåen er en fisk og puster med gjeller
* P3. Sardinen er en fisk og puster med gjeller
* …..
* Pn. Makrellen er en fisk og puster med gjeller
* K. Mest sannsynlig, hvis noe er en fisk, så puster det med gjeller
Det følger ikke av nødvendighet fra P1-Pn at hvis noe er en fisk så puster det med gjeller:
Lungefisken kan puste både med gjeller og lunger!
Deduksjon
Et deduktivt argument er en type slutning hvor konklusjonen følger av nødvendighet fra
premissene.
Eksempel på et gyldig og holdbart deduktivt argument:
P1. Sokrates er et menneske
P2. Alle mennesker er dødelige
K. Sokrates er dødelig
Eksempel på et ugyldig deduktivt argument:
P1. Alle pattedyr har hår eller hårsekker
P2. Kokosnøtten har hår
K. Kokosnøtten er et pattedyr
Andre ting en pattedyr kan også ha hår!
gyldig / ugylldig og holdbar/uholdbar argument
- konklusjon følger av premissene ( selv om premissene er ikke sanne)
- konklusjon følger ikke av premissene
- konklusjon følger a premissene og premissene er sanne
- konklusjon følger ikke av premissene fordi minst en av premissene ikke er sann
Galieis tolkning og diskusjon om solflekkene
redelig og saklig
ppt Wikfors - dame , bok
Hva er kunnskap?
Hva er forskjell mellom å tro og vite at noe er sant?
Epistemologi
Fra gresk: episteme – «kunnskap», logos – «vitenskap»
Læren om kunnskap/viten og erkjennelse
Overbevisning, sannhet , begrunnelse:
For å vite at noe er tilfelle må du tro at dette “noe” er tilfelle.
* For å vite at P må du ha en oppfatning om at P
* For å vite at P må det være sant at P.
* Det må finnes en pålitelig sammenheng mellom evidens og fakta
* Wikforss: Poenget med begrunnelse er å nå sannheten
Tri kruga - slika
Kunnskapsresistens
Årsaken til kunnskapsresistens
- Wikforss: Hovedårsaken til kunnskapsresistens er
evidensresistens
To former for evidensresistens :
1. Vi unngår å ta til oss relevant informasjon og å teste våre overbevisninger på alvor.
2. Selv når vi får den relevante informasjonen, fortsetter vi å tro det vi ikke har et godt grunnlag for å tro.
Kunnskapen har både indre og ytre “fiender”:
Indre fiender: Psykologiske mekanismer som hindrer oss i å ta til oss
kunnskap
* Dette kalles “kognitive skjevheter” (engelsk “cognitive biases”)
* Eks. Bekreftelsesskjevhet, Meningsfastholdenhet og Dunning-Kruger-effekten
Ytre fiender:
* Kunnskapsresistens har fått større gjennomslag grunnet ny teknologi
* Mange ulike kilder å velge mellom – hvordan vet vi hvilke kilder som er gode?
* Informasjon som presenteres filtreres utifra historikken
* Polarisering selger
1.
Wikforss’
fallibilsme
“Fallibilisme” fra det greske “fallibilis” =
feilbar
- Kunnskap krever ikke at det ikke kan være
rom for tvil
- Kunnskap krever kun at grunnlaget gjør det
tilstrekkelig sannsynlig at oppfatningen er
sann
Det er noe ikke bevises er ikke motbevis
Hvordan kan vi motarbeide kunnskapsresistens?
- Kritisk tenkning
- Vi må forstå argumentasjon: Hva avgjør om noe er et sterkt/godt argument? For eksempel skillet
mellom innhold og logisk form - Kunnskap om empiriske forhold
- Ha tiltro til eksperter (men selvfølgelig ikke helt ukritisk)
- Debatter bør foregå på skikkelig måte
- Man bør ikke ha debatter mellom eksperter og lekpersoner om temaer det er vitenskapelig
konsensus rundt, da dette kan få det til å virke som om det er et åpent spørsmål - Journalister bør unngå å gjenta usannheter, selv når de gjør det for å avkrefte påstanden (grunnet
ettertenningseffekten)
Allison Jaggar
Hvilken funksjon har emosjoner i utviklingen
av kunnskap?
* Er emosjoner noe som skal settes til side når
vi bedriver undersøkelser
Et utbredt syn på vitenskap og
vitenskapspersoner er at de er nøytrale og fri
for verdier og emosjoner.
Innenfor et bredere feministisk prosjekt som
undersøker hvordan kjønn påvirker oss, ser
Jaggar særlig på:
* Hvordan emosjoner og fornuft har blitt forstått
kjønnet;
* Hvorvidt det stemmer at emosjoner står i veien
for kunnskap;
* Hvordan vår forståelse av kjønn, emosjoner og
fornuft har preget hvem som har epistemisk
autoritet.
Foto: University of Colorado Boulders
Emosjon og observasjon
Observasjon er ikke bare en passiv prosess der vi absorberer inntrykk eller registrerer stimuli; det er snarere en aktivitet der vi velger og fortolker. Det som blir valgt ut, og hvordan det blir fortolket, påvirkes
av våre emosjonelle holdninger.» (Jaggar
2021, 140)
Emosjoner ligger til grunn for hva vi velger å
fokusere på.
* Dette gjelder både hvilke objekter, spørsmål
og interesser.
* Men også hvordan disse objektene,
spørsmålene og interessene forstås og
fortolkes.
* Dette gjelder både individuelt og sosialt,
siden emosjoner er sosialt konstruerte.
