Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

EX > Vite > Flashcards

Vite Flashcards

boka er delt i tre vite:kunnskap og vitenskap,være:hvordan verden egentlig er, gjøre: det praktiske livet

1
Q

Hva vill det si å tenke selv?

A

undersøke grunnene for ting - mål om å ha gode grunner for det vi tor på

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er opplysing?

Imunuel Kant og opplysing

A

Kant så på Opplysingen er svaret til å ikke la andre tenke for deg og bruke fornuften du alerede har

tesksten handler om hvordan sammfunnet skal lege til rette for opplysing

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Rene Decarts metodiske tvil

Bruker pensum meditasjon 1 og 2

A

-Oppfattninger bygger på andre oppfattninger
-Kunnskap som byggverk - faller sammen uten grunnmur
-For å stole på vitenskapen må deres grunnlagg være stødig
Metodiske tvil: lukker ut alt en kan tvile på

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan kan vi sørge for at vi tenker på best mulig måte - ikke blir lurt eller tar feil

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan må sammfunnet være slik at vi kan tenke selv?

A

kant tenker at samfunnet ikke stoler ikke på oss vi kan tenke selv, individ: lat (andre gjøre ubehanglige oppgaven for meg) og feig (De som tenker for oss, forteller oss at det er farlig å tenke selv. Men denne faren er sterkt overdrevet!). - en fri offlighet er en opplyst folk - opplying må skje gradvis - reform av tankemåten - fornuft gir oss verdighet- yttringsfrighet - legge tilrette til fri tenking

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kants oppfattning av yttringsfighet

A

Fornuft brukt i offentlighten bringer opplysing, mens fornuftens bruk i privaten bør være begrenset

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Offentlig bruk av fornuft

A

Delta i den offentlige debatten/ordskiftet - Tanker slik at andre borgere kan vurdere dem - UBEGRENSET

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Privat bruk av fornuft

A

Stlille seg kritisk til rollen man har i sammfunnet mens man har den rollen. Man skal ADLYDE ikke ressonere/kritisk tenke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kants menning hvorfor ikke bruke fornuft privat

A

Sammfunn “funger” ikke hvis alle setter seg kritisk til og protesterer mot oppgavene de har fått

Offsieren og presten skal skrive kronikk utenfor arbiedstiden i Kant

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

To måter å forstå frighet på

A

Frighet uten grener (styrt av sult og frykt) ville dyr er ikke fri vs ekte frihet å styre seg selv igjnnom fornuften (ikke sterke føleser eller andre)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Ekte frighet Kant

A

Trenger lover, ånden får plass til å utvikle seg på egen evne, offentlig frighte kan til og med relgionspørsmål stilles. Det vår plikt til å si ifra i den offentlige diskusen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Idens markeds plass

A

Offentlig felleskp vill “naturlig” til den beste iden - mennsket automatisk arbieder seg frammover med fornuften - Iden bak liberalisme

Innføring av frighet vill bevare offentligro, felleskapets ro= automatis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Eksempel på idens markedsplass

A

Internett - tenker at det vill føre til dialog og enighet - alle vill ta vellinformerte valg - dette skjedde ikke - Kant svar: dette skjedde for fort - fighet før nok opplysing.

Internett: ikke opplyst offenlighet, null skille mellom privat, anonymt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Mekanistiske verdenforståelse

A

Igen innebugde mål som tings streber etter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Metodiske tvil : sanse argumenet

A

Infromasjon via sansens hjelp - vi vet at de kan bedra oss vet unike tilfeller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Metodiske tvil: drømme argumenet

A

Vår verdenforståelse har vi drømt - uten sikre tegn at vi drømmer. Vitensakp fra sansing er det mer tvil i - selv om man sover er 2+2=4 - fornuft logisk vitenskap er minde tvilsomt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Metodiske tvil

Demon argumenet

A

Gud tvilene eller ikke, mennsker er ikke allmektige, vi kan ikke utelukke at noe kan være mektigere enn oss - vi forstålese av verden kan være deres på finn - fører til radikal skeptisisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Metodiske tivl

radikal skeptisisme

A

Kan ikke ha kunnskap uten om å utelukke en hver tvil - kunnskap er kun det som er 100% sikkert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

falibisme

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

metodisk tvil

Cogito-argumentet

A

Hvis du kan bli bedraget så er 100% eksiter du / du kan ikke bli ingenting så lenge du tenker- “Jeg tenker - så er jeg till”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

res cogitans

A

En tenkede ting som ekstieter som syntes å oppleve mye . Jeg føler jeg vill jeg innbiller meg ting

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

meditasjon 2

Kjenne tanken enn kroppen

A

voks argumenet - Fysiske ting stol på fornuften over sansene - selv om den fornader form vet du hva den er - voks tar opp plass den UTSTREKER seg / hvis hverden ekister s[ vet vi at det utstreker seg

viktigste grunnlag for fornuften og ikke sansene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Decartes oppfatning

Fornuften er vitenskapens grunnlag

Han var Rasjonalist

A

Det som er utsrtakt har en form, en størelse, en posisjon, en beveglese som kan beskrives matematisk og måles - uten det er det ikke godt grunnlag til vitenskapen.

Etter metodisk tvil er det fornuften som står igjen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Rasjonalisme

A

Fornuften og tenkingen er det mest grunnlegende kildene til å oppfatte kunskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Empirisme

A

Vi kan ikke ha kunnskap uten sanserfaring - det som ikke kan støttes av erfaring er ikke kunskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Diptyk

To folder - relgiøs tradisjon

A

Decarte er granse skille går fra indre lys som Gud men heller fornuften - fonuften brukes til å bevise Gud.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan skille fra vitenskap til pseudovitenskap

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Imre Lakatos

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Demarksjons probelmet

A

Problem med å finne et demarksjons kriterum

DK= et kriterium som kan brukes til å vrudere å skille psudo og viten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

hva kjennertegner vitenskap

A

Systemtisk, metodisk, kritisk undersøkelse/studium/forsking/ - følger kriter for god forsking

Rekke fagfelt med tilfredstilledne evidens

31
Q

Hva kjennertegner psudeovitenskap

A

Pusdo = falsk, falsk vitenskap, utgir seg for å være vitenskap men oppfyller ikke de metodiske grunnene - selketiv og usunn skepsis

bevisfornektelse, vageområder, lav standard for bevis innslmilig, språk

32
Q

Hva er skille mellom viten og psudoviten

A

Frosjell i praksis - psudo oppfyllker ikke metodisk prakis og har usunn skeptiss - viten har spesil staus i dagens samfunn - tenger kritikk men ikke usunn kritikk som fører til makt missbruk

Psudo - reaksjon på falsifisering - akspet viten - redde hypo = psudo

33
Q

Løsninger på demarksjonsproblemet

A

Løsninger for å finne kriterum:
- Konsensus
- Eksperimentel resonnering
- Vertifisering og probalisme
- Falsifisering
- Paradigmer og “puzzle solving”
- Forskings programmer

34
Q

Finnes det en god løsning på demarksjons problemet

A

Vannseklig å finne løsing for et entydlig kriterium - forslag som konsensus, eksprimintering , verifiderbarhet, falsifiserbarhet, problemløsing innefor paradigme, progressive og degenerende forskingsprogrammer - bruke lister av kjenne tegner for å se forsjell på viten og psudo.

35
Q

vitenskap vs ikke vitenskalig kunskap

A

anvendelse av vitenskaplig metode (saklighet, reglighet, begrunnelse, evidens,argumentasjon) vs praktisk, kultur osv utgir seg ikke for å være vitenskap

36
Q

Konsensus som demarksjonskriteruim løsning

A
  • tilstrekkelig med mennsker er overbevist om det
    -Problem=magne kan bli over bevist av ikke vitenskapelige ider
  • skepis innen vitenskap og egene ider
37
Q

Eksprimintering og oberservasjon demarksjonskriteruim løsning

A

Viten undersøker sine teori ved ekspriment og observasjon
Hypotese eller teori er vitenskapelig hvis den er ressonert gjennom observasjon og ekspriment
Problem: Tilfredstiller noen metode krav men ikke viten - eks hekse kunst er ikke viten

38
Q

vertifisering og probalisme demarksjonskriteruim løsning

A

KRAV om bevis som støtter hypotesen - øker torverdigheten av en terori/hypotese - Randomiserte kontrolerte forsøk RTC - GULLSTANDARD for eksprimintel forking
Vurdering av ulike teorier = probalisme - jo mer bevis vi har for teori jo mer sann er den
Problem: Induktive bevis kan aldre bevises fullstending - de kan kun sansyligjøre beviset ikke ddens fulle sannhet
Ingen teori er vertifiserbar

39
Q

Deduktivt ressonert vs Induktivt ressonert

A

fornuft vs sanser observasjon

40
Q

Karl Popper - demarksjonsproblemt

Falsifikasjons prinsippet

A

Ingen ting kan bevises en gang for alle men det kan motbevises.
Det er vitenskapelig hvis den er falsifiserbar : hvis du kan sette opp en test for å vise at teorien er feil

vite =kan falsifieres og aksept vs dogmer kan ikke testes eller gis opp

41
Q

Kuhn og Laktos kritikk av falsefiseringprinsipp

Stemmer ikke i praksis

A

Vitenskap forkaster ikke sine teorier men heller gjentar forsøk selv om motstridende oppservasjon- vitenskap revolusjoner hvor en pradigme blir forkastet for en annen bedre

42
Q

Vitenskapelige paradigmer

A

Teori rammeverk felles for all viten innen et fagfelt
Akspet av teorier,metoder,lover, atagelser av konsesus av fagfeltet

43
Q

Vitenskapelig utvikling

A
  1. Normal vitenskap
  2. Anamalier
  3. Krise
  4. Revolusjon
  5. Pre-paradigmatisk fase
  6. Paradigmeskifte
44
Q

Problemløsing som demarksjonskriteruim

A

Normal vitenskapen når en skaper demarksjon, rejernde teorier er akspetert og problemet løses innefor disse - evnen en paradigme har til å bruke problemløsing - videre utvikling basert på resultater

45
Q

Popper krittik av Khun probleløsing

Asterologi kan ende som vitenskap

A

Problemløsing er definert relativ til paradigme
Hvem bestemmer om noen driver problemløsing

46
Q

Lakatos kritikk av Khan

Irrasjonnel overtalese

A

endringer av teorier basert på irrasjonel overtakelse - ekte kunskap kommer av rasjoenlle overveilser for å være viten

47
Q

Lakatos løsning

Forskings programer demarksjonskriteruim løsning

A

Enig Popper: Teoretisk endring = rasjonnelt begrunnet
Enig Khun : ta høyde for vitenskapleig prakisis at teorier gis ikke opp lett
forskingsprogrammer er komplekse toeretiske rammeverk som bestemmer vitenskapelige spørsmål, eksprimeter og tolkinger av bevis og data

Fosjellig fra paradigmer i sin reaksjon til endring

48
Q

Forskings programmer i endring

Forskingsprogrammer

A

Hard kjerne: ufornadelige teorier og antakkelser
Besyttelsebelte: Fornadelige hypoteser og tileggsantakelser
Regler: angir akseperte måter å endre beskyttelsebelte
Forbud: kan ikke endre harde kjernnen
————————–
Gode og dårlige forskings programmer skilles hvordan de reager på anamolier - Progressive(viten) vs degenerende (psudo)

49
Q

forskingsprogrammer

Progressive vs Degenererende

A

Gjør nye prediksjoner vs gjør ikke nye prediskjoner
Øker forklarings evne vs øker ikke
Ser mot framtiden vs ser på nåtiden
Takkler problemtiske funn samt øker evnen til prediskjon og problemløsing vs takler nye men gir ikke prediksjon hvordan gå videre

50
Q

Lakatos demarksjons kriterium

Krav om progressive forskingsprogrammer

A

Forskingsprogramm er viten om det er prograsivt og psudo om det er degenererende

degenerende dø når forskere bytter til progressivt

51
Q

tidsaspekt, viten mangfoldighet og et kriteruim

Kritikk av Lakatos

A

Hvor lenge er det degenerere før det er psudo
Nye og oppsikvekkende teorier er enklere i et fagfelt en andre
Med mangfoldig vitenskap er det bedre med oversikt av kriterier en bare ett

52
Q

CODUS

De mertonianske normene

A

vitenskapens moraler - overordene verdier
c=Commuism = viten felles eie
U=Universalism= Vitenskap gyldig uansett politisk eller sosial staus
D=Disinterestednes = fordel for viten og ikke seg selv (institusjon) eller enkel individer
O=Orgenized sceptisim= Vien skal testes og undersøkes kritisk

Viten = Kunnskaps dannene aktiv som følger CUDOS

53
Q

Kjennertegner psudo

Liste som har flere kan begynne å annses som psudo

A
  • Ukritisk tro på autoriteter
  • -vage, overdrevende ikke tesbare påstander
    • Håndplukkede eksempler
  • Uvilje til å teste egen teori
  • Negliser Avkrefter observasjon og teori som er i konflikt med teori
  • tester kun bekrefter teori ikke undergraver den
  • Bevis fornektelse
  • Konpiatorisk argumentasjon
  • Bruk av misledende språk
54
Q

Bullshit- politikk og uvitenhet

Rekapitulering

Kant, Decart, Popper, Lakatos, Wikifross

A

Kant - oppfordring til tenke selv
Decart siker grunnlag for viten
Popper og Laktos oppfattninger om metoden for å utvikkle viten
Wikifross - utviklingen av viten
Bygger på skotates og at mennsket er et fornuft vesen - fornuften setter oss i muligheten til å tenke og handle riktig eller galt

55
Q

Bullshit

Sokates som bygge stein
Hans filosofiske virke

presntert av Platons dialoger som metode

A
  • PONGET er å leve rett ikke bare leve
  • Logos: sentralt = språk, tale, fornuft - gjør oss til mennsker -reffernserammen til mennsker
  • diskurs: samtale, overveilse,menningstyring etc.
  • Ibonede: uskarpe grenser fra filosofi til uviktig prat, rom for ulike tolkninger
  • Eksterne: autorietetrs dominas, startegisk manipulering av interesser

Logos paradoks: iboende svakheter og eksterne trusler

56
Q

Bullshit

Trusler til politisk diskurs iføge sokrates

A
  1. De som har forstand, men tror de ikke har det
  2. De som har forstand men lyver for å bedre folk
  3. De som gir blaffen i hva som er sant men som bare vill sikre egene kortsiktige interesser
    En og to har tro på sannhet og objektivitet - 1 tar feil , 2 juger

3 har ikke tro på sanhett og driver pisspreik for egene kortsiktige inte

57
Q
A
58
Q

Bullsitt

Rasjonell diskus - Sokrates

Foruttsetting at man må kunne artikulere og forsvare hvorfor man kan noe

A

Ikke bare si det rette men ha forstand om det man sakker om - ta stilling til vanskelige og komplekse tilfeller - gjøre redde for seg når man blir utfordret - forutsttinger begge parter blir enig med loggik og grammatikk .

59
Q

Bullsiht: Alison Jaggar

vesten ser emosjoner som hinder til kunskap

emosjoner brukt som våpen

A

Kvinner holding satt i minderverdighet
Følerser og emosjoner er ikke det samme - De er sosialt konstuerte - de har innhold epistemisk (læren om viten) aktive - vis grad kontolleres men ikke elimineres - kunskap om vår inntykk av verden - aktiv forholde seg til verden. Furktbare innenfor viten.

60
Q

Plantons dioalg som metode

Platon syn på vitenskap

A

Platonisk Dialog
To typer svar på noe er usannt - ved å vise til et faktum eller by på en forkalring på hvorfor den er usann = gjenerindring =idene

61
Q

Hva er X-spørsmålet

A

spør etter svar på menons paradoks - spør etter gjeneriding = idene kan ikke presiperes
kan kun erkjennes ved fornuften
idene er sansbarene i tingens årsaker

62
Q

Platon

Er “hva er x” et rimelig spørsmål?

A

For å finne X må vi vite hva X er Eks.likhet - appeler til et transcendtale argumneter - argumnter som ser på grunnforståelsen på hvorfor en erfaring og kunnskap er mulig.

63
Q

Platon

Menons paradoks

A

Enten vet en hva svaret er aledere eller vet den det ikke og en vill aldri få kunne vite det

64
Q

Hva er sinnets plass i naturen

Kropp og sinn
Er sinnet del av kropen vår
Er det fysisk - hvordan påviker de hverandre
metafysikk

Hva er foholdet mellom kropp og sinn

A

Bevisthetsfilosofi = sinnsfilosofi
Sinnet spiller en rolle i valget mellom dårlige og gode handlinger
Metafyskike spørsmål - hva som eksister og hvilken måte noe eksiterer- mentale vs matrielle egenskaper

65
Q

Hva er sinnets plass i naturen

Decartes dualisme

To typer substanser

Substansdualisme

A

Det som har utstreking (RES EXTENSA) = matrielle subtans som streker seg ut - mangler tenking og følger mekaniske prinsipper.
Det som Tenker (RES COGITANS)=Mentale subtans er det som tenker og mangler utstekning - det som er sinnet/sjellen som er fri å holder ikke til mekaniske prinsipper

Tenkte at a og b ikke deler likeegensker og derfor er de ikke identiske

66
Q

Hva er sinnets plass i naturen

Elisabeth av Bohmens innvending

Ser problem med mental kausalitet

A

Kausaliet = foholdet mellom årsak og virking
Hvis separat hvordan kan de hå pårvking på hvernadre - mental årsak til fysisk ?
- Sinnet påvirker kausalt
- kausal påvriking krev fysisk kontakt
- fyssik kun mellom matrielle objekter
- decart sa det ikke var matrielt objekt
- sinnet kan ikke påvirke kroppen kausalt
- Epifenomenalisme = kropp rører sinn, sinn rører ikke krop. Decart uening.

En hver fyssik hendlese har en fysisk årsak (kausal lukning)

enten kan ikke sinnet påvike kausalt eller decart tar feil

67
Q

Hva er sinnets plass i naturen

Brevvekslingen

Decart vs Elisabeth

Iden og forening av kroppen og sjellen - analogi tyngdekraft

A

Decart : 1. Kropp - ide om utstreking
2. Sjelen - ide om tenking
3. Sjellen og kroppen - ide om deres foreing - forårske deres føleser og lidelser - tyngde som model hvodan sjelen bevger kroppen
vs
Decart svarer ikke på hvodan sjelen påvirker kroppen kausalt - kun at det skjer men ikke hvordan dette kan sjer - meditasjoner - sjelen mangel på utstreking

alt: Utsteking ikke nødvendig for tenking men sinnet kunne utsrekke seg

Fra decartes dualisme(substans dualisme) -> (egenskapdualisme) til fysiske og mentale egenskaper som påvirker fyssik subtans

68
Q

Sinnet og naturen

Egenskap vs Subtans

matrialisme

A

Subtans = et objekt eller en ting
Noe som har egenskaper
Egenskap= Noe som atribueres til en substans
Substansmateralisme = alle ting er matrielle ting
Egenskapmaterialisme: Alle sinstilastander er identiske med matrielle tilstander

69
Q

Naturen og vårt sinn

Egenskap dualisme vs Substansdualisme

A

Egenskapdualisme = bare en subtans med to typer egenskaper - mentale og fysiske egenskaper = mentale kan ikke bli til fysiske
Subtans dualisme = Mentale er egen substans. Mental substans kan ikke bli fyssisk subtans = Kartesiansk dualisme= de har en link

70
Q

Evolosjons teori og mennskets plass i naturen

Evolusjons teori

A

Gradevis evolusjon fra felles opphav - naturlig utvalg mekanismen (tilfellig og blind i regi av målrett hensikt) - standard gener er viktige men organismen er i sentrum

Iføge richard kan evo.gi svar på mennetsketsopprinnelse og mening medliv

71
Q

Egositiske genet - Richard Dawkins

Er vi overlevelse maskiner skap av genene våre

A
72
Q

Evolusjon

Dawkins gensentrerte syn

A

Gener er mest sentrale
mål å skape mest kopier av seg selv

73
Q

Evolusjon

Alturisme problemet

A
74
Q

evolusjon

Dawkins replikatorer og overlevelse maksiner

A

EX (9 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions