Vite

Question 1

Hva vill det si å tenke selv?

Answer 1

undersøke grunnene for ting - mål om å ha gode grunner for det vi tor på

Question 2

Hva er opplysing?

Imunuel Kant og opplysing

Answer 2

Kant så på Opplysingen er svaret til å ikke la andre tenke for deg og bruke fornuften du alerede har

tesksten handler om hvordan sammfunnet skal lege til rette for opplysing

Question 3

Rene Decarts metodiske tvil

Bruker pensum meditasjon 1 og 2

Answer 3

-Oppfattninger bygger på andre oppfattninger
-Kunnskap som byggverk - faller sammen uten grunnmur
-For å stole på vitenskapen må deres grunnlagg være stødig
Metodiske tvil: lukker ut alt en kan tvile på

Question 4

Hvordan kan vi sørge for at vi tenker på best mulig måte - ikke blir lurt eller tar feil

Question 5

Hvordan må sammfunnet være slik at vi kan tenke selv?

Answer 5

kant tenker at samfunnet ikke stoler ikke på oss vi kan tenke selv, individ: lat (andre gjøre ubehanglige oppgaven for meg) og feig (De som tenker for oss, forteller oss at det er farlig å tenke selv. Men denne faren er sterkt overdrevet!). - en fri offlighet er en opplyst folk - opplying må skje gradvis - reform av tankemåten - fornuft gir oss verdighet- yttringsfrighet - legge tilrette til fri tenking

Question 6

Kants oppfattning av yttringsfighet

Answer 6

Fornuft brukt i offentlighten bringer opplysing, mens fornuftens bruk i privaten bør være begrenset

Question 7

Offentlig bruk av fornuft

Answer 7

Delta i den offentlige debatten/ordskiftet - Tanker slik at andre borgere kan vurdere dem - UBEGRENSET

Question 8

Privat bruk av fornuft

Answer 8

Stlille seg kritisk til rollen man har i sammfunnet mens man har den rollen. Man skal ADLYDE ikke ressonere/kritisk tenke.

Question 9

Kants menning hvorfor ikke bruke fornuft privat

Answer 9

Sammfunn “funger” ikke hvis alle setter seg kritisk til og protesterer mot oppgavene de har fått

Offsieren og presten skal skrive kronikk utenfor arbiedstiden i Kant

Question 10

To måter å forstå frighet på

Answer 10

Frighet uten grener (styrt av sult og frykt) ville dyr er ikke fri vs ekte frihet å styre seg selv igjnnom fornuften (ikke sterke føleser eller andre)

Question 11

Ekte frighet Kant

Answer 11

Trenger lover, ånden får plass til å utvikle seg på egen evne, offentlig frighte kan til og med relgionspørsmål stilles. Det vår plikt til å si ifra i den offentlige diskusen.

Question 12

Idens markeds plass

Answer 12

Offentlig felleskp vill “naturlig” til den beste iden - mennsket automatisk arbieder seg frammover med fornuften - Iden bak liberalisme

Innføring av frighet vill bevare offentligro, felleskapets ro= automatis

Question 13

Eksempel på idens markedsplass

Answer 13

Internett - tenker at det vill føre til dialog og enighet - alle vill ta vellinformerte valg - dette skjedde ikke - Kant svar: dette skjedde for fort - fighet før nok opplysing.

Internett: ikke opplyst offenlighet, null skille mellom privat, anonymt

Question 14

Mekanistiske verdenforståelse

Answer 14

Igen innebugde mål som tings streber etter

Question 15

Metodiske tvil : sanse argumenet

Answer 15

Infromasjon via sansens hjelp - vi vet at de kan bedra oss vet unike tilfeller

Question 16

Metodiske tvil: drømme argumenet

Answer 16

Vår verdenforståelse har vi drømt - uten sikre tegn at vi drømmer. Vitensakp fra sansing er det mer tvil i - selv om man sover er 2+2=4 - fornuft logisk vitenskap er minde tvilsomt

Question 17

Metodiske tvil

Demon argumenet

Answer 17

Gud tvilene eller ikke, mennsker er ikke allmektige, vi kan ikke utelukke at noe kan være mektigere enn oss - vi forstålese av verden kan være deres på finn - fører til radikal skeptisisme

Question 18

Metodiske tivl

radikal skeptisisme

Answer 18

Kan ikke ha kunnskap uten om å utelukke en hver tvil - kunnskap er kun det som er 100% sikkert

Question 19

falibisme

Question 20

metodisk tvil

Cogito-argumentet

Answer 20

Hvis du kan bli bedraget så er 100% eksiter du / du kan ikke bli ingenting så lenge du tenker- “Jeg tenker - så er jeg till”

Question 21

res cogitans

Answer 21

En tenkede ting som ekstieter som syntes å oppleve mye . Jeg føler jeg vill jeg innbiller meg ting

Question 22

meditasjon 2

Kjenne tanken enn kroppen

Answer 22

voks argumenet - Fysiske ting stol på fornuften over sansene - selv om den fornader form vet du hva den er - voks tar opp plass den UTSTREKER seg / hvis hverden ekister s[ vet vi at det utstreker seg

viktigste grunnlag for fornuften og ikke sansene

Question 23

Decartes oppfatning

Fornuften er vitenskapens grunnlag

Han var Rasjonalist

Answer 23

Det som er utsrtakt har en form, en størelse, en posisjon, en beveglese som kan beskrives matematisk og måles - uten det er det ikke godt grunnlag til vitenskapen.

Etter metodisk tvil er det fornuften som står igjen

Question 24

Rasjonalisme

Answer 24

Fornuften og tenkingen er det mest grunnlegende kildene til å oppfatte kunskap

Question 25

Empirisme

Answer 25

Vi kan ikke ha kunnskap uten sanserfaring - det som ikke kan støttes av erfaring er ikke kunskap

Question 26

# Diptyk To folder - relgiøs tradisjon

Answer 26

Decarte er granse skille går fra indre lys som Gud men heller fornuften - fonuften brukes til å bevise Gud.

Question 27

Hvordan skille fra vitenskap til pseudovitenskap

Question 28

Imre Lakatos

Question 29

Demarksjons probelmet

Answer 29

Problem med å finne et demarksjons kriterum | DK= et kriterium som kan brukes til å vrudere å skille psudo og viten

Question 30

hva kjennertegner vitenskap

Answer 30

Systemtisk, metodisk, kritisk undersøkelse/studium/forsking/ - følger kriter for god forsking | Rekke fagfelt med tilfredstilledne evidens

Question 31

Hva kjennertegner psudeovitenskap

Answer 31

Pusdo = falsk, falsk vitenskap, utgir seg for å være vitenskap men oppfyller ikke de metodiske grunnene - selketiv og usunn skepsis | bevisfornektelse, vageområder, lav standard for bevis innslmilig, språk

Question 32

Hva er skille mellom viten og psudoviten

Answer 32

Frosjell i praksis - psudo oppfyllker ikke metodisk prakis og har usunn skeptiss - viten har spesil staus i dagens samfunn - tenger kritikk men ikke usunn kritikk som fører til makt missbruk | Psudo - reaksjon på falsifisering - akspet viten - redde hypo = psudo

Question 33

Løsninger på demarksjonsproblemet

Answer 33

Løsninger for å finne kriterum: - Konsensus - Eksperimentel resonnering - Vertifisering og probalisme - Falsifisering - Paradigmer og "puzzle solving" - Forskings programmer

Question 34

Finnes det en god løsning på demarksjons problemet

Answer 34

Vannseklig å finne løsing for et entydlig kriterium - forslag som konsensus, eksprimintering , verifiderbarhet, falsifiserbarhet, problemløsing innefor paradigme, progressive og degenerende forskingsprogrammer - bruke lister av kjenne tegner for å se forsjell på viten og psudo.

Question 35

vitenskap vs ikke vitenskalig kunskap

Answer 35

anvendelse av vitenskaplig metode (saklighet, reglighet, begrunnelse, evidens,argumentasjon) vs praktisk, kultur osv utgir seg ikke for å være vitenskap

Question 36

Konsensus som demarksjonskriteruim løsning

Answer 36

- tilstrekkelig med mennsker er overbevist om det -Problem=magne kan bli over bevist av ikke vitenskapelige ider - skepis innen vitenskap og egene ider

Question 37

Eksprimintering og oberservasjon demarksjonskriteruim løsning

Answer 37

Viten undersøker sine teori ved ekspriment og observasjon Hypotese eller teori er vitenskapelig hvis den er ressonert gjennom observasjon og ekspriment Problem: Tilfredstiller noen metode krav men ikke viten - eks hekse kunst er ikke viten

Question 38

vertifisering og probalisme demarksjonskriteruim løsning

Answer 38

KRAV om bevis som støtter hypotesen - øker torverdigheten av en terori/hypotese - Randomiserte kontrolerte forsøk RTC - GULLSTANDARD for eksprimintel forking Vurdering av ulike teorier = probalisme - jo mer bevis vi har for teori jo mer sann er den Problem: Induktive bevis kan aldre bevises fullstending - de kan kun sansyligjøre beviset ikke ddens fulle sannhet Ingen teori er vertifiserbar

Question 39

Deduktivt ressonert vs Induktivt ressonert

Answer 39

fornuft vs sanser observasjon

Question 40

# Karl Popper - demarksjonsproblemt Falsifikasjons prinsippet

Answer 40

Ingen ting kan bevises en gang for alle men det kan motbevises. Det er vitenskapelig hvis den er falsifiserbar : hvis du kan sette opp en test for å vise at teorien er feil | vite =kan falsifieres og aksept vs dogmer kan ikke testes eller gis opp

Question 41

# Kuhn og Laktos kritikk av falsefiseringprinsipp Stemmer ikke i praksis

Answer 41

Vitenskap forkaster ikke sine teorier men heller gjentar forsøk selv om motstridende oppservasjon- vitenskap revolusjoner hvor en pradigme blir forkastet for en annen bedre

Question 42

Vitenskapelige paradigmer

Answer 42

Teori rammeverk felles for all viten innen et fagfelt Akspet av teorier,metoder,lover, atagelser av konsesus av fagfeltet

Question 43

Vitenskapelig utvikling

Answer 43

1. Normal vitenskap 2. Anamalier 3. Krise 4. Revolusjon 5. Pre-paradigmatisk fase 6. Paradigmeskifte

Question 44

Problemløsing som demarksjonskriteruim

Answer 44

Normal vitenskapen når en skaper demarksjon, rejernde teorier er akspetert og problemet løses innefor disse - evnen en paradigme har til å bruke problemløsing - videre utvikling basert på resultater

Question 45

# Popper krittik av Khun probleløsing Asterologi kan ende som vitenskap

Answer 45

Problemløsing er definert relativ til paradigme Hvem bestemmer om noen driver problemløsing

Question 46

# Lakatos kritikk av Khan Irrasjonnel overtalese

Answer 46

endringer av teorier basert på irrasjonel overtakelse - ekte kunskap kommer av rasjoenlle overveilser for å være viten

Question 47

# Lakatos løsning Forskings programer demarksjonskriteruim løsning

Answer 47

Enig Popper: Teoretisk endring = rasjonnelt begrunnet Enig Khun : ta høyde for vitenskapleig prakisis at teorier gis ikke opp lett **forskingsprogrammer er komplekse toeretiske rammeverk som bestemmer vitenskapelige spørsmål, eksprimeter og tolkinger av bevis og data** | Fosjellig fra paradigmer i sin reaksjon til endring

Question 48

# Forskings programmer i endring Forskingsprogrammer

Answer 48

Hard kjerne: ufornadelige teorier og antakkelser Besyttelsebelte: Fornadelige hypoteser og tileggsantakelser Regler: angir akseperte måter å endre beskyttelsebelte Forbud: kan ikke endre harde kjernnen -------------------------- Gode og dårlige forskings programmer skilles hvordan de reager på anamolier - Progressive(viten) vs degenerende (psudo)

Question 49

# forskingsprogrammer Progressive vs Degenererende

Answer 49

Gjør nye prediksjoner vs gjør ikke nye prediskjoner Øker forklarings evne vs øker ikke Ser mot framtiden vs ser på nåtiden Takkler problemtiske funn samt øker evnen til prediskjon og problemløsing vs takler nye men gir ikke prediksjon hvordan gå videre

Question 50

# Lakatos demarksjons kriterium Krav om progressive forskingsprogrammer

Answer 50

Forskingsprogramm er viten om det er prograsivt og psudo om det er degenererende | degenerende dø når forskere bytter til progressivt

Question 51

# tidsaspekt, viten mangfoldighet og et kriteruim Kritikk av Lakatos

Answer 51

Hvor lenge er det degenerere før det er psudo Nye og oppsikvekkende teorier er enklere i et fagfelt en andre Med mangfoldig vitenskap er det bedre med oversikt av kriterier en bare ett

Question 52

# CODUS De mertonianske normene

Answer 52

vitenskapens moraler - overordene verdier c=Commuism = viten felles eie U=Universalism= Vitenskap gyldig uansett politisk eller sosial staus D=Disinterestednes = fordel for viten og ikke seg selv (institusjon) eller enkel individer O=Orgenized sceptisim= Vien skal testes og undersøkes kritisk | Viten = Kunnskaps dannene aktiv som følger CUDOS

Question 53

# Kjennertegner psudo Liste som har flere kan begynne å annses som psudo

Answer 53

- Ukritisk tro på autoriteter - -vage, overdrevende ikke tesbare påstander - - Håndplukkede eksempler - Uvilje til å teste egen teori - Negliser Avkrefter observasjon og teori som er i konflikt med teori - tester kun bekrefter teori ikke undergraver den - Bevis fornektelse - Konpiatorisk argumentasjon - Bruk av misledende språk

Question 54

# Bullshit- politikk og uvitenhet Rekapitulering | Kant, Decart, Popper, Lakatos, Wikifross

Answer 54

Kant - oppfordring til tenke selv Decart siker grunnlag for viten Popper og Laktos oppfattninger om metoden for å utvikkle viten Wikifross - utviklingen av viten Bygger på skotates og at mennsket er et fornuft vesen - fornuften setter oss i muligheten til å tenke og handle riktig eller galt

Question 55

# Bullshit Sokates som bygge stein Hans filosofiske virke | presntert av Platons dialoger som metode

Answer 55

- PONGET er å leve rett ikke bare leve - Logos: sentralt = språk, tale, fornuft - gjør oss til mennsker -reffernserammen til mennsker - diskurs: samtale, overveilse,menningstyring etc. - Ibonede: uskarpe grenser fra filosofi til uviktig prat, rom for ulike tolkninger - Eksterne: autorietetrs dominas, startegisk manipulering av interesser | Logos paradoks: iboende svakheter og eksterne trusler

Question 56

# Bullshit Trusler til politisk diskurs iføge sokrates

Answer 56

1. De som har forstand, men tror de ikke har det 2. De som har forstand men lyver for å bedre folk 3. De som gir blaffen i hva som er sant men som bare vill sikre egene kortsiktige interesser En og to har tro på sannhet og objektivitet - 1 tar feil , 2 juger | 3 har ikke tro på sanhett og driver pisspreik for egene kortsiktige inte

Question 58

# Bullsitt Rasjonell diskus - Sokrates | Foruttsetting at man må kunne artikulere og forsvare hvorfor man kan noe

Answer 58

Ikke bare si det rette men ha forstand om det man sakker om - ta stilling til vanskelige og komplekse tilfeller - gjøre redde for seg når man blir utfordret - forutsttinger begge parter blir enig med loggik og grammatikk .

Question 59

# Bullsiht: Alison Jaggar vesten ser emosjoner som hinder til kunskap | emosjoner brukt som våpen

Answer 59

Kvinner holding satt i minderverdighet Følerser og emosjoner er ikke det samme - De er sosialt konstuerte - de har innhold epistemisk (læren om viten) aktive - vis grad kontolleres men ikke elimineres - kunskap om vår inntykk av verden - aktiv forholde seg til verden. Furktbare innenfor viten.

Question 60

# Plantons dioalg som metode Platon syn på vitenskap

Answer 60

Platonisk Dialog To typer svar på noe er usannt - ved å vise til et faktum eller by på en forkalring på hvorfor den er usann = gjenerindring =idene

Question 61

Hva er X-spørsmålet

Answer 61

spør etter svar på menons paradoks - spør etter gjeneriding = idene kan ikke presiperes kan kun erkjennes ved fornuften idene er sansbarene i tingens årsaker

Question 62

# Platon Er "hva er x" et rimelig spørsmål?

Answer 62

For å finne X må vi vite hva X er Eks.likhet - appeler til et transcendtale argumneter - argumnter som ser på grunnforståelsen på hvorfor en erfaring og kunnskap er mulig.

Question 63

# Platon Menons paradoks

Answer 63

Enten vet en hva svaret er aledere eller vet den det ikke og en vill aldri få kunne vite det

Question 64

# Hva er sinnets plass i naturen Kropp og sinn Er sinnet del av kropen vår Er det fysisk - hvordan påviker de hverandre metafysikk | Hva er foholdet mellom kropp og sinn

Answer 64

Bevisthetsfilosofi = sinnsfilosofi Sinnet spiller en rolle i valget mellom dårlige og gode handlinger Metafyskike spørsmål - hva som eksister og hvilken måte noe eksiterer- mentale vs matrielle egenskaper

Question 65

# Hva er sinnets plass i naturen Decartes dualisme | To typer substanser ## Footnote Substansdualisme

Answer 65

Det som har utstreking (RES EXTENSA) = matrielle subtans som streker seg ut - mangler tenking og følger mekaniske prinsipper. Det som Tenker (RES COGITANS)=Mentale subtans er det som tenker og mangler utstekning - det som er sinnet/sjellen som er fri å holder ikke til mekaniske prinsipper | Tenkte at a og b ikke deler likeegensker og derfor er de ikke identiske

Question 66

# Hva er sinnets plass i naturen Elisabeth av Bohmens innvending | Ser problem med mental kausalitet

Answer 66

Kausaliet = foholdet mellom årsak og virking Hvis separat hvordan kan de hå pårvking på hvernadre - mental årsak til fysisk ? - Sinnet påvirker kausalt - kausal påvriking krev fysisk kontakt - fyssik kun mellom matrielle objekter - decart sa det ikke var matrielt objekt - sinnet kan ikke påvirke kroppen kausalt - Epifenomenalisme = kropp rører sinn, sinn rører ikke krop. Decart uening. | En hver fyssik hendlese har en fysisk årsak (kausal lukning) ## Footnote enten kan ikke sinnet påvike kausalt eller decart tar feil

Question 67

# Hva er sinnets plass i naturen Brevvekslingen | Decart vs Elisabeth ## Footnote Iden og forening av kroppen og sjellen - analogi tyngdekraft

Answer 67

Decart : 1. Kropp - ide om utstreking 2. Sjelen - ide om tenking 3. Sjellen og kroppen - ide om deres foreing - forårske deres føleser og lidelser - tyngde som model hvodan sjelen bevger kroppen vs Decart svarer ikke på hvodan sjelen påvirker kroppen kausalt - kun at det skjer men ikke hvordan dette kan sjer - meditasjoner - sjelen mangel på utstreking | alt: Utsteking ikke nødvendig for tenking men sinnet kunne utsrekke seg ## Footnote Fra decartes dualisme(substans dualisme) -> (egenskapdualisme) til fysiske og mentale egenskaper som påvirker fyssik subtans

Question 68

# Sinnet og naturen Egenskap vs Subtans | matrialisme

Answer 68

Subtans = et objekt eller en ting Noe som har egenskaper Egenskap= Noe som atribueres til en substans Substansmateralisme = alle ting er matrielle ting Egenskapmaterialisme: Alle sinstilastander er identiske med matrielle tilstander

Question 69

# Naturen og vårt sinn Egenskap dualisme vs Substansdualisme

Answer 69

Egenskapdualisme = bare en subtans med to typer egenskaper - mentale og fysiske egenskaper = mentale kan ikke bli til fysiske Subtans dualisme = Mentale er egen substans. Mental substans kan ikke bli fyssisk subtans = Kartesiansk dualisme= de har en link

Question 70

# Evolosjons teori og mennskets plass i naturen Evolusjons teori

Answer 70

Gradevis evolusjon fra felles opphav - naturlig utvalg mekanismen (tilfellig og blind i regi av målrett hensikt) - standard gener er viktige men organismen er i sentrum | Iføge richard kan evo.gi svar på mennetsketsopprinnelse og mening medliv

Question 71

# Egositiske genet - Richard Dawkins Er vi overlevelse maskiner skap av genene våre

Question 72

# Evolusjon Dawkins gensentrerte syn

Answer 72

Gener er mest sentrale mål å skape mest kopier av seg selv

Question 73

# Evolusjon Alturisme problemet

Question 74

# evolusjon Dawkins replikatorer og overlevelse maksiner