ul Flashcards

1
Q

Preferanse utalitarisme - hedonisme ?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Størst mulig lykkke prinsippet

Nytteprinsippet

A

Handlinger er riktige i den grad de fremmer lykke, gale i den grad de produserer det motsatte av lykke.

5 punkter kjennertegener om prinsppet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Lykkemaksimering

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hedonisk lykke

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

.

A
  1. Det forutsetter at nytelse(r) er homogent. Det vil si at all lykke og nytelse er samme type «ting», slik at det i prinsippet er mulig å sammenligne, måle og telle nytelser.
  2. Det krever at man tar i betraktning lykken til alle som berøres av handlingen, ikke bare en selv. Dette gjør teorien universell, til forskjell fra for eksempel egoisme, som kun er opptatt av min, aktørens, lykke.
  3. Det krever upartiskhet med hensyn til egen og andres lykke. Dette betyr at vi ikke legger mer vekt på hvordan konsekvensene blir for oss selv, enn hvordan de blir for andre.
  4. Det vektlegger de mulige tilstandene eller situasjonene som følger av handlingen. Med andre ord er det avgjørende for prinsippet hvordan det står til i verden etter at man handler på den ene eller andre måten.
  5. Det er et maksimeringsprinsipp.     Det betyr at vi må velge det beste handlingsalternativet av alle mulige alternativer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Sekundere prinsipper

er

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Handlings utetatelisme

A

Tommelfinger regel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Regel utaliterisme

A

Svar på tenking hver gang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Konsenventalistsk

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Preferanse utaliterisme ?

A

Majortietet vinner alt tar ikke innefor at hvrodan og lyster er er like viktige er logiske eller bra

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

foot : to moralske dyder for å diskuetere eunastisie.

A

rettferdighet og berhjertighet, definisjonen - er godt å leve i seg selv?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

teksten

A

ta høyde for at det er bra for den som dør. Ikke friilg aktiv (ikke kan), alle andre kan utføres, passiv ikke frivilig, aktiv frivillig, passiv frivilig. Liv = eindel holder opp til normal standard.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hun deler mellom vannlig menesker og helse mennsker.

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Velman

A

plikt ettikk - du skylder plikt i repektere mennsket verdig, du behnadler deg selv som en ting. imot fornuften. Essient vis - koloktive verdsettelse av personstauss som selv. - din plikt å ikke ødlege mennskeheten noen andre kan veklegge ved å bruke andre argumenter men din betemmelse i seg selv er ikke god nok.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Undergravende genealogi

A

Hvis årsaksprosessen bak ens oppfatning at P(påstand) er slik at (så vidt man vet) det ikke er noen grunn til å tro at den ville føre til sannferdige oppfatninger om den aktuelle saken – og hvis (så vidt man vet) det ikke er noen annen god grunn til å tro at P – da bør man slutte å tro at P.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Underbyggende genealogi

A

Hvis årsaksprosessene bak oppfatningen at P(påstand) utgjør eller avdekker (det som, så vidt man vet, er) en god grunn til å tro at P – en grunn man tidligere ikke kjente til – bør man (under ellers like forhold) øke tiltroen man har til at P (påstand).

17
Q

Bennetar

A

Pessimist (bedre å ikke bli født) liv = smerte
bruker poliana prinsippet (mennsker har tendes å huske posetive hendelser enn negative erfaringer - opptimisse) implisiv sammeligning med andre sine være goder. Kalkulere fravær av lykke.

18
Q

Teori om verdi

A

hedonistisk
Bjærtilstander
Objektive lusteori?s.423

19
Q

Teorien om evolusjon

A

Teorien om evolusjon ved naturlig seleksjon gir grunnleggende forståelse om årsakene til vår arts mest grunnleggende verdimessige tilbøyeligheter.

20
Q

Grunnmessige verdensmessige tilbøylighter

A

(1) Det faktum at noe ville fremme ens overlevelse, er en grunn til å gjøre det.
(2) Det faktum at noe ville fremme ens helse, er en grunn til å gjøre det.
(3) Det faktum at noe ville hjelpe ens barn, er en grunn til å gjøre det.
(4) Det faktum at noen er altruistiske, er en grunn til å beundre, rose og belønne ham eller henne.
(5) Det faktum at noen har bedratt andre (ikke innfridd sin del av en samarbeidsavtale), er grunn til å avvise, fordømme og straffe ham eller henne.

21
Q

INDIREKTE vs direkte FITNESS

A

Direkte hjelper egoisme til individ mens indirekte hjelper gruppen. Finnes ingen altruisme egentlig.

22
Q

Gener som replikator -

A

Har egene tenking om reproduksjon men samtidig skjer dette passivt

23
Q

Atferd- gener informasjon -

A

Målrettet

24
Q

Siviliasjons rolle i evolusjon

A

Lære bort måter å overleve på - som ikke er i gener ikke har - nerve systemet gir reaksjon - gener blir generelle regler

25
Q

STREET

A

Morals evolusjonen

26
Q

RELAISME

A

Sins uavhengig - objektiv lov

27
Q

Anti - relaisme

A

Subjektiv - sins avhengig

28
Q

Meta ettik

A

ER DENNE KUNSKAPEN ER OBJEKTIV - STREET KRITIKK AV KANT.

29
Q

STREET perspektiv på evolusjon

A

Har vi den moralen vi har for det gir oss best overlevelse ?

30
Q

Genealogi

A

Bakrunns kunnskaper

31
Q

undergraver

A
32
Q

sinns uavhengig

A

noen ting harverdi uavhengig uansett hvilken verdensmessige holdinholdninger vi har

33
Q

sinnssinns avhengige

A

forståelser hvor det er ingen uavhengig forståelse av noe er verdifult

34
Q

verdensmverdensmessige holdninger

A

sins tilstander som er personer

35
Q

metaettik

Sylvan mener de ikke tar med moral til naturen?

A

hvor kommer være oppfatning om moralens natur