ul Flashcards
Preferanse utalitarisme - hedonisme ?
Størst mulig lykkke prinsippet
Nytteprinsippet
Handlinger er riktige i den grad de fremmer lykke, gale i den grad de produserer det motsatte av lykke.
5 punkter kjennertegener om prinsppet
Lykkemaksimering
Hedonisk lykke
.
- Det forutsetter at nytelse(r) er homogent. Det vil si at all lykke og nytelse er samme type «ting», slik at det i prinsippet er mulig å sammenligne, måle og telle nytelser.
- Det krever at man tar i betraktning lykken til alle som berøres av handlingen, ikke bare en selv. Dette gjør teorien universell, til forskjell fra for eksempel egoisme, som kun er opptatt av min, aktørens, lykke.
- Det krever upartiskhet med hensyn til egen og andres lykke. Dette betyr at vi ikke legger mer vekt på hvordan konsekvensene blir for oss selv, enn hvordan de blir for andre.
- Det vektlegger de mulige tilstandene eller situasjonene som følger av handlingen. Med andre ord er det avgjørende for prinsippet hvordan det står til i verden etter at man handler på den ene eller andre måten.
- Det er et maksimeringsprinsipp. Det betyr at vi må velge det beste handlingsalternativet av alle mulige alternativer.
Sekundere prinsipper
er
Handlings utetatelisme
Tommelfinger regel
Regel utaliterisme
Svar på tenking hver gang
Konsenventalistsk
Preferanse utaliterisme ?
Majortietet vinner alt tar ikke innefor at hvrodan og lyster er er like viktige er logiske eller bra
foot : to moralske dyder for å diskuetere eunastisie.
rettferdighet og berhjertighet, definisjonen - er godt å leve i seg selv?
teksten
ta høyde for at det er bra for den som dør. Ikke friilg aktiv (ikke kan), alle andre kan utføres, passiv ikke frivilig, aktiv frivillig, passiv frivilig. Liv = eindel holder opp til normal standard.
Hun deler mellom vannlig menesker og helse mennsker.
Velman
plikt ettikk - du skylder plikt i repektere mennsket verdig, du behnadler deg selv som en ting. imot fornuften. Essient vis - koloktive verdsettelse av personstauss som selv. - din plikt å ikke ødlege mennskeheten noen andre kan veklegge ved å bruke andre argumenter men din betemmelse i seg selv er ikke god nok.
Undergravende genealogi
Hvis årsaksprosessen bak ens oppfatning at P(påstand) er slik at (så vidt man vet) det ikke er noen grunn til å tro at den ville føre til sannferdige oppfatninger om den aktuelle saken – og hvis (så vidt man vet) det ikke er noen annen god grunn til å tro at P – da bør man slutte å tro at P.