Verktøy for problemløsning av miljøterapeutiske oppgaver på individ- gruppe- og systemnivå

Question 1

Studentene skal kunne forstå sammenhengen mellom funksjonelle analyser og valg av tiltak (differensielle forsterkningsprosedyrer)

Answer 1

• Differensiell forsterkning
• Gi forsterkning på noen responsklasser
• Holde tilbake forsterkning på andre responsklasser
• Til forskjell fra straff og ekstinksjon som «ene-tiltak», har differensiell forsterkning fokus på adaptive ferdigheter/atferd
• Differensiell forsterkning er ikke inngripende og har ikke bivirkninger/uønskede effekter som straff og ekstinksjon
• Grunnen til at atferden oppstår, eller hva atferden skal
  føre til kaller vi atferdens FUNKSJON
  Prosessen (arbeidet) med å vurdere funksjonen kaller
  vi FUNKSJONELL VURDERING
• Den differensielle forsterkningsprosedyren blir valgt basert på hva den funksjonelle analysen sier at er problemet. I den funksjonelle analysen vil det også komme frem hva triggerne kan være og man kan da forsøke å løse problemet

Question 2

Studentene skal kunne forstå «rollen» ekstinksjon har i differensielle forsterkningsprosedyrer

Answer 2

• Ekstinksjon som atferds endrende tiltak skjer når tidligere forsterkning av atferd opphører
• Holde tilbake en positiv forsterker (på tidligere forsterket atferd)
• Opphør av unnslippelse/unngåelse av et ubehag (på tidligere forsterket atferd) – noe annet enn å hindre atferden
• Når forsterkningen ikke lengre skjer, atferden produserer ikke lenger forsterkning, og forekommer sjeldnere og sjeldnere
• Extinction burst: midlertidig økning, respons variasjon («finner på andre ting»), spontan tilbakekomst, oppblomstring (DRA), emosjonelle utbrudd og aggresjon: stor fare for shaping og etablering av annen problematferd
• Hva påvirker hvor krevende ekstinksjon er
• Intermitterende forsterkningshistorie: av og til forsterkning, mer krevende enn alltid
• Etablerende motivasjon (EO): jo mer motivert personen er for forsterkeren, jo mer krevende med ekstinksjon
• Varigheten og kvaliteten på forsterkningshistorien: for eksempel hvis personens hamring på dør har vedvart og vært effektivt i mange år framfor nylig oppstått
• Hvor krevende responsen er: krevende responser forsvinner raskere under ekstinksjon enn det som krever lite (eksempel å gå ned til personalbasen versus repeterende spørring)
• Aldri bruk ekstinksjon hvis:
• Atferden er farlig! Selvskading, angrep mot andre, ødeleggelser
• Ikke har kontroll over potente forsterkere. f.eks. «klassens klovn»
• Rask avslutning på atferden er nødvendig. For eksempel grenseutprøvende atferd i en tilrettelagt jobb (kan bli sagt opp)
• Andre kan begynne å imitere atferden «hei, Ola banner og det er helt greit? Da kan jeg også banne

Question 3

Studentene skal lære hvordan differensielle forsterkningsprosedyrer kan brukes i forebygging og behandling av atferd som utfordrer

Answer 3

• DRA/DRI
• Forsterker en ønsket atferd
• Holder tilbake forsterkeren til problematferden
• Tynne ut forsterkningsskjemaet
• Når ønsket atferd er uforenelig med problematferden, kalles prosedyren for differensiell forsterkning av uforenelig atferd
• Helst velg en atferd som
  o Allerede finnes i repertoaret
  o Krever mindre anstrengelser og aldri mer enn problematferden
  o Oppstår ofte nok til å kunne forsterke (i starten umiddelbart)
  o Atferden har stor sannsynlighet til å bli forsterket naturlig
• DRO
• Forsterker fravær av problematferd innenfor et tidsintervall
• Ved forekomst av problematferden «nullstilles» tiden – må
  begynne på ny
• Eller forsterker gis ved fravær av problematferd på
  forhåndsdefinerte tidspunkt (forekomst før påvirker ikke neste
  mulighet)
  Dette fører til at problematferden svekkes

Question 4

Hva er spesielt med PECS som metode for innlæring av ASK?

Answer 4

• Fokus på barnet spontane kommunikasjon
• Systematikken gjør innsatsen utviklingsorientert
• PECS legger opp til «gjensidig» kommunikasjon av barnets meddelelser til oss som lyttere
• Basert på den tidlige sosiale utveksling også kalt «gi og ta» funksjonen
• Barnet får en konkret opplevelse av å være den aktive part i en frem og tilbake rettet handling – en gjensidighet gir mening
• Barnet lærer å «bruke» kommunikasjonen før barnet nødvendigvis har tilegnet seg en begrepsforståelse

Question 5

Hvorfor er PECS en god metode for å lære ASK, og hvordan tilrettelegges opplæringen?

Answer 5

Hvorfor er PECS en god metode for å lære alternativ kommunikasjon?
- Begynner med sosial tilnærming
- Begynner med å trene på hvordan kommunisere
- En parallell til den” typiske” språkutviklingen
- Utvikler kommunikasjonsferdigheter i nærvær av en lytter
- Har fokus på initiativ til å kommunisere fra starten av opplæringen
* Hvordan tilrettelegges opplæringen?
- Det er et behov for flere høyt foretrukket forsterkere ved innlæring, disse kartlegges før opplæring starter
- Det lages bilder eller symboler av disse høyt foretrukne forsterkerne før opplæring starter
- Før opplæringen starter lages en kommunikasjonsperm med ulike skilleark, samt en setningsstripe som brukes ved setninger
- Bruk av 2 personer ved opplæring på enkelte av fasene for å ivareta initiativ
- Systematisk bruk av ulike prompt-teknikker
- Første ferdighet som læres er spontant å” be om”
- Utvider kommunikasjonsferdigheter gradvis til setninger, egenskaper, svare på spørsmål og

Question 6

Hva er de ulike fasene i PECS?

Answer 6

• Fase 1: hvordan kommunisere
• Fase 2: avstand
• Fase 3: diskriminasjon
• Fase 4: setnings struktur
• Fase 5: svare på «hva vil du ha?»
• Fase 6: kommentering

Question 7

Hva er presisjonsopplæring, og hva kjennetegner opplæringen?

Answer 7

• Et system av strategier og teknikker som gjør det mulig å måle effekten av opplæringen.
• Presisjonsopplæring er en datainnsamlingsmetode og ikke en opplærings-metode i seg selv:
• Observerer læring
• Evaluerer læringseffekt
• Tilpasset opplæring ved bruk av standardisert registreringssystem
• PO er en metode for å øke effekten av hvilken som helst opplæringsteknikk gjennom:
• daglig registrering, fortløpende analyser og evaluering av læring og tilpasning av intervensjon
  Vektlegger at ferdigheter skal læres grundig
• gjennom raske repetisjoner
• på veldefinerte ferdigheter
• i korte og intense økter.
• Trener tempo i tillegg til riktig utførelse.
• Tidsavgrenset jobbing
• Høyt antall repetisjoner, materiell med mange oppgaver
• Feil korrigeres ikke underveis.

Question 8

Hva består trestegs prosessen av i presisjonsopplæring?

Answer 8

1. Pinpoint (presisere)
   - Observerbar, målbar, repeterbar og kontrollerbar bevegelse av en del av kroppen gjennom sted og tid
   - Bevegelse refererer til noe som en person gjør som er direkte observerbar og målbar
   - Atferden bør fremvises minst 10 ganger under instruksjon og vurdering
   - Riktige/ikke riktige identifiseres ved presisering
2. Telle
   - Antall ganger atferden forekommer/tiden som benyttes
   * Intervallet kan være fra 6 sek – 24 t, avhengig av
   frekvensen av atferden
   * Intervallet må være det samme hver dag
   * Intervallet bør være så kort som mulig, 1 min er anbefalt
   ift. akademiske ferdigheter.
3. Charte
   * To tilleggskomponenter:
   – Designe instruksjoner
   – Analysere data og ta instruksjonsmessige beslutninger

Question 9

Hvilke læringskanaler beskrives i presisjonsopplæring?

Answer 9

HØR/UTFØRE:
* SE/SI:
* SE/UTFØR
* HØR/SI:
* SE/SKRIV:
* HØR/SKRIV:
* Personen hører en oppgave beskrevet og utfører denne
* Personen ser en oppgave og svarer verbalt på oppgaven
* Personen ser en oppgave og utfører denne
* Personen hører en oppgave og svarer verbalt på oppgaven
* Personen ser en oppgave og skriver svaret
* Personen hører en oppgave og skriver svaret