Velferdsrett Flashcards
Hvilke tre hovedkategorier kan de velferdkrettslig reglene systematiseres i, og hva innebærer de?
De velferdsrettslige reglene kan systematiseres i tre hovedkategorierer:
- Rettigheter: dekning av nødvendige behov
- Verneregler: tar sikte på å beskytte utsatte grupper i befolkningen
- Kontrollregler: Regler om fysisk kontrollering av menneskers atferd ut fra hensynet til samfunnsvernet.
Viktige hensyn på velferdsrettens område
- Hensynet til å kunne realisere lovens formål (prinsippet om hjelp til selvhjelp)
- Rettferdighetshensyn
- Hensynet til et rimelig resultat i den enkelte sak
- Hensynet til at regelverket skal være enkelt å praktisere
- Samfunnsøkonomiske hensyn
Vilkårene for økonomisk stønad, jf. sotjl. § 18
“De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad”
- Skal-regel (er vilkårene oppfylt skal økonomisk stønad ytes)
Kan ikke forsørge for sitt “livsopphold” gjennom arbeid eller andre økonomiske rettigheter.
- “Livsopphold”: Rettslig standard; vil endres over tid og samfunnsutvikling. I kjernen er mat, klær, husholdningsartikler, medisiner og helsetjenester, boutgifter, mm.
Vilkårene for økonomisk stønad i “særlige tilfeller”, jf. sotjl. § 19
“Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon”
Hovednr. 35: “Særlig aktuelt å bruke i tilfeller hvor det er sannsynlig at den vanskelige situasjonen er midlertidig.”
- Kan vurderes om økonomisk stønad heller bør gis som et lån, jf. sotjl. § 21 (2)
Har kommunen plikt til å skaffe vanskeligstilte bolig, jf. boligsosialloven § 6?
“Kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet […] kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov”
- Kommunen skal gi (rettskrav) individuelt tilpasset bistand. Kommunen har stor grad av skjønn og vurderer selv hvilken bistand som skal gis.
- Boligsosialloven § 4: “Vanskeligstilte på boligmarkedet”: personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig.
- Ikke rettskrav på bolig, men på BISTAND til “vanskeligstilte på boligmarkedet”. Bistanden som gis er opp til kommunen.
Hva er vilkårene for BPA, jf. pbrl. § 2 - 1 d?
Vilkår:
- Personer under 67 år
- Langvarig, definert i 3. ledd, menes behov ut over 2 år.
- Stort behov, definert i 4. ledd, menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke.
- Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen
Rettsvirkning: rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse
Retten til en individuell plan, jf. pbrl. § 2 - 5 og hol. § 7-1.
Pbrl. § 2 - 5: “Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.”
- “Langvarig”: Behovet må ha en viss varighet, jf. Prop nr. 91 L (2010 - 2011) punkt 31.3.1
Hvem skal utarbeide de individuelle planene?
Hol. § 7 - 1 (1): “Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte”
- Spesialisthelsetjenesteloven (sphl) og psykiskhelsevernloven (phvl) har tilsvarende bestemmelser for.
Redegjør for adgangen til å sette vilkår ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a.
Sotjl. § 20:
- Utgangspunkt: Økonomisk stønad gis uten uten vilkår
Vilkårene må ha et bestemt formål
Andre ledd: Krav til vilkårene
- Nær sammenheng med vedtaket
- Ikke uforholdsmessig byrdefullt (konkret)
- Ikke i strid med andre bestemmelser i lov
Vilkårene kan opprette en plikt, begrensning, osv.
Sotjl. § 20 a: Skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år.
Tredje ledd: Krav til vilkårene
- Nær sammenheng med vedtaket
- Ikke uforholdsmessig byrdefullt (konkret)
- Ikke i strid med andre bestemmelser i lov
Rettsvirkning ved brudd på vilkår: Sotjl. § 20 (3) og 20 a (4)
- Stønaden kan reduseres
- Individuell vurdering for om bruddet skal få betydning
- Forsvarlighetskravet vil setter grenser for hvor betydelig reduseringen kan bli.
Samtykke som utgangspunkt ved helsehjelp
Pbrl. § 4 - 1: Helsehjelp gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke.
- Pbrl. § 4 - 2: Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilletiende: “pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen”
Hvem har samtykkekompetanse?
Pbrl. § 4 - 3:
Rett til å samtykke til helsehjelp har
a. personer over 18 år, med mindre annet følger av § 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse
b. personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art
c. personer mellom 12 og 16 år, når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, ikke er informert om, jf. § 3-4 annet eller tredje ledd, eller det følger av tiltakets art
Bortfall av samtykkekompetanse, jf. pbrl. § 4 - 3 (2)
“Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.”
«Hva samtykket omfatter», må forstås som begrunnelsen for helsehjelpen, hva tiltaket går ut på, og konsekvensene av å motta eller nekte helsehjelpen
“Åpenbart”: Begrepet åpenbart angir en høy terskel, noe som innebærer at dersom helsepersonellet er i tvil, må pasienten gis anledning til å samtykke eller motsette seg tiltaket.
Rettsvirkning:
Pbrl. § 4 - 6: Om pasienter uten samtykkekompetanse
Første ledd: Den som yter helsehjelp kan ta avgjørelser om tiltak av lite inngripende karakter
Annet ledd: Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell.
Tredje ledd: Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser –> Pbrl. kapittel 4A
Adgangen til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg, jf. pbrl. § 4A - 3
Pbrl. § 4A - 2: Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse, jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjelpen
Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette.
- Minste inngrepsprinsipp, og utgangspunktet om samtykke
Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom;
a. en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og
b. helsehjelpen anses nødvendig, og
c. tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen.
Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse
Øyeblikkelig hjelp, jf. Sphl. § 3 - 1
Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling.
Sammenheng med Helsepersonelloven § 7 (2): “Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser”
Forsvarlighetskrav, jf. sphl. § 2 - 2 og hpl. § 4 - 1.
Hvilke verdier og rettigheter kan komme i konflikt med hverandre i forbindelse med psykisk helsevern?
En persons selvbestemmelsesrett og respekt for deres menneskeverd kan bli overkjørt for å kunne ivareta deres helse, og sørge for at de får den helsehjelpen de trenger. Det presiseres i formålsbestemmelsen (phvl. § 1 - 1) at det er et formål å forebygge og begrense bruk av tvang
Rettssikkerhet
- Prosessuelle regler blir ekstra viktig
- Materielle regler - viktig med hjemmel til inngripende tiltak og at disse reglene gjenspeiler de avveiningene
- Personelle regler
- Faglig ansvarlig
- Kontrollkommisjonen (klageorgan)
Retten til privatliv
- Begrensninger innenfor institusjonsopphold
Autonomi vs. Rett til nødvendig helsehjelp
- Innenfor psykisk helsevern kan det være usikkert om pasientene forstår deres behov for helsehjelp.
Integritet
- Krenkelser av integritet er en avveielse som vi ser overfor, personers selvbestemmelsesrett mot deres rett til nødvendig helsehjelp
- Verneregler
Utgangspunktet om yting av psykisk helsevern
Utgangspunkt: Psykisk helsevern ytes på bakgrunn av samtykke etter bestemmelsene i pbrl. , med mindre annet følger av loven her, jf. Phvl. § 2 - 1.
Samtykke til å være undergitt reglene om tvungen psykisk helsever, jf. phvl. § 2 - 2
Person som søker psykisk helsevern kan, etter at den faglig ansvarlige har begjært det, samtykke i å være undergitt reglene etter § 3-5 i inntil tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket innebærer ikke samtykke til anvendelse av § 4-4 (undersøkelse eller behandling uten samtykke) eller § 4-5 annet ledd (innskrenkning i besøksmulighet)