Materiell forvaltningsrett

Question 1

Rt. 1995 s. 530 (Fjordlaks)

Answer 1

Faktum: FOS, Nedfrysning av fisk, påla medlemmene avgift for å finansiere.
- FOS ble ansett som forvaltningsorgan da de gjorde vedtak (forvaltningsvirksomhet)
Spørsmål: Hadde FOS hjemmel til å fastsette en slik avgift/ ev. om hjemmelen de hadde var tilstrekkelig?

Nødvendig med hjemmel?
- HR: Ja, pga. det gjaldt et påbud overfor private rettssubjekter.

Ga Råfiskloven § 2, jf. § 7 a tilstrekkelig hjemmel?
- HR: Kravet til hjemmel må nyanseres, det må tas hensyn til området, arten av inngrep, hvordan det rammer, hvor tyngende og andre kilder.

Konklusjon: Hjemmelen var tilstrekkelig, og FOS kunne pålegge sine medlemmer denne avgiften.

Fjordlaksformelen:
Kravet til hjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes (s. 537).

Question 2

Vilkårslæren

Answer 2

Læren går ut på at forvaltningen kan stille vilkår for begunstigende vedtak som beror på skjønn (diskresjoner), så lenge vilkårene er saklige og ikke uforholdsmessig tyngende.

Poeng: Når forvaltningen kan velge å ikke fatte vedtak, er synspunktet at forvaltningen må kunne velge å fatte vedtak på vilkår - det er mindre inngripende for den private part.

Hensyn:
- Mer-til-det-mindre: om forvaltningen kan velge å ikke fatte vedtak, burde de kunne fatte vedtaket med vilkår som er av saklig betydning.
- Avtalerettslig kompetanse: er ikke mer tyngende for den private, siden den kan velge mellom å godkjenne vilkårene eller ikke få det begunstigende vedtaket.
- Vilkår kan fremstå som et rimelig kompromiss: Den private personen skal i utgangspunktet bare vinne på å påta seg vilkårene.

Question 3

Rt. 2010 s. 612 (Sårstell-dommen)

Answer 3

Faktum: Pasient motsatte seg helsehjelp ved et sykehjem)
Spørsmål: Kan sykehjemmet stille vilkår for sykehjemsplassen at de måtte få utføre stell på pasienten, potensielt bruke tvang.

Flertallet: 3 dommere
- Alminnelig krav om hjemmel eller rettsgrunnlag, ikke bare for vedtak, men også for en faktisk handling som kan være inngripende for enkeltpersoner.
- Personen hadde rett på heldøgns omsorgstilbud, men det nærmere tjenestetilbudet berodde i stor grad på skjønn, dermed stengte ikke det for at de kunne stilles vilkår, herunder vilkår med tvangselementer. –> Beboerne må akseptere begrensninger som følger av hensynet til medisinsk behandling, drift av boformen og hensynet til andre beboere.
- Alle særbestemmelsene sett i sammenheng gir det nødvendige rettsgrunnlaget, ikke bare for å kreve at han forholder seg til hygienetiltakene, men også at disse, om nødvendig, gjennomføres mot hans vilje.

Mindretallet: 2 dommere
- Enig i den begrensede muligheten til å oppstille vilkår i forbindelse med at en pasient tilbys en sykehjemsplass (men den er snever)
- Vurderer mange ulike rettsgrunnlag for å gripe inn i samtykkekravet som egentlig foreligger
- Kritisk til flertallet; bør være varsom med å innfortolke en rett til å benytte tvang, hvor det ikke foreligger noen rettssikkerhetsgarantier og ingen reell grunn til at det skulle være være større adgang til å benytte tvangstiltak overfor personer med samtykkekompetanse, enn overfor dem som ikke har samtykkekompetanse.

Rettskildemessig verdi:
- Dommen er blitt kraftig kritisert i senere tid, og det er kommet grunnlovshjemmel på dette området + sterk dissens
- Faktiske handler kan også kreve hjemmel i lov
- Vilkårslæren krever diskresjoner kompetanse, men at det kan stilles vilkår til at en pasient tilbys en sykehjemsplass.

Question 4

Hvilke to hovedproblemstillinger knytter seg til legalitetsprinsippet?

Answer 4

1. Når må forvaltningen ha hjemmel i lov?
2. Hvis forvaltningen må ha hjemmel i lov, hvor klar må denne hjemmelen være?

Question 5

Hva ligger i klarhetskravet (legalitetsprinsippet)?

Answer 5

Omdiskutert i juridisk teori, og det er ikke mulig å si noe generelt om hvor klart kompetansen må fremgå av rettskildene for å tilfredsstille legalitetsprinsippet.

Rettspraksis: “Loven må være tilgjengelig og så presis som forholdene tillater”, jf. HR-2018-1907-A avsn. 51.

Istedenfor for å oppstille et absolutt krav til hjemmelens klarhet, er det vanlig å si at klarhetskravet er relativt, jf. Rt. 1995 s. 530 (Fjordlaks) s. 537.
“Kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra;
- Hvilket område en befinner seg på
- Arten av inngrep
- Hvordan inngrepet rammer
- Hvor tyngende det er overfor den som rammes
- Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.

Question 6

Når må forvaltningen ha hjemmel i lov?

Answer 6

Før vedtakelsen av Grl. § 113 hadde det hersket en diskusjon om hvordan prinsippet skulle defineres.

Positiv definisjon ble vedtatt
“Forvaltningen trenger hjemmel i lov for å gjøre inngrep i den enkeltes rettsfære”
- Det spiller ingen rolle om inngrepet består i at forvaltningen treffer en avgjørelse overfor borgerne (normering) eller en faktisk handling. Det avgjørende er om forvaltningen gjør et “inngrep”.

Question 7

Hvordan brukes Fjordlaksformelen etter Grl. § 113 ble vedtatt?

Answer 7

Brukes mye i teorien.

Høyesterett viser sjeldent til denne. Da Høyesterett visste til den i HR-2020-1967-A avsnitt 36 var det første gang siden Rt. 2006 s. 1382 (Utsi)

HR-2020-1967-A: “Kravet til klarhet varierer etter inngrepets art og hvor hardt det rammer. Tolkningen må videre ta hensyn til samfunnsutviklingen.

EKSAMENSTIPS! Du kan stille spørsmål om betydningen av legalitetsprinsippet relativitet har blitt svekket over tid.

Question 8

Domstolskontroll: Hva kan domstolen kontrollere?

Answer 8

Domstolen kan alltid kontrollere om forvaltningen har fulgt reglene for hvordan de skal gå frem for å fatte et vedtak (saksbehandling), om de har vurdert bevisene i saken riktig (faktumsvurderinger) og om de har tolket innholdet av reglene riktig (lovtolkning).

Domstolen kan ikke prøve forvaltningens skjønn, ut over å kontrollere det opp mot myndighetsmisbrukslæren (Hvor det er retningslinjer for skjønnet i loven kan domstolen kontrollere om disse er fulgt).

Domstolen kan som hovedregel kontrollere om forvaltningen har anvendt regelen riktig på det konkrete faktum (subsumsjon). Noen ganger inviterer en konkret subsumsjon til vurderinger som har så liten rettslig forankring at domstolene vil tråkke for langt inn på forvaltningens domene dersom de prøver den. I disse unntakstilfellene kan domstolene ikke prøve subsumejonen.