Miljø- og ressursrett Flashcards
De 10 “grunnproblemene” i Miljøretten
- Naturen er selvregulerende og kompleks
- Mange miljøproblemer er usynlige
- Naturen har ikke rettigheter og kan ikke selv opptre rettslig
- Mange miljøverdier er “frie goder” med svakt rettslig vern
- Miljøskader og -ulemper er en kostnad for samfunnet som det kan være vanskelig å sette en pris på
- Miljøverdier har alltid samfunnsøkonomisk og ofte også privatøkonomisk verdi.
- Mange miljøproblemer er resultatet av tallrike handlinger og vedtak som enkeltvis er nyttige
- Miljøproblemene er sektorovergripende i både årsaker og virkninger
- Miljøproblemene strekker seg over kommune- og landegrenser
- Mange miljøvirkninger er langsiktige og vil ramme fremtidige generasjoner
Hva er internasjonal miljørett?
Betegnelse på den del av folkeretten som gjelder statens plikter og rettigheter i forvaltningen av naturressurser og miljø.
Hvorfor har vi internasjonal miljørett?
- Regulere konflikter ved miljøskader mellom to eller et fåtall stater.
- Forvalte og verne naturressurser og miljø som er felles for flere land.
- Verdensomspennende miljøproblemer.
- Sikre befolkningen bestemte rettigheter knyttet til miljøet.
- Sikre ensartede krav og regler for likeartede virksomheter og produkter i de forskjellige land - “Harmonisering” av miljøkrav.
- Traktaten etablerer gjerne bare et minimumsnivå (minimumsharmonisering), og en stat kan dermed ha strengere regler på sitt eget territorium.
Utviklingstrekk i den internasjonale miljøretten
- Forbudet mot å volde miljøskade på andre stater og i områder utenfor statens jurisdiksjon, anses som folkerettslig sedvanerett - men innholdet er uklart.
- Den internasjonale reguleringen har gått fra i hovedsak tosidige (bilaterale) eller regionale traktater til stadig flere globale (multilaterale) traktater som alle FNs medlemsland kan slutte seg til.
- Får betydning i norsk rett gjennom transformasjon/inkorporasjon.
Hva innebærer prinsippet om staters suverenitet?
Staten har suveren rett til å utnytte egne naturressurser innenfor egen jurisdiksjon (suverenitetsprinsippet)
Også en rett for stater til å ikke få eget territorium og ressurser ødelagt av andre staters virksomhet (territoriell integritet)
Hva ligger i forbudet mot å volde miljøskade utenfor eget territorium?
En stat skal ikke selv foreta, eller tillate at den territorium brukes til handlinger som skader andre staters rettigheter og integritet (Corfu-Channel-dommen (1949)).
Hvilke funksjoner/dimensjoner har prinsippet om rettferdighet - “Equity”?
Fire funksjoner/dimensjoner av begrepet:
- Fordelingsrettferdighet
- Likevektsrettferdighet
- Rettferdighet som krav til prosess
- Rettferdighet mellom generasjoner
“Equity” er også å anse som en folkerettskilde i seg selv i den forstand at betraktninger om rettferdighet har betydning ved avgjørelser av tvister for internasjonale domstoler og tribunaler.
Hva ligger i prinsippet om bærekraftig utvikling (internasjonalt)?
Knytter seg til miljø- og klimaproblemene, men er også et prinsipp for økonomisk og sosial utvikling.
FNs bærekraftmål
Hvor kommer det fra og hva ligger i prinsippet om at statene har “felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter” (internasjonalt)?
Vokste frem under de internasjonale forhandlingene som leder frem til klimakonvensjonen, biomangfoldkonvensjonen og Rio-erklæringen i 1992.
Kjernen er at utviklingslandene ikke skal pålegges like omfattende miljøforpliktelser som industrilandene, eventuelt skal de få lengre tid for gjennomføring av forpliktelsen (kan anses som utslag av prinsippet om rettferdighet - “equity”
“Common but different responsibilities and respective capabilities”
- Responsibility: årsaken til problemet og industrilandenes særlig ansvar
- Capabilities: sikter til landenes forskjellige muligheter - økonomisk, teknologisk, osv. - til å gjøre noe med dette.
Prinsippet kan også forstås slik at industrilandende skal yte finansiell og faglig støtte til utviklingslandene arbeid med å løse miljøproblemer.
Hva ligger i føre-var-prinsippet (internasjonalt)?
Sammenheng med et av “grunnproblemene”.
Et grunnproblem i miljøretten er mangelen på sikker kunnskap om kompliserte sammenhenger i naturen.
Et prinsipp om å forebygge miljøskader og som et krav om en restriktiv miljøpolitikk, for å begrense miljøskader, for å begrense skader og ulemper så langt som mulig / et krav om at det skal utvises varsomhet og legges inn en sikkerhetsmargin når gjelder mulige, men usikre skadevirkninger.
“Tvilen skal komme miljøet til gode”.
Hva ligger i bærekraftig utvikling (nasjonalt)?
- Viktig rapport om dette
- Fulgt strengt i Norge?
- Kommer til uttrykk eksplisitt/implisitt?
- Begrepet i en formålsbestemmelse?
Et erklært politisk mål med tverrpolitisk tilslutning etter Brundtland-rapporten. (ikke slik at politikk i Norge har fulgt dette prinsippet; høyt forbruk, fossilt brensel og svak forvaltning av biologisk mangfold og arealdisponering).
Kommer eksplisitt til uttrykk i noen særlovers formålsbestemmelser
- Genteknologiloven
- Plan- og bygningsloven
- Mineralloven
Kommer implisitt til utrrykk flere steder, foruten Grl. § 112;
- Jordlova § 1
Når bærekraftig utvikling er i en formålsbestemmelse, innebærer det at uttrykket i loven må tolkes
- I mangel av andre holdepunkter må det være Brundland-rapportens vide begrep det siktes til (økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft)
Hva ligger i integrasjonsprinsippet?
- Viktig formellt grunnlag for prinsippet?
- Rettspraksis?
Miljøhensynet må ivaretas - “integreres” - ved utforming og gjennomføring av politikken på alle samfunnsområder og sektorer som forårsaker miljøproblemer.
Grl. § 112 danner det viktigste formelle grunnlaget for dette, og det underbygges av prinsippet om bærekraftig utvikling.
Rt. 1993 s. 528 (Lunner pukkverk): “dreier seg om et hensyn som har vesentlig betydning på tvers av forvaltningssektorene”.
Rt. 2006 s. 179 (Støvlettdommen): Integrasjonsprinsippet innebærer at miljøhensynet inkluderes som et relevant motet også på aktuelle privatrettslig område.
Hva ligger i føre-var-prinsippet (nasjonalt)?
- Hvor er prinsippet uttrykt, både internasjonalt og nasjonalt (med litt annen formulering)?
- Hvilke to sider av prinsippet har vi?
Både et prinsipp om å forebygge miljøskader og som et krav om en restriktiv miljøpolitikk for å begrense skader og ulemper så langt som mulig.
- Forstås også som et krav om at det skal utvises varsomhet, og legges inn en sikkerhetsmargin i forhold til mulige, men usikre skadevirkninger - Uttrykt i Rio-erklæringen prinsipp 15 og Nml. § 9 (litt annen formulering)
To sider av prinsippet:
- Kartlegging og vurdering av risiko og usikkerhet (“risk assessment”)
- Håndtering av risiko og usikkerhet (“risk management”)
Hva ligger i eiendomsretten i Grl. § 105, og hvordan er forholdet til Grl. § 97?
- Rettspraksis?
Grl. § 105:
Det skal gis “full erstatning” til den som må “avgi” sin eiendom til offentlig bruk.
- Gjelder direkte for avståelse, og ikke direkte for reguleringer som innebærer rådighetsinnskrenkninger av hensyn til miljøet.
Rt. 1970 s. 67 (Strandlovdommen): “bare i særlig unntakstilfelle” kan det bli tale om erstatning når det offentlige griper inn med generell regulering av eierrådigheten, og at “det skal meget til for at må betales erstatning etter prinsippet i Grl. § 105”. –> Videreført i Rt. 2005 s. 489 og Rt. 2004 s. 1092.
Grl. § 97: Forbudet mot tilbakevirkende lover
- Sondring mellom “egentlig” og “uegentlig” tilbakevirkning.
- HR-praksis og teori viser at skillet er uklart.
- Tvilen ved miljøretten vil knytte seg til krav om opprydning og opprenskning i eksisterende forurensning av grunnen - dersom forurensningen var lovlig da den ble foretatt –> Hittil har ikke pålegg om opprydding vært satt til side som stridende med § 97, jf. Rt. 1970 s. 1279 (Skrapsamling) og Rt. 2012 s. 944 (Elverum Treimpregnering AS)
Hva ligger i Grl. § 112?
- Første, andre og tredje ledd
- Rettspraksis?
Første ledd: Materielle rettigheter
- Bredere enn bare sikring av individuelle rettigheter for samfunnsmedlemmer, men skal også ivareta bredere og allmenne samfunnsinteresser knyttet til miljøet, og naturen og det biologiske mangfoldet som “egenverdi”.
Andre ledd: Prosessuelle rettigheter - bidrar til å oppfylle første ledd sine rettigheter
- Knesetter to sentrale virkemidler i miljøpolitikken - miljøinformasjon og miljøkonsekvensutredning.
Tredje ledd: Krav til staten om å iverksette tiltak
- Må omfatte offentlig myndighetsutøvelse i vid forstand - gjelder også på forskjellige nivået, både som regelgiver og som myndighet i enkeltsaker.
HR-2020-2472-P (Klimadommen)
- Mellomløsning mellom programerklæring og rendyrket rettighetsbestemmelse.
- For at domstolen skal kunne sett til side lovvedtak av Stortinget, må Stortinget “grovt” ha tilsidesatt pliktene i Grl. § 112 tredje ledd.
- Skranke for hva myndighetene kan gjøre til skade for miljøet.
- På tross av ordlyden “enhver har rett […]” er det en regel om myndighetenes tiltaksplikt, ikke en rettighetsbestemmelse.
