vårtentamen 2018 Flashcards
kan forklare hva en mutasjon er
- en plutselig endring av rekkefølgen av basene i et gen
- baser i DNA eller deler av et kromosom kan enten byttes ut, legges til eller forsvinne
- noen mutasjoner fører til sykdommer, mens noen kan gi individer egenskaper som gjør dem bedre tilpasset det miljøet de lever i
- mutasjoner er en viktig faktor i evolusjonen.
kan forklare hva tradisjonelt avlsarbeid er (kunstig utvalg)
- I landbruket har mennesket brukt kunstig utvalg i flere tusen år
- den genetiske variasjonen som oppstår ved kjønnet formering og mutasjoner, gir individene litt ulike egenskaper
- dyr eller planter med egenskaper som man ønsker, blir plukket ut og avlet videre
- metoden er vanskelig, og tar lang tid
- seks ulike typer kål er blitt avlet frem av villkålen
er kjent med hvordan egenskapene våre påvirkes av miljøet rundt oss
- Mange egenskaper er i hovedsak bestemt av arv, for eksempel blodtype og kjønn
- mange egenskaper er også et resultat av et samspill mellom genene og det miljøet vi lever i
- Epigenetiske forandringer- gener kan blir skrudd av og på gjennom påvirkninger fra miljøet. slike epigenetiske forandringer kan i noen grad bli overført til neste generasjon. Det kan ha betydning for hvordan det går med helsa vår.
kan forklare begrepet krysning og utføre et krysningsskjema
- Krysning=dannelse av et nytt individ ved sammenslåing av kjønnsceller fra to individer, som kan være forskjellige med tanke på visse arveanlegg, eventuelt mange anlegg (krysning mellom raser eller arter)
- I et krysningsskjema gir vi genene bokstavsymboler
- Den dominante genutgaven får stor bokstav, den recessive genutgaven liten bokstav
- Krysningsskjemaet viser hvilke kjønnsceller som dannes, og hva slags avkom kryssingen kan gi
kan forklare forskjellen på en dominant og recessiv sykdom
Dominant arv er nedarving av genutgaver som er dominante. Dette kan være for eksempel Huntingtons sykdom.
For at den recessive egenskapen skal komme til syne, må individet få denne genutgaven fra både mor og far. Recessive sykdommer skyldes recessive sykdomsgener. De som bare har et recessivt sykdomsgen er friske, men er bærere av genet. Bare de med sykdomsgenet i dobbel dose vil få sykdommen. Dette kan være for eksempel Føllings sykdom og cystisk fibrose
kjenner til kjønnsbundet arv
- Nedarving av de genene som sitter på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv
- Rød- grønnblindhet og blødersykdom skyldes recessive genutgaver som sitter på x- kromosomet, og rammer derfor flest men, siden de bare har et x- kromosom.
kan forklare hva en genmodifisert organisme er (GMO)
Organismer som har fått forandret genene sine eller som har fått satt inn nye gener
kan forklare begrepene bioteknologi og genteknologi
- Bioteknologi er all teknologi som bruker levende celler til å lage produkter som er nyttige og nødvendige for oss.
- Moderne bioteknologi er et samlebegrep på fagområder og metoder der genteknologi inngår i større eller mindre grad. Eksempler på dette er stamcelleforskning, kloning, kartlegging av gener, metoder for kunstig befruktning og produksjon av legemidler og vaksiner.
Genteknologi er teknikker der man
• isolerer og kartlegger DNA
• modifiserer (endrer) gener
• klipper ut og flytter gener fra en organisme til en annen og får dem til å virke.
kjenner til ulike typer genspleising og kan forklare hva et plasmid, restriksjonsenzym og ligase er
-Plasmider er små, ringformede DNA- molekyler som finnes i bakterieceller i tillegg til bakterienes eget kromosom. Disse plasmidene er genforskernes verktøy.
- Restriksjonsenzymer funker som sakser som klipper DNA- molekyler
- De ulike enzymene kjenner igjen og klipper DNA ved helt bestemte basesekvenser.
- De dobbelttrådede DNA- molekylene blir klippet skjevt slik at de får klebrige ender.
- Når et plasmid- DNA og et menneske- DNA er klippet med samme enzym, vil disse endene finne hverandre ved baseparing når bitene blir blandet
- Et såkalt limeenzym (ligase) blir tilsatt og binder DNA- bitene sammen
- Resultatet blir at en del av plasmidene nå inneholder genet fra et menneske
- En slik klipping og liming av DNA kalles rekombinant DNA- teknikk.
Genspleising: ved hjelp av spesielle enzymer kan man klippe ut gener i arvematerialet hos en art og sette dem inn i DNA- et til en annen art. Ulike metoder for genspleising er:
• Ved mikroinjeksjon sprøyter man gener direkte inn i kjernen i en celle, for eksempel en befruktet eggcelle. Det er en lite effektiv metode, fordi sjansen for at genene blir tatt opp i arvemateriale er liten
• ved bruk av spesielle virus blir først genene som gjør viruset farlig, fjernet. Deretter blir nye gener satt inn i virusets eget DNA. Når viruset angriper celler, kan virusets DNA med de nye genene sette seg inn cellens eget DNA. Celler har fått tilført nye gener.
• Genpistol er særlig brukt på planteceller som har en solid cellevegg ytterst. Genene blir festet til bittesmå kuler av gull og skytes inn i cellene. Metoden er lite presis og lite effektiv. Det er tilfeldig hvor DNA- bitene havner, men etter mange forsøk kan man være heldig og få genene til å feste seg i cellens eget DNA.
• For å overføre gener til planter har forskerne også brukt plasmider fra bakterier som vanligvis gir planter kreft. DNA i bakteriene er endret på en måte som gjør at de ikke lenger vil bli syke. Nye plasmider blir satt inn i genene til bakteriene. Når bakteriene angriper plantecellene, blir de nye genene overført fra bakterieplasmidene til plantecellene og gir dem nye egenskaper.
kjenner til ulike metoder for assistert befruktning
In vitro- fertilisering (IVF)- befruktning utenfor kroppen
In- vitro betyr egentlig glass.
1. Eggcellene blir tatt ut fra eggstokkene
2. Egg og sæd blir blandet sammen i en skål hvor sædcellene befrukter egget
3. Embryoet blir ført tilbake til livmoren
- I 2014 ble det født mer enn 2000 barn i Norge ved hjelp av denne metoden.
En annen metode er mikrojenksjon (ICSI), der en sædcelle injiseres i en eggcelle.
Eggdonasjon og surrogati- eggcelle i en annens livmor
- En kvinne som ikke er i stand til å produsere egne eggceller, kan benytte seg av eggdonasjon og IVF-teknikk
- En eggdonor gir fra seg en eggcelle som blir befruktet av sædceller fra mannen
- Det befruktede egget implanteres deretter i kvinnens livmor. Kvinnen blir mor til barnet, men ikke barnets genetiske mor.
Hvis en kvinne på grunn av sykdom ikke kan gjennomgå et svangerskap selv, vil IVF- teknikk gjøre det mulig å implantere et befruktet egg dannet med hennes eggcelle i livmoren til en annen kvinne (surrogatmoren). Etter fødselen vil barnet bli overlevert til kvinnen eggcellen ble tatt av.
Ingen av de to mulighetene ovenfor er tillatt i Norge. kvinner som skal donere egg må gjennom en hormonbehandling som kan være helseskadelig og plagsom.
kjenner til forskjellen mellom reproduktiv og terapeutisk kloning
- Reproduktiv kloning- kloning ved kjerneoverføring er å lage et helt nytt individ med de samme genene som et annet individ.
- Ved terapeutisk kloning blir det laget stamceller med pasientens eget arvestoff. Tanken er at de skal kunne brukes til å behandle ulike sykdommer. Pasientens egne gener kan brukes til å dyrke frem ulike celletyper (cellevev) eller organer.
kan gjøre rede for bruken av stamceller
Stamceller er spesielle celler som kan fornye seg selv, og som kan danne nye celler som erstatter de som er døde. Pasientens egne gener kan brukes til å dyrke frem ulike celletyper (cellevev) eller organer.
totipotente- kan dalle alle celletyper-befrukte eggceller, rett etter befruktning
pluripotente- kan danne svært mange celletyper, men ikke alle- blastocyst
multipotente- kan bare utvikle seg til noen få forskjellige celletyper- stamceller fra beinmarg som kan utvikle seg til nye røde og hvite blodceller
unipotente- kan bare utvikle seg til en celletype- muskelstamceller som bare kan danne nye muskelceller
kan forklare hva en gentest og genterapi er
Gentester kan påvise arvelige sykdommer, det vil si om du har et sykdomsgen, som kan gjøre deg syk sener, eller som barna dine kan arve. En gentest kan også gi informasjon om risiko for å utvikle en sykdom der også miljøet spiller en rolle.
Vi kan dele gentestene inn i fire typer:
1. tester for å sjekke sikker sykdomsdiagnose
Gentester kan brukes til å stille en sikker sykdomsdiagnose hos allerede syke individer. For eksempel kan man bekrefte eller avkrefte diagnosen cystisk fibrose hos barn med plager slik som personer med cystisk fibrose har.
2. Tester for å påvise om en frisk person er bærer av et sykdomsgen En gentest kan fortelle om en person er bærer eller ikke av en recessiv sykdom. 3. Tester gener for å påvise gener for arvelig sykdom hos friske personer (prediktiv test) Huntingtons sykdom er en sykdom som bryter ut i førtiårsalderen, og pasienter dør etter få år. Sykdommen kan ikke behandles eller forebygges. Slike gentester er ikke alltid 100% sikre. 4. Tester for å påvise sykdomsgener der også miljøfaktorer er viktige for utvikling av sykdom. Tester kan forteller om en person har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer eller enkelte kreftsykdommer. Den forteller altså ikke om personen blir syk, men om sannsynligheten for at det skjer.
Genterapi går ut på å forandre eller erstatte “syke” gener med normale gener som fungerer. det kan skje ved overføring av gener ved hjelp av genmodifiserte virus eller ved direkte innskyting av gener i blodet, et organ eller i cellekulturer (stamceller)
kan forklare bruken av DNA-analyser
Ved DNA- analyser blir det laget DNA- profiler som kan gi sikker identifikasjon av en person eller en annen organisme. DNA- profiler blir laget ved elektroforese. Det kan brukes i kriminalsaker eller finne ut hvilken hund som har bæsja på fortauet.
vet hva som menes med energi, temperatur og bevegelsesenergi
- Energi er det som får noe til å skje.
- Varme er energioverføring som følge av en temperaturforskjell.
- Temperatur er det vi måler med et termometer, og er et mål for bevegelsesenergien til atomene/molekylene som gjenstanden består av. Når temperaturen stiger i et stoff, vil atomene/molekylene svinge mer og mer.
