Utvikling av andrespråkskunnskap i syntaks: Læringsløpet Flashcards
Hvilke type læringsløp er de mest typiske?
1) Norsk negasjon
2) Tempus og aspekt
3) Mofologi
4) Ordstilling
Læringsløp: Norsk negasjon
1) Formular (jeg vet’ke)
2) ekstern negasjon (ikke venn/ nei venn)
3) preverbal negasjon i hoved- og leddsetininger (Jeg ikke spørre/ jeg sa at jeg ikke spørre
4) Postverbal negasjon (bare aux) (Jeg ikke forteller -> Jeg vil ikke fortelle)
5) Postverbal nekting (aux og fin. V) (Jeg forteller ikke/ Jeg vil ikke fortelle)
6) Leddsettning (postverbal ved aux) (at jeg ikke hører/ at jeg vil ikke høre)
7) Leddsetning (preverbal fin. V og aux) (at jeg ikke hører/ at jeg ikke vil høre)
Læringsløpe: Tempus og aspekt
1) kronologisk rekkefølge (Jeg tar på skoene mine og løper fra huset)
2) Leksikalse markærer (Først spiser jeg is etterpå sitter jeg på sofaen)
3) Morfologi (Jeg hadde spiste is før jeg gikk ut på byen.
Læringslæpe: Morfologi
Noen type morfologi læres før andre
Både L1 og L2 innlærere kan gjøre morfologiske feil i løpet av læringslæpet.
BEGGE kan utelatte morfemer
MEN L1 innlærere skjelden bruker feil
morfem MENS L2 innlærere kan ofte tar
feil her
*Det er et spørsmål om når et morfem kan regnes som tilegnet
-> Når morfemet ikke lenger brukes feil
eller utelattes
Læringsløpe: Ordstilling
1) Kanonisk ordstilling: Bruk av SVO
2) Tematisering av adverb: Adv-S-V-Do
3) Inversjon: Adv-V-S-Utfyll
*Disse kan påvirkes av andre ordstillings feil som negasjonsfeil
Generelte utviklingstrekk
Unngåelse
Fossilisering: Selinker
Attrisjon
Prosessabilitetsteorien: Pienemann
Læring vs tilegnelse: Krashen
Utviklingstrekk: Unngåelse
Når mann unngå å bruke et språklige element pga feilsbekjemringer
*Dette kan være pga kompleksiteten av elementet, utalevansker/sjenert/ stress og følelser generelt
Utviklingstrekk: Fossilisering
Denne er en teorien av Selinker som påstår at det kommer en alder, etter pubertet der språktilegnelse blir vanskelig eller nesten umulig.
*Det er mye spørsmål og problemer rundt denne teorien (det mye forskning som tyder på at voksne andresråksinnlærere har evnet til å tilegne seg et andrespråk.
Utviklingstrekk: Attrisjon
Denne teorien påstår at enn kan miste noen av sine språklige evner i form av fortåelse og produskjon
Utviklingstrekk: prosessabilitetsteorien
Teorien av Pienemann som påstår at L2 innlærere har en begrenset prosesseringskapasitet som utkvikles under språktilegnelse-prosessen.
*Denne teorien er en mulig forklarelse for hvorfor utviklingen av et språk hos en innlærer utvikler seg fra mindre til mer kompleks
Utviklingstrekk: Læring vs tilegnelse
Den ekplissite læringen og den implissite tilegnelsen av språk er hendelser som drøftes og utforskes av Krashen.
Han mener at lært kunnskap ikke kan bli tilegnet kunnskap.
Jensens empiriske funn: Hva er det?
Det er en tekst som har samlett inn alle informasjonen som han kunne finne som handler om syntaksutviklingen blant L2 innlærere
- Dette er PROBLEMATISK fordi den har
1) en snevret forståelse av syntaks som
bare omfattes funksjonen av syntaks på
en setningnivå
2) Tidsmessig avgrensing: etter 1990
3) Få vitenskaplige studier av suntaks i
norsk andrespråk
4) Hovedsakelig er informasjonen tatt fra
en skriftlig tekstkorpuset (dette er tatt fra
norskprøver som da har urealistiske
resultalter
Jensens empiriske funn: Hva handler det om?
SVO
V2
formelle subjekt
Subjektstvang
setningsunderordninger
Passiv
Negasjonsplassering
Kopulaverb og partikkelverb
preposisjoner
andre trekk
Jensens empiriske funn: SVO
Funnet viser at dette er enkelt å lære seg og da tilegnes SVO tidlig
Jensens empiriske funn: V2/inversjon
-L2 innlærere slitter mest med overinversjon
-Underinversjon vedvarer lengre
-Underinversjon av helsetninger og
overinversjon av leddsetninger
-Rigtik bruk av V2 øker med økt ferdighetsnivå
*Dette kan påvirkes av både positiv og negativ transfer
