Substantiv: semantisk, syntaktisk og morfologisk egenskaper

Question 1

Hva er en substantiv?

Answer 1

Et substantiv er et ord klass som refererer til eller peker ut ting i verden. I tillegg har substantivet funksjonen å snevre inn referansen. Dette kan gjelder bestemthet, mendgen og eideom.

Disse tingene kan være personer, abstrakte begreper, handlinger osv.

Substantiv er en prototypekategori. Det betyr aat noen medlemmene av kategorien er mer typisk en andre. Når det gjelder substantiv er det konkrete ting i verden som er den prototypiske refereansen.

Question 2

Semantiske egenskaper ved substantiv

Answer 2

Substantiver inkluderer to forskjellige typer substantiv: appalletiver og proprium.

Appalletiver er navn som betegner klassen av ting eller vesen som personer, sted, gjenstander, abstrakte ideer og individuelle medlemmer av sine klasser.

Proprium er derimot er egennavner som Kayla eller Oslo

Question 3

Syntaktiske egenskaper ved substantiv

Answer 3

På en setningnivp kan substantiv fungere som subjekt, objekt predikativ eller adverbial. På en frasenivå danner substantiv kjerne i en substantivfrase.

Question 4

Morfologiske egenskaper ved substantiv

Answer 4

Substantiv har bøyingsmønster som markerer ubestemt, bestem, entall og flertall

Question 5

Hva er det forskjellige bøyingsmønster ved substantiv?

Answer 5

Det er 5 forskjellige bøyingsmønster som blir kategorisert i kjønn: hankjønn hunkjønn og intetkjønn.

I hankjønnskategorien er det bare ett mønster: -,-en, -er, -ene

I hunskjønnskategorien er det to mønster:
mønstere som finnes i hankjønnskategorien: -,-en,-er,-ene OG -, -a, -er,-ene

I intetkjønnskategorien er det også to mønster. Et som gjelder for enstavelsessubstantiv -,-et,-,-ene/a, og et som gjelder for substantiv som er flerstavelse -,-et,-er,-ene/a

Question 6

Semantisk egenskaper ved bestemthet

Answer 6

Mann bruker bestemtformen av substantiv når hen tror den hen snakker til vet,, eller kan resonnere seg fram til, hvilket ting det er hen snakker om ved bruken av substantivet. Om mann ikke tror dette er sann, bruker hen ubestemtsformen.

*Det er en rekke tilleggsvariasjoner som finnes blant de forkjellige norske dialekter

Question 7

Genus: morfologiske egenskaper

Answer 7

I norsk er det tre kjønn: hannkjønn, hunkjønn og intetkjønn.

Genus er en iboende egensap ved substantiv.

Det er nesten ingen regler som styrer hvilken kjønn et substantiv har.

Genus kommer til å syne gjennom både determinativer og possesiver i tillegg til de bøyingsmønstrene fant selve substantiv.

Question 8

Genitiv og substantiv fraser

Answer 8

Det er flere måter å utrykke genitiv: eiendoms forhold/tilghørighet. De kan inkludere:

Genetiv -s: en bøyingsmønstre som har overlevd fra det gamle norske kasussystemet.

Preposisjonsfraser som Bordet til Shanna

Garpegenitiv: bruk av sin eller sitt i substantivsfrasen.

Bruk av possesive determinativer som min, mi o.l

Question 9

Spesielle trekk ved bestemtihet i det norske språket

Answer 9

1) I det norske språket blir substantiv i bestemt bøyd med direkt markering på substantiv, altså syntetisk. Hvorimot ubestemthet blir dannet av et substantiv og en perifrastisk element, nemlig en ubestemt artikkel som står foran substantivet.

2) I norsk have vi dobble bestemthet, Det er der mann har en stubstantivfrase som blir dannet av en adjektivets bestemte artikkel, et adjektiv og et substantiv i bestemt.

Question 10

Kontrastive kommentarer ved substantiver

Answer 10

Ikke alle språk har bestemthet som en formell kategori (Finks/Polsk)

Ikke alle sprpk har tall som en formell kategori som kan sees gjennom reduplikasjon

Ikke alle språk har genus (engelsk)

Norsk har ikke et holistisk kasussystem, men det er andre språk som har det (finsk)

Norsk har ikke spesifistet: Signalisering av en bestemt ting.

Språk kan ha andre klassifikasjonssystemet når det gjelder eiendom: avhengihet