Tumormarkører Flashcards
Hva er en tumormarkør?
Substans i kroppsvæske (blod, urin, spinalvæske mm.) som indikerer forekomst av kreft
Produseres/frisettes ikke eller kun i små mengder av normale celler:
- Lav konsentrasjon hos de som ikke har kreft
Produseres/frisettes i større mengder av kreftceller:
- Høyere konsentrasjon hos de som har kreft
Markører som påvises i tumorvev:
- Maligne celler/overflateantigen, kjernereseptor (østrogen, progesteron) ol.
Genetiske markører som BRCA1, BRCA2
Celler i blod:
- Lymfomceller, leukemier ol.
Vevsskademarkører som:
- LD, CK, ALAT, GT og ALP
Onkoføtale antigen: CEA, AFP:
- Antigen/proteiner som produseres hos foster, men lite hos vokse => reaktiveres
Enzymer:
- PSA, NSE
Celleantigen
- b2 mikroglobulin
Sekretorisk antigen:
- Immunoglobuliner, Bence Jones protein, hormoner etc.
Oftest et protein
Funksjon av markør sjelden nyttig; det er assosiasjon med krefttype som er viktig, og den er empirisk vha. studier
Hvordan måler man tumormarkør?
Immunologiske metoder, ELISA:
- Immunometrisk metodikk, to monklonale antistoff som binder to ulike epitoper på det aktuelle proteinet
- Tumormarkører er ofte store, komplekse og heterogene molekyler:- Ulike metoder kan gi store forskjeller i målt verdi
- Klinikeren bør være trofast mot sitt laboratorium
Hva avgjør konsentrasjonen av tumormarkøren?
Tumorstørrelse:
- Antall celler
- Metastaser
Type kreftceller:
- Synteseaktivitet
- Differensiering
Frisetting:
- Aktiv sekresjon
- Celleskade
- Vevsskade
OBS!:
- Svulster kan miste evnen til å produsere markøren pga. dedifferensiering
- Lever- og nyresykdom kan gi forhøyede verdier uten at det foreligger kreftsykdom
Hvordan er tumormarkørens assosiasjon med kreft?
Det fins veldig mange ulike kreftmarkører
Noen typer kreft fører til økning i flere typer kreftmarkører
Noen kreftmarkører øker ved flere typer kreft
Få markører er spesifikke for kreft
- I hovedsak er det å rekvirere kreftmarkører en spesialistoppgave
Gi en liten oversikt over hvilke tumormarkører som er aktuell ved ulike former kreft.
Hvordan er det med organ/vevsspesifisitet når det gjelder tumormarkører?
Mange tumormarkører er lite organspesifikke
- Eks.: CEA, NSE, AFP, LD
Relativt organspesifikke/vevsspesifikke tumormarkører er:
- PSA; Prostata
- Monoklonale immunoglobuliner; lymfoproliferative tilstander
- Tyreoglobulin; gl. thyroidea
- Kromogranin A; nevroendokrine svulster (NETs)
- hCG hos menn; testis
Hvordan brukes tumormarkører?
Presymptomatisk risikovurdering:
- BRCA1/2
Screening, diagnostikk, differensialdiagnostikk:
- Celleprøve (cytologi), PSA
Monitoriering ved påvist kreftsykdom:
- Behandling/bedring → konsentrasjon synker
- Progresjon/spredning/residiv → konsentrasjon stiger
Klassifisering, prognose:
- Valg av behandligsform
Bruker man tumormarkører ved screening?
Hva er screening?
I praksis ingen sirkulerende tumormarkører som er særlig egnet for screening pga. manglende sensitivitet og spesifisitet (diagnostisk nøyaktighet) - men PSA brukes noe i dag til screening
Tilstand man screener for må ha en behandling eller utfall som påvirkes/bedres av tidlig identifikasjon
Tilstandenes naturlige forløp må være kjent
Ha en viss prevalens
Enighet om hva beste behandling er
Høy sensitivitet og spesifisitet:
- Lavt antall FP og FN
Hvorfor ikke screening av alle typer markører?
Ikke alle ved en gitt krefttype har økt konsentrasjon av tumormarkøren assosiert med den krefttypen:
- Dvs. normal konsentrasjon utelukker ikke kreft
Personer uten kreft kan ha økt konsentrasjon av tumormarkøren av andre årsaker:
- F.eks. godartede svulster, inflammasjon, traume, celleskade
- Dvs. høy/økende konsentrasjon skyldes ikke alltid kreft
Konsentrasjonsmålinger av tumormarkører må kombineres med biopsier eller bildediagnostikk for å diagnostisere kreft
Hvorfor er bruk av kreftmarkører problemtaisk ved screening/diagnostikk?
Det er ofte uavklart hvor høy konsentrasjonen må være før det er stor (nok…) sannsynlighet for at pasienten har kreft
Det er ofte uavklart hvor lav konsentrasjonen må være for at man med stor (nok…) sannsynlighet kan utelukke kreft
Hva menes med monitorering?
Monitorering = seriemålinger
Endring over tid gir mer mening enn enkeltmålinger
Hvorfor monitorerer man ved påvist kreft?
Respons på behandling
Effektiv behandling
- Raskt fall til lav kons.
Gjenværende tumorvev
- Langsommere fall
- Vedvarende forhøyet
- Stigende konsentrasjon
Hvor raskt og lavt fallet er avhenger av:
- Mengder av gjenværende tumorvev
- Halveringstid:- s-HCG: 12t
- s-PSA: 2-3 dg
- s-AFP: 5 dg
Residiv, progresjon
Økende konsentrasjon:
- Vekst av tumor
- Lokal invasjon
- Metastaser
- Tumorhenfall/nekorse/celledød
Hva er den “ideelle” kreftmarkøren?
Kun detektbar ved malignitet (og ikke detektbar hos friske), dvs. sensitivitet/spesifisitet nær 100%
Tilstede i biologisk materiale som er lett tilgjengelig:
- Serum
- Urin
- Tumorvev
Tilstede i konsentrasjoner som er proposjonal med tumorbyrde
Lett å måle med en tilgjengelig, enkel, reproduserbar og billig metode
Målbart positiv effekt på kliniske endepunkt
Hva er PSA?
Prostataspesifikt antigen
Produseres av epitelceller i prostata
Regulert av androgener
Enzym og glykoprotein som bryter ned sædvæskekoagel, løser opp det geleaktige sekretet fra prostatakjertelen, bidrar til spermienes bevegelighet
I praksis vevsspesifikt:
- Kvinner har ikke påvisbart PSA i serum
Hvilke verdier forventer man at PSA skal i blodprøver?
Vanligvis lav konsentrasjon:
- < 1-4 𝜇g/L, avhengig av alder
80% er proteinsbundet, ca. 20% fritt
Elimineres via lever og nyrer:
- T1/2; 2-3 dg