Teori prøve Flashcards
NøkkelHull
NøkkelHullmerket kan være et hjelpemiddel i butikken. Matvarer med nøkkelhullet inneholder mindre og sunnere fett, mindre sukker og salt og mer fiber enn andre matvarer av samme type. Velger du matvarer med nøkkelhullet merket, betyr det at du velger de sunneste alternativene innenfor den aktuelle målgruppen.
Korn
Korn er en svært viktig matvare både i Norge og ellers i verden. I Norge dyrker vi en del rug og bygg.
Hvete
Hvete er det viktigste bakekornet vårt. Mel fra hvete har ulike bakeegenskaper fordi det inneholder glutenproteiner,som gir deigen evne til utvikle glutennettverk.
Bygg
Bygg er den kornsorten vi dyrker mest av i Norge, og som har vært lengst i bruk til baking av flatbrød og lefser. Bygg har en litt markant,bitter smak.
Havre
Havre inneholder ikke gluten og har svært dårlige bakeegenskaper alene. Havre har en nøtteaktige smak.
Fint mel
Til fint mel skilles skallet fra kornet bort, og man bruker bare kjernen. Det finnes også siktet spelt og rug. ANdre typer fint hvetemel er finbakstmel,som brukes til kjeks og kaker, og pizzamel, som brukes til baking av pizzabunn.
Grovt mel
Når man maler kornet,både skall og kjerne sammen,kaller vi det sammalt mel. Sammalt mel finnes i ulike varianter etter hvor fint det er malt. Alt sammalt mel regnes som grovt mel og inneholder kostfiber,mineraler og vitaminer enn siktet mel. Grovt mel brukes til grove brød, rundstykker,flatbrød og knekkebrød.
Helkorn
I helkorn benyttes hele kornet, og bare delvis knust. Helkorn inneholder samme mengde kostfiber,mineraler og vitaminer som sammalt mel. Hele korn av bygg eller speilt egner seg godt til grøt, til middag i stedet for ris, i salater og til desserter.
KLI
KLi er de ytre lagene av korn,både skall, kime og det ytterste laget kjernen. Hvetekli inneholder 50-60% kostfiber. Kli brukes hovedsakelig i grovbrød
Vitamin A
Vitamin A er spesielt viktig for øynene våre og synet. Det er også viktig for kroppen skal vokse og utvikle seg. Gulrot og bladgrønnsaker er gode kilder til betakaroten,som kan omdannes til vitamin A i kroppen.
Vitamin D
Kroppen vår trenger kalsium for å bygge et sterkt skjelett. Selv om kroppen er god til å produsere vitamin d, trenger vi ekstra påfyll fra maten, spesielt i vinterhalvåret. Da er sola svakere, det er få soltimer, og vi kler mer på oss. ‘
Vitamin E
Vitamin E kan fungere som antioksidant,som hjelper med å beskytte celler og vev i kroppen. Det er små mengder vitamin e i mange matvarer, og friske mennesker har sjelden noe problem med å få i seg nok.
Vitamin K
Vitamin K er viktig for blodet skal koagulere, det vil si stivne. Det er derfor nødvendig for å stanse blødninger hvis du slår deg. I tillegg kan vi få det fra maten vi spiser. Vitamin K kan lages av bakterier i tarmen vår Vitamin K hjelper også til med å holde skjelettet sterkt.
Vitamin C
Vitamin C har flere oppgaver i kroppen. Det inngår i produksjonen av kollagen, som er med på å gjøre hud,tenner og skjelett sterke. Gode kilder til vitamin C i kostholdet er frukt og grønnsaker. Også poteter inneholder vitamin C.
Vitaminene B
Det finnes flere vitaminene Bere. Felles for alle B-vitaminene er at de samarbeider som å få ulike prosesser inne i cellene våre til å skje, nesten på samme måte som at man må vri om nøkkelen i en bil for å få den til å starte.De ulike B-vitaminene har også andre oppgaver. Noen er for eksempel viktige for blodet skal kunne gjøre sin jobb sin med å frakte oksygen. Hvis cellene ikke får nok oksygen så blir vi slappe. Andre B-vitaminer er nødvendig at nervesystemet vårt skal kunne sende og motta beskjeder. De fleste B-vitaminene finner vi litt av i mange forskjellige matvarer. Unntak er B₁₂ som bare finnes i animalske produkter, det vil si kjøtt,fisk,meieriprodukter og egg. Med et variert kosthold som er i tråd med helsedirektoratets kostråd, får de fleste i seg nok vita B-vitaminer.
