Tema C (Markedstilpasning Kap. 5) Flashcards

1
Q

Hva er markedstilpasning?

A

Prosessen der en bedrift justerer sin produksjon og prising for å maksimere overskuddet i et marked.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er lavest pris på kort og lang sikt?

A

På lang sikt må prisen være større eller lik SEK, mens på kort sikt kan prisen dekke driftsavhengige kostnader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er prisdifferensiering?

A

Strategien for å selge samme produkt til forskjellige priser på ulike markeder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er overskuddsområdet?

A

Området der pris > SEK, som indikerer at bedriften går med overskudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er dekningspunkt (DP)?

A

Punktet der pris = SEK, og overskuddet blir lik 0.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er vinningsoptimal mengde (VOM)?

A

Mengden av produksjon som maksimerer overskuddet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er vinningsoptimal pris (VOP)?

A

Prisen som maksimerer overskuddet for en gitt mengde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er dekningsbidraget (DB)?

A

Forskjellen mellom totale inntekter (TI) og variable kostnader (VK).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva skjer når pris = SEK?

A

Bedriften går i ‘break-even’.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er øvre og nedre dekningspunkt?

A

Øvre DP = 540, Nedre DP = 210.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Fyll inn blank: Prisen må være større eller lik _______ før bedriften bør stoppe produksjonen på lang sikt.

A

SEK

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Fyll inn blank: Prisen må være større eller lik _______ for å dekke driftsavhengige kostnader på kort sikt.

A

VEK

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke forutsetninger må være til stede for prisdifferensiering?

A
  • Noen må være villig til å betale mer
  • Ingen ‘lekkasje’ mellom markedene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er typiske eksempler på prisdifferensiering?

A
  • Differensiering mellom kjøpegrupper
  • Differensiering etter bruk
  • Differensiering ut fra varens ‘status’
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er ‘break-even’?

A

Punktet der inntektene dekker kostnadene, med overskudd lik 0.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva skjer ved et negativt skift i kostnadskurvene?

A

Dyrere variable enhetskostnader vil påvirke VEK, SEK, og DEK negativt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva påvirker et positivt skift i etterspørselen?

A

Vil gi større etterspørsel til samme pris eller samme etterspørsel til en høyere pris.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan påvirkes overskuddet ved prisdifferensiering?

A

Overskuddet kan økes ved å selge til forskjellige priser i ulike markeder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er salgsinntekten fra hjemmemarkedet i eksempelet med prisdifferensiering?

A

kr 140 * 230 = 32 200

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er maksimalt overskudd ved prisdifferensiering ifølge eksempelet?

A

24 400

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er forskjellen mellom TI og VK?

A

TI - VK = Dekningsbidrag

22
Q

Hvordan vil økte faste totale kostnader påvirke kostnadskurvene?

A

De vil påvirke FEK og SEK.

23
Q

Hvilke inntekter og kostnader mener du er relevante når bedriften skal avgjøre om en beslutning er lønnsom?

A

Relevante inntekter er de som direkte påvirkes av beslutningen, for eksempel salgsinntekter fra en ny kunde eller produktlinje. Relevante kostnader er de kostnadene som endres som følge av beslutningen, som variable kostnader, direkte lønn og materialkostnader. Faste kostnader kan være irrelevante hvis de ikke påvirkes av beslutningen.

24
Q

Hva betyr det at en bedrift tilpasser seg en variabel pris?

A

Når en bedrift tilpasser seg en variabel pris, betyr det at prisen på produktet kan endres avhengig av markedssituasjonen, konkurranse, etterspørsel og kostnader. Bedriften må kontinuerlig justere prisene for å maksimere lønnsomhet.

25
Q

Hva kjennetegner markedsformen monopol?

A

Monopol er kjennetegnet ved at det kun finnes én selger i markedet som tilbyr et unikt produkt uten nære substitutter. Monopolet har full kontroll over prisen, men må likevel tilpasse seg etterspørselen i markedet.

26
Q

Hvorfor er et monopol en pristilpasser?

A

Selv om monopolisten har markedsmakt til å sette prisen, må den tilpasse seg etterspørselen. Dette betyr at monopolisten må velge en pris som maksimerer overskuddet, gitt at høyere priser kan redusere etterspørselen.

27
Q

Hva forstår du med vinnigsoptimum?

A

Vinningsoptimum er det punktet hvor bedriften maksimerer sitt overskudd. Dette skjer når grenseinntekten (GI) er lik grensekostnaden (GK).

28
Q

Forklar hva vi mener med vinningsoptimal mengde.

A

Den vinningsoptimale mengden er det produksjons- og salgsvolumet hvor bedriftens overskudd er størst. Den oppnås når grenseinntekten er lik grensekostnaden.

29
Q

Hvordan beregner vi overskuddet per enhet?

A

Overskudd per enhet beregnes som differansen mellom salgspris og totalkostnad per enhet:
Overskudd per enhet=Salgspris-Totale kostnader per enhet.

30
Q

Hva forstår du med monopolpris?

A

Monopolpris er den prisen som en monopolist setter for å maksimere sitt overskudd. Den er høyere enn prisen som ville vært i et konkurransemarked.

31
Q

Hva skal et dekningsbidrag dekke?

A

Dekningsbidraget skal dekke de faste kostnadene og bidra til overskudd. Det beregnes som salgspris minus variable kostnader.

32
Q

Hva er et dekningspunkt?

A

Dekningspunktet er det salgsvolumet der bedriftens totale inntekter akkurat dekker de totale kostnadene (faste og variable). På dette punktet er overskuddet lik null.

33
Q

Hva kjennetegner markedsformen oligopol?

A

Oligopol kjennetegnes ved at det er få store aktører i markedet som dominerer tilbudet av varer eller tjenester. Konkurransen kan være hard, men aktørene er også ofte gjensidig avhengige av hverandre.

34
Q

Nevn eksempler på varer som blir solgt på et oligopolt marked.

A

Eksempler på varer som selges i et oligopolt marked inkluderer bilmerker, telekommunikasjonstjenester, og flyselskaper.

35
Q

Hvilke kjennetegn har et marked med monopolistisk konkurranse?

A

Markedet med monopolistisk konkurranse er preget av mange selgere som tilbyr differensierte produkter. Hver bedrift har noe kontroll over prisen på sitt produkt, men konkurrerer også med lignende produkter.

36
Q

Gi eksempler på varer som blir solgt på et monopolistisk marked.

A

Eksempler inkluderer klær (merkevarer), kosmetikk, og restauranter.

37
Q

Forklar hvorfor prisen er et lite egnet virkemiddel på et oligopolt marked.

A

I et oligopolt marked kan prisendringer raskt bli matchet av konkurrentene, noe som kan føre til en priskrig og redusert lønnsomhet for alle aktører. Derfor er ikke pris et effektivt konkurranseverktøy.

38
Q

Hvilke virkemidler er aktuelle i markedsføringen av Omo vaskepulver, Ford personbiler, og Statoil 95 oktan bensin?

A

For Omo vaskepulver kan merkevarebygging og produktdifferensiering være viktige virkemidler. Ford personbiler kan fokusere på reklame, kampanjer og innovasjon. Statoil 95 oktan bensin kan konkurrere på tilgjengelighet og kundeservice.

39
Q

I hvilken markedsform vil du si at disse tre varene hører hjemme?

A

Omo vaskepulver hører hjemme i et monopolistisk konkurransemarked. Ford personbiler kan klassifiseres som del av et oligopol. Statoil 95 oktan bensin kan også regnes som en del av et oligopolt marked.

40
Q

Nevn viktige kjennetegn på markedsformen fri konkurranse.

A

Fri konkurranse kjennetegnes ved at det er mange kjøpere og selgere i markedet, slik at ingen enkelt aktør kan påvirke prisen. Produktene som tilbys er homogene, og det er fri tilgang til og fra markedet. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, og alle aktører har full informasjon om markedet.

41
Q

Hva forstår du med homogene varer? Nevn eksempler.

A

Homogene varer er produkter som er identiske uavhengig av hvilken produsent som tilbyr dem. Forbrukerne oppfatter dem som fullstendig utskiftbare. Eksempler på homogene varer inkluderer råvarer som hvete, olje og gull.

42
Q

Hva vil det si å være en mengde(kvantums)tilpasser?

A

Å være en mengdetilpasser betyr at bedriften ikke kan påvirke markedsprisen, men tilpasser sin produksjonsmengde etter prisen som allerede er bestemt i markedet. Dette er typisk i en situasjon med fri konkurranse, hvor bedriften må akseptere markedsprisen og produsere den mengden som maksimerer overskuddet.

43
Q

Hvorfor er prisen og differanseenhetsinntekten like store ved fullkommen konkurranse?

A

Ved fullkommen konkurranse er prisen konstant og uavhengig av den enkelte bedrifts produksjonsmengde. Siden hver solgt enhet gir samme inntekt som markedsprisen, vil differanseenhetsinntekten (DEI) alltid være lik prisen.

44
Q

Forklar hvordan vi finner vinningsoptimal mengde i et enhetsdiagram.

A

Vinningsoptimal mengde finnes ved å identifisere det punktet der grensekostnaden (GK) krysser grenseinntekten (GI) i et diagram. Ved fullkommen konkurranse tilsvarer dette punktet den mengden der prisen (som er lik GI) er lik GK. Dette sikrer at bedriften maksimerer sitt overskudd.

45
Q

Hva forstår du med prisdifferensiering?

A

Prisdifferensiering innebærer at en bedrift selger samme produkt eller tjeneste til ulike priser til forskjellige kundesegmenter. Dette gjøres for å maksimere inntektene ved å tilpasse prisene etter kundens betalingsvillighet eller andre faktorer.

46
Q

Gi eksempler på:
Geografisk differensiering

A

Geografisk differensiering betyr at prisen varierer avhengig av hvor produktet selges. For eksempel kan en vare være dyrere i en storby enn i en mindre by på grunn av høyere kostnader forbundet med distribusjon og drift i storbyen.

47
Q

Gi eksempler på:
Differensiering mellom kjøpergrupper

A

Dette innebærer at forskjellige kundegrupper betaler ulik pris. For eksempel kan studenter eller pensjonister få rabatt på offentlig transport eller kinobilletter.

48
Q

Gi eksempler:
Differensiering etter bruksformål

A

Her tilpasses prisen avhengig av hva produktet brukes til. For eksempel kan strøm ha en lavere pris for husholdninger enn for bedrifter som bruker det til industriformål.

49
Q

Gi eksempel:
Differensiering etter brukstid

A

Prisen varierer avhengig av når produktet eller tjenesten brukes. For eksempel kan flybilletter være dyrere i høysesongen enn i lavsesongen, eller strøm kan ha høyere pris i perioder med høyt forbruk (spissbelastning).

50
Q

Gi eksempel:
Differensiering etter varens “status”

A

Dette innebærer at prisen tilpasses basert på produktets status eller merkevareverdi. Et eksempel er luksusvarer som designerklær eller eksklusive klokker, som selges til høyere priser på grunn av statusen de gir.

51
Q

Hvilke grunnleggende forutsetninger må være oppfylt for at prisdifferensiering kan gjennomføres?

A

For at prisdifferensiering skal være mulig, må flere forutsetninger være oppfylt:
1. Det må være forskjeller i betalingsvillighet mellom kundene.
2. Markedene må kunne segmenteres, slik at kundene ikke enkelt kan kjøpe til lav pris i ett marked og selge i et annet for høyere pris (unngå “arbitrage”).
3. Bedriften må ha en viss grad av markedsmakt og kunne kontrollere prisene.
4. Produktet eller tjenesten må ikke være perfekt konkurranseutsatt.