Tanatologi

Question 1

Hvor dør folk vanligvis?

Answer 1

70% dør i sykehus, 30% hjemme

Question 2

Hvor stor andel av dødsfall er unaturlige?

Answer 2

5% unaturlige dødsfall

Question 3

Hva innebærer vanligvis en rettsmedisinsk undersøkelse av døde?

Answer 3

• • Kroppsundersøkelse
• • Prøvetaking/sporsikring og –analyse
• • Dokumentasjon og vurdering
• • Legeerklæring
• • Medvirkning ved hovedforhandling i domstol

Question 4

Hva er de viktige momentene i en utvendig kroppsundersøkelse?

Answer 4

• • Orienterende granskning av liket, klærne, lommeinnholdet.
• • Måling av høyde og vekt, merking av stillinger i kroppens ekstremiteter
• • Karakteristiske trekk: tatoveringer, piercing, medfødte eller ervervede defekter, arr etter skader eller operasjon
• • Identifisering av sykelige prosesser
• • Identifisering og beskrivelse av ytre skader
• • Identifisering av dødstegn og postmortale forandringer
• • Prøvetaking

Question 5

Hvordan skal man beskrive ytre skader og hudforandringer?

Answer 5

• • Lokalisasjon ifht faste anatomiske landemerker
• • Form og avgrensning
• • Størrelse (i cm)
• • Retning på hudens overflate
• • Dybde (i cm)
• • Evt. forandringer oppstått etter skaden (f.eks betennelse, skorpe, fargeforandring)
• • Forekomst av fremmedlegeme eller -materiale

Question 6

Hva er klassiske dødstegn?

Answer 6

Dødsflekker
Dødsstivhet
Avkjøling av liket

Question 7

Hvilke postmortale forandringer kan du se ved den ytre undersøkelsen?

Answer 7

• • Øyeforandringer: midtstilling av pupillen, mydriasis, hvis åpne øyne = cornea blir matt, brunguleflekker på sclera (som senere blir brunsorte = taches noires)
• • Hudforandringer: blek, fall i temperatur
• • Liknedbrytning (forråtnelse + autolyse): lukt, grønnaktig misfarging av buken, marmorering (=overfladiske vener blir blåbrune pga av spredning av tarmbakterier gjennom blodet), tap av væske gjennom naturlige kroppsåpninger
• • Likskader fremkalt av dyr: insekter, gnagere, fugler, sjødyr, større skogsdyr (avhengig av hvor man finner liket).
• • Sene forandringer: likvoks, mumifisering, inntørking, skjelettering.

Question 8

Hva er dødsflekker? Når dukker de opp?

Answer 8

Subkutane blodansamlinger på lavereliggende områder (blodet følger tyngdekraften).
Etter ca. 30 min til 2 timer.

Question 9

Hvor lang tid tar det for dødsflekker å fikseres?

Answer 9

Etter 12-24 timer er de relativt permanente.

Question 10

Hva tyder røde dødsflekker på?

Answer 10

3 mulige årsaker: cyanidforgiftning, CO-forgiftning eller nedkjøling.

Question 11

Hva er dødsstivhet? Hvorfor oppstår det?

Answer 11

En stivhet og fasthet i all muskulatur som inntrer gradvis etter døden. Med døden (O2-mangel) faller etterhvert ATP i muskelcellene under en viss konsentrasjon: myosin løsnes ikke lenger fra aktin, og melkesyre bygges opp i cellene. Musklene inntar en lett kontrahert stilling.

Question 12

Hvilke faser er det i utviklingen av rigor mortis?

Answer 12

Kroppen er slapp inntil 2-5t., da setter dødsstivheten inn.
Etter 12 t. er rigor mortis maksimalt utviklet.
Etter 1-3 døgn i romtemperatur forsvinner dødsstivheten gradvis.
Dødstivheten “brer” seg fra hals og ansiktsmuskulatur til kroppen, armer og ben.

Question 13

Hvordan sjekker du dødsstivhet?

Answer 13

Hvis lukkede øyne: prøv å åpne øynene.

Sjekk store ledd: albuer, kner, osv.

Question 14

Hva er feilkilder til estimering av dødstidspunkt basert på dødsstivhet?

Answer 14

• • Økt muskelaktivitet før døden (raskere hvis sterk og langvarig muskelaktivitet)
• • Muskelmasse
• • Ernæring (underhudsfett isolerer)
• • Omgivelsenes og likets temperatur
• • Mekanisk håndtering

Question 15

Hvilke momenter er det i den innvendige undersøkelsen av liket?

Answer 15

• • Åpning (T-snitt frontalt, I-snitt dorsalt)
• • Uttak og undersøkelse av indre organer (obs! hjerne og hjerte må ofte fikseres)
• • Innhenting av materiale til prøver blant annet blod, evt. urin, øyevæske, nødvendige vevs- og celleprøver.
• • Billeddiagnostikk: rtg, CT/MR ved behov.
• • Tilbakelegging av organer, lukking og gjensying av liket

Question 16

Ved innvendig undersøkelse av liket, hvilke postmortale forandringer kan du se?

Answer 16

• • Blod kan være flytende, delvis flytende, koagulert
• • Autolyse i vevene: organene blir bløte, makro- og mikroskopiske struktur blir utvisket.
• • Forråtnelse

Question 17

Hvor skal du ta temperatur når du vurderer dødstidspunkt?

Answer 17

I endetarmen, evt. hjernetemperatur ved å måle gjennom nesen og skallebasis.

Question 18

Hva er feilkilder til vurdering av dødstidspunkt på grunnlag av temperatur?

Answer 18

• • Kroppens temperatur på dødstidspunktet
• • Selve dødsårsaken
• • Påkledning
• • Underhudsfett
• • Omgivelsene: temperatur, fuktighet, luftbevegelse

Question 19

Hva baserer du din vurdering av dødstidspunktet på?

Answer 19

• • Klassiske dødstegn som dødsstivhet, dødsflekker og postmortale forandringer.
• • Måling av temperatur
• • Biokjemiske metoder: måling av kalium og hypoxantin i øyevæsken.

Question 20

Kroppen er varm og slapp. Når døde personen?

Answer 20

Død under 3 timer siden.

Question 21

Kroppen er varm og stiv. Når døde personen?

Answer 21

Død 3-8 timer siden.

Question 22

Kroppen er kald og stiv. Når døde personen?

Answer 22

Død 8-36 timer siden.

Question 23

Kroppen er kald og slapp. Når døde personen?

Answer 23

Død over 36 timer siden.

Question 24

Hva er en tommelfingerregel for estimering av dødstidspunkt basert på temperatur?

Answer 24

Et lik vil gradvis avkjøles til omgivelsestemperatur.

• • Omtrent 0,5°C per time de første 3 timer
• • Omtrent 1°C per time de neste 12 timer