Stump og skarp vold Flashcards

1
Q

Når du beskriver en skade, hvilke elementer må med?

A
    • Lokalisasjon
    • Størrelse
    • Form
    • Farge
    • Særegenheter:
  • Nivå: hevet eller innsunken?
  • Overflate
  • Konsistens
  • Temperatur
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor fort dannes vanligvis en skorpe på et sår?

A

Ca. etter et døgn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er skademekanismen ved stump vold?

A

En stump gjenstand beveger seg mot en kropp i ro, eller omvendt. Den stumpe gjenstanden kan være en kroppsdel eller et redskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en hudavskrapning? Hvordan ser de ut?

A

Et skrubbsår. Oppstår ved tangentiell kontakt mellom huden og en hard/ujevn overflate. Skaden er bare i epidermis. Man kan ofte si noe om retningen (hudflak der skrapet ender).
Før døden: rødbrune (mikroskopisk: granulocyttinfiltrat) Etter døden: gulbrune uten blødning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er en underhudsblødning?

A

Blåmerke, hematom, kontusjon. Ingen overflatedefekt.
Kapillærer eller små vener i huden eller underhuden rives over og skaper blodansamling som kan ses som petekkier (under 1mm), ekkymoser (1mm-1cm) eller purpura (over 1 cm).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva påvirker blåmerkers størrelse?

A
    • Traumets intensitet
    • Blodkartetthet på treffstedet
    • Vevs- og underlagskonsistensen
    • Blodansamlingens dybde
    • Karskjørhet, antikoagulasjon, annen levringsforstyrrelse
    • Tid siden skaden inntraff
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva kan du si om skadetidspunktet hvis det er gulfarge i blåmerket?

A

Blåmerket er ikke under 18 timer gammelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er rekkefølgen på fargeendringer i et blåmerke? Hvorfor endrer fargen seg?

A

Blåfiolett –> blåbrun –> grønnbrun –> grønn –> gul

Fagocytose og nedbrytning av hemoglobin til biliverdin (grøn) og senere til bilirubin (gul).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan kan du skille et premortalt fra et postmortalt blåmerke?

A

Postmortale blåmerker endrer ikke farge, og ved mikroskopi ser man at jernpigmentet ikke har blitt fagocyttert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Er størrelsen på et blåmerke likt størrelsen på den skadevoldende gjenstanden?

A

Blod siger nedover med tyngdekraften så man kan skal være forsiktig i å uttale seg om den skadevoldende gjenstandens eksakte mål eller eksakte treffpunkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er en knusningsskade?

A

En overflatedefekt + underhudsblødning.

Samme som rift og bristning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva kjennetegner en knusningsrift?

A
    • Frynsete/flikete hudkanter.
    • Uregelmessig form (bue, vinkel, bølge, stjerne).
    • Broer av bindevev og karstrukturer i dypet.
    • Omgitt av hudavskrap.
    • Eventuelt knusning av omkringliggende og dypereliggende vev.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kan forårsake en knusningsrift?

A
    • Støt/slag av fast gjenstand mot hud med underliggende ben (skalle, legg, osv.)
    • Tangentielt anslag av ujevn eller halvskarp gjenstand mot huden
    • Kombinasjon av press og drag mot huden
    • Benbrudd, benfragmenter trenger ut gjennom huden
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor finner man oftest kloremerker?

A

Hals, ansikt, over- og underarmer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er en stempelskade? Eksempler?

A

En skade som etterlater et avtrykk etter at en gjenstand er blitt presset mot huden.
Negle/fingermerker, bitt, snørefure ved henging…

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er trikkeskinnemerker?

A

En stempelskade forårsaket av en sylindrisk gjenstand. Dette etterlater seg to parallele avtrykk (ligner trikkeskinner).

17
Q

Hvilke hodeskader kan man få ved stump vold?

A
    • Bløtdelsskader
    • Skallebrudd
    • Hjernehinneblødning (epidual, subdural, SAH)
    • Hjerneskade (hjernerystelse, -knusning)
18
Q

Hva er en epiduralblødning? Hva skyldes det?

A

Blodansamling mellom skallen og senehinnen (dura mater).

Skyldes overrivning av a. meningea media (ofte pga skallebrudd). Fritt intervall mellom skade og trykksymptomer er kort.

19
Q

Hva er en subduralblødning? Hva skyldes det?

A

Blodansamling mellom de to ytterste hjernehinnene (dura mater og arachnoidea). Skyldes nesten alltid traume som fallskade eller filleristing (barn) som gir overrivning av brovener. Det kan gå lang tid før trykksymptomene oppstår.

20
Q

Hva er en subaraknoidal blødning (SAH)? Hva skyldes det?

A

Blodansamling mellom de to innerste hjernehinnene. Skyldes vanligvis aneurisme, men i voldssaker oftest slag/spark mot ansikt/skalle eller hals/nakke i alkoholrus.

21
Q

Hva slags brystskader ses ved stump vold?

A
    • Pneumothorax, hemothorax
    • Ribbensbrudd og flail chest
    • Lungekontusjon, hjertekontusjon
    • Aortaruptur
22
Q

Hva slags bukskader ses ved stump vold?

A
    • Ruptur av lever og milt
    • Diafragmaruptur
    • Bekkenbrudd
    • Krøsrift
23
Q

Hva kjennetegner skarp vold?

A
    • Alltid utført med redskap
    • Alltid synlig på kroppsoverflaten
    • Blør alltid hos levende
    • Kan “blø” hos døde vha. tyngdekraften
24
Q

Hva slags skarpvoldsskader finnes? Beskriv dem kort.

A
    • Risper er overfladiske og skyldes spissen på redskapet
    • Stikksår har vanligvis skarpe. jevne kanter
    • Skjæresår har ujevne og taggede kanter, er ofte brede/dype på midten og spisse/overfladiske ytterst
    • Huggsår har ofte skarpe kanter med hudavskrap, er ofte dype og gir knusning/skjelettskade
25
Q

Hva må du vurdere ved en stikkskade?

A
    • Typen stikkredskap
    • Stikkredskapets størrelse og form (obs, sårkanalen kan være dypere enn stikkredskapet)
    • Bevegelse av stikkredskapet i såret
    • Stikkretningen
    • Anvendt kraft (vanskelig fordi det avhenger av skarphet på redskapet, hastighet og vevets konsistens og spents)
26
Q

Hvor finner du oftest avvergeskader?

A

På strekkesiden av underarmene (lillefingersiden), på hendene.