Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

SMS > Stress > Flashcards

Stress Flashcards

1
Q

stress

definisjon

A

“en tilstand når en person opplever at kravene som stilles overstiger ressurser”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

stressorer

definisjon

A

“stimuli som vi utsettes for, og individer reagerer forskjellig på stressorer”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

stressor

eksempel

A
  • eksamen
  • konflikt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

stressor

2 typer

A
  • forutsigbar
  • uforutsigbar
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

ulike typer stress

A

et viktig aspekt ved stressorer er hvorvidt de er kortvarige eller vedvarende over lang tid
- akutte
- episodiske
- kroniske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

akutt stress

A
  • varer bare i noen minutter eller timer
  • eks: vanskelig kunde
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

episodisk stress

A
  • varer over en litt lengre periode
  • eks: stor endringsprosess
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

kronisk stress

A
  • vedvarende i mange år og er vanskelig å forutsi om de kommer til å forsvinne eller ikke
  • eks: økonomiske problemer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

konsekvenser

stress

A

varigheten av en stressor har stor betydning for hvilke konsekvenser den få for individet
- kroniske stressorer kan ofte føre til alvorlige konsekvenser som psykiske problemer eller helseplager
- eks: hodepine, muskelsmerter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

perspektiver på stress

A
  • responsperspektivet
  • stimulusperspektivet
  • transaksjonsperspektivet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

responsperspektivet

perspektiver på stress

A
  • fokuserer på hvordan kroppen reagerer på stress
  • forankres i generelle tilpasningssyndromet (GAS)
  1. fase: kroppen mobiliserer ulike ressurser som blant annet adrenaling, for å håndtere situasjonen
  2. fase: kroppen bruker energi og krefter på å håndtere situasjonen
  3. fase: kroppen har gått tom for energi og krefter, og man er utmattet og kan oppleve helseplager
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

stimulusperspektivet

perspektiver på stress

A
  • fokuserer på å identifisere ulike kilder tiil stress

sterkt kritisert:
- det er vanskelig å identifisere hva som faktisk er en stressor
- og fordi noen individer reagerer ulikt

likevel:
- bidratt med en forståelse for at enkelte stressorer har større potensiale for å oppleves som stressende enn andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

transaksjonsperspektivet

perspektiver på stress

A
  • fokuserer på hvordan stress er en dynamisk prosess mellom individet og stressorer

tre typer kognitive vurderinger:
1. primærvurdering: vurdering av kravene som stilles av stressoren
2. sekundærvurderingen: vurdering av hvilke ressurser du har tilgjengelig
3. revurdering: ny vurdering basert på informasjon om krav og ressurser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

stressorer på arbeidsplassen

A
  • arbeidsoppgaver
  • relasjonsproblemer
  • organisasjonsfaktorer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

arbeidsoppgaver

stressorer på arbeidsplassen

A
  • at man har for mange arbeidsoppgaver i forhold til tid tilgjengelig
  • oppgaven er for komplisert i forhold til kunnskap og ferdighet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

relasjonsproblemer

stressorer på arbeidsplassen

A
  • hvis du opplever at relasjoner til kollegaer er negative vil dette føre til stress
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

organisasjonsfaktorer

stressorer på arbeidsplassen

A
  • verdier, holdninger og normer
  • eks: hvis organisasjonen vil ha arbeid i team, og du foretrekker individuell jobbing
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

nyere stressfaktorer

A
  • jobbusikkerhet
  • teknostress
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

jobbusikkerhet

definisjon

A

“en opplevd trussel som stammer fra informasjon fra organisasjonen om at man står i fare for å miste jobben eller deler av jobben man liker, etterfulgt av en følelse av makteløshet”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

jobbusikkerhet

skiller mellom 3 typer

A
  1. objektiv og subjektiv
  2. kvantitativ og kvalitativ
  3. kognitive og emosjonell
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

1 objektiv og subjektiv

jobbusikkerhet

A

interaksjonen mellom den objektive hendelsen og den subjektive oppfatningen av hendelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

2 kvantitativ og kvalitativ

jobbusikkerhet

A

å miste jobben vs. å miste eller endre deler av jobben

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

3 kognitive og emosjonell

jobbusikkerhet

A

tanker og bekymringer om fare for tap vs. følelser som oppstår som følge av tap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

stressmodeller for å forklare jobbusikkerhet

3stk

A
  1. jobbkrav-ressurs modellen: kravene overstiger ressursene til å håndtere situasjonen
  2. den sosiokognitive modellen: kognitiv presessering
  3. krav-kontroll modellen: manglende kontroll fører til stress i form av jobbusikkerhet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

hvordan redusere jobbusikkerhet?

stikkord

A
  • HR-perspektivet
  • employability
  • fleksibilitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

HR-perspektivet

hvordan redusere jobbusikkerhet?

A
  • gi tydelig informasjon
  • åpen og ærlig kommunikasjon
  • oppmuntre til deltakelse i endringen
  • rettferdige prosesser
  • anerkjenne individuelle forskjeller

eks: koronasituasjonen
- utfordring å vite når lederen skal gi informasjon og når de skal holde igjen

kan redusere, men ikke fjerne de negative konsekvensene av jobbusikkerhe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

employability

hvordan redusere jobbusikkerhet?

A
  • fokus på kontinuerlig personlig utvikling av ferdigheter for å stadig tilpasse seg arbeidsmarkedets behov, endringer og etterspørsel

stikkord:
- livslang eployment
- livslang emplyability

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

livslang employment

employability stikkord

A

jobben du har, som består av en transaksjon der du jobber og får betalt av arbeidsgiver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

livslang employability

employability stikkord

A

evnene du har til å utvikle relevant kompetanse så du får jobb, beholder jobben, trives og utvikler deg i jobben og kan bytte jobb

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

fleksibilitet

hvordan redusere jobbusikkerhet?

A

evnen til å tilpasse seg de kontinuerlige endringene i dagens samfunn
- en ansatt som er åpen for endringer og tilpasser seg disse, vil være bedre på å håndtere konsekvensene av omstruktureringer som medfører jobbusikkerhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

nyere stressfaktorer

teknostress

definisjon

A

en betegnelse på ulike stressorer som konsekvens av en digital hverdag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

teknorelaterte stressorer

5stk

A
  1. tenko-overload
  2. tekno-inovasjon
  3. tenko-kompleksitet
  4. tekno-usikkerhet
  5. tekno-uforutsigbarhet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

1 tekno-overload

teknostress

A

den digitale omveltningen for et større krav om å jobbe fortere og lengre

34
Q

2 tekno-inovasjon

teknostress

A

krav om å alltid være påkoblet og tilgjengelig
- spillover-effekten

35
Q

3 tekno-kompleksitet

teknostress

A

mye nytt og komplekst å lære seg
tidsbruk på å lære alt nytt, manglende mestring fordi det er vanskelig å komme a-jour

36
Q

4 tekno-usikkerhet

teknostress

A

frykten for at det digitale tar over jobben
- roboter eller noen med høyere IT-kompetanse

37
Q

5 tekno-uforutsigbarhet

teknostress

A

konstante endringer skaper utforutsigbarhet

38
Q

stressmodeller

8stk

A
  1. krav-kontroll modellen
  2. jobbkrav-ressurs modellen
  3. rollestressperspektivet
  4. den sosiokognitive modellen
  5. ta-vare-på ressursene modellen
  6. utfordring-hinder modellen
  7. den kybernetiske modellen
  8. burnout modellen
39
Q

krav-kontroll modellen

stressmodell

A

beskriver balansen mellom krav og kontroll, samt hva som skjer når vi oplever en ubalanse mellom kravene og den opplevde kontrollen vi har
- høystressjobber: høye krav + lite kontroll
- lavstressjobber: lave krav + høy kontroll
- aktive jobber: høye krav + høy kontroll (høy motivasjon, læring og utvikling)
- passive jobber: lave krav + lav kontroll (kjedsomhet, dårlig utnyttelse av evner)

40
Q

rollestressperspektivet

stressmodell

A

vi har ulike roller i ulike situasjoner og omgivelser, og det kan være utfordrende å vite hva som forventes av de ulike rollene
3 typer:
1. rollekonflikter
2. rolletvetydighet
3. rolleoverbelastning

41
Q

1 rollekonflikt

rollestressperspektivet

A

personlige verdier strider mot ulike rolleforventninger, eller opplevelse av motstridende krav fra ulike roller
- eks: mye reising i forbindelse med jobb skape r konflikt med rollen som mamma

42
Q

2 rolletvetydighet

rollestressperspektivet

A

uklarhet rundt hva rollen innebærer, forårsaket av faktorer som usikkerhet rundt målsetting eller uklare tilbakemeldinger
- eks: bli kjeftet på av leder med destruktive tilbakemeldinger og ingen for for retningslinjer for forbedring

43
Q

3 rolleoverbelastning

rollestressperspektivet

A

oppstår når krav og forventninger overstiger kapasiteten til den ansatte
kan føre til:
- stress
- lavere motivasjon
- lavere jobbengasjement
- høyere turnover-intensjon
- lavere effektivitet

henger sammen med krav-kontroll og jobbkrav-ressurs modell

44
Q

den sosiokognitive modellen

stressmodell

A

handler om hvordan vi vurderer stressorer, hvordan vi vurderer mulighetene vi har til å reagere gjennom kontroll og hvilke ressurser vi har for å mestre påkjenningen
- fokuserer på interaksjon mellom personen og omgivelsene -> interaksjonsperspektivet

  1. krav - belastninger og stressorer vi opplever fra omgivelser
  2. tolkning - tanker og følelser og hvordan du håndterer de
  3. responser - fysiske og psykiske reaksjoner
  4. konsekvenser - for individ og organisasjon

kontinuerlig prosess

45
Q

ta-vare-på ressursene modellen

stressmodell

A

bygger på ideen om at vi mennesker har et grunnleggende ønske og behov for å oppnå, beholde, beskytte og gjenopprette ressurser

eks: positive følelser, konstruktive tilbakemeldinger, støtte fra leder, tillit, autonomi, mestringsfølelse, gode relasjoner
- 3 siste selvbestemmelsesteorien

tap av ressurser forbindes med jobbrelatert stress, mens overskudd av ressurser fører til velvære
- jobbkrav-ressurs modellen

46
Q

utfordring-hinder modellen

stressmodell

A

bygger videre på sosiokognitiv modell
- stressorer ses på som enten en utfordring eller et hindre
-

henger sammen med mulighet fremfor hindringstenking

47
Q

den kybernetiske modellen

stressmodell

A

beskriver stress som en reaksjon på et gap mellom ønsket tilstand og den faktiske tilstanden vi opplever

48
Q

burnout-modellen

stressmodell

A

utbrenhet er en negativ konsekvens som kan oppstå på bakrunn av opplevd stress over tid
3 dimensjoner:
1. emosjonell utmattelse: fysisk sliten og utmattet
2. kynisme: likegyldighet
3. redusert selvbilde: i forhold til egen prestasjon og identitet

49
Q

oppsummering stressmodeller

og hvilke modeller som er underlagt disse

A

ta-vare-på ressursene modell
- jobbkrav-ressurs modell
- krav-kontroll modell

den sosiokognitive modellen
- utfordring-hinder modellen

rollestressperspektivet
- spillover-effekten

50
Q

hva er utbrenthet?

A

“en forlenget eller vedvarende reaksjon på emosjonelle og mellommenneskelige belastninger i jobben”

51
Q

utbrenthet

temaer

A
  • definisjon
  • tredoblet press
  • symptomer
  • hvem er mest utsatt
  • arbeidsnarkomani
52
Q

tredoblet stress

utbrenthet

A

1 indre press - kommer innenfra
- jobbe hardt for å hjelpe pasienter

2 ytre press - kommer fra omgivelsene
- press fra pasienter om å hjelpe dem

3 tilleggspress - kommer i tillegg
- fra ledelsen om effektivitet og kontroll

53
Q

symptomer på utbrenthet

stikkord

A
  • følelsesmessige
  • kognitive
  • fysiske
  • atferdsmessige
  • motivasjonsmessige
54
Q

følelsesmessige

symptomer på utbrenthet

A
  • emosjonell utmattelse
  • angst
  • lavere emosjonell kontroll
  • høyere emosjonell ustabilitet
55
Q

kognitive

symptomer på utbrenthet

A
  • hjelpesløshet
  • dårlig selvbilde
  • skyldfølelse
56
Q

fysiske

symptomer på utbrenthet

A
  • hodepine
  • kvalme
  • fordøyelsesproblemer
  • muskelsmerter
  • rastløshet
  • spent nakke
  • hukommelsestap
57
Q

atferdsmessige

symptomer på utbrenthet

A
  • hyperaktivitet
  • lavere ytelse
  • impulsivitet
  • økt koffeininntak
  • alkohol
  • tobakk
  • medikamenter eller andre rusmidler
58
Q

motivasjonsmessige

symptomer på utbrenhet

A
  • skuffelse
  • kjedsomhet
  • kynisme
  • tap av idealisme
59
Q

hvem er mest utsatt for utbrenthet?

A

de med høy hyppighet og høy intensitet av interpersonlig kontakt
- yrker med sterk prososial motivasjon

eks:
- psykolog
- kundeservice
- lærer
- sykepleier

begreper som kan trekkes inn:
- rollestressperspektivet
- psykologisk kontrakt
- psykologisk trygghet
- selvbestemmelsesteorien
- jobbkra-ressurs modellen
- jobbkarakteristikkmodellen

60
Q

arbeidsnarkomani

temaer

A
  • definisjon
  • kjennetegn
  • 3 typer
  • forebygging
61
Q

arbeidsnarkomani

definisjon

A

“en person som jobebr utover det som må til for å dekke økonomiske minstebehov, og som ikke drives av økonomisk nødvendighet men en lyst og vilje til å prioritere jobben sterkt”
- situasjonsbetinget

62
Q

hva øker sannsynligheten til arbeidsnarkomani?

A
  • spillover-effekten
  • tekno-inovasjon
63
Q

kjennetegn ved arbeidsnarkomani

3stk

A
  1. å frivillig bruke så mye tid på arbeidsrelaterte aktiviteter at det får konsekvenser for sosiale aktiviteter
  2. å vedvarende tenke på jobben selv når man ikke er på jobb
  3. å arbeide utover de krav som blir forvente av organisasjonen som er nødvendig for egen økonomi
64
Q

positive konsekvenser

arbeidsnarkomani

A
  • effektivitet
  • indre motivasjon
  • jobbengasjement
65
Q

typer arbeidsnarkomane

3 stk

A
  1. tvangspregede avhengige
  2. de perfeksjonistiske
  3. de oppnåelsesorienterte
66
Q

tvangspregede avhengige

typer arbeidsnarkomane

A
  • ansatte som er avhengige av stresshormoner på et fysiologisk nivå
  • når en ikke gjør noe og blir urolig og stresset i kroppen
  • en får anst for å kjede seg
67
Q

de perfeksjonistiske

typer arbeidsnarkomane

A
  • ansatte med et sterkt behov for personlig kontroll over arbeidet
  • manglende evne til å slå seg ned med at noe er godt nok - føler det alltid er forbedringspotesialet
68
Q

de oppnåelsesorienterte

typer arbeidsnarkomane

A
  • sterkt konkurranseorienterte ansatte med et behov for anerkjennesle og statur - øker sannsynlgihet for ekstrarolleatferd
  • drives av å være effektiv og jobbe hardt mot måloppnåelse
69
Q

hvordan forebygge arbeidsnarkomani

3stk

A
  1. individuell rådgivning
  2. familieterapi
  3. endre organisasjonskulturen
70
Q

1 individuell rådgivning

forebygge arbeidsnarkomani

A
  • ledere og kollegaer må aktivt bry seg ved å drive holdningsovervåkning
  • råd og hjelp fra coach eller psykolog - bedriftshelsetjenesten
  • gruppesamtaler
71
Q

2 familieterapi

forebygge arbeidsnarkomani

A
  • bryte benektelsesfasen og manglende realisme over egen atferd
  • erkjenne de familiære konsekvensene av arbeidsnarkomani, sette ord på negative konsekvenser hos familien
  • avklare gjensidige forventninger og forutsetninger for familievelvære
72
Q

endre organisasjonskulturen

forebygge arbeidsnarkomani

A
  • normer og verdier
  • kan redusere forekomsten av sosialisert arbeidsnarkomani
73
Q

stressmestring på individnivå

temaer 2stk

A
  1. problemorienterte mestringsstrategier
  2. følelsesorienterte mestringsstrategier
74
Q

1 problemorienterte mestringsstrategier

stressmestring på individnivå

A
  • redusere eller eliminere stressorer ved å ta i bruk atferdsstrategier innenfor selvledelse (bidra til å fjerne årsaken til stress)
  • hvis ikke forsøk å endre på årsaken til problemet, fokuser på det du kan gjøre noe med
75
Q

2 følelsesorienterte mestringsstrategier

stressmestring på individnivå

A
  • kognitive strategier innenfor selvledelse
  • endre din følelsesmessige reaksjon på stress ved å utvikle måten du tenker på, tolker og responderer på det rundt deg
  • senke krav
  • stressmestringskurs
  • sosiokognitive modellen
76
Q

stressmestring på organisasjonsnivå

temaer 4

A
  1. preventive strategier
  2. stressreduserende kurs
  3. strategier for å øke stressmestring
  4. 4 former for sosial støtte
77
Q

preventive strategier

stressmestring på organisasjonsnivå

A
  • strategier som tar for seg selve jobben, omgivelsene og organiseringen for å bidra til å motivere de ansatte

motivasjonsteorier:
- jobbkrav-ressurs modell
- jobbkarakteristikkmodell
- selvbestemmelsesteorien

hva kan organisasjonen gjøre for å tilrettelegge for høy grad av autonomi, mestring og tilhørighet

78
Q

stressreduserende kurs

stressmestring på organisasjonsnivå

A

tilby stressreduserende kurs og terapi gjennom bedirftshelsetjeneste for de ansatte

79
Q

strategier for å øke stressmestring

stressmestring på organisasjonsnivå

A
  • proaktive strategier for å forebygge plager før de oppstår: trening osv.
  • superledelse, oppmuntre ansatte til å bli gode selvledere (øker indre motivasjon)
  • sosial større og oppfølgning
80
Q

4 former for sosial støtte

stressmestring på organisasjonsnivå

A

emosjonell støtte:
- empati for sine ansatte

oppgavestøtte/instrumentell støtte:
- teknisk hjelp med tjenester - reduserer teknostress

informasjonsstøtte:
- å gi råd, forslag og informasjon til de ansatte

praktisk støtte/evalueringsstøtte:
- konstruktive tilbakemeldinger og anerkjennelse

SMS (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions