Stats og kommunalkunnskap (uke 1-2) Flashcards
1
Q
Hva er i følge Hanssen sosialarbeiderens dobbeltrolle i velferdsstaten?
A
- Rollen som profesjonell, innebærer faglig kunnskap og metodikk, utdanning og erfaring, og yrkesetiske retningslinjer
- Rollen som forvaltningsansatt, innebærer forvaltning av fellesskapets ressurser, myndighetsutøvelse, iverksette og forme offentlig politikk, og være en formidler mellom myndighetene og innbyggerne
2
Q
Hvilke borgerroller presenterer T.H. Marshall?
A
- Den sivile borgerrollen
- Grunnleggende friheter
-Den politiske borgerrollen - Rett til å delta i politikken
- Grunnleggende friheter
- Den sosiale borgerrollen
- Rettigheter til økonomisk sikkerhet og
velferd
- Rettigheter til økonomisk sikkerhet og
3
Q
Rettsstaten
A
Stat hvor lover og regler regulerer bruk av makt og myndighet. Sikrer integritet og individuell autonomi. Negativ frihet (Frihet fra eks. tvang)
4
Q
Den demokratiske staten
A
Borgernes kollektive selvbestemmelsesrett. Positiv frihet (Frihet til eks. å realisere egne valg og muligheter)
5
Q
Hvilke rettighetstyper trenger et velfungerende demokrati?
A
Rettsstaten
Den demokratiske staten
Velferdsstaten
6
Q
Brukerrollen
A
Rolle vi tar på oss når vi benytter oss av offentlige tjenester eller ytelse
7
Q
Brukerinvolvering
A
Når bruker blir involvert i tjenestene de mottar. Eks. brukerundersøkelser og brukerstyrer
8
Q
Rammebetingelser
A
Ytre forhold som stiller krav til, eller legger begrensninger for hvordan man skal opptre i bestemte situasjoner
9
Q
Institusjoner
A
Et relativt stabilt og varig sett med regler og organiserte praksiser på hvordan man opptrer og handler
10
Q
Formelle institusjoner
A
Lover og regler du er juridisk pliktet til å følge
11
Q
Uformelle institusjoner
A
Normer og regler du sosialt er pliktig til å følge
12
Q
Eastons modell over det politiske system
A
De politiske institusjonene (storting, regjering, fylkeskommuner og kommuner) er avhengig av input for å ha et grunnlag å ta beslutninger på. Input er alle initiativ, støtte, krav og påvirkning fra samfunnet. Dette formidles gjennom valg, organisasjonsvirksomhet, media, aksjoner/demonstrasjoner, brukermedvirkning, direkte kontakt med politikere eller lignende. Informasjonen blir tatt opp og politiske besluttninger blir fattet (prioritering av verdier, fordeling av goder og byrder). Resultatet er vedtak om lover og tiltak, dette kalles ofte output. Deretter har befolkningen mulighet til å gi tilbakemelding, og prosessen startes på nytt.
13
Q
Konsensus
A
Samsvar i meninger og holdninger mellom fagfolk innen et fagområde, gir rom for en viss uenighet
14
Q
Hvilke tre dimensjoner av makt fremstiller Lukes, og hva innebærer de?
A
SYNLIG MAKT
Sosial relasjon, evnen til å realisere egen vilje på tross av motstand av andre
DAGSORDENMAKT
Sette ting på, og holde ting unna dagsorden. Gir makt med å eks. hindre at spørsmål ble tatt opp til politisk debatt. Vanskelig for svake og marginaliserte grupper å gjøre dette.
STRUKTURELL MAKT, MAKTEN OVER BEVISSTGJØRING
“taus makt” hvor noen prøver å påvirke våre forestillinger, forventninger og oppfatninger av problemer. Skjer gjennom det strukturelle og institusjonaliserte. Eks. i Norge er interesseorganisasjoner integrert i mange besluttningsprosesser. Dette gir dem mer makt.
15
Q
Definisjonsmakt
A
“Usynlig makt” som kommer til uttrykk eks. gjennom hva som defineres som normalt eller ikke. Ofte er det majoriteten som har denne makten, men kan også sees i hvordan media velger å belyse ting
16
Q
Legitimitet
A
At maktbruken er rettmessig, på grunnlag av et prinsipp – f.eks enighet – som både den styrende og de styrte aksepterer
17
Q
Hvilke tre aspekt ved legitimitet i demokratier fremlegger Føllesd
A
RETSLIG LEGITIMITET
Lover og bestemmelser er i samsvar med Grunnloven
SOSIAL LEGITIMITET
Lover og institusjoner har opplutning og støtte i befolkningen
NORMATIV LEGITIMITET
Befolkningen har en moralsk plikt til å adlyde lover ettersom de har blitt gitt av folket selv
18
Q
Hvilke tre former for legitim makt fremlegger Weber
A
TRADISJONELL AUTORITET
De styrende har en “naturlig” lederposisjon, og folk godtar det pga tradisjon.
Eks. kongehuset som øverste posisjon.
KARISMATISK AUTORITET
Befolkningen godtar en leder pga de mener vedkommende fortjener det basert på egenskaper. Lederen er avhengig av å bli likt. Sett i enkelte diktatur. Eks. Hitler
LEGAL-RASJONELL AUTORITET
Befolkningen underordner seg offentlige myndigheter som de har valgt selv.
19
Q
Hva betyr demokrati?
A
Folkestyre
20
Q
Direkte demokrati
A
Folket deltar direkte i besluttninger, eks. folkeavstemning
21
Q
Indirekte / representativt demokrati
A
Borgerne velger representanter til å ta besluttninger for dem
22
Q
Hva er fem kjennetegn ved moderne representative demokratier?
A
Politiske borgerrettigheter
Frie valg
Valg mellom reelle politiske alternativer
En representativ forsamling med lovgivende og bevilgende myndighet
Uavhengige domstoler og et rettsvesen alle har tilgang til
23
Q
Hva er de to betydningene av ordet stat?
A
Territorielle enheter (geografisk område med satte grenser) som internasjonalt er anerkjent som land, samt innbyggerne og myndighetsorganene
De institusjonelle ordningene som utgjør en stats myndighetsorgan
24
Q
Nasjonalstat
A
Politisk ideal om at de politiske og administrative grensene faller sammen med bestemt nasjon eller folkegruppe. Dette krever en følelse av samhørighet. Eks. verdier eller nasjonalitet.
25
Nasjonsbygging
statlige tiltak for å knytte innbyggerne sammen i nasjonale fellesskap, på tvers av lokal, etnisitet og religion.
26
Hva er skyggesidene ved nasjonalstaten?
Assimileringspolitikk
Eks. fornorsking, prøver å gjøre
minoritetsgrupper så lik majoriteten som
mulig
Undertrykking og diskriminering mot minoritetsgrupper
27
Nasjonal tilhørighet basert på statsborgerrettigheter istedenfor kultur/etnisitet
For å unngå assimileringspolitikk legges det mindre vekt på kulturelle forskjeller/likheter og heller på at borgerne har like statsborgerrettigheter.
28
Forvaltningen
All offentlig administrasjon og alle de som er ansatt der for å realisere og forvalte mål og vedtak som er truffet av politikerne.
29
Forvaltningens oppgaver
- Forberede saker til politisk behandling
- Iverksette beslutninger fra politisk organ
- Påse at lover og regler blir etterlevd
- Selvstendig myndighet til å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak på grunnlag av lov og forskrift
- Ansvar for intern og ekstern administrasjon
30
Legitimitet
Tillit mellom styrende og styrte, som gjør at styret blir ansett som rettmessig av befolkningen.
31
Departementene
Regjeringens “kontorer” og utgjør landets øverste forvaltningsnivå.
Fungerer som:
- Konstitusjonelt organ
- Politisk organ
- Forvaltningsorgan
- Styringsorgan
STATSRÅD: øverste politiske leder
DEPARTEMENTSRÅDEN: øverste administrative leder, og samordner og sikrer kvalitet i det faglige og administrative arbeidet
32
Direktoratene
- Statlige forvaltningsorganer som jobber med hele landet som virkefelt.
- Omfatter alle sentraladministrative organer utenfor departementene.
- Faglig orientert
- Ikke direkte politisk ledelse
33
Statsforvalter
Regjeringens representant i fylkene.
Sentrale funksjoner:
1. Sikre at kommuner og fylker følger opp regjeringens vedtak
2. Ivaretar innbyggernes rettssikkerhet
34
Offentlige foretak
Markedsbaserte eller fristilte virksomheter som eies eller på en annen måte drives av det offentlige.
Er del av den offentlige sektor.
Underlagt politisk kontroll, men styres ikke politisk.
35
Webers byråkratimodell
- Byråkratiet (forvaltningen) et nøytralt redskap for politiske beslutningsorganer i en styreform med legal-rasjonell autoritet.
- Forvaltningen er et redskap for politisk ledelse, ikke en selvstendig politisk aktør.
- Idealmodell (beskriver ikke hvordan det er i praksis)
36
Det representative byråkrati
- Fokus på hvor personalet kommer fra, og hevder at egenskaper ved den personen som har en posisjon i forvaltningen, spiller inn på hvordan den forvaltningsansatte ivaretar sin rolle.
- Behov for representativitet i forvaltningen.
- Tre mekanismer som modererer sosial bakgrunn:
1. Sosialisering
2. Disiplinering
3. Kontroll
37
Siden Kommunen er nå den største tjenesteleverandøren i velferdsstaten, nevn eksempler på tjeneste kommuner gir ut.
Forebyggende helsearbeid, Rusmiddelomsorg, pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede, Barnevern, Sosialhjelp, boligsosialt arbeid
38
Når ble Kommunalt folkestyre etablert i Grunnloven?
Grunnlovsfestet i 2016
39
Hva vil det si at kommunen har kun en avledet statsmakt?
Det betyr at Kommunen gis makten den har, av staten gjennom norsk lov.
40
Hvilken rolle står kommuneloven for?
Kommuneloven omhandler kommunal organisering, saksbehandling, økonomisk forvaltning og planlegging i kommunene.
41
Hva er verdiene i det kommunale selvstyret?
Frihet
Demokrati
Effektivitet
42
Hva står verdiene i det kommunale selvstyret for?
Frihet - Kommunens autonomi (selvstendighet) og selvstyre. Er samtidig en begrenset frihet (de kan ta for seg de oppgaver de vil ta for seg, så lenge lover eller regulering ikke står i veien for dette)
Demokrati - Folkestyre. Den eller de som berøres, selv er med på å ta avgjørelsene.
Effektivitet - Tjenester som i størst mulig grad er tilpasset lokalbefolkningen. Tilpasse produksjon og fordeling av velferdsstatens tjenester til lokale forhold
43
Nevn de 2 av de politiske styringsmodellene i kommunene
Formannskapsmodellen - Den mest vanlige styringsmodellen
Parlamentarisk modell - Oslo og Bergeb på kommunalt nivå.
44
Hva er forskjellen på de 2 politiske styringsmodellene?
Det er 3 forskjeller:
1. Valg av representanter til utøvende organ - prinsipp om forholdstall eller flertall. Formannskapsmodellen - Utøvende organ er valgt basert på forholdstall
Parlamentarisk modell - de er valgt basert på flertallet.
2. Hvor trygt utøvende organ sitter - kan det avsettes i løpet av fireårsperioden. Formannskapsmodellen - Er aktive 4 år og kan kun byttes ut etter 4 år. Parlamentarisk modell - kan byttes ut + har større rom for mistillit p.g.a. mindretallsparlamentarisme.
3. Er administrasjonens ledelse administrativt ansatt eller politisk valgt? Formannskapsmodellen- Får funksjon som rådmann/administrasjonssjef.
Parlamentarisk modell - politisk valgt kollegium som f.eks. byrådet/kommune
45
Forklar hva Formannskapsmodellen består av
1. Kommunestyret - Øverste (folkevalgt) kommunale organ
2. Formannskapet - Kommunens utøvende organ valgt etter forholdstallsprinsippet.
3. Ordfører - Velges av kommunestyret blant formannskapets medlemmer. Leder arbeidet i kommunestyret/formannskapet. Eneste heltidsansatt $$$
4. Utvalg/Komiteer - Representanter fra kommunestyrer og fordeler ansvar for arbeid med saker som opp til politisk behandling.
5. Kommunedirektør (rådmann, administrasjonssjef - Øverste administrative leder i kommunen
46
Hvilke kommuner er det som følger den parlamentariske modellen? Og hvordan er den bygd opp?
Det er kun Oslo og Bergen som følger den parlamentariske modellen.
Oppbygning:
Byrådet/Kommunerådet - Utgår fra bystyret (på samme måte som regjeringen utgår fra Stortinget)
og som igjen overtar rollen som leder av administrasjonen, der byrådet leder hver sine byrådsavdelinger.
47
Nevn noen negative sider ved formannskapsmodellen.
1. Det er uklart hvem som er politisk ansvarlig
2. Uklare skiller mellom administrasjon og politikk.
48
Nevn noen negative sider med den parlamentariske modellen.
1. Kostnadskrevende
2. Virker ofte bare på større kommuner
3. Kan fremme konflikt (mistillit)
49
Hvilke verdier vil staten sikre ved kontroll over kommuner?
1. Makroøkonomisk styring - Staten styrer den samlede norske økonomien og bestemmer hvordan kommuner skal finansieres
2. Universalisme og frihet - universalisme: Kommuner blir styrt fra et hensyn av likhet.
3. Regulering av kommunestørrelse - Generalistkommunen - Samme krav til alle kommuner, uavhengig av størrelse og administrativ kapasitet.
4. Lover og forskrifter
5. Finansiering av kommuner - f.eks. at Staten gir øremerkede tilskudd til bestemte formål (f.eks. eldreomsorg, skole)
6. Pedagogiske virkemidler - f.eks. Profesjonalisering (Krav til bestemt kompetanse for å løse oppgaver)
7. Klage, kontroll, rapportering og tilsyn - f.eks: Rett til klage på enkeltvedtak (fvl. §28) og Rapporteringsplikt (f.eks. KOSTRA)
50
Forklar kort hva formålet med Kommuneloven(2018) går ut på.
§1-1. Lovens formål
“Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. “
51
Hvilke endringer ble gjort i Kommuneloven? (Fra 1992 - 2018)
- Det kommunale selvstyret lovfestes
lovfester kommunen som selvstendig rettssubjekt
- Tydeliggjør forholdet mellom stat og kommune i loven
- Skarpere skille mellom politikk og administrasjon
- Avklarer tydeligere forhold mellom kommunelov og særlover
52
Nevn eksempler på Særlover.
1. Helse- og omsorgstjenesteloven
2. Sosialtjenesteloven
3. Folkehelseloven
4. Opplæringsloven
5. Barnevernloven
53
Hvilke spenninger ligger i forholdet mellom stat og kommune?
1. Historiske spenning - Kommunens autonomi (selvstendighet) og nasjonal integrasjon (Nasjonal styring)
2. Sentralt i utviklingen av velferdsstaten - Kommunen vil fokusere på det lokalbefolkningen fokuserer på, som f.eks. tjenester tilpasset deres ønsker og behov, mens Staten vil ha kontroll på omfanget og kvaliteten på tjenester (har sammenheng med Nasjonal styring)
54
Statsforfatning / konstitusjonen
De grunnleggende reglene for hvordan en stat skal styres.
Består av Grunnloven og konstitusjonell sedvanerett.
Består av tre sentrale politiske prinsipper
1. Folkesuverenitetsprinsippet
2. Maktfordelingsprinsippet
3. Respekt for menneskerettigheter
55
Folkesuverenitetsprinsippet
Et sentralt politisk prinsipp i Grunnloven
Folket har rett til å styre seg selv gjennom sine folkevalgte representanter.
Statsforfatningen legger til grunn en konstitusjonell fortolkning av folkesuverenitetsprinsippet.
56
Maktfordelingsprinsippet
Et sentralt politisk prinsipp i Grunnloven.
Makten fordeles på flere uavhengige statsorganer for å hindre maktkonsentrasjon og -misbruk.
En kan ikke inneha posisjoner i flere av disse statsorganene samtidig.
Parlamentarisme kommer inn her.
57
Utøvende makt
- Kongen (regjeringen)
- Består av statsminister og statsråder - til sammen minst åtte norske borgere.
- Består av statsminister og statsråder - til sammen minst åtte norske borgere.
- Utgår fra Stortinget (det parlamentariske prinsipp).
- Øverste leder av statsforvaltningen.
- Ingen formelle regler for danning av regjering → Bygger i praksis på forhandlinger i Stortinget.
- Regjeringen utnevnes av Kongen når regjeringsalternativet og listen over regjeringsmedlemmene er klar.
Statsråder øverste leder for fagdepartementene. Departementenes ansvarsområder, oppgaver og struktur skifter mellom regjeringer grunnet:
- Flere og mer omfattende oppgaver - mer hensiktsmessig å fordele på flere departementer.
- Behov for å markere politiske standpunkt og prioriteringer - oppretter departementer for å markere hva en vektlegger.
58
Dømmende makt
- Domstolene (Høyesterett som øverste instans)
- Forliksråd → Tingrett → Lagmannsrett→ Høyesterett
59
Prinsippet om menneskerettigheter
Et sentralt politisk prinsipp i Grunnloven
Bygger på naturrettstankegangen: Alle mennesker har iboende rettigheter i kraft av å være mennesker.
Norge har i 2014 grunnlovsfestet forpliktelsen til de internasjonale menneskerettighetene, jf. Grunnloven §§ 92 til 113.
60
Positiv parlamentarisme
Regjeringen må ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen.
61
Negativ parlamentarisme
Regjeringen kan ikke ha et flertall av nasjonalforsamlingen mot seg (mistillit).
62
Lovforslag
(NOU) → Regjeringen → Prop. L (Proposisjon) → Aktuell komité i Stortinget → Innst. L (Innstilling)
63
Prop. S
Proposisjoner med forslag til vedtak som ikke krever lovendring.
Eksempel: Prop. 1 S er alltid statsbudsjettet
64
Meld. St.
Meldinger til Stortinget (tidligere kalt stortingsmeldinger): Regjeringens redegjørelse om en sak og brukes når regjeringen vil presentere saker til Stortinget uten at de er knyttet til forslag til lov- eller plenumsvedtak. Meldingene vil ofte ha karakter av å være en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av og forslag til fremtidig politikk.
Eksempel: Medl. St. 1 er hvert fjerde år Nasjonalbudsjettet.
65
Innst. S
Komiteen som behandler Prop. S eller Meld. St., avgir sin innstilling (Innst. S) til Stortinget. (Stortinget fatter det endelige vedtaket)
66
Statsbudsjett
Inneholder en oppstilling av antatte inntekter (hovedsakelig skatter og avgifter) og utgifter (hovedsakelig bevilgninger til offentlig virksomhet som driver tjenesteyting overfor befolkningen og overføringer til private i form av kontantytelser som trygder, støtte og tilskudd) staten vil ta på seg i løpet av et kalenderår.
67
Nasjonalbudsjett
En samlet oversikt over de økonomiske disposisjonene i landet (i både offentlig og privat sektor).
68
Stortingets spørretime
To typer: muntlig spørretime og ordinær spørretime.
Den muntlige spørretimen/ “Spontanspørretimen”: Avholdes normalt hver onsdag. Stortingsrepresentantene stiller statsråden spørsmål om dagsaktuelle saker, gjerne tatt fra mediene. Statsråden (valgt av regjeringen) får ikke tilsendt spørsmålene på forhånd, og får må svare spontant (uten betenkningstid).
Ordinær spørretime: Avholdes normalt hver onsdag, etter den muntlige spørretimen. Stortingsrepresentantene stiller dagsaktuelle spørsmål, gjerne knyttet til fylket de er valgt fra. Statsråden (som har fagansvar for saken) får tilsendt spørsmålene på forhånd.
69
Interpellasjoner
En form for spørsmål som gir rom for debatt. Spørsmålene gjelder ofte store og politisk viktige saker.
70
Kontrollhøringer (åpne eller lukkede)
Iverksatt i 1996
Komiteene i Stortinget kan invitere folk som har opplysninger om eller synspunkter på konkrete saker som er oppe til behandling. Komiteene får ønsket informasjon, og det kan skape offentlig oppmerksomhet og interesse, som gjør at massemediene kan avdekke nye sider ved aktuelle saker.
71
Riksrevisjonen
Den viktigste eksterne institusjonen som er opprettet for å ivareta Stortingets konstitusjonelle kontroll med regjeringen og forvaltningen.
Skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt.
Driver regnskapskontroll
Kontrollerer at statens midler brukes og forvaltes forsvarlig og i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon og selskapsrevisjon)
72
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
En av de faste komiteene på Stortinget.
Den eneste komiteen som kan behandle saker på eget initiativ.
Behandler blant annet
- Saker som kan resultere i riksrett: Tilfeller der Stortinget skal ta stilling til om konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende.
- Dokumenter fra Riksrevisjonen
- Meldinger fra Sivilombudsmannen og EOS-utvalget (som kontrollerer etterretnings- og sikkerhetstjenestene)
73
Sivilombudsmannen
Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Skal sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger gjennom den offentlige forvaltningens myndighetsutøvelse på statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt nivå.
Blant annet avgir Sivilombudsmannen årlig rapporter til Stortinget om sin virksomhet.
74
Stortingsregjereri
Stortingets detaljstyring av regjeringen.
Det er i utgangspunktet regjeringen, og ikke Stortinget, som skal utøve makt direkte, løpende og i enkeltsaker.
Over tid har det imidlertid blitt vanligere at Stortinget avgjør saker av mer forvaltningsmessig karakter.
75
Regjeringskollegiet
Består av statsministeren og statsråder.
76
Statsministeren
Leder regjeringen - “First among equals” (ikke fri til å bestemme mer enn andre i regjeringskollegiet).
Nummer tre etter Kongen og stortingspresidenten.
Representerer ofte Norge i formelle sammenhenger ved statsbesøk.
Formidler regjeringens politikk utad.
Leder og samordner regjeringens arbeid innad.
Megler, forhandlingsansvarlig og leder for at regjeringen skal fremstå som samlet utad.
77
Statsrådene
Leder for et fagdepartement (kan være mer enn én leder for et departementet)
Dobbeltrolle:
- Medlem av regjeringskollegium: Enighet innad og utad vektlegges.
- Øverste leder for fagdepartement: Forventes å være forkjemper for sine respektive fagsektorer og sektorinteresser.
- “Sterke” og “svake” statsråder: Betegner statsrådenes antatte evne til å kjempe for sitt fagområdes interesser innad i regjeringen.
78
Negativt flertall
Et parlamentarisk maktmiddel
Stortingets virkemiddel.
Det er fremsatt to eller flere mistillitsforslag mot regjeringen, hvor ingen av dem får flertall alene, men hvor de sammen får flertall.
Ved negativt flertall må regjeringen gå av.
79
Kabinettspørsmål
Et parlamentarisk maktmiddel
Regjeringens virkemiddel.
Regjeringens kraftigste virkemiddel for å skaffe seg Stortingets støtte i saker som er spesielt viktige for den.
Regjeringer legger frem en sak for Stortinget, og gir samtidig klart uttrykk for at den går av hvis den ikke får flertall for saken.
80
Flertallsregjering
En regjering hvor regjeringspartiets/-partienes representanter utgjør mer enn halvparten av alle representantene på Stortinget.
81
Mindretallsregjering
En regjering hvor regjeringspartiets/-partienes representanter utgjør mindre enn halvparten av representantene på Stortinget.
82
Koalisjonsregjering
Når to eller flere partier går sammen om å danne regjering.
83
Ettpartiregjering
Når regjeringen er dannet av kun ett parti.
84
Kjennetegn ved frivillige organisasjoner:
Medlemskap basert på frivillig tilslutning (av mennesker eller organisasjoner).
Tilslutning rundt et felles formål - gruppeinteresser.
Ofte demokratisk styringsgrunnlag.
Styringsstrukturen er ofte hierarkisk.
Ikke profittbasert - men betyr ikke at de ikke er interesserte i å få inntekt, men overskuddet går ikke til noen sine lommer. Ikke tjene noe personlig. Noen er lønnet, men det er en del av driften - ikke en ide om profitt.
Ofte betydelig innslag av frivillig (ulønnet) arbeid.
Virksomheten ofte ikke initiert av offentlige myndigheter eller næringsinteresser.
85
Et annet ord for den tredje sektoren?
Frivillighet
86
To hovedgrupper frivillige organisasjoner:
Samfunnslivsorganisasjoner og næringslivsorganisasjoner.
87
Samfunnslivsorganisasjoner
Allmennyttige formål.
F.eks. Røde Kors, NKS, politiske partier
88
Næringslivsorganisasjoner
Arbeidstakerorganisasjoner f.eks. LO, YS, Unio, FO.
Arbeidsgiverorganisasjoner f.eks. NHO, KS, Spekter.
89
Hva er en interesseorganisasjon?
Organisasjon for klart definerte grupper.
F.eks Norges blindeforbund, Norges døveforbund, Norges handikapforbund.
90
Normativ integrasjon
Politiske aktørers holdninger til frivilligheten og dens rolle.
91
Faglig (profesjonell) integrasjon
Offentlige krav om formalkompetanse ved tildeling av oppdrag.
92
Administrativ integrasjon
Frivillige organisasjoner knyttes til offentlig
forvaltning gjennom f.eks tildeling av
brukere.
93
Økonomisk integrasjon
Avhengig av offentlig finansiering.
Grunnstøtte, prosjektstøtte, driftsstøtte, subsidier.
94
Autonomi
Være selvstendig. Bestemme over seg selv.
95
Årsaker til svak formalisering av samarbeid på helse- og sosialfelt
Manglende interesse for frivillig arbeid i kommuneadministrasjonen.
Markedet i den enkelte kommunen er for lite (for få organisasjoner).
Kommunen mangler kompetanse og ressurser til å utvikle samarbeidet.
Ulike interesser og målsetninger mellom det offentlige og frivilligheten.
96
Trepartssamarbeidet
Arbeidstakerorganisasjoner - arbeidsgiverorganisasjoner - Staten
97
Dagsordenfunksjon
Sette ulike tema i på dagsorden. Ofte tema som ikke blir så ofte satt i lyset.
98
Den fjerde statsmakt
Skal utgjøre et korrektiv til de tre statsmaktene. Arena for demokratiet.
99
Kommuner kan organisere seg i en “hierarkisk sektormodell med flere nivåer”. Hva kan en slik modell kalles?
Det kan også kalles for en etats - eller sektormodell/ flernivåmodell.
100
Hva kjennetegner en typisk “hierarkisk sektormodell med flere nivåer”?
Det er en modell med ett eller flere ledelsesnivåer mellom administrasjonssjef og ledere av enkelte enheter.
(se s. 203 Politikk og demokrati boka for eksempel av en slik modell)
101
Etats-eller sektororganisering innebærer som regel at organisasjonen er hierarkisk oppbygget. Hvilke 2 kjennetegn er ved den hierarkiste oppbygningen
(se dette i sammenheng med den Hierarkiskte sektormodellen og den klassiske weberianske byråkratiet
De 2 verdiene omhandler:
Arbeidsdeling og spesialisering. disse to er essensielle for å kunne yte et godt tjenestetilbud
(politikk og demokrati s. 204)
102
Hvilke kritikk har sektormodellen fått?
1. At sektorene får en sterk stilling i hvordan politikken
skulle foregå.
2. Med selvstendigheten, kommer fragmentering
(indirekte splittelse) - da at en sektor splittes i flere
ulike avdelinger slik at etatene jobber hver for seg
istedenfor å samarbeide + tenk silo-organisering
3. Tjenestene ble lite tilrettelagt el samordnet for
brukere
(Politikk og demokrati s. 205)
103
Hva krever Kommuneloven at hver kommune skal ha?
At hver kommune skal ha en administrasjonssjef el “rådmann”.
104
Hva er New Public Management (NPM)?
Er en fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet. (snl.no)
bygger på en antakelse at den offentlige sektor har et problem
(politikk og demokrati s. 206)
105
Siden ideen NPM er basert på at den offentlige sektoren har et problem, så kommer det opp 2 problemforståelser til hva dette problemet er.
Hva er disse to problemene?
1. Sektor-byråkratene er utgiftsdrivende - Ansatt i
etater/sektorer i offentlig administrasjon og
forvaltning. Byråkratene kan drives av egeninteresse,
istedenfor å tenke at det er politikere som
forutsettes å styre kommunen.
2. Stivbeinte byråkratier - mangler evne til å opptre
fleksibelt og tilpasse seg stadige omskriftlige
omgivelser
106
Hvilke ord beskriver NPM i Norden?
- Konkurranse
- Skille mellom bestiller og utfører
- Privatisering
- Frie forbrukervalg
- Effektivitets- og resultatorientering
- Kontraktstyring
- Strategisk ledelse og personlige insentiver (som regel
er det lønn)
107
NPM blir omtalt som en tredje vei. Hva menes med dette?
Det er snakk om 2 ting:
- Kontinuitet - Knyttet til det offentlige og kommuner. (i
mindre grad). Har ansvaret for velferdssamfunnet
- Omprøvning - Økte krav til effektivitet i
oppgaveløsning. (eks. desentralisering, resultatansvar,
kontraktstyring og brukermedvirkning)
(Politikk og demokrati s. 207)
108
Hva er New Public Governance?
Blir på norsk kalt for Samstyring
109
Hva betyr at en kommune har en administrativ organisering som beskrives som et “administrativt kråkeslott”?
Kommunene har valgt en type organisering for en virksomhet eller tjeneste, og en helt annen organisasjonsform for en annen.
110
Hva er Mål- og resultatstyring?
Definerte mål som er vedtatt av politikere og som skal fastsette retningslinjene for hvordan en organisasjon ivaretar sine oppgaver. (hvordan den ledes og styres)
111
Nevn de tre hovedkomponentene i mål- og resultatstyring.
- Formulering av klare, konsistente og konkrete mål
- Rapportering av oppnådde mål
- Resultatoppfølging
112
Hvilken kritikk har tankegangen bak mål- og resultatstyring fått?
1. Standardisering - press på profesjonsutøveren, mer fokus på å oppfylle en standard, istedenfor for å være reflekterende, kritisk og faglig til sosiale problemer.
2. Ressurskrevende kontrollsystem -
a. Økte dokumentasjonskrav - mer kontroll, istedenfor
at det er tillit mellom partene.
b. Preget av mistillit
c. Tidstyv - ved spørsmål om omfattende kontroll bør
være, legge merke til tidsytyver i ulike proskjekter i
forvaltningen
3. Risiko for overmåling og målforskyvning
(politikk og demokrati s. 351)
113
Hva betyr fristilling?
“At kommunene delegerer det faglige ansvaret for tjenester, ansvar for personell, økonomi og resultater, så langt ned i organisasjonen som mulig”.
betyr og bl.a. “at kommunen samler faglig ansvar for operativ drift med ansvar for resultatene den produserer i resultatenheter”
I sammenheng med fristilling kommer flat struktur og resultatenheter som kjennetegn på fristilling
114
Hvilken kritikk får fristilling?
1. Den faglige ledelsen får en usikker posisjon i to nivåmodell. Får ikke plass i sin sak, da mye av fokuset ligger hos resultatenheten.
2. Da vektlegging av resultater, fremheving av (kostnads)effektivitet, på bekostning av fag.
115
Hva betyr flat struktur?
At alle virksomheter rapporterer direkte til administrasjonssjefen. Det er ikke etatssjefer eller andre mellomledere mellom de utførende enhetene og administrasjonssjefen.
Dette er en tonivåmodell, som ikke følger den tradisjonelle trenivåmodellen.
(Politikk og demokrati s. 210 - 211)
116
Hvilke tre organisastoriske grep brukes for å fremme brukerorientering?
1. Servicetorg - En trenger ikke selv å finne ut hvilke
etat el person å henvende seg til for kontakt med
kommunen. Får hjelp fra servicetorget. kontakt
mellom innbyggere og kommune enklest mulig.
(Politikk og demokrati s. 213)
2. Målgruppeorientering - tjeneste organiseres på en
slik måte at de tjenester det er snakk om for den og
den målgruppen, er organisert sammen under en
administrativ leder (politikk og demokrati s. 214)
3. Frie brukervalg - offentlige har ansvar for
organisering og finansiering, men brukere innenfor
gitte rammer, kan selv bestemme leverandør.
(Politikk og demokrati s. 2018)
117
Hva ledet til at Brukerorientering kom fram som noe offentlig forvaltning tar hensyn til?
Offentlig forvaltning har i for liten grad lagt vekt på å fremskaffe informasjon om innbyggernes behov. Siden det ikke finnes et særlig marked for offentlige tjenester, finnes det dermed ikke en etterspørsel som synes på markedet.
118
Innenfor temaet om bestiller-utfører-organisering: Hva går under begrepet “Bestiller” og hva under begrepet “Utfører”?
Bestiller - En forvaltningsenhet som bestemmer hva som skal gjøres. eks politikere.
Utfører - Enheten som gjennomfører oppgavene. eks. er administrasjonen
119
Hvilke rolle har bestiller og utfører?
Bestiller
- Myndighetsutøvelse må alltid gjennomføres av
kommunen selv.
Sikrer kontroll med økonomi og kvalitet gjennom
interne avtaler eller kontrakter.
Utfører - kan være kommunen selv eller private
aktører
120
Hva er konkurranseutsetting?
Konkurranseutsetting betyr at offentlige tjenester utlyses i «konkurranse» – såkalte anbud. Det offentlige finansierer, private utfører. Dermed kan andre, private, ideelle organisasjoner eller kommersielle aktører konkurrere om å få kontrakt for drift av tjenestene. Noen ganger er også offentlige virksomheter med i konkurransen.
(https://www.arbeidslivet.no/velferd/konkurranseutsetting )
121
Hvilke markedsmekanisme er den mest vanlige?
Konkurranseutsetting er den vanligste markedsmekanismen da 80 % av norske kommuner brukte dette i 2016.
