Juridisk metode og rettskildelære (uke 3) Flashcards
Juridisk metode
Fremgangsmåte for å formulere og besvare rettsspørsmål
Rettskilde og rettskildefaktor er det samme
Den juridiske metoden skal sikre at rettsspørsmål formuleres og besvares på en måte som tilfredsstiller krav og forventninger til rettsanvendelse i en rettstat.
I dag er den norske rettstaten nasjonalt forankret og internasjonalt orientert.
Juridiske metode skal ivareta begge disse sidene ved rettstaten.
3 grunnbegreper i juridisk metode
Rettigheter, rettsikkerhet og rettskildelæren (forklart under)
Rettigheter
Borgerne har krav på noen bestemte rettigheter
Lov og/eller forskrifter må angi kriterier for
tildeling og utmåling av ytelsen
Krav må ikke kunne avslås fordi det offentlige ikke har ressurser til å gi ytelsen
Det må være adgang til å påklage vedtak og bringe saken inn for domstolene
Det må gjelde visse regler om saksbehandlingen som skal trygge rettssikkerheten
Rettsikkerhet
Kjerne: Hvordan forholdet mellom myndighetene og den enkelte bør være → det skal treffes rettsriktige avgjørelser
→ Skiller mellom materiell rettsikkerhet (treffe riktig faglig innhold) og prosessuell rettsikkerhet (regler som passer på at man går frem på riktig måte)
TRE ULIKE RETTSSIKKERHETS SPØRSMÅL
- Kravet om trygghet for liv og eiendom (når det reises krav til samfunnet om at det skal sørges for at alle skal kunne ferdes trygt og ha sikkerhet for liv ob eiendom)
- Kravet om vern mot unødig offentlige inngrep (det offentlige utøver myndighet ved inngrep som retter seg mot den enkelte borger, slik som tilfellet er ved barneverns inngrep og ved skatter/avgifter
- Rettsikkerhet ved fordeling av velferdsgoder (når offentlige goder skal fordeles. Å fordele goder som det finnes nok av, er ikke noe problem. Avveiningen blir vanskelig når det ikke er nok til alle, eller når man samtidig må fordele byrdene ved å betale godene)
Rettskildelæren
Jussens viktigste metodelære
Omhandler hvilke rettskildefaktorer som er relevante, hvordan de skal tolkes og hvordan de skal vektlegges og samordnes ved motstrid
De fleste rettskildeprinsippene er ulovfestede
De praktisk viktigste rettskildefaktorene er lover og forskrifter
Rettskildeprinsipper
Rettskildeprinsippene trekker opp linjer for hvordan rettsanvendelse skal foregå
Rettskildeprinsipper er en felles betegnelse og retningslinje (normer) for hvordan man skal argumentere juridisk på en korrekt måte.
De viktigste rettskildeprinsippene kan deles i tre, og sier noe om:
- Hvilke rettskilder det er tillat å vektlegge →relevans
- Hvordan rettsanvenderen skal tolke en rettskilde for å utlede argumenter → slutning
- Hvordan ulike rettslige argumenter skal veies mot hverandre → harmonisering av vekt
Eckhoff sine syv rettskildefaktorer
Lovteksten
FORARBEIDER, ETTERARBEIDER OG FORMÅL
→ Hvorfor skal vi vektlegge forarbeidene? Ny/gammel lov? → Demokratihensyn, lovgivers mening. Forklaring og presisering, uttalelser fra fagkyndige, høringsrunde
RETTSPRAKSIS → domstolens avgjørelser
ANDRE MYNDIGHETERS PRAKSIS → Praksis fra statsorganene og forvaltningen. og forvaltningspraksis → praksis fra statsorganer under regjeringen, departement, direktorat, fylkeskommunene og kommunene
SEDVANER → Handlemønster → Hvis utøvd som fast praksis over lang tid, i en tro på at det er tale om en regel, og rettssystemet anerkjenner regelen som ‘’god og forstandig’’, danner handlemønsteret grunnlag for sedvanerett
RETSOPPFATNINGER/JURIDISK TEORI → Rettsoppfatninger er oppfatninger i den juridiske teorien, sivilombudsmannens uttalelser og forvaltningens rettsyn slik det kommer til uttrykk i uttalelser og spesielt i Justisdepartementets lovavdeling
REELE HENSYN → Dommerens/rettsanvenderens egen oppfatning av hva som er rimelig, og hva som er av betydning ved avgjørelsen av den enkelte sak
Rettsregel
Rettsregel er en juridisk rettighet eller plikt i samfunnet som om nødvendig kan fastslås av en domstol eller annen lovlig offentlig myndighet. Når rettsregelen er fastlagt har en kommet frem til gjeldende rett på et rettslig spørsmål og like konkrete tilfeller skal gi samme rettsvirkning (rettslige løsning).
Sagt på en annen måte: En rettsregel er normer som statsmakten setter sin autoritet bak.
I norge har vi rettsregler for å kunne regulere:
Forholdet mellom enkeltpersoner.
Forholdet mellom ulike offentlige myndigheter.
Forholdet mellom enkeltpersoner og statsmakten.
Rettssubjekt
Alle som kan ha rettigheter eller plikter, f.eks. foreninger, kommuner og staten
Regler for hvem som skal representere denne virksomheten
Alle mennesker har rettsevne, men ikke alle kan selv foreta handlinger som er rettslig bindende
Den rettslige handleevnen består av to deler à rettslig disposisjonsevne (evnen til å forplikte seg ved avtaler), og rettsbrudds evne (evnen til å bli enten strafferettslig eller erstatningsrettslig ansvarlig for sine handlinger).
Legalitetsprinsippet
Alle rettssubjekter må ha et rettslig grunnlag for å treffe rettslige bindende beslutninger
Prinsippet er slått fast i grunnloven
Strafferetten à Grl. § 96 (1 ledd): Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom
Forvaltningsretten à Grl. § 113: Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov
Kollisjonsprinsipper
Hvordan løse motstrid mellom lovregler?
LEX SUPERIOR → høyere lov går foran lov av lavere rang hvis lovene gir forskjellig resultat
LEX POSTERIOR → etterfølgende lov (senere lov går foran en eldre lov)
LEX SPECIALIS → spesiallov går foran generell lov
Velferdsrett
Rettsregler som er av betydning for den enkelte sin velferd
Legalitetsprinsippet
Må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgerene sin rettsstilling.
Den er til for å beskytte borgerene i samfunnet mot maktovergrep.
Tre steg av en rettsanvendelse:
Klarlegge faktum
Klarlegge rettsregelen
Anvende rettsregelen på faktum (subsumsjon)
De ulike rettskildefaktorene:
Lov
Forarbeid og etterarbeid
Rettspraksis
Praksis fra andre myndigheter
Sedvane
Rettsoppfatninger/juridisk teori
Reelle hensyn
