Forvaltningsrett Flashcards
Hva er inhabilitet?
Å ha en tilknytning til saken/parten som påvirker saksbehandlers nøytralitet
Hva betyr det å være inhabil?
Hovedregel: den inhabile skal ikke delta i saksbehandlingen
Hvorfor har vi regler om habilitet?
- Sikre korrekte avgjørelser
- Opprettholde allmennhetens tillit til forvaltningen
- Beskytte saksbehandlerne
Hva forteller forvaltningsloven §6 oss?
Gir regler om:
o Automatisk inhabilitet
o Inhabilitet etter skjønnsmessig vurdering (habilitet standarden)
o Avledet inhabilitet
o Unntak
Hvem omfattes av habilitetsreglene i forvaltningsloven?
- Fvl. § 6 (1), jf. § 2 (1)(d): «offentlig tjenestemann»
- Fvl. § 10: «enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan»
Hvem bestemmer om man er inhabil eller ikke?
- Hovedregel: saksbehandler selv som avgjør
- I kollegiale organer treffes avgjørelsen av organet selv uten at vedkommende medlem deltar. Bestemmes da i fellesskap om medlemmer en inhabile
Hva skjer hvis en tjenestemann er er inhabil?
- Utgangspunkt: Den inhabile må fratre.
- Unntak: se regelen i fvl. § 7 om foreløpig avgjørelse
- Om nødvendig skal det oppnevnes stedfortreder, jf. § 9
- Der en direkte overordnet er inhabil – se fvl. § 6 tredje ledd.
- OBS: Dersom en inhabil person har deltatt i forberedelsen eller avgjørelsen av en sak, utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket blir ugyldig.
Når er man automatisk inhabilitet?
Når man oppfyller noen av kravene i Fvl. §6 1 ledd b bokstav a-e er man automatisk inhabil
- a. når han selv er part i saken;
- b. når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
- c. når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
- d. når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
- e. når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
Når har man avledet inhabilitet?
Hvis man oppfyller kravet til fvl. § 6 tredje ledd
- «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.»
Hva er noen mothensyn til habilitet?
- Det blir mindre effektivitet hvis man må sette inn en ny person på en sak
- Tolkes inhabilitetsreglene veldig i strengt f.eks. i små kommuner hvor mange kjenner hverandre, kan saken bli vanskelig å løse –> ved små forhold må derfor reglene tolkes løsere
Hvem er forvaltningen?
(definisjon)
Forvaltningen er regjeringens maskineri (administrasjon): Regjeringens apparat for å iverksette lover og annen politikk.
Negativ definisjon: Omfatter alle organer for stat, fylkeskommune og kommune, som ikke er Stortinget (den lovgivende makt) eller domstolene (den dømmende makt).
Eksempelvis - Departementer, direktorater, etater, -verk og -vesener i stat, fylke og kommune.
Hvem gjelder forvaltningsloven (fvl) for (forvaltningslovens virkeområde)?
Alle forvaltningsorganer med mindre noe annet er bestemt i lov, jf. fvl. § 1.
Eksempler: Sosialtjenesteloven § 41 og folketrygdlova § 21-1: utgangspunktet er at forvaltningslova gjeld, med enkelte særreglar.
Noen viktige unntak følger av fvl. § 4.
Hva er forvaltningsrett, og hvilke to former for forvaltningsrett skiller vi mellom?
Forvaltningsrett: Læren om rettsreglene som styrer forvaltningen (organer lavere ned i styringssystemet, f.eks. departementer, og kommuner)
Skiller mellom:
Allmenn forvaltningsrett:
- Reglene og prinsippene som gjelder for all forvaltningsvirksomhet. Dette kan eksempelvis være felles krav til saksbehandling.
- Reguleres av forvaltningsloven (generell lov).
- Kan brukes selv om man er på et område med spesiell forvaltningsrett.
Spesiell forvaltningsrett:
- Reguleringer som gjelder for de enkelte grenene av forvaltningen. Med andre ord kan f.eks. helseretten eller sosialretten ha sine særtrekk.
- Av og til gir ikke den spesielle forvaltningsretten svar - da kan man bruke allmenn forvaltningsrett.
- Eksempler på spesiell forvaltningsrett (spesiallov): Sosialtjenesteloven, folketrygdloven og helse- og omsorgstjenesteloven.
Kompetansereglene
(1. Hva er kompetanseregler? 2. Hvilke kompetanseregler har vi, og hva er innholdet i dem? 3. Hva er konsekvensen av brudd på kompetansereglene?)
- Regler om hvilken rettslig myndighet forvaltningsorganene har.
- Vi har tre former for kompetanseregler:
Materiell kompetanse: Hva som kan bestemmes. (Hvilket innhold kan en avgjørelse ha? F.eks. vil det være en materiell feil dersom det står i loven at man ikke skal legge vekt på noe, og man likevel legger vekt på det).
Personell kompetanse: Hvem som har myndighet til å bestemme det. (Hvem kan treffe avgjørelsen?)
Prosessuell kompetanse/saksbehandlingsregler: Hvordan forvaltningen skal gå frem. (På hvilken måte skal avgjørelsen treffes - f.eks. at man må være habil) - Konsekvensen kan være ugyldighet, erstatning eller oppreisning.
(Litt usikker på) Hva innebærer den offentlige myndighetsutøvelsen?
Den offentlige myndighetsutøvelsen/samfunnsstyring er en av de tre hovedtypene av forvaltningens utadrettede virksomhet (de to andre er offentlig servicevirksomhet og offentlig næringsvirksomhet).
Offentlig myndighetsutøvelse har et mulig hovedskille mellom:
- Regulering og kontroll: F.eks.: tvang i helse- og omsorgstjenesten, kontrollvirksomhet med brukere i NAV, ulovlig bygging i strandsonen, skatt og avgift, smittevern etc.
- Fordeling av goder: F.eks.: økonomisk sosialhjelp, trygdeytelser, offentlige tillatelser (drosjeløyve mm.)etc.
Eksempel på offentlig myndighetsutøvelse:
- Forbud mot ting som ellers er lov (ikke straffbare): Mattilsynet forbyr Ole å ha mer enn syv katter.
- Påbud om å tåle noe: Ole pålegges å betale toll for import av noen litt tvilsomme Cosplay-dukker.
- Tillatelse til å gjøre noe som ellers er forbudt: Ole får førerkort og kan dermed kjøre bil (som ellers er forbudt).
- Fritak fra plikter: Ole slipper å avtjene førstegangstjeneste.
Hvordan er statsforvaltningen bygd opp?
Hierarkisk struktur av statsforvaltningen
- Regjeringen (Kongen) på topp, jf. Grunnloven (Grl.) § 3. Øverste leder av statsforvaltningen.
- Sentralforvaltningen (departementene og direktoratene)
- Den regionale statsforvaltningen - Statsforvalterne
- Den lokale statsforvaltningen: NAV-kontor, namsmenn
(Uferdig - allerede dekket tidligere?) Hvordan er kommunalforvaltningen bygd opp?
- Kommunestyret (kommunens politiske styringsorgan) på topp, jf. kommunelova (2018) § 5-3 første ledd.
Ymse folkevalgte – dvs. valgt av kommmunestyret – organ, jf. kommunelova § 5-1 for en oversikt.
En hierarkisk oppbygd administrasjon - Blir ledet av en «kommunedirektør», jf. § 13-1.
(tidl. administrasjonssjef eller rådmann). Ved parlamentarisk styre: byrådet («kommunerådet»), jf. kommunelova § 10-2.
(Kan fjernes) Hva er de viktigste rettskildene i forvaltningsretten?
- Forvaltningsloven
- Forskrifter
- Offentleglova
- Sivilombudsmannsloven
- Ulovfestede prinsipper, uskrevne normer
- Særlovgivningen, (spesiell forvaltningsrett)
- Inkorporerte menneskerettskonvensjoner
Hvilke metodiske særpreg har forvaltningsretten?
Hensyn:
- Forvaltningsloven og forarbeidene er ofte vag/uklar, og man skal bruke reglene på mange ulike typer forvaltningsvirksomhet. Derfor er hensynene bak reglene viktig å bruke når vi skal tolke loven for å løse problemstillinger.
- Rettssikkerhet vs. effektivitet (se eget kort)
Formålsbetraktninger
- Et særlig rettskildeprinsipp i forvaltningsretten, ettersom forvaltningslover ofte har et relativt klart definert formål.
- Omtalt i rettspraksis som “en hjørnesten” i forvaltningsretten, jf. Rt. 1978 s. 1430 på s. 1441.
Legalitetsprinsippet
- Lovfestet i Grunnloven § 113.
- Rettskildeprinsippet har stor betydning.
- Stiller krav til type hjemmel (relevans: Bare lov er i visse tilfeller bra nok som hjemmel) og hvor klar hjemmelen må være (slutning og vekting: hvor stor vekt må legges på lovtekstens ordlyd?: Jo større inngrep, jo klarere må ordlyden være).
Nærmere om hensynet rettsikkerhet og effektivitet
Rettsikkerhet:
Et stort begrep der det nærmere innholdet er omstridt. Kjernen: Krav om at vedtak er lovlige, og at man skal kunne forsvare interessene sine under prosessen.
Effektivitet:
Best mulig måloppnåelse med minst mulig bruk av ressurser. Reglene må være slik at forvaltningen effektivt kan utføre oppgavene sine. Dette er også viktig, ettersom ventetid i enkelte saker kan ødelegge for kvaliteten: Eksempelvis utvikler barn seg hele tiden, og muligheter kan gå tapt mens barnet venter på behandling.
Effektivitet og rettssikkerhet er ikke alltid motstridende, og en part kan ønske både et raskt og riktig svar.
En viktig tommelfingerregel som uttrykker et spesielt forvaltningsrettslig rettskildeprinsipp.
“Til viktigare saka er for borgaren,
Til sterkare gjer rettstryggleiksomsynet seg gjeldande,
Til strengare krav må vi stille til saksbehandlinga”
(Slik Marie forstår tommelfingerregelen - ikke basert på kilder, bare refleksjon, og dette kan derfor fjernes/diskuteres:): Rettssikkerheten får stor betydning i saker som får store konsekvenser for borgeren: Da er det f.eks. ekstra viktig at saksbehandlingen går riktig for seg, for eksempel at beslutningstakeren er habil. Det kan dermed stilles strengere krav til habilitet i disse sakene enn i saker med liten betydning for borgeren. På denne måten minimerer man risikoen for maktmisbruk, eller at folk mistenker maktmisbruk (at folk mister tilliten til forvaltningen).
Hvilken bestemmelse i forvaltningsloven regulerer når de ulike saksbehandlingsrelgene i loven gjelder?
Forvaltningsloven § 3
Gjelder alltid:
- habilitetsreglene
- veiledningsplikt
- taushetsplikt
Gjelder for enkeltvedtak: “Bestemmelsene i kapitlene IV-VI får bare anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak”, jf. § 3 første ledd.
- forhåndsvarsel
- utredningsplikt
- begrunnelsesplikt
- Underretningsplikt
- partsinnsyn
- klage
- omgjøring
Gjelder for forskrifter: “bestemmelsene i kapittel VII bare i saker som gjelder forskrifter”, jf. § 3 første ledd.
- Høring av berørte interesser
- utredningsplikt
- formkrav
- kunngjøring
(Trolig mindre viktig) Hva menes med forvaltningens janusansikt?
Janusansikt, brukes billedlig om sak eller person som viser seg fra to forskjellige sider.
Forvaltningsretten gir forvaltningen det rettslige grunnlaget til å styre samfunnet, men den begrenser også forvaltningens frihet til å velge virkemidler og mål. Med andre ord både gir forvaltningsretten forvaltningen makt, men den begrenser også makten.
En annen ting en kan trekke inn er forvaltningens oppgaver: Forvaltningen skal på den ene siden regulere og kontrollere, og på den andre siden fordele goder.
