Forvaltningsrett Flashcards
Hva er inhabilitet?
Å ha en tilknytning til saken/parten som påvirker saksbehandlers nøytralitet
Hva betyr det å være inhabil?
Hovedregel: den inhabile skal ikke delta i saksbehandlingen
Hvorfor har vi regler om habilitet?
- Sikre korrekte avgjørelser
- Opprettholde allmennhetens tillit til forvaltningen
- Beskytte saksbehandlerne
Hva forteller forvaltningsloven §6 oss?
Gir regler om:
o Automatisk inhabilitet
o Inhabilitet etter skjønnsmessig vurdering (habilitet standarden)
o Avledet inhabilitet
o Unntak
Hvem omfattes av habilitetsreglene i forvaltningsloven?
- Fvl. § 6 (1), jf. § 2 (1)(d): «offentlig tjenestemann»
- Fvl. § 10: «enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan»
Hvem bestemmer om man er inhabil eller ikke?
- Hovedregel: saksbehandler selv som avgjør
- I kollegiale organer treffes avgjørelsen av organet selv uten at vedkommende medlem deltar. Bestemmes da i fellesskap om medlemmer en inhabile
Hva skjer hvis en tjenestemann er er inhabil?
- Utgangspunkt: Den inhabile må fratre.
- Unntak: se regelen i fvl. § 7 om foreløpig avgjørelse
- Om nødvendig skal det oppnevnes stedfortreder, jf. § 9
- Der en direkte overordnet er inhabil – se fvl. § 6 tredje ledd.
- OBS: Dersom en inhabil person har deltatt i forberedelsen eller avgjørelsen av en sak, utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket blir ugyldig.
Når er man automatisk inhabilitet?
Når man oppfyller noen av kravene i Fvl. §6 1 ledd b bokstav a-e er man automatisk inhabil
- a. når han selv er part i saken;
- b. når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
- c. når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
- d. når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
- e. når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
Når har man avledet inhabilitet?
Hvis man oppfyller kravet til fvl. § 6 tredje ledd
- «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.»
Hva er noen mothensyn til habilitet?
- Det blir mindre effektivitet hvis man må sette inn en ny person på en sak
- Tolkes inhabilitetsreglene veldig i strengt f.eks. i små kommuner hvor mange kjenner hverandre, kan saken bli vanskelig å løse –> ved små forhold må derfor reglene tolkes løsere
Hvem er forvaltningen?
(definisjon)
Forvaltningen er regjeringens maskineri (administrasjon): Regjeringens apparat for å iverksette lover og annen politikk.
Negativ definisjon: Omfatter alle organer for stat, fylkeskommune og kommune, som ikke er Stortinget (den lovgivende makt) eller domstolene (den dømmende makt).
Eksempelvis - Departementer, direktorater, etater, -verk og -vesener i stat, fylke og kommune.
Hvem gjelder forvaltningsloven (fvl) for (forvaltningslovens virkeområde)?
Alle forvaltningsorganer med mindre noe annet er bestemt i lov, jf. fvl. § 1.
Eksempler: Sosialtjenesteloven § 41 og folketrygdlova § 21-1: utgangspunktet er at forvaltningslova gjeld, med enkelte særreglar.
Noen viktige unntak følger av fvl. § 4.
Hva er forvaltningsrett, og hvilke to former for forvaltningsrett skiller vi mellom?
Forvaltningsrett: Læren om rettsreglene som styrer forvaltningen (organer lavere ned i styringssystemet, f.eks. departementer, og kommuner)
Skiller mellom:
Allmenn forvaltningsrett:
- Reglene og prinsippene som gjelder for all forvaltningsvirksomhet. Dette kan eksempelvis være felles krav til saksbehandling.
- Reguleres av forvaltningsloven (generell lov).
- Kan brukes selv om man er på et område med spesiell forvaltningsrett.
Spesiell forvaltningsrett:
- Reguleringer som gjelder for de enkelte grenene av forvaltningen. Med andre ord kan f.eks. helseretten eller sosialretten ha sine særtrekk.
- Av og til gir ikke den spesielle forvaltningsretten svar - da kan man bruke allmenn forvaltningsrett.
- Eksempler på spesiell forvaltningsrett (spesiallov): Sosialtjenesteloven, folketrygdloven og helse- og omsorgstjenesteloven.
Kompetansereglene
(1. Hva er kompetanseregler? 2. Hvilke kompetanseregler har vi, og hva er innholdet i dem? 3. Hva er konsekvensen av brudd på kompetansereglene?)
- Regler om hvilken rettslig myndighet forvaltningsorganene har.
- Vi har tre former for kompetanseregler:
Materiell kompetanse: Hva som kan bestemmes. (Hvilket innhold kan en avgjørelse ha? F.eks. vil det være en materiell feil dersom det står i loven at man ikke skal legge vekt på noe, og man likevel legger vekt på det).
Personell kompetanse: Hvem som har myndighet til å bestemme det. (Hvem kan treffe avgjørelsen?)
Prosessuell kompetanse/saksbehandlingsregler: Hvordan forvaltningen skal gå frem. (På hvilken måte skal avgjørelsen treffes - f.eks. at man må være habil) - Konsekvensen kan være ugyldighet, erstatning eller oppreisning.
(Litt usikker på) Hva innebærer den offentlige myndighetsutøvelsen?
Den offentlige myndighetsutøvelsen/samfunnsstyring er en av de tre hovedtypene av forvaltningens utadrettede virksomhet (de to andre er offentlig servicevirksomhet og offentlig næringsvirksomhet).
Offentlig myndighetsutøvelse har et mulig hovedskille mellom:
- Regulering og kontroll: F.eks.: tvang i helse- og omsorgstjenesten, kontrollvirksomhet med brukere i NAV, ulovlig bygging i strandsonen, skatt og avgift, smittevern etc.
- Fordeling av goder: F.eks.: økonomisk sosialhjelp, trygdeytelser, offentlige tillatelser (drosjeløyve mm.)etc.
Eksempel på offentlig myndighetsutøvelse:
- Forbud mot ting som ellers er lov (ikke straffbare): Mattilsynet forbyr Ole å ha mer enn syv katter.
- Påbud om å tåle noe: Ole pålegges å betale toll for import av noen litt tvilsomme Cosplay-dukker.
- Tillatelse til å gjøre noe som ellers er forbudt: Ole får førerkort og kan dermed kjøre bil (som ellers er forbudt).
- Fritak fra plikter: Ole slipper å avtjene førstegangstjeneste.
