Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

SAMETIKK01 > Sosiologi > Flashcards

Sosiologi Flashcards

1
Q

Normer

A

en regel som sier hva som er riktig og uriktig handlemåte/atferd. En norm er summen av forventinger knyttet til en bestemt handlemåte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Verdier

A

stabile mål, ideal og prioriteringer. De uttrykker alt som er viktig og verneverdig, både for individ, profesjoner, organisasjoner og samfunn. Verdier i politiet: integritet, åpenhet, habilitet, respekt, medarbeiderskap, lederskap og mot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Sosiale roller

A

sosiale regler for hvordan vi skal handle eller ikke handle. Kontrolleres og opprettholdes ved hjelp av sanksjoner. Forventinger samfunnet har til deg på ulike områder som utdanning, yrke og fritid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Sosialisering

A

de måter hvorved mennesket forvandles fra biologisk vesen til samfunnsvesen. Overføring og internalisering av verdier, normer og oppfatninger (begreper, forståelsesrammer, klassifikasjoner osv.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Sosial integrasjon

A

handler om hvordan individer eller grupper blir en del av et større sosialt fellesskap og opplever tilhørighet i samfunnet. Dette kan skje gjennom deling av felles verdier, normer, språk, tradisjoner eller deltagelse i arbeidsliv, utdanning og andre samfunnsinstitusjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Sosial kontroll

A

er alle tiltakene og ordningene som settes i arbeid for å få folk til å rette seg etter normer for hvordan man bør oppføre seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Primærkontroll

A

den første sosiale kontrollen et menneske møter i livet, gjerne innad i familien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sekundærkontroll

A

kontrollen som kommer senere i liver, kontakter utenfor familien. F.eks. skole, jobb, politi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Formell kontroll

A

formell norm (lovverket)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Uformell kontroll

A

uformell norm (uskrevne regler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Sosialt avvik

A

atferd som bryter med normene i et samfunn. Kan være på uformelt og formelt nivå. Har noe å gjøre med forholdet mellom individuelle handlinger og omgivelsenes reaksjoner på disse handlingene. Atferd som går utover grensene for «det normale» eller sosialt akseptable i samfunnet eller i det sosiale miljøet der en ferdes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Anomi

A

også kalt «lovløshet» eller «normløshet» en betegnelse for tilstander der de sosiale normene er for fjerne eller svake til å kunne regulere folks orientering og atferd, noe som blant annet fører til fremmedgjøring. Samfunnsnivå: et anomisk samfunn er et strukturløst samfunn. Individnivå: folk mangler klar forståelse av hvilke normer og verdier de skal leve i tråd med. Hva forventes av meg?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Merton om anomi

A

anomi skapes av manglede samsvar mellom samfunnets verdier (penger, materiell velstand) og legale muligheter til å oppnå slike goder (utdanning, hardt arbeid)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Durkheim om anomi

A

anomi som en betegnelse på en samfunnstilstand som er preget av normativ forvirring og oppløsning, der individene har få faste holdepunkter, og der den sosiale kontrollen er svak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Chicagoskolen

A

forklarer lovbrudd med utgangspunkt i nabolag og bosted

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Belastningsteori

A

når det ikke er samsvar mellom kulturelt definerte mål og folks muligheter til å oppnå disse målene. 5 ulike responser til den sosiale belastningen: konformitet, innovasjon, ritualisme, tilbaketrekning og opprør

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Konformitet

A

man har de midlene samfunnet legger opp til for å nå målet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Innovasjon

A

har de samme målene, men ikke tilgang på midlene. Ofte årsaken til folk begår kriminalitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Ritualisme

A

har ikke de samme målene samfunnet har, men utøver lovlige midler. Medfører ikke kriminelle handlinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Tilbaketrekning

A

man har verken de samme målene eller midlene. F.eks. narkomaner, alkoholikere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Opprør

A

lager egne mål og midler. Opprøreren forkaster selve samfunnsordenen og arbeider for å forandre kulturen eller den sosiale strukturen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Subkulturteori

A

utvikler egne verdisett innenfor en dominerende kultur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Stigma- og stemplingsteori

A

vi responderer på hvordan andre behandler oss

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Stempling

A

innebærer at statusen som avviker blir hovedposisjon. I forhold til denne blir andre roller og egenskaper av mindre betydning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Selvoppfyllende profeti

A

hvor avvikeren blir tillagt egenskaper som «farlig», «kriminell» og begynner å leve opp til dette fordi omgivelsene behandler ham i tråd med denne oppfatningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Læringsteori

A

kriminalitet er noe individer tilegner seg gjennom interaksjon og påvirkning fra andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Differensiell assosiering («dårlig kamerater»)

A

lovbrudd som er lært innen sekundærsosialiseringen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Kontroll teori

A

avvikende atferd er knyttet til hva en har å vinne og tape ved normbrudd. Ofte kan normbrudd være fristende, men en gjør det ikke, fordi en frykter konsekvenser fra omgivelsene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Fire former for sosiale og kulturelle bindinger som motvirker kriminell atferd

A
  1. Sosial tilknytning: i form av sterke og nære relasjoner til andre
  2. Engasjement: hvor mye som er investert i eksisterende situasjon, økonomisk, sosialt og arbeidsmessig
  3. Involvering: som gjør at oppmerksomheten rettes mot foreliggende aktiviteter av sosial eller privat karakter. Avvikende atferd krever også tid og oppmerksomhet og er mer nærliggende for mennesker som kjeder seg eller ikke opplever at dagen er fylt med meningsfulle aktiviteter
  4. Tillit: til verdier, normer og moral, og respekt for autoriteter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Inn- og utgrupper

A

grupper vi identifiserer oss med og grupper vi ikke identifiserer oss med. Er ikke en ferdig størrelse, det er en relasjon. Det finnes med andre ord ingen inngruppe uten utgruppe, og der relasjonen mellom de to gruppene som er bestemmende for intensiteten i fellesskapet.

31
Q

Kultur

A

de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man ønsker å bringe videre – oftest noe forandret – til den neste generasjon

32
Q

Verdiorientert

A

kultur som en egen sektor av samfunnslivet («kulturlivet»). Den beskriver ferdigheter eller uttrykksformer som er uvanlig, og som ikke en del av folks hverdagsliv. Eks. kunst, teater, film, musikk, litteratur osv.

33
Q

Helhetlig

A

denne forståelsen er beskrivende og omfatter ulike sider av et samfunns kultur, f.eks. livsform, væremåte, språk og tradisjoner (f.eks. latin-amerikansk kultur, arabisk kultur, tysk kultur, norsk kultur.) Fokuserer på det daglige og hverdagslige, i motsetning til i en verdiorientert forståelse

34
Q

Kulturell integrasjon

A
35
Q

Etnosentrisme

A

når vi bruker vår egen kultur som utgangspunkt når vi vurderer andre kulturer. Ofte koblet sammen med etniske stereotypier, som er forenklete og unyanserte oppfatninger om mennesker som tilhører andre folkeslag (ref. inn- og utgruppeprosesser)

36
Q

Kulturrelativisme

A

er det motsatte av etnosentrisme, og innebærer at man tolker andre kulturer ut i fra egne premisser

37
Q

Yrkeskultur

A

viser til en felles måte å oppfatte og vurdere virkeligheten på. Felles oppfatninger, verdier og væremåter bidrar til utviklingen av allment aksepterte måter å utføre arbeidet på, og til felles normer for rett og galt

38
Q

Politiblikket

A

har søkelys på å være oppmerksom på avvik og på en vurdering av hva det er i disse avvikene som kan betraktes som ulovlig eller forstyrrende for den offentlige orden. Til slutt følger tilnærmingsmåter for hvorvidt hvordan man skal gripe inn

39
Q

Legalistisk - den lojale byråkraten

A

kjennetegnes av lojalitet overfor det offentlig godkjente samfunnsmandatet

40
Q

Det autonome – den selvstendige sheriffen

A

hyller et ideal der politiyrket fungerer som en selvstendig samfunnskraft

41
Q

«Ordentlig politiarbeid»

A
42
Q

Makt

A

handler om evnen til å påvirke. Muligheten til å påtvinge andre ens vilje uansett mostand. Man har innflytelse over eget og andres liv. Kan være formell eller uformell. Ikke alltid legitim; noen kan utøve makt uten å ha rett til det

43
Q

Autoritet

A

handler om retten til påvirke. Makt som er anerkjent som legitim, basert på regler, tradisjoner eller respekt. Trenger ikke tvang; dersom følger autoriteten, gjør det fordi de akseptere den som rettmessig. En politibetjent har autoritet fordi samfunnet har gitt dem en legitim rolle til å håndheve lover.

44
Q

Vold

A

en måte å utøve makt på. Omfatter alt fra handlinger som påfører mennesker skade (mishandling, tilfeldig vold, terrorisme, krig) til handlinger som innebærer fysisk tvang, både legitime og ikke-legitime

45
Q

Direkte (fysisk/psykisk) vold

A

fysisk vold er bruk av enhver form for fysisk makt som gjennom at den smerte, skader, skremmer eller krenker, påvirker et annet menneske til å slutte å gjøre noe det vil eller gjøre noe mot sin vilje. Den psykiske volden skiller seg fra den fysiske ved at den ikke nødvendigvis er manifest, og kan like gjerne være latent (vold som virker i kraft i av sin mulighet: risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det foreligger noen aktiv trussel).

46
Q

Institusjonell vold

A

er samfunnsinstitusjoners bruk av vold på vegne av staten overfor borgerne. I motsetning til direkte vold, så er ikke institusjonell vold handlinger med hensikt å skade, krenke eller skremme, men har en regulerende funksjon (f.eks. opprettholde lov og orden, beskytte statens grenser, beskytte borgere mot andre og seg selv). Utøves ofte av enkeltpersoner, men på vegne av institusjon (fengsel, politi, forsvar).

47
Q

Strukturell vold

A

vold forstått som et resultat av samfunnsstrukturer og en vedvarende skjevfordeling av goder og byrder innad i eller mellom samfunn. Strukturell vold skader mennesker ved at deres grunnleggende behov (økonomi, helse, trygghet, bolig, osv.) ikke blir oppfylt. F.eks. strukturell rasisme

48
Q

Max Weber og herredømme

A

makt kan også defineres som herredømme over andre, målt i sannsynligheten for at ens ordre blir adlydt. Weber mente at makt gir autoritet når den oppfattes som berettiget og akseptert.

49
Q

Legalt-rasjonelt herredømme

A

makt med utgangspunkt i lover, allment aksepterte regler eller formelle kvalifikasjoner

50
Q

Tradisjonelt herredømme

A

makt med utgangspunkt i et samfunns tradisjoner f.eks. monarki, patriarki

51
Q

Karismatisk herredømme

A

makt som henter sin legitimitet ut i fra personens egenskaper f.eks. Hitler

52
Q

Klasse

A

brukes for å beskrive sosial ulikhet. Utforsker grunnleggende ulikheter i samfunnsstrukturen sett at fordelingen av gode og byrder i samfunnet er systematisk ulik. Klasse kan forstås både objektivt og subjektivt: ut fra gitte trekk som klassifiserer samfunnets individer i ulike klasser og ut ifra samfunnsmedlemmenes egen bevissthet om egen sosiale tilhørighet.

53
Q

Klasse

A

handler om hvordan man skaffer seg sitt levebrød, og at på tvers av yrker finnes noen vesentlige trekk som gjør at de kan grupperes i større kategorier – klasser – som altså skiller seg fra andre grupper av yrker.

54
Q

Sosial mobilitet

A

ens sosiale arv har stor betydning for ens livsførsel og yrkesmuligheter. Det miljøet en fødes inn i og forventningene og holdningene som preger det kan spille ens stor rolle for den enkeltes muligheter og veivalg gjennom livet

55
Q

Intragenerasjonell mobilitet

A

mobilitet i løpet av ens livsløp: sosial mobilitet fra en klasse til en annen i løpet av ens liv, f.eks. fra å være kunderådgiver i ung alder til å ende opp som finansdirektør.

56
Q

Intergenerasjonell mobilitet

A

mobilitet mellom generasjoner: sosial mobilitet på tvers av generasjoner. Jevnt økende status innenfor samme arbeidsfelt, som når bestefaren er fisker, sønnen blir skipper og barnebarnet blir eier av flere båter.

57
Q

Sosial lukning

A

begrenser adgangen til spesifikke yrker og til utdanninger som leder til yrker med høye belønninger. Stammer fra Webers idé om stender hvor de som blir ansett som «verdige nok» i møte med deres kulturelle livsstil får innpass, mens de mindre verdige holdes utenfor. Blir i dag brukt om hvordan yrkesgrupper som leger, advokater og stadig flere bruker strategier som å begrense og kontrollere tilgangen til yrket, med sikte på å sikre eller øke markedsverdien og dermed inntektene til yrkesutøverne. Opptak til PHS en form for sosial lukning?

58
Q

Kumulativ ulikhet

A

beskriver en selvforsterkende prosess med opphopning av goder eller byrder. Det å ha tilgang på flere goder samtidig øker sjansene for at en får tilgang på enda flere, mens den som er belemret med mange byrder får ofte enda flere som følge av de en allerede har.

59
Q

Politiskjønn

A

en politibetjent eller en
politiorganisasjon utøver skjønn når det ikke finnes klare anvisninger
med hensyn til hva som skal gjøres. En person eller en organisasjon
står dermed fritt til å velge mellom flere mulige handlingsalternativet.
Skjønnsutøvelse innebærer også et valg mellom å gjøre noe eller la være
å gjøre noe

60
Q

Politiblikket

A

beskrives som et mistankeblikk som særlig har øye for det som er galt eller kan være galt. Politiblikket brukes både mot politiets «kjenninger» og det generelle publikum
Baserer seg på «kategorisk mistanke som innebærer at personer blir mistenkt og kontrollert på bakgrunn av sin fremtoning (kjennetegn: klær, kjønn, alder, utseende) fremfor (reell) handling

61
Q

Kjønnssosialisering

A

viser til at det eksisterer kjønnsroller, altså sosialt definerte forventinger til hvordan mennesker skal opptre ut i fra hvilken kjønnskategori de tilhører

62
Q

Kjønnsidentitet

A

er en persons egen opplevelse av å høre til i en bestemt kjønnskategori

63
Q

Kjønnsuttrykk

A

handler om måten vi fremstår kjønnet for omgivelsene

64
Q

Etnisitet

A

beskriver en folkegruppe med følgende kjennetegn:
- Den reproduserer seg selv gjennom giftemål og tilflytting
- Medlemmene deler kulturelle verdier og særtrykk (religion, språk, skikker, osv.)
- Medlemmene danner et sosialt felt der de i stor grad kommuniserer og samhandler med hverandre
- De oppfatter seg selv, og blir oppfattet av andre, som en særegen folkegruppe

65
Q

Rase

A

en sosialt konstruert kategorisering av mennesker på grunnlag av ytre, biologiske særtrekk som medlemmer av et samfunn oppfatter som viktige, og som har konsekvenser for hvordan mennesker forholder seg til hverandre

66
Q

Rasisme

A

i sin opprinnelige betydning baserer seg på tanken om at man kan dele mennesker inn i ulike «raser», med ulike fysiske, intellektuelle og moralske egenskaper, og som kan plasseres i et hierarki.

67
Q

Kulturrasisme (nyrasisme)

A

beskriver hvordan rasisme i dag, i mindre grad knyttes til menneskeraser, og i større grad til nasjonalitet, kultur og religion

68
Q

Diskriminering

A

innebærer at et individ eller gruppe blir negativt forskjellsbehandlet på grunnlag av andres gruppetilhørighet (f.eks. kjønn, alder, religion, funksjonsevne, etnisitet, hudfarge)

69
Q

Rasialisering

A

en prosess der mennesker tillegges bestemte trekk på grunnlag av gruppetilhørighet, og der disse trekkene systematisk nedvurderes eller oppvurderes sammenliknet med andre grupper. F.eks. hvordan polske arbeidsinnvandrere ofte nedvurderes knyttet til kompetanse og kultur. Beskriver et asymmetrisk maktforhold mellom majoritet og minoritet

70
Q

Hverdagsrasisme

A

beskriver handlinger/ytringer enkeltmennesker møter i hverdagen (når ingen setter seg på ledig sete ved siden av kvinnen med hijab, når utestedet slipper hvite gjester forbi køen med brune gutter)

71
Q

Institusjonell rasisme

A

lover, regelverk eller praksiser som fører til at etniske minoriteter kan komme dårligere ut, selv om dette ikke er tilsiktet (eks. unødvendige høye språkkrav, manglende godkjenning av utdanning fra hjemland, krav om klesplagg). Politiets kontrollpraksis? «racial profiling»?

72
Q

Strukturell rasisme

A

sosioøkonomiske strukturer som innebærer at en uforholdsmessig høy andel av etniske minoriteter lever med lav inntekt, dårlig boforhold og dårlig helse. Strukturell rasisme kan således forstås som et eksempel på strukturell vold

73
Q

Stigmatisering

A

beskriver en sosial prosess der en person/gruppe blir diskreditert på grunn av et synlig eller usynlig kjennetegn ved personen/gruppa. Stigmaet knyttet til vedkommende overskygger andre egenskaper ved personen/gruppa.

SAMETIKK01 (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions