Hva er politi

Question 1

Politiet som statens voldsmonopol

Answer 1

henviser til at politiet er delegert oppgaven å bruke legitim vold overfor borgerne i fredstid. Legitim voldsanvendelse skal være gjennomtenkt og regelbundet, ikke impulsiv og tilfeldig

Question 2

Politiet som portvakt og døråpner til straffeapparatet

Answer 2

politiet får rollen som døråpner når politiet tar imot anmeldelser, etterforsker og tar ut tiltale hvis bevisene er sterke nok. Politiet blir også døråpner når det patruljerende politiet stopper og sjekker rusmiddelavhengige, og de blir tatt i straffbare handlinger som narkotikaovertredelser. Det er bare politiet som har makt til å både innlede og stoppe rettsforfølging

Question 3

o Publikumbestillinger

Answer 3

hendelser politiet får kjennskap til gjennom at publikum bestiller noe fra politiet ved å ringe. Reaktivt arbeid: politiet gjør noe etter ha blitt kontakten av publikum

Question 4

o Politiinitiativer

Answer 4

handler om at politiet selv tar en aktiv rolle. I ordenstjeneste handler det om mistankebasert kontroll i form av stopp og sjekk av personer og kjøretøy

Question 5

Polisiær virksomhet

Answer 5

Form for formell kontroll, med hovedformål å opprettholde orden og sikkerhet i samfunnet. Politiet skal opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. For privat polisiær virksomhet handler «orden» primært ikke om rett og galt i strafferettslig forstand, men om profitt eller tap for eiere. Politiet er pålagt offentlige oppgaver, og skal bevare sikkerhet for alle som er et offentlig gode, mens vektere beskytter personer eller eiendom og verner eiendomsretten fremfor strafferetten

Question 6

Politiets samfunnsoppdrag

Answer 6

Politiloven § 1 «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpene virksomhet være ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkert, trygghet og alminnelige velferd for øvrig»

Question 7

Grunnloven bygger på tre politiske ideer

Answer 7

folkesuverenitetsideen, maktfordelingsprinsippet og læren om de ukrenkelige menneskerettigheter

Question 8

Maktfordelingsprinsippet

Answer 8

går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende (stortinget: vedtar, endrer og opphever Norges lover), en utøvende (Kongen/regjeringen: har ansvar for å iverksette de beslutningene som Stortinget fatter) og en dømmende makt (domstolene)

Question 9

Legalitetsprinsippet

Answer 9

Grunnleggende prinsipp i rettstaten. Innebærer at ingen kan straffes eller utsettes for maktbruk uten at det finnes en lovhjemmel for dette. Dette er forankret i Grunnloven § 113 «Myndighetens inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». For politiet betyr det at all maktutøvelse og inngrep i borgernes liv må ha en klar hjemmel i lov (f.eks. pågripelse, ransaking). Legalitetsprinsippet gir borgerne trygghet ved at de vet hva myndighetene kan gjøre og ikke gjøre. Å bryte legalitetsprinsippet kan undergrave rettsstaten og politiets legitimitet.

Question 10

Folkesuverenitetsprinsippet

Answer 10

all politisk makt i et samfunn stammer fra folket. Det er folket som har retten til å bestemme hvordan landet skal styres, enten direkte (gjennom folkeavstemninger) eller indirekte (gjennom valgte representanter). I Norge utøves folkesuvereniteten ved at borgerne velger politikere som styres på deres vegne

Question 11

Læren om de ukrenkelige menneskerettigheter

Answer 11

grunnloven gav også rettigheter til hvert enkelt menneske, uavhengig av både maktorganer og status. Forestillingen om medfødte rettigheter for det enkelte individ, som ingen statsmakt har noen rett til å gripe inn i. Norge er forpliktet til de internasjonale menneskerettighetsprinsippene

Question 12

Samfunnskontrakten

Answer 12

tenkt kontrakt inngått av mennesker i en opprinnelig statsløs og fri tilstand, der menneskene i varierende grad gir fra seg frihet til en felles statsmakt mot å få beskyttelse eller andre rettigheter. Politiet er en del av samfunnskontrakten der borgerne gir fra seg noe av sin frihet i bytte mot sikkerhet og beskyttelse fra politiet

Question 13

New Public managment

Answer 13

en reformbølge av ideer og teorier om hvordan organisasjoner bør utformes, styres og ledes. Den har sitt utgangspunkt i ideer om styring av private organisasjoner, industrier osv. og baserer seg på en «maskinbyråkatisk tekning» i det offentlige

Question 14

Det tosporede system

Answer 14

Den høyere påtalemyndighet (Riksadvokaten og statsadvokatene) er ansvarlige for politiets straffeforfølgende funksjon, mens Justisdepartementet og POD er ansvarlige for politiets operative funksjon, samt øvrige polisiære, administrative og økonomiske spørsmål

Question 15

Menstadslaget

Answer 15

fant sted ved Menstad i Skien mellom demonstrerende arbeidere og politi. Voldelig konfrontasjon mellom streikende arbeidere og politi og soldater. Konflikten oppsto etter at Norsk Hydro ønsket å redusere lønningene til arbeiderne. Arbeiderne svarte med streik. Arbeidsgiverne tok inn streikebrytere, noe som førte til sterke reaksjoner fra de streikende. Politiet ble sendt inn for å beskytte streikebryterne og sikre at arbeidet kunne fortsette. Politiet ble brukt som en nøytral ordensmakt, men i praksis oppfattet mange arbeidere politiet som støttespillere for arbeidsgiverne. Arbeiderbevegelsen mente at politiet ikke var nøytrale. Utfordringer med å opprettholde orden uten å bli oppfatte som partiske

Question 16

Desentralisert politi

Answer 16

politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Politiet bør være til stede i lokalsamfunnet, enten dette er mindre landkommune eller bydel i en større by. Et desentralisert politi, vil i likhet med det sivile preg, åpne for samspill mellom politiet og befolkningen

Question 17

Politireform 2000

Answer 17

hovedmålet var en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom en mer tjenesteytende og publikumsorienter organisering. Større distrikter ble tilført mer ansvar og innflytelse over egen virksomhet, ved at politimesteren fikk myndighet til å foreta endringer og forvalte de samlede ressurser, og slik at viktig kompetanse knyttet til alvorlige kriminalitetsformer kunne bygges opp i langt flere distrikter enn hva var tilfelle før reformen. Antallet politidistrikt gikk fra 54 til 27. Politidirektoratet ble opprettet i 2001

Question 18

Nærpolitireformen (2015)

Answer 18

en forlengelse av Politireform 2000, reduserte antall politidistrikter ytterligere fra 27 til 12 politidistrikter i 2016. Er i prinsippet et sentraliseringreform: større sentral styring og mindre rom for egne beslutninger lokalt. Sentraliseringen av tjenestesteder veies opp av sterkere tilstedeværelse av et ambulerende politi, politikontakter og politiråd

Question 19

Etiske retningslinjer for politiet

Answer 19

Integritet, rolleforståelse, respekt, åpenhet, habilitet

Question 20

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)/Norsk narkotikaforebyggende forening

Answer 20

ble opprettet i 1991 som svar på politiets konkrete behov for mer og bedre kunnskap på narkotikafeltet. Sentrale personer i politiet og politiets ledelse var involvert. Problem: en utydelig rolle, ble oppfattet som politiets budskap, kan føre til et demokratisk problem

Question 21

De ti grunnprinsippene for norsk politi

Answer 21

1. Politiet skal avspeile samfunnet idealer
2. Politiet skal ha et sivilt preg
3. Vi skal ha et enhetspoliti
4. Politiet skal være desentralisert
5. Politimannen skal være generalist
6. Politiet skal virke i samspill med publikum
7. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet
8. Politiet skal ha en bred rekruttering
9. Politiet skal prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet
10. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side

Question 22

Finstad ser på om norsk politi er i ferd med å bli militarisert, gjennom fire sjekkpunkter

Answer 22

organisasjon, operativ tilnærming, utstyr og kultur

Question 23

En «god fange» ifølge Hammer, Gundhus & Sveaass (2020)

Answer 23

en person som har skadet andre eller drev med innførsel av narkotika, eller som på andre måter kostet samfunnet penger. Dette er en samlebetegnelse på personer som gjorde stor potensiell skade på samfunnet, og ødelegger for oss andre som betaler skatt

Question 24

Politiblikket

Answer 24

beskrives som et mistankeblikk som særlig har øye for det som er galt eller kan være galt. Politiblikket brukes både mot politiets «kjenninger» og det generelle publikum. Baserer seg på «kategorisk mistanke som innebærer at personer blir mistenkt og kontrollert på bakgrunn av sin fremtoning (kjennetegn: klær, kjønn, alder, utseende) fremfor (reell) handling.