Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Innføring i genrell psykologi > Sosial psykologi > Flashcards

Sosial psykologi Flashcards

Kapittel 15

1
Q

Hva gikk Milgrams eksperiment ut på? Og hva oppdaget de?

A
  • ble spurt om å delta i eksperiment om folk lærer fra straff
  • egentlig studiet av å adlyde
  • Så ikke andre deltaker
  • En “lærer” og en “elev”
  • skulle gi elektrisk sjokk om feil svar
  • var rigget - ingen elev - men spilt inn lyder som om at det hørtes ut som de responderte til elektriske sjokket
  • elektrisk sjokk økte i intensitet
  • fra lett sjokk til farlig alvorlig sjokk
  • Oppdaget at 65% av deltakere gikk hele veien til 450 volt
  • Milgrams kolleger trodde ikke mer enn 1% av deltakerne ville fortsette helt til 450 volt
  • Viser at atferd også kommer an på den sosiale situasjonen.
  • lettere om de ikke kunne se personen.
  • fra sa seg ansvaret til eksperimentøren - legitim autoritetsfigur
  • mente det var viktig for vitenskapen - “viktig sak”

Kritikk: etikk
- de ble ført bak lyset
- utsatt for mye stress og ubehag
- langvarige effekter på selv-bilde
- Milgram mente eksperimenter var så viktige - fulgt opp med debrief

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er sosial psykologi?

A

Studiet av hvordan tanker, følelser og atferd hos individer påvirkes av andres faktiske, forestilte og impliserte tilstedeværelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er sosial kognisjon?

A

Ser på hvordan den sosiale siden av mentale prosesser og hvordan mennesker gir mening til dem selv og andre rundt dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er attribusjon? + eksempel

A

Vurderinger av årsaker av vår egen og andres atferds og utfall.

Eksempel: du får en A på prøven, skylder du det på “jeg er så smart” (personlig) eller prøven var så lett! (miljøet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvorfor har vi attribusjons mønstre? Hva er personlig vs. situasjonelle attribusjoner?

A

Dette er for å kunne forutsi atferd - vi liker forutsigbarhet i fremtiden. Involverer ofte personlige eller situasjonelle attribusjoner. Vi liker kausale mekanismer - altså vite hvorfor A forårsaker B.

Personlige (indre) attribusjoner utleder at folks karakteristikker forårsaker deres atferd. Eksempel: Menendez saken - de drepte foreldrene sine fordi de er dårlige mennesker.

Situasjonelle (eksterne) attribusjoner utleder at aspekter av situasjonen forårsaker atferden. Eksempel: Menendez brødrene gjorde det de gjorde fordi de var i en situasjon hvor de følte seg truet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva mente Kelly om attribusjoner?

A

Hadde en kovariasjonsmodell:

  • mente det var tre aspekter som avgjør oppfattet årsak til atferd:
  • Kontinuitet: Er atferden konsistent over tid?
  • Distinktivitet: Er hennes respons distinktiv?
  • Konsensus: Hvordan responderer andre?

Mente at vi gjorde denne vurderingen når vi blir presentert betingelser som er tilstede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva skjer ift om disse tre aspektene er høye eller lave?

A

Hvis alle tre er høye skylder vi på situasjonen.

Hvis konsistensen er høy, men de to andre er lav, gjør vi en personlig attribusjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Eksempel på situasjon hvor dette blir vanskelig? Dette med kontinuitet, distinktivitet, konsensus.

A

La oss si en voldtektssak:

Mark voldtok Kim. Hvis han har er den eneste som har voldtatt Kim (konsensus er lav), og hvis Mark har voldtatt andre kvinner før (distinktivitet er lav) og hvis Mark har voldtatt Kim før (kontinuitet er høy), er det sannsynlig at man attribuerer at han er en seksuell predator.

Men hva om du hører at Kim var svært full mens dette skjedde? - kan bli ansett som en grunn til hvorfor. Kan gjøre attribusjon vanskelig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er fundamentale attribusjonfeil og hva kan være konsekvenser med dette?

A

Vi undervurderer påvirkningen av situasjonen og overvurderer rollen av personlige faktorer når vi forklarer andres atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Et eksempel på dette? (Aktiv dødshjelp)

A

La oss si at du skal skrive et essay: aktiv dødshjelp.

  • Professoren gir deg et valg - enten for eller imot - når klassekameratene dine leser essay - siden de vet du hadde et valg - antar at dette reflekterer dine personlige syn.
  • Men - om professor sier - du SKAL skrive mot aktiv dødshjelp - de vet du ikke får et valg - eksperimenter indikerer at det fortsatt vil påvirke dine klassekameraters persepsjon om du er imot aktiv dødshjelp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kan gjøres for å unngå fundamentale attribusjonsfeil? Og hva handler det om - hvem sin atferd oppfatter vi?

A

Det som kan gjøres er å ta tid for å reflektere over vurderinger eller er høyt motivert for å være forsiktig - vil det reduseres. - viktig å huske at fundamentale attribusjonsfeil omhandler hvordan vi oppfatter andre menneskers atferd - ikke egen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er actor-observer bias?

A

Også en feil - ofte når vi lager attribusjoner.

En tendens til å lage situasjonelle attribusjoner for å forklare våre egne atferder, og personlige attribusjoner for å forklare andres atferd.

Eksempel: Jeg kommer for sent til et møte - fordi trafikken var så travel, offentlig transport var treg.

Andre kommer for sent til et møte - de er uorganiserte eller uansvarlige.

Hvorfor: siden vi observerer ikke oss selv - ser ikke situasjonen. Men fokuserer mere på omstendighetene rundt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva viste en meta-analyse om actor-observer-bias?

A

173 studier samlet i en metastudie: fant at actor-observer asymmetri oppsto kun for negativ atferd. Vi lager ofte attribusjoner som beskytter vår selvfølelse ved å lage personlige attribusjoner for vår egen suksess og situasjonelle attribusjoner for våre egne feil.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er self-serving bias?

A

Er en tendens til å lage personlige attibusjoner for ens egne suksesser og situasjonelle attribusjoner for ens feil. Også på et gruppenivå. - ultimate attibusjons feil.

Deprimerte gjør motsatt!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kan man si ift. kultur og attribusjon?

A

Fundamental attibusjonsfeil er ikke universiell - mere kulturell spesifikk. Eksempelvis: Asiatere tenker mere hollistisk og mener hendelser er mere sammenkoblet. Vestlige - mere analytisk.

Klassisk eksperiment: de ble spurt om å vurdere en persons atferd - ulike aldre - fra USA og India. Resultater indikerte - eldre barn og voksne lagde attibusjoner - fra India: mere situasjonelle attribusjoner enn de fra USA - personlige attribusjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva sies om kulturelle forskjeller i å lage attribusjoner om seg selv?

A

Asiatiske mennesker som lever i deres hjemmeland er mindre sannsynlig å utlede en self-serving attibusjonell bias enn Ameikanere og mennesker fra Vesten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er impresjonsdannelse? Hva har det å si for senere inntrykk?

A

Prosessen om hvordan, med begrenset informasjon en danner vurderinger om personen.: kan være attraktiv og ansikts trekk. - viktig å huske at det første innrykket vi får av noen kan være viktig for dannelsen av senere intrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva viser forskning om ansikts hint og impresjons dannelse?

A

Spurte deltaktere om å dømme menn og kvinners ansikt på dimensjoner som: attraktivhet, likbarhet, tillit og aggressivhet.

Noen deltakere så bildene i 100 ms, noen så i 500 ms og andre i 1000 ms. Resultatene demonstrerte at vurderinger ikke var veldig annerledes uansett eksponeringstid, viser at mennesker raskt får en inntrykk av andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er primacy effekt? Hvorfor er denne viktig for å danne inntrykk?

A

Tendens til å knytte mere viktighet til den initielle informasjonen som vi lærer om en person.

  • knytter mere viktighet til informasjonen som kommer først: ofte det viktigste
  • initielle informasjon er viktig for dannelsen av senere inntrykk
  • viktig for ift om en person ønsker å ha videre kontakt med en person.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er recency effect?

A

Tendens til å knytte mere viktighet til den siste informasjonen som vi lærer om en person.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Eksempel på primacy og recency effekt?

A

Du er på regionssamling. Du spiller sykt bra de første to dagene. Treneren attribuerer høye evner til deg. Etter 3 dager spiller du markant dårligere - for å opprettholde det positivt inntrykket kan treneren attribuere prestasjons redusering til utmattelse.

Når en politiker avslutter en tale med et sterkt budskap, kan dette fange oppmerksomheten og gjøre at tilhørerne danner et mer positivt inntrykk, selv om resten av talen kanskje ikke var like overbevisende. - Kamela Harris.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er skjema?

A

Inneholder informasjon om attribusjon og deres relasjoner.

Eksempel: pene mennesker er ofte suksessfull.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva vil det si å bli primed?

A

Aktiverer et sett av konsepter og forventinger (ditt skjema) for hvordan en person mest sannsynlig vil oppføre seg.

Denne aktiveringen fører til kognitiv tilgjengelighet, som øker sannsynligheten for at du vil kategoriserer atferden i henhold til det aktiverte skjemaet.

Kan også innebære at man aksepterer din vurdering (tilpasser din vurdering), og dermed egentlig ikke gjør personlige vurderinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er en stereotype?

A

Felles tanker om en persons attribusjon, vanligvis personlighets karakteristikker, men ofte også meninger eller atferder, av en gruppe eller en kategori av mennesker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Eksempel på stereotype?

A

Hanna - dømme hennes akademiske potensiale - enten ble de fortalt at hun kom fra en øvre-middel-klasse miljø white-collar foreldre jobb, eller fattig nabolag med blue-collar jobber - alle så samme ytelse - de som hørte det 2) tenkte at hun hadde mindre evner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er selvoppfyllende profeti?

A

Når mennesker feile forventninger leder dem til å oppføre seg mot andre på en måte som føre til den forventede atferden, og dermed bekrefter deres orginale inntrykk.

Pygmalion in the Classroom-studien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er selvkonsept?

A

Dine følelser, tanker og ideer om deg selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er et selv-skjema? Hvordan er det også viktig for at vi bedømmer andre?

A

Mentale maler, hentet fra hukommelse av tidligere erfaring, som representerer en persons tro om selvet innen et spesielt område.

Viktig også for hvordan vi bedømmer andre mennesker. Eksempelvis: en veldig ekstrovert person dømmer andre mere også forhold til denne dimensjonen.

29
Q

Hva går selv persepsjon teori ut på? Med eksempler?

A

Vi lager inferenser om våre holdninger ved å observere hvordan vi oppfører oss.

Eksempel: hvis du rekker opp hånda i en forelesningssal og spør et spørsmål, reflekterer du kanskje atferden som at du ikke er redd for å snakke i store folkemengder.

30
Q

Hva er sosial sammenlignings teori? eksempler? og hva sammenligner vi oss mest med? (Simen/Erling eller Emma).

A

Sammenligning av vår tro, følelser og atferder med andres.

Annen måte - sammenligne oss med andre. Eksempel: sammenligner mine karakterer med Ella sine for å gi meg en ide om mitt akademiske nivå. Da er sammenligner jeg meg enten med en oppover “peers” eller nedover. Sammenligner oss mest med oppover “peers”. - mere informative.

31
Q

Reflektert vurdering (apprisal) teorien? eksempel?

A

Vi inkorporerer andres oppfatninger av oss inn i vårt eget selv-konsept.

Eksempel: Ingen vil jobbe med deg på et prosjekt på jobben.

32
Q

Hvordan kan vi få kunnskap om oss selv?

A

1) Introspeksjon (egne tanker og følelser)
2) Selvoppfatning (selvoppfatningsteori)
3) Sosial sammenligning
4) Reflektert vurderings prinsipp (andres oppfatninger av oss)

33
Q

Hva går self-avvik teori ut på?

A

Skiller mellom representasjoner av vårt faktiske selv, vårt ideele selv og vårt burde-selv (det alle mener vi burde kunne).

Sammenligner selvene. De siste to er self-guides. Prøver å redusere gapet mellom det faktiske selvet og self guide.

Dette er det som motiverer mennesker mot det vi kaller mål. - kognitiv representasjon om en ønsket tilstand.

34
Q

Hva er inn-grupper og ut-grupper?

A

Inngrupper er grupper individer tilhører. Utgrupper er grupper individer ikke tilhører.

35
Q

Hva er selvfølelse?

A

Refererer til individets sans av selvverdi, eller til hvilken grense som individet setter pris på, verdisetter eller liker han eller hun selv.

36
Q

Hva mer kan sies om selvkonsept?

A

Selvkonsept påvirker motivasjonen til mennesker på flere måter:

Selv-evaluering (“å finne sannheten om seg selv”)

Selv-bekreftelse (“å bekrefte det man allerede vet om seg selv”)

Selv-forbedring (“å finne positive ting om seg selv”) –> den sterkeste motivatoren

Hvorfor ønsket om selv-forbedring? Fordi det øker selvtilliten.

Negativt selvbilde kan være dysfunksjonelt

Positivt selvbilde er blitt tolket som en “sosiometer” – en intern indikator på sosial aksept og tilhørighet

Kollektivt selvbilde - ser seg selv som en del av en sosial gruppe.

37
Q

Hva er holdninger?

A

En positiv, nøytral eller negativ evaluernede reaksjon til en stimulus, som en person, handling, situasjon, objekt eller situasjon.

38
Q

Hva viste et studie angående om våre holdninger påvirker vår atferd?

A

Kinesisk par - 1930 USA - stoppet på 251 Resturanter, hotell. Fordommer mot Asiatiske mennesker - ble kun nektet å bli servert 1 gang. 6 måneder senere sendte ut mailundersøkelse “hadde dere servert til en asiatisk person”. 90% svarte nei.

39
Q

Hva kan være grunner til at undersøkelsen sier at mange hadde servert asiatiske personer?

A

Det kan være grunnet at ikke samme person serverte som svarte på mail.

Eller at det er vanskeligere å ta den konfrontasjonen ansikt til ansikt.

40
Q

Hva fant Wicker om korrelasjon mellom holdninger og atferd?

A

Har vært en stor debatt lenge. Fant empirisk bevis for at korrelasjon mellom holdninger og atferd var svært lav. Og konkluderte med at holdninger ikke er relatert til atferd. - men KAN predikere atferd under noen omstendigheter.

41
Q

Fem faktorer som påvirker forholdet mellom holdninger-atferd?

A

1) Holdninger påvirker atferd sterkere når situasjonsfaktorer som strider mot våre holdninger er svake.

2) Holdninger har større påvirkning på atferd når vi er klare over de, og når de er sterkt forankret.

3) Generelle holdninger predikerer best generelle klasser av atferd, og spesifikke holdninger predikerer best spesifikk atferd.

4) En forskjell er mellom kognitive holdninger (instrumentale konsekvenser av atferd) og affektive holdninger (emosjonelle konsekvenser av atferd)

5) Viktig å vite hvordan holdinger måles.

42
Q

Hva er eksplisitte holdninger?

A

Holdninger målt ved å bruke selv-rapport instrumenter som spørsmål.

43
Q

Hva er implisitte holdninger?

A

Holdninger som måles ved å bruke reaksjons-tid basert indirekte målinger.

44
Q

Hva går teori om planlagt atferd ut på?

A

I tillegg til holdninger må vi ta hensyn til:

Subjektive normer: (Ønsker viktige personer i livet mitt at jeg skal vise denne atferden?)
Opplevd atferdskontroll: (Er jeg i stand til å utføre denne atferden, og vil den gi ønsket effekt?)
Nivå av spesifisitet: (Globale holdninger vil sannsynligvis ikke forutsi spesifikk atferd.)

45
Q

Hvilke komponenter består holdninger av?

A
  • Kognitiv komponent
  • Affektiv komponent
  • Atferds komponent
46
Q

Hva mer har å si på holdninger? (presidentvalget i USA)

A

Holdningstilgjengelighet har også noe å si - refererer til hvor lett en holdning kommer til bevisstheten. Og hvor raskt vi kan hente frem en holdning.

Eksempel: media: USA valget - holdningen uttrykkes veldig ofte - priming.

47
Q

Hvordan eksempelvis ATFERD påvirke våre HOLDNINGER?

A

Eksempel valg - etter å ha avgitt en stemme, er de som stemmer mere overbevist om at deres kandidat vil vinne valget enn før.

48
Q

Hva innebærer kognitiv dissonans? Hva er teori av kognitiv dissonans? Og eksempler.

A

At vi vil oppleve kosistans mellom holdninger og handlinger. Når vi gjør noe som går imot det vi tror, kan vi oppleve dissonans. Dermed kan vi endre våre holdninger for å få konsistens.

Inngår i teori av kognitiv dissonans: vi steger etter konsistens mellom kognisjon. “jeg er en ærlig person” “jeg fortalte nettopp en annen student at de kjedelige oppgavene var interessante”. Endrer dermed kognisjoner eller tilfører nye kognisjoner.

Eks: eksperiment - betalte studenter for å fortelle. En hadde god grunn til å lyve - trenger ikke endre kognisjon.

Atferd som er inkonsistent med ens holdning kalles motstridende atferd

49
Q

Hverdagslig eksempel på dette med kognitiv dissonans?

A

Tenk deg at en venn ber deg om å hjelpe til på et arrangement for å samle inn penger til et formål du egentlig ikke bryr deg så mye om. Du går likevel med på å hjelpe, kanskje for å være hyggelig.
Etter å ha brukt hele dagen på å jobbe frivillig, kan du begynne å føle at dette formålet faktisk er viktig for deg. For å redusere dissonansen (at du brukte tid og krefter på noe du egentlig ikke brydde deg om), endrer du holdningen din til at formålet faktisk er verdt innsatsen.

50
Q

Hva er selv-persepsjon teori på endring av holdninger?

A

Observasjon av en selv, får oppfattelse av oss selv gjennom å observere.

Eksempel: du vet at for veldig liten fortjeneste, fortalte du en medstudent at du likte oppgavene selvom de var kjempe kjedelig, logisk konkluderer du dermed at dypt inni deg måtte du ha likt oppgavene litt. Kanskje jeg faktisk synes at de var litt interessante.

51
Q

Hva sies om selv-persepsjons teorien kontra kognitiv dissonans teori? Eksempler?

A

Begge predikerer at mostridene atferd fører til holdningsendring.

Nøkkelforskjell bare dissonans teori foreslår at vi opplever økt fysiologisk uro. (spenning). Når vi gjør motstridene atferd.

Forskning viser at kognitiv dissonans teori ofte kan forklare holdningendrigner etter mostridende atferd, spesielt når atferden truer vår selv-oppfatning.

For eksempel, å lyve for en liten sum penger truer vårt bilde av oss selv som ærlige, og å handle umoralsk kan true vårt bilde av oss selv som et godt menneske. Hvis vi ikke kan rettferdiggjøre disse handlingene, vil vi sannsynligvis endre holdning for å redusere ubehaget som oppstår.

Når ikke fysiologisk uro: kan selv-persepsjon være en bedre forklaring. - fungerer under ulike omstendigheter.

52
Q

Hva er sentrale komponenter for overbevisning? (få andre til å endre holdning).

A
  • Kilden (kredibilitet og attraktivitet)
  • Meldingen (kommer an på publikum)
  • Publikum
53
Q

Hva går elaborasjonens sannsynlighetsmodell ut på? (ELM)

A

To veier til overbevisning:

1) Sentral rute til overbevisning: når mennesker tenker nøye over informasjonen og er påvirket fordi de synes argumentene er overbevisende. : Kamela.

2) Perifere rute til overbevisning: når mennesker ikke gransker informasjonen og er mest påvirket av talerens attraktivitet, eller meldingslengde eller emosjonell apell. : Trump

54
Q

Hva avgjør om mennesker bruker sentral eller perifer rute til overbevisning?

A

Motivasjonen og evner. Sentral brukes mest hos mennesker som er motiverte. - relevant og viktig for personen selv. Må også ha evne til det. Mest positivt.

55
Q

Hva går kommunikator kredibilitet ut på? To viktige komponenter?

A

Hvor troverdig vi oppfatter kommunikatoren til å være.

2 store komponenter:

  • ekspertise
  • troverdighet
56
Q

Hva er viktig i forhold til selve meldingen som kommunikator skal fortelle?

A

to - sidig tilbakevendingstilnærming - presenterer begge sider - deretter kommer med motargumenter.

  • aktivering! - opphisselse
57
Q

Når andre ser på oss….hva skjer da?

A

Kan føre til økt prestasjon. Sjekket dette ved sykkel ritt - sjekket forskjell mellom de som syklet for seg selv og i en gruppe. De i en gruppe syklet betydelig mye fortere enn de individuelle racene. - prøvde også i et laboratorium.

58
Q

Hva mer er funnet angående tilstedeværelseseffekten - unntatt at de ofte presterer bedre?

A

Reduserer prestasjon på noen oppgaver. Eksperiment: fysisk tilstedeverelse av en av samme art: Først økte aktiveringen. Deretter, reduseres aktiveringen, vi vil mest sannsynlig utføre den atferden som er mest dominant (mest typiske atferder), i den spesifikke situasjonen.

I situasjoner med komplekse og nye oppgaver - er ikke vår dominante respons tilstrekkelig - er ofte feile.

Mens i situasjoner hvor oppgavene er enkle, fungerer ofte dominante responser, er ofte de riktige. Kalles sosial fasilitering.

59
Q

Hva er sosial fasilitering?

A

En økende tendens til å utføre ens dominante responser i situasjoner hvor andre er til stede.

60
Q

Hva er gjensidighetsnormen?

A

Forventingen at når andre behandler oss bra, bør vi respondere på en bra måte.

61
Q

Når er gjensidighetsnormen sterkest?

A

Er universelt presentert. Men forskning viser at det er sterkest mellom venner eller innen grupper som er viktig for oss - ikke sterk på tvers av grupper.

Eksempelvis: i kollektivistiske kulturer som Kina og Japan, presset kan være såpass sterkt at mennesker ofte nekter å ta imot gaver fra tilfeldige for å unngå å føle på skyldfølelse hvis de ikke kan gjengjelde.

62
Q

Hva går Dør-i ansiktet teknikken ut på? Et eksperiment?

A

En overtaler kommer med en stor forespørsel og forventer at du avviser den, og deretter kommer med en mindre forespørsel.

Eksperiment: mennesker var mere villig til å donere 2 dollar om de først ble spurt om å donere 25 til veldedighet. Enn de som kun ble spurt om 2 dollar fra start. - vi føler oss presset.

  • for at det skal være effektivt må samme overtaler.
63
Q

Hva går fot-i-døra teknikken ut på?

A

En overtaler spør om en liten tjeneste eller kommer med en liten forespørsel og du går med på det, og detter presenterer en større forespørsel.

Eksperiment - fikk en mail om enkelt råd om ord-prosesseringsprogram. Tok under et minutt å svare. Etter du svarer sender personen en ny mail med et klasse prosjekt - spørreundersøkelse som tar 20 minutter. 76% gjennomførte, sammenlignet med 44% av de som kun fikk spørreundersøkelse.

  • svært effektiv for å oppnå etterlevelse.
64
Q

Hva er lowballing?

A

En person tilbyr noe som du forplikter deg til og etter det - før du faktisk utfører atferden - personen øker prisen av den samme atferd.

Eksempel: Bilselger
Du kjøper en brukt bil til 5000 kr, og forplikter deg til dette. Deretter sier selgeren, “jeg må inn å spør maneger om alt er greit”, deretter kommer tilbake å sier at han sa at det var en for lav pris for bilen, og kan øke med 2000, fortsatt en bra pris. - vil være mere sannsynlig at du kjøper da, enn hvis du kun fikk forespørsel om 8000 + 2000.

65
Q

Hvem trenger ikke å bruke manipulasjonsteknikker?

A

Legitime autoritetspersoner. Et eksempel: en lege ordret øre dråper til en pasient som hadde svær infeksjon. Skrev i papir “place in R” Når de kom, sykepleieren tenkte “rear” isteden for “right” - dermed tilførte dråpene gjennom endetarmen. Verken pasient eller sykeleier følte skepsis - viser autoriteten.

Milgram!

66
Q

Hva kan være positivt med autoritære personer? Og negativt?

A
  1. Viktig for et “stabilt samfunn”.
  2. Viktig for et fungerende samfunn
  3. Kan være skadelig: Nazi, Trump
67
Q

Faktorer som påvirker lydighet:

A
  1. Offerets avstand - viste seg at det var best når den som lærer er ute av syne. Når de var i samme rom minket lydigheten til 40% - og når lærer var i fysisk kontakt med eleven - droppet til 30%
  2. Nærhet og legimitet av autoritetspersonen - når autoritets figur var nærere var det mere lydighet og oppfattet som legitim.
  3. Diffusjon av ansvar - når en annen deltaker gjør “drittjobben” - øker lydigheten betraktelig. Mens når helt og holdent ansvaret ligger på læreren - ingen adlyder.
  4. Personlige karakteristikker - politiske orientasjoner, utdanning, lengde på militær tjeneste - fysiologiske karakteristikker - var ikke viktig for lydighet her.
  5. Kjønns forskjeller - Fant heller ingen forskjell hos de ulike kjønnene - var helt samme.
68
Q

Er det høy reliabilitet ift. Milgrams eksperiment?

A

Ja det vil jeg absolutt si ettersom at det har blitt replisert flere gang og har gitt tilsvarende erlik samme resultat som orginalstudiet ift. Milgram. Høy inter-rate reliabilitet og høy test-retest reliabilitet.

69
Q
A

Innføring i genrell psykologi (6 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions