Personlighet Flashcards
Kapittel 14
1
Q
Hva defineres personlighet som?
A
Den distinktive og relativt stabile måtene en person tenker, føler og handler på i ulike livssituasjoner.
2
Q
Hva er personlighetstrekk?
A
Man oppfører seg til en viss grad likt over tid, og derfor kan man tilegnes personlighetstrekk, som er stabile trekk ved ens personlighet.
3
Q
Hvorfor har psykoanalytisk perspektiv vært ansett som både viktig og kontroversielt?
A
Dette er fordi den er sentral i dag i personlighet og abnormal psykologi og kognitiv psykologi i forhold til ulike stadier av bevissthet.
4
Q
Hvilke ulike psykodynamiske teorier finnes?
A
Psykoanalytiske (Freud)
Neoanalytikere (Adler, Jung, Erikson)
Objekt relasjonsteorier (Klein)
5
Q
Hvem observerte Freud gjennom sine samtaler?
A
Ofte kvinner i overklassen i Wien.
6
Q
Hva merket Freud seg med pasientene som slet med konversyjonslidelse (hysteria)?
A
Hadde fysiske symptomer - men fant ingen fysiologisk forklaring til symptomene.
7
Q
Hva skjedde når Freud begynte å behandle disse personene med konversjonslidelse?
A
Han la mere til at de fleste hadde traumatiske opplevelser fra barndommen. Mente at de fysiske symptomene var relatert til vonde minner og følelser som hadde blitt undertrykt/fortrengt ut av bevisstheten.
Merket seg at når de fikk uttrykt disse traumene og uakseptable følelsene - reopplevd gjennom samtaleterapi - ble fysiologiske symptomer bedre.
8
Q
Hvilke teknikker brukte han for å fremkalle det ubevisste?
A
Fri assosiasjon og drømmeanalyse.
9
Q
Hva mente han personlighet var? (hint: fysikk)
A
Mente det var utløsning av libido (psykisk eller mental energi)
10
Q
Hva defineres libido som?
A
Psykisk energi som er med på avgjøre atferd og det mentale liv.
11
Q
Hva kan mentale hendelser være?
A
1) bevisste
2) førbevisste
3) ubevisste
12
Q
Hva mente Freud var det mest sentrale ift. mentale hendelser?
A
Den ubevisste delen av sinnet. Her er det dynamisk område av ønsker, impulser, drifter, følelser utenfor vår bevissthet. (mye fokus på seksuelle og aggressive drifter)
13
Q
Hva viser empirisk bevis om Freuds ide om ubevissthet?
A
Vi kan motta stimuli og reagere på stimuli, selv om vi ikke er bevisst på det.
14
Q
Hva består strukturen av personlighet av i følge Freud? Og hvilke prinsipper følger de?
A
Tre separate strukturer:
1) Id: nytelses-prinsippet
2) Ego: realitetsprinsippet
3) Superego: moralprinsippet
15
Q
Fortell kort om id?
A
Id - handler ut fra nytelsesprinsippet. Ønsker dermed umiddelbar tilfredsstillelse eller utløsning, uavhengig av rasjonelle tanker og miljømessige realiteter.
- ingen direkte kontakt med omverden
- mest indre del av personlighet, eneste strukturen som er tilstede ved fødsel og kilde til all psykisk energi
- et kaos
16
Q
Fortell kort om ego?
A
Ego utvikles litt senere gjennom interaksjon med miljøet.
- har direkte kontakt med omverden og fungerer primært på et bevisst nivå
- følger realitetsprinsippet: tester realiteten for å avgjøre når og under hvilke betingelser id kan trygt utløse sine impulser og tilfredsstille dets nødvendigheter.
- en form for megler mellom super ego og id
- kan bli overveldet: angst eller frykt
17
Q
Fortell kort om superego?
A
Siste strukturen som utvikles.
- moralske delen av personlighet
- utviklet 4-5 års alderen
- internalisert verdier fra samfunnet og foreldre
- setter moral høyest overfor konsekvenser
- bestemmer hva som er rett og galt
- direkte kontakt med omverden
18
Q
Hva skaper angst i følge Freud?
A
At ego føler seg overveldet av impulser fra id og føler kanskje på en frykt for at id skal komme ut av kontroll.
Eller en konfrontasjon av trusler fra miljøet.
19
Q
Hva er en forsvarsmekanisme?
A
Ubevisst mental operasjon som fornekter eller fortrenger realiteten.
20
Q
Eksempler på forsvarsmekanismer? (2 stk)
A
Sublimering: en undertrykt impuls omgjøres til en form for sosial akseptert atferd.
Undertrykkelse: ego bruker noe av dens energi til å unngå angst-aktiverende minner, følelser og impulser fra å ankomme bevisstheten.
21
Q
Hvilke stadier består psykoseksuell utvikling av?
A
1) det orale stadiet
2) det anale stadiet
3) det falliske stadiet
4) det latente staidiet
5) det genitale stadiet
21
Q
Hva er psykoseksuell utvikling?
A
Stadier hvor ids lystopplevelse er rettet mot en spesifikk områder på kroppen.
22
Q
Hva kjennetegnes latens stadiet med?
A
De begynner ofte på skole i denne alderen. Bruker sin psykiske energi (libido) rettet mot dette. Ganske stabilt stadiet.
23
Q
Hva er så kontroversiellt med det faliske stadiet? Og hvordan løses kompleksene?
A
- 4-5 år
- når barn begynner å drive tilfredsstillelse mot sine kjønns organer
- Ødipuskomplekset: erotiske følelser for mor, kastrerings angst.
- Elektrakomplekset: jentene penismissunelse.
- konflikten løses ved å identifisere seg med den andre forelderen - indirekte tilgang
24
Hva kjennetegnes genitale stadiet med?
Erotiske impulser finner direkte utrykk gjennom seksuelle forhold.
25
Hva var neoanalytikere?
Psykoanalyster som sa seg uenig med aspekter av Freuds tekning og utviklet dermed egne teorier.
26
Hva mente Alfred Adler?
Vi mennesker er sosiale vesener som bryr seg om hverandre.
Folk prøver å gjøre opp for ekte eller innbilte svakheter ved seg selv (som mindreverdighetskompleks) og jobber hardt for å bli bedre og mer kompetente (streber etter overlegenhet).
26
Hva kritiserte de med Freuds tenkning?
- tok ikke stilling til sosiale og kulturelle faktorer i utvikling og personlighet
- for mye fokus på seksualitet i spedbarnsalder
- for stor vekt på hendelsene i barndommen: personlighet utvikles ikke kun i barndommen (Erikson)
26
Hva sa Carl Jung?
Mente at Freud la for mye vekt på seksualitet og forstå libido som en mere generell livsenergi.
- Delte det ubevisste inn i: personlige ubevisste, kollektive ubevisste.
– det personlige ubevisste: basert på individuelle livserfaringer
– det kollektive ubevisste: består av minner akkumulert gjennom
menneskehetens historie
* arketyper: nedarvete tendenser til å tolke opplevelser på
bestemte måter (symboler og myter som finnes i mange
kulturer, f. eks. Gud, onde krefter, helten, den gode moren)
27
Hva er objektiv relasjonsteorier?
Fokuserer på bilder eller mentale representasjoner som mennesker former av dem selv og andre mennesker gjennom tidlige opplevelser med omsorgspersoner.
- behovet for kontakt og tilknytning er primært (ikke driftsønsker)
– de interne arbeidsmodeller blir «brillene» man fortolker sosiale relasjoner gjennom
– forløper av tilknytningsteorien
- viktig for selv kognisjon: måten personer gir mening til dem selv og andre rundt dem.
28
28
Evaluering av det psykodynamiske perspektivet?
Freud utviklet sin teori gjennom observasjoner av pasienter, men gjennomførte
ikke empiriske studier
* Vanskelig å undersøke psykoanalytiske begreper med vitenskapelige metoder
– konsepter er tvetydige og vanskelige å
operasjonalisere/måle (f. eks. styrken på ids
impulser, ubevisste forsvarsmekanismer)
– teorien kan ikke motbevises – den har en forklaring for alt
* Freuds fortjenester
– forskning har gitt støtte til Freuds antagelse om ubevisste mentale prosesser
– barndomsopplevelser har betydning for personlighetsutvikling og psykisk helse
– samtalebehandling
28
Hva er fenomenologi?
Studien av umiddelbar opplevelse. Mere fokus på nåtiden enn fortid (Freud).
28
Hva mener humanteoreteoretikere kontra Freud?
Freud mente at vår atferd er en reaksjon på ubevisste driver og konflikter mellom disse. Mens humanteoretikere fokuserer mere på at atferden vår er et resultat av vår respons til vår umiddelbare bevisste opplevelse av selvet og miljøet.
29
Hva var grunnen til at det humanteoretiske perspektivet ble utviklet?
Ble utviklet som en reaksjon på Freuds negative menneskesyn. (mennesket drevet at mørke ubevisste krefter og drifter som må holdes under kontroll)
Generelt positivt menneskesyn! - mennesket er fritt, fornuftig og kreativ.
30
Hovedforskjell fra Freud?
Humanistiske perspektiver fremhever menneskets potensiale ift. utvikling av kjærlighet, frihet og kreativitet osv.
31
Hva mer vektlegger humanister?
Menneskers tro på seg selv - for å forstå en person.
32
Hva var Kelly opptatt av og hvordan tenkte han vi mennesker var født?
Var opptatt av menneskers at mennesker har et ønske om å forstå verden og å finne mening.
Og når vi sliter å gi mening til hendelser eller forstå så oppstår det en form for angst. - vi ønsker forutsigbarhet.
Mente at vi mennesker ble født som forskere.
33
Hva menes med at mennesker er født som forskere?
Mennesker lager teorier om hvordan verden fungerer. Endrer teorier om det viser seg til å ikke stemme.
34
Hva bruker vi for å konstruere vår virkelighet i følge til Kelly?
For å konstruere sin virkelighet, utvikler folk kognitive kategorier for å
beskrive og sortere mennesker og hendelser, såkalte «personlige
konstrukter» (f. eks. snill/slem, smart/dum).
konstruksjonen vår av virkeligheten kan ikke vurderes som «sann» eller
«usann», bare som «nyttig» eller «unyttig».
35
Hva kan Role Construct Repertory Test gi svar på?
Individsert hvordan personen konstruerer person nr. 3.
36
Hvem var den mest sentrale personen innen humanistisk perspektiv på personlighet? Hva går teorien ut på?
Karl Rogers: teorien om selvet.
Rogers mente at vi naturlig ledes mot selvaktualisering/
selvrealisering (self-actualization), dvs. realiseringen av vårt
potensiale («man blir den man er»). Vi bruker våre naturlige talenter og finner frem til styrker og svakheter.
37
Hva er selv aktualisering?
Høyeste oppfyllelse av menneskelig talent og potensiale. Mente at det var iboende i alle mennesker.
38
Hva definerte han selvet som?
Et organisert, konsistent sett av oppfatninger om seg selv.
39
Når mente Rogers selvet utviklet seg?
Utvikler seg tidlig i livet når barnet begynner å skille mellom "meg" og "deg".
40
Hva mente han selvet var med på å gjøre?
Å styre atferd og spiller en nøkkelrolle i å veilede våre persepsjoner.
41
Hva mente han med at vi har et behov for selvkonsistens? Og hvorfor har vi dette behovet?
Vi har et behov for at det ikke er noen konflikter mellom selvoppfatning. Vi bør ikke ha motstridene selvoppfatninger.
Vi har dette behovet for å opprettholde selv-konseptet når det er etablert.
42
Han nevnte også et behov for selkongruens? Med et eksempel:
Selvkongruens er konsistens mellom selvoppfatninger og erfaringer.
Eks: Jeg er best i klassen, så kommer man på UNI og oppdager noen andre som er bedre i faget, et sprik mellom hva jeg tenker om meg selv og erfaringer.
Her vil en sunn reaksjon: være å være såpass fleksibel at en klarer å tilpasse selvoppfatningen.
Usunn reaksjon: Skylder heller på miljøet, dårligere lærere, og fordreie virkelighetsbilde slik at det passer med selvoppfatning.
43
Når opplever vi angst i følge Rogers?
Hvis vi gjør oss erfaringer som ikke stemmer overens med våre oppfatninger.
44
Hvilke forutsetninger er der for å oppnå selvaktualisering og den fullt fungerende person?
Behovet for ubetinget positiv aksept: barnet blir akseptert og bekreftet som verdifullt
uavhengig av spesifikke kvaliteter eller handlinger
Et medfødt behov for aksept og kjærlighet fra andre som
er avgjørende for en sunn utvikling.
45
Hva er betinget positiv aksept?
Konsekvenser?
Barnet bekreftes og anerkjennes som verdifullt så lenge
det etterlever bestemte krav, regler eller formaninger fra
miljøet.
Opp og ned i selvfølelse. Opplevd foreldremisnøye.
46
Hva kjennetegner den fullt fungerende person?
- er seg selv og tar ikke på seg en maske
– føler selvbestemmelse og en indre frihet
– er spontan og kreativ
– kan akseptere erfaringer slik de er
47
Hva er selvfølelse? Og hvilken betydning har det for oss?
Selvfølelse:
det vi føler om oss selv
– har betydning for hvor fornøyd vi er med livet og hvor godt vi presterer og fungerer
– menn rapporterer i snitt en høyere selvfølelse enn kvinner (forskjell mellom land).
48
Hva er selvverifikasjon?
Eksempel:
Behovet for å beskytte og opprettholde vår selvoppfatning
– folk søker og velger informasjon som bekrefter selvbildet (f. eks. valg av kjæreste).
49
Hva er selvopphøyelse?
Behov for å ha et positivt selvbilde
– tilskriver suksess egne evner og nederlag til faktorer i miljøet
– folk rangerer seg selv konsekvent som bedre enn gjennomsnittet.
50
Hvordan kan en evaluere det fenomenologiske humanistiske perspektivet?
Fokus på hvordan folk ser seg selv og verden
* Kritisk vurdering
– graden av selvaktualisering er vanskelig å måle
* Rogers var opptatt av forskning
– psykoterapi reduserer diskrepansen mellom hvordan man ønsker å være (ideal self) og
hvordan man ser seg selv (perceived self)
– viktige terapeutegenskaper (f. eks. ubetinget aksept)
51
Forskjell på personlighets typer og trekk?
Når en skal kartlegge personlighets typer prøver å se på grupper av mennesker som deler samme personlighet. Enten tilhører du en gruppe eller ikke.
Når vi ser på trekk: relativt stabile kognitive, emosjonelle og atferdsmessige karakteristikker av folk for å etablere deres identitet og skille de fra andre. Ser også på i hvilken grad de har det personlighetstrekket.
52
Hva er utfordringen med å se på trekk dimensjoner av personlighet?
Blir svært mange begreper for ulike personligheter.
53
Hva er personlighet (ift trekk):
Sammensetning av ulike personlighetstrekk.
54
Hva fant trekk teoretikere ut når de skulle finne ord for personlighetstrekk?
Gikk gjennom engelske ordforråd fant ord som kunne besrkive personlighetstrekk. Fant rundt 18000 dimensjoner.
55
Hva innebærer leksikalsk tilnærming?
Innebærer at man tenker at ord som uttrykkes språket bør anses som viktige personlighetstrekk. Studiet av personlighetstrekk skal ta utgangspunkt i ordforrådet.
56
Hvordan kan en redusere ord i grupper for å gjøre det mere håndterbart?
Man kan redusere ord ved å finne synonymer (utadvendt: sosial, ekstrovert, omgjengelig).
57
Hvilke flere metoder brukte de annet enn leksikalsk tilnærming? Hva går dette ut på?
Brukte en statistisk metode: faktoranalyse som går ut på at man prøver å identifisere "clusters" av atferder som er høyt korrelert (negativt eller positivt) med hverandre, men ikke med atferder i andre "clusters":
Feks: pratsom, aktiv og sosial og stille, innesluttet og tilbaketrukket.
Deretter kan dette suppenes til to ulike dimensjoner:
Ekstroversjon og introversjon.
58
Hva kom Catell frem til?
Kom frem til 16 ulike personlighetsfaktorer. Var uenig i antallet personlighetstrekk som måtte defineres for å gi en god beskrivelse. Utviklet også en anerkjent test kalt 16PF. Kunne identifisere personlighets profiler også fra grupper.
59
Hva kom Eysenck frem til?
Prefererte færre definerte personlighetstrekk. Foreslo at normal personlighet kan forstås i forhold til tre grunnleggende dimensjoner.
1) Ekstroversjon-introversjon
2) stabilitet-ustabilitet (nevrotisme)
3) Psykotisisme: kald, impulsiv, egosentrisk, aggressiv. osv. - for å forklare graden av dette trekket.
60
Hvilke tilnærminger brukes nå?
I dag bruker forsker hovedsaklig fem-faktor modellen (Big five) for å fange opp strukturen av personlighet.
61
Hva består fem-faktor modellen av?
Består av fem grunnleggende og universelle personlighetstrekk (prøver også å forutse fremtidig atferd.):
OCEAN - ÅPEON
Åpenhet: kreativ, ideer, nyskjerrig.
Planmessighet: ordentlig, organisert, kompetent.
Ekstroversjon eller introversjon: aktiv, åpen, energifull.
Omgjengelighet/medmenneseklighet: tillitsfull, altruisme, sympatisk.
Nevrotisme eller emosjonell stabilitet: engstelig, lett stresset, irritabel.
62
Hvordan bruker man big five i forskning?
Vurderes utfra psykologiske tester, observasjon, atferdsvurderinger eller personlighet som har blitt oppfattet.
63
Hva er tilført i litt nyere tid til big five, siden studier som er gjennomført har vist mere spesifikke som Cattels 16, ville fanget opp personlighetstrekk bedre i spesifikke situasjoner?
Nå inkluderer fem-faktor modellen seks subkategorier, også kalt fasetter, under hver av de store faktorene.
Nå tilbyr fem-faktor modellen vurdering av de fem fasettene og hoved faktoren. Er naturligvis begrenset hvor godt en forutser atferd til tross for disse mere spesifikke fasettene, ettersom at situasjoner varierer.
64
Hva kan vi si om stabiliteten til personlighetstrekk?
Per definisjon er personlighetstrekk stabile tendenser. Tendenser til at personlighetstrekk blir mere stabile når vi blir eldre. Likevel, observerer vi at personlighets trekk virker til å endre seg over tid, og fra situasjon til situasjon.
65
Hvilke personlighetstrekk har en tendens til å endres mere?
Introversjon/ekstroversjon dimensjonen har en tendens til å endre seg. Ekstroversjon, åpenhet og nevrotisme har en tendens til å avta med alderen. Medmenneskelighet/omgjengelighet og samvittighetsfullhet har en tends til å øke.
- kan se også flere endringer i individer.
66
Varierer noen egenskaper utfra situasjon?
Ja, vi kan se eksempler på tilfeller der ærlighet og samvittighetsfullhet varierer fra situasjoner.
Dermed kan spørsmålet stilles om det finnes personlighet eller om det er bare ulikheter i situasjoner? - Personlighetstesting - selvrapporteringsmetode.
67
Evaluering av trekk-teoretisk tilnærming?
Vært viktig for å fokusere oppmerksomheten mot å identifisere, klassifisere og måle stabile vedvarende personlighetstrekk.
- vært viktig for å forutse atferder og viktige utfalls variabler.
Kritikk: forteller lite om kausale faktorer som forårsaker atferder.
68
Hvor mye står genetiske faktorer for personlighets variasjon vist ved tvillingstudier? Og hva mer er sentralt for genetisk variasjon?
40-50% prosent står for personlighets variasjon. Individets egne opplevelser. Som opplevelser med venner og på skolen - hvordan barnet behandles av foreldre.
69
Hva fokuserer biologiske tilnærminger på når det kommer til personlighet?
1) Evolusjon: hvorfor har vi ulike personlighetstrekk?
2) Genetikk: er personlighet arvelig?
3) Nervesystemet: hva er forskjellene i hvordan nervesystemet fungerer?
70
Hva brukes av metoder for å finne ut betydningen til genetikk ift. personlighet?
Tvillingstudier hovedsaklig: Sammenligning av likhet i karakteristikker hos monozygotiske og dizygotiske tvillinger.
71
Hva er hovedfunn ift. tvillingstudier og personlighet?
Studier viser at eneggede tvillinger er mere like enn toeggede tvillinger i forhold til mange psykologiske karakteristikker.
72
Hvordan hjelper studier som sammenligner tvillinger som har vokst opp i samme miljø vs. de som har vokst opp atskilt?
Gjør det mulig å undersøke hvor mye variasjon i et personlighetstrekk skyldes:
1) genetikk
2) familie miljø (delt miljø)
3) individets livserfaringer
73
Hva gjorde Eysenck i forhold til forskning på personlighet og biologi?
Foreslo en biologisk basis for personlighetstrekk basert på egenskaper i nervesystemet.
74
Hvilke personlighetstrekk så han i samspill med normale mønstre for aktivering i hjernen?
Stabilitet-ustabilitet (nevrotisme)
Ekstroversjon-introversjon
75
Hva var oppfattelsen hans om aktiveringsnivå?
Hadde en ide om at det er en optimal aktivering i hjernen.
76
Hva mente han skjedde i en hjerne til en ekstrovert?
Mente at hjernen konstant var underaktivert, så de trenger ofte og kraftig stimulering for å oppnå et optimalt nivå av kortikal aktivering og aktivering.
77
Hva mente han skjedde i en hjerne til en introvert?
Mente at hjernen kronisk var over-aktivert, og at siden hjernene deres er for elektrisk aktiverte prøver de å minimere stimulering og redusere aktivering for å komme ned til et optimalt aktiveringsnivå.
78
Hva mener Eysneck i forhold til stabilitet-ustabilitet?
Mener at det representerer plutselighet i endringer når aktivering kommer.
79
Hva mente han skjedde i nervesystemet til en ustabil person?
Ustabile (nevrotiske) personer har raske og kraftige endringer i aktivering av nervesystemet.
80
Hvorfor kalte Eysneck personer som var ustabile for nevrotisme?
Dette var fordi han fant at personer som hadde svært ustabile nervesystemer er mere sannsynlig til å oppleve emosjonelle problemer som krever klinisk oppmerksomhet.
81
Hvilke flere funn fant Eysneck angående introversjon-ekstroversjon og stabilitet-ustabilitet?
Fant at det var mønster som indikerte at introversjon-ekstroversjon og stabilitet-ustabilitet har et genetisk grunnlag. - støttes.
82
Hva mente Gray?
Gray mente at individuelle forskjeller i personlighet stammer fra variasjoner i sensitiviteten av biologiske systemer av straff og forsterkning. Kalles reinforcement sensitivity theory.
83
Hva er BAS?
Et nevralt system i hjernen som beskriver sensitivitet til belønning.
84
Hva er BIS?
Et nevralt system i hjernen som beskriver en sensitivitet til straff.
85
Hva er temperament?
Emosjonelle og atferdsmessige tendenser som vises så tidlig i livet at de antas å ha en biologisk basis.
86
Hva anses temperament som? Og hva kan temperament påvirke?
Byggeklosser som påvirker den påfølgende utvikling av personlighet. Har noe å si for hvilke erfaringer en gjør seg i livet og atferdsmønstre.
87
Hva er forskjell på hemmede barn og uhemmede barn?
Hemmede barn er ofte veldig sjenert, og blir stresset av nye situasjoner og mennesker. Mens uhemmede barn reager positivt på nye situasjoner og nye mennesker.
88
Hva ser vi i forhold til hemmede barn og biologisk basis?
At hos barn som er mere hemmet: sjenert/forskiktighet ser man en større reaktivitet i amygdala i møte med nye ansikter. Dermed spiller reaktivitet i amygdala en rolle.
89
Hvordan ser behaviorister på personlighet?
Ser mere på at mennesker reagerer på miljøet. Årsaken til atferd ligger på miljøet og ikke person.
90
Hva ser de på som personlighet som et produkt?
Ser på personlighet som et produkt. av klassisk og operant betinging og livserfaringer.
91
Hva er sosial kognitive teorier?
Kombinerer behavioristiske og kognitive perspetiver til en tilnærming til personlighet som vektlegger interaksjonen mellom det tenkende mennesket og sosiale miljøet som gir læringserfaringer.
92
Hva er gjensidig determinisme?
Et prinsipp som brukes i sosial-kognitive teorier: personen, personens atferd og miljøet sammen påvirker hverandre.
93
Hva gjorde Julian Rotter?
Foreslo at sannsynligheten for at vi mennesker viser en bestemt atferd bestemmes av forventinger og forsterknings verdi.
94
Hva mener Rotter med forventning?
Vår oppfattelse av hvor sannsynlig det er at en spesifikk konsekvens vil inntreffe hvis vi handler på en spesiell måte i en spesifikk situasjon.
95
Hva er forsterkningsverdi?
Hvor mye vi ønsker eller frykter utfallet av handlingen.
96
Hva var Rotters "internal-external locus of control"?
En av Rotters mest innflytelsesrike forventingskonsept. Omhandler en generell forventning om hvor mye kontroll vi har i livet.
97
Hva kjennetegner folk med intern kontrollplassering?
En person med intern kontrollplassering har en forventning om at hendelser er under ens egen kontroll og at en selv er ansvarlig for det som skjer med en i livet.
98
Hva kjennetegner folk med ekstern kontrollplassering?
En person med ekstern kontrollplassering tenker at hendelser er utenfor deres egen kontroll. (eks. flaks).
99
Hva er kontrollplassering et resultat av?
Er et resultat av læringserfaringer og i hvilken grad vår innsats har blitt belønnet tidligere.
100
Positivt å ha intern kontrollplassering?
Mennesker med intern kontroll plassering oppnår bedre karakterer og håndterer stress på en mere aktiv og problemfokusert måte.
101
Hva er Mestringstro og hvem fant opp dette konseptet?
Det var Albert Bandura som kom med mestringstro. Mestringstro en persons forventing om ens evne til å gjennomføre handlingene som er nødvendige for å oppnå et ønsket utfall.
102
Hvilke 4 faktorer påvirker mestringstro?
1) Tidligere opplevelse: av mestring i lignende situasjoner.
2) Observasjonslæring: at man har sett noen andre lykkes.
3) Verbal overtalelse: om andre har tro på oss eller ikke
4) Emosjonell aktivering: angst eller optimal aktivering.
103
Hva predikerer mestringstro?
Svært sentralt for å predikere fremtidige prestasjoner.
104
Hva er kognitiv-affektiv personlighetssystem (CAPS)?
Et organisert system av fire variabler som interagerer kontinuerlig med hverandre og med miljøet, som generer distinktive atferdsmønstre som karakteriserer en person.
105
Hvilke variabler består systemet av? Og hva gjør disse variablene?
1) Innkoding: hvordan vi fortolker situasjoner (avgjør hvordan vi responderer
atferdsmessig og følelsesmessig på situasjoner)
2) Forventninger om utfallet av handlinger (jf. mestringstro og kontrollplassering)
3) Mål og verdier: hva som motiverer vår atferd og får oss til å fortsette tross motgang
4) Affekter: følelser påvirker de andre komponentene
5) Kompetanse og selvreguleringsprosesser (f. eks. sette seg mål, ha kontroll over tanker,
følelser og atferd)
Disse variablene interagerer med hverandre og med
situasjonen for å produsere atferden som er karakteristisk for personen.
106
Hva mener CAPS om stabilitet og ustabilitet?
Selv om situasjonene kan se like ut (for eksempel begge er fester), kan de utløse forskjellige følelser og tanker hos hver person, noe som fører til ulike reaksjoner. Dette viser at individets indre prosesser (kognitive og affektive) spiller en stor rolle i hvordan de reagerer, og at opplevelsen av situasjonen er subjektiv.
Kort sagt, CAPS forklarer at vår atferd kan være stabil når vi opplever lignende situasjoner, men ustabil når situasjonene trigger forskjellige tanker og følelser hos oss.
107
Hva mere er sentralt for utvikling av personlighet?
Kultur er svært sentralt for utviklingen av personlighet. Normer, verdier, kjønnsroller - uskrevne regler samt allmenn kjent kunnskap
påvirker hvordan vi relaterer oss til oss selv og til andre, vår persepsjon
og vår atferd.
108
På hvordan måte kan kulturer være forskjellige?
kompleksiteten av samfunnet
hvilke verdier som settes høyest: f. eks. tilhørighet til gruppen/samfunnet
(«interdependent» eller kollektivistiske kulturer) eller individets frihet og
valgmuligheter («independent» eller individualistiske kulturer)
* imidlertid er denne inndelingen omdiskutert – folk fra østlige (antatt kollektivistiske) land
kan skåre høyere på individualisme enn (antatt individualistiske) vest-europeere
109
Er det forskjeller i personlighet hos menn og kvinner? Isåfall hvorfor?
Kvinner skårer i snitt høyere på nevrotisisme og medmenneskelighet enn
menn
Forskjellene skyldes trolig en blanding av biologiske og sosiale faktorer
(forskjellig behandling av gutter og jenter i ung alder).
110
Hva er kjønnskjemaer?
Organiserte mentale strukturer som består av vår forståelse av karakteristikker og atferder som er passende og forventet for kvinner og menn.
111
Hva innebærer intervju? Hva kan være begrensninger?
Kan være strukturerte intervju (de samme spørsmål stilles til alle deltakere) eller ustrukturerte (tilpasset personen og situasjonen). Får innblikk i følelser, erfaringer, tidligere opplevelser, relasjoner, atferd osv.
Begrensninger:
- karakteristikker av intervjueren kan påvirke hvordan
respondenten svarer
- er avhengig av at respondenten samarbeider og svarer
ærlig
- kan merke seg andre ting også: kroppsspråk, tonefall osv.
112
Hva innebærer observasjon?
Observerer deltakeren i atferder de er interesserte i. Kan bruke behavioral assessment: kodingssystem som beskriver atferdskategorier som er interessante. (Når og hyppigheten av en atferd).
113
Hva innebærer experience sampling? Med et eksempel:
Forskere og klinikere samler inn selv-rapporerte utvalg av atferd fra respondanter mens de lever deres hverdagsliv.
Bruk av mobilteknologi for å undersøke atferd i
hverdagen (folk får en melding og svarer på et kort
spørreskjema med hensyn hva de føler, tenker eller gjør i
dette øyeblikket)
114
Hva tester personlighetsspørreskjema? Hva er fordeler med denne metoden? Hva er ulemper?
Inneholder en rekke spørsmål eller påstander
som skal vurderes på en skala (f. eks. fra «svært
enig» til «svært uenig») eller sant/usant
– fordeler:
* man kan samle inn data fra mange respondenter
samtidig
* alle får de samme spørsmålene
* lett å skåre
– ulemper:
* noen vil ikke svare ærlig
115
Hvordan utvikles personlighets skjemaer?
Spørsmålene kan bli utviklet på forskjellige
måter
– rasjonal-teoretisk tilnærming er mest brukt:
spørsmålene er basert på en teori
116
Hva er projektive tester?
Test som presenterer subjekt med uklare stimuli og spør om en tolkning av dem. Fordi betydningen av bilde er uklar, må fortolkningen komme fra
personens indre, dvs. at behov, følelser, tanker projiseres på bilde.
117
Hva er Rosach test?
Består av 10 blekkflekker og spørsmålet: “hva kan dette være?”
– svarene tolkes utfra kodingsskjemaer.
118
