Psykiske lidelser Flashcards

Kapittel 17

1
Q

Hva er forskjellen på psykiske plager og psykiske lidelser?

A

Psykiske plager er tilstander som oppleves som belastende (engstelse,
nedstemthet, uro) ofte knyttet til hendelser, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser.

Psykisk lidelse er begrepet brukes når symptombelastningen er stor, varer over tid og bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor vanlig er psykiske lidelser i Norge? (m statistikk)

A

Ca. 16-22% av den voksne befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av 12 måneder.

Høyest forekomst av psykiske plager i aldersgruppen 20-29 år.

Økning i andelen som rapporterer om psykiske plager, spesielt unge kvinner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kort om konsekvenser til psykiske lidelser?

A

Sykefravær
– psykiske lidelser (spesielt angst og depresjonslidelser) utgjør ca 17% av
sykemeldingene

Uførhet
– psykiske lidelser, i stor grad angst og depresjon, er registrert som hovedårsak
til omtrent en tredel av alle uførepensjoner (mistanke om underrapportering)

Dødelighet
– personer med psykiske lidelser har kortere forventet levealder, spesielt
schizofreni og bipolar lidelse grunnet ulykker/suicid og fysisk sykdom - kommer ikke alltid av lidelsen i seg selv men atferd også.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan anså de psykiske lidelser i antikken og middelalderen? Hvilken “behandlingsmetode” ble brukt?

A

Abnormal atferd ble sett på som et resultat av overnaturlige krefter. (onde ånder, eller besatt av djevelen)

Trefinasjon:
- de skulle “løse ut den onde ånden” - Borret et hull i skallen
- Tortur som behandling
Mange døde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Var det instutisjoner i middelalderen?

A

Nei, ingen til å ta av seg de sinnsyke. Noen ble tatt hånd om i kriken, de fleste streifet omkring, noen ble lenket fast i narrehus og bymuren, mens noen ble låst inne på gårdene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva skjer på 1800-tallet?

A

Ble en mere medisinsk forståelse. Hippocrates sa at psykiske lidelser skulle forstås på samme måte som psykiske lidelser. Men sykdommen var lokalisert i hjernen.

  • Paralyse generalis - syflisbakterie
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med at det kom Asyl til Norge?

A

Gaustad asyl ble åpnet 1855:
Pasientene skulle bli behandlet med respekt og helbredes gjennom arbeid i vakre omgivelser
– det tok imidlertid ikke lang tid før asylene ble overfylt

Rotvoll asyl i Trondheim:
ble åpnet i januar 1872: den første pasienten var en 33 år gamle lærer som led av en meget alvorlig «vrangforestilling»
– han hadde tuberkulose og var redd for at han kunne smitte elevene, men legene
mente at tuberkulose ikke var en smittsom sykdom, og læreren ble derfor innlagt ved
Rotvoll med diagnosene hypokondri og melankoli.
- var faktisk smittsomt

  • skjedde flere overgrep i psykiatrien.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva skjer på 1900-tallet?

A

Psykiske teorier om psykiske lidelser: Sigmund Freuds teori om psykoanalysen, atferdspsykologien, kognitive modeller og humanistiske tilnærminger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er sårbarhet-stress-modellen?

A

Hver av oss har ulik grad av sårbarhet for å utvikle en psykisk lidelse hvis man er utsatt for tilstrekkelig med stress.

Sårbarhet: biologisk (gener, nevroner, nevrotransmittere, hormoner.) Psykologisk (lav selvfølelse), Miljømessig (traumer, fattigdom).

  • Stress: i miljøet (arbeidsledighet, krig, samlivsbrudd osv.)

jo større sårbarheten er, jo større sannsynlighet for at en utvikler lidelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er abnormalt atferd?

A

Abnormal atferd skal være et ubehag/lidelse for personen, føre til dysfunksjon eller svekket funksjon hos individet, og abnormal eller atypisk eller ansett som ikke kulturelt forventet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Eksempler på hvordan det kan være vanskelig å definere abnormal atferd?

A

I noen kulturer er det ansett som vanlig med kannibalisme. Mens i andre kulturer er dette uakseptabelt eller også ulovlig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva innebærer “ubehag og lidelse”?

A

Innebærer en opplevelse av ubehag eller lidelse. Eksempelvis en person som føler på mye depresjon og angst.

Men viktig å huske at sterke negative følelser er en viktig del av jordlivet.
Og at noen lidelser er definert ved at ubehag/lidelse ikke er tilstede (eks.mani). - Psykopater.
Problemet er ofte hvor man skal trekke linje - må være intenst og langvarig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva innebærer dysfunksjonell atferd?

A

Kan være dysfunksjonelt for individet, men også samfunnet.

Nedsatt funksjon på jobb, skole osv.
Eller nedsatt funksjon ift. sosiale relasjoner. Eller kriminelle tendenser.

  • vanskelig å sette grenser her og.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva innebærer abnormal eller atypisk ansett som ikke kulturelt forventet?

A

Avvik fra normer - folk rapportert avvik fra samfunnets eller kulturens forventninger.

  • kan være statistisk avvik: psykisk utviklingshemming - tar emnetester - finner at IQ er lavere enn 70

Men:
- Folk kan leve et utradisjonelt liv - lever et liv som er annerledes - vil avvike fra gjennomsnittet - men sier ingenting om folk har en psykiatrisk diagnose

  • Avvik kan også være ift. sosiale forventninger - å prate med noen som ikke er “fysisk” tilstede - kan sies å være unormalt

Kan misbrukes - det tankesettet hører du ikke hjemme hos oss du hører til i psykiatrien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er relabilitet?

A

Omhandler forutsigbarhet av målinger. (badevekten: måler 5 ganger - 5 dager på rad: får omtrent samme vekt).

Ift. psykiske lidelser: klinikere bruker systemet og det vises høy grad av enighet i beslutningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er validitet?

A

Hvor godt testen faktisk måler det den er designet til å måle.

Ift. psykiske lidelser: At diagnose kategorien burde nøyaktig fange opp de essensielle trekkene ved ulike psykiske lidelser. Dermed gjør det lettere å differensiere mellom psykiske lidelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke manualer er utviklet for å definere ulike psykiske lidelser?

A

I USA: Diagnostic and Statistical Manual of
Mental Disorders (DSM) – aktuelt DSM-5-TR
(2022)

  • I verden for øvrig : International Classification
    of Diseases (ICD)
    – aktuelt ICD-10: dekker alle sykdommer - gir bred forståelse - ser også på hvordan ulike sykdommer interagerer med andre medisinske tilstander.
    (psykiske lidelser i kap. V)

– ICD-11 ble vedtatt i 2019
* Basert på ekspertkonsensus (arbeidsgrupper) - ikke impletert i Norge

  • Inneholder kriterier for diagnoser basert på
    symptomer (ikke årsak)
  • Blir jevnlig revidert og oppdatert
    – antall diagnoser har økt (298 i DSM-5)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er nevrosene?

A

Ofte karakterisert ved humøret av personen, kan være engstelig eller ulykkelig. Atferdsendringen kan oppleves som bekymringsverdig, men er ofte ikke ansett som alvorlig nok til sykehusbehandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er psykoser?

A

En tilstand hvor en person har mistet kontakt med virkelighet, deres hverdagsliv har blitt umulig å kunne håndtere, og de kan høyt sannsynlig måtte trenge sykehusbehandling eller nøyaktig observasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er positivt med diagnotisering?

A

Letter på kommunikasjon mellom fagfolk: han har depresjon - vet ca. hva pasienten sliter med - uten å måtte forklare alle symptomer - et begrep som beskriver plager.

Behandlingsplanlegging - finnes retningslinjer - behandlingsmanualer kan hjelpe oss

Forskning er også basert på diagnoser - gjennomføre studie.

Gir rettigheter - folk må omtrent ha en diagnose for å få hjelp - negativt: mennesker kan jo strebe uten å nå den kriteriene for å få diagnosen. Får dermed ikke hjelp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er negativt med diagnotisering?

A

Diagnosesetting er utfordrende (uenighet
mellom fagpersoner)

  • Lager et kunstig skille mellom normalitet og
    sykdom når psykiske problemer er dimensjonelle
  • Diagnoser påvirker hvordan vi ser på folk
    («merkelappeffekt») – labeling (jf. Rosenhan-
    eksperimentet)
  • Mennesker kan bli redusert til en diagnose («han
    er schizofren», «hun er anorektiker»)
  • Den psykiatriske diagnosen fremhever det
    negative og sier lite om positive ressurser
  • Enkelte diagnoser (f. eks. schizofreni) vil også lett
    formidle en forventning om dårlig prognose
  • Vanskelig å bli kvitt en psykiatrisk diagnose
    («klebeeffekten»)
  • Diagnoser er mest i tråd med en medisinsk
    forståelse av psykiske problemer (jf. Szasz)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er angst?

A

Tilstanden av angst og stress som er en naturlig respons til en oppfattet trussel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er angst lidelse?

A

Blir en lidelse når hyppigheten og intensiteten ikke står i forhold til situasjonen og
påvirker fungeringen i dagliglivet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er de fire komponenter i en angst respons?

A

1) en subjektiv-emosjonell komponent: inkluderer følelser av spenning og redsel.

2) en kognitiv komponent, inkluderer engstelige tanker og manglende evne til å håndtere.

3) en fysiologisk respons: økning i hjertefrekvens, hyppigere pust, diare, hyppig urinering, svimmelhet, svette, muskel spenning, økt blodtrykk osv.

4) atferds komponent: gjennomfører atferder som å unngå spesifikke situasjon og nedsatt evne til å oppgave prestasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva sies om forekomsten av angst i befolkningen?

A

Ca. 15 % av befolkningen vil rammes av en angstlidelse i løpet av et år (FHI).
Mest vanlige mentale lidelse i verden - hver angstlidelse forekommer mest hos kvinner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er den kjente “fight or flight” responsen? og hvor kommer angst inn?

A

Registrering av fare/trussel: kroppen gjør seg klar til å yte maksimalt, stresshormoner skilles ut

Økt kroppslig aktivering i form av:

  • økt hjerteaktivitet (blodtrykket øker, kan oppleves som kraftig hjertebank)
  • blodstrømmen omdirigeres til muskler og livsviktige indre organer (man kan blekne)
  • raskere åndedrett (ubalanse mellom oksygen og C02 kan gi svimmelhet og kvelningsfornemmelse)
  • svette (nedkjølende effekt kan gi frysninger)
  • muskelspenning (kan føre til skjelvinger og brystsmerter)
  • nedsatt fordøyelsesfunksjon (kan gi munntørrhet og kvalme)
  • Symptomene kan være veldig skremmende («jeg får et hjerteinfarkt?!») og øke angsten ytterligere
  • Angstlidelser = normal reaksjon i feil situasjon (falske alarmer)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er fobier?

A

Angst for bestemte situasjoner eller objekter (utenfor individet) som ikke er virkelig farlige. Dette vet også individet ofte - men føler seg hjelpesløs til å håndtere dem - gjør anstrengende forsøk for å unngå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er de mest vanlige fobier i vestlige samfunn?

A

Agorafobi
– frykt for åpne plasser, men også frykt for å gå i butikker, frykt for mengder og offentlige steder,
eller for å reise alene med tog, buss eller fly

– mangel på tilgjengelig utvei er et av de mest sentrale trekkene ved mange av de agorafobiske
situasjonene

Sosial fobi:
– ekstrem angst i sosiale situasjoner for å bli negativt vurdert av andre

Spesifikke fobier:
– fobier som er begrenset til svært spesifikke situasjoner, som f. eks. nærvær av spesielle dyr,
høyder, torden, mørke, flyreiser, lukkede rom, tannlegebesøk, eller synet av blod

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Når er det vanlig å utvikle fobier?

A

Starter ofte i barndom, ungdomsårene eller ung voksenalder og går ofte ikke over av seg selv. Ofte blir fobier mere intense over tid også.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvor stor er påvirkningen av fobier?

A

Dette kommer an på hvor ofte den fobiske stimulus er “møtt” i individets normale aktiviteter. Eksempelvis fobier som for fly, er svært vanlig, og påvirker lite en person som flyr svært sjelden. Men for en som er avhengig av å fly ofte gjennom jobb, vil dette være svært hemmende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva brukes for å behandle fobier?

A

Kan være i flere former: ofte eksponeringsterapi, avslappningsteknikker - biologiske og nevrologiske målinger via Fmri og PET scanning for å identifisere hvordan hjernen responderer til fobier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er generalisert angst lidelse? Hva er symptomer, kriterier og når utvikles det?

A

Er en kronisk eller pågående tilstand av angst som ikke er knyttet til spesifikke objekter eller situasjoner.

I tillegg oppleves vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette,
ørhet, hjertebank, svimmelhet, ubehag i magen, rastløshet, trettbarhet,
konsentrasjonsvansker, irritabilitet, anspenthet, søvnvansker

Symptomene er tilstede på de fleste dager over en periode på minst seks måneder - men kan uansett påvirke hverdagslig funksjon selvom de ikke er der hver dag.

Utvikles ofte i barndom eller ungdomstid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er panikk lidelse?

A

Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk) som ikke er
begrenset til noen særskilt situasjon eller spesielle omstendigheter
og som derfor er uforutsigbare og er mye mere intense.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er symptomer på panikklidelse?

A
  • plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter,
    kvelningsfornemmelser, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse

– frykt for å dø, miste kontrollen eller bli «gal»

– vedvarende frykt for flere anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva kan være behandling for panikklidelse?

A

Kognitiv atferdsterapi og medisinsk behandling, antidepressiva.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva er panikklidelse med agorafobi?

A

En form for aversjon mot offentlige steder. De frykter nå at de skal få angstanfall i offentligheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva er kriterier for å få diagnosen “panikk-lidelse”? Og når oppstår det ofte?

A

Må ha tilbakevendende panikk anfall som ikke som ikke er knyttet til en miljømessig stimulis, fulgt av atferds og psykiske problemer. Ofte er dette frykt for fremtidige anfall eller agorafobi responser.

Oppstår ofte i sent ungdomsår eller tidlig i voksenalder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er OCD - tvangshandlinger og tvangstanker? (tvangslidelse)

A

Består ofte av to komponenter. - en kognitiv og en atferdsmessig. (begge kan også oppstå alene).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva er tvangstanker?

A

Tvangstanker (obsesjoner): tilbakevendende og forstyrrende tanker, bilder, impulser er ofte motbydelige til personen og er svært vanskelig å avvise eller kontrollere.

  • man forsøker å ignorere eller se bort fra dem uten at man lykkes
  • Innholdet er ofte knyttet til temaer som smitte, tvil og aggressive eller seksuelle impulser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva er tvangshandlinger?

A

Tvangshandlinger (kompulsjoner):
Gjentatt meningsløs eller overdreven atferd, ofte i form av vasking og sjekking, eller mentale
ritualer som telling og gjentakelse av spesielle ord.

– utføres for å forebygge fare eller redusere ubehag og angst utløst av tvangstanker

– man kan likevel oppleve atferden som meningsløs eller tåpelig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Det rapporteres at de fleste mennesker har hatt former for tvangstanker som “skal jeg dytte han utfor togsporet”, men hva skiller vanlige mennesker fra personer med OCD?

A

Blir veldig opphengt i tankene
Folk flest: lar etterhvert tanken passere. Tvangslidelse de blir veldig opphengt i tankene.

  • For å dempe angsten utfører disse handlingene, men kan også få diagnosen om de opplever en av de to komponentene nevnt.

En tanke om at jeg har kommet borte noe som er skittent -> dermed må vaske seg og andre gjenstander som kan overføre smitte. Henger ofte tett sammen med tvangshandlinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva er posttraumatisk stress lidelse? (PTSD)

A

En alvorlig angstlidesle som kan oppstå hos personer som har vært utsatt for traumatiske livshendelser: krig, voldtekt, terror, overgrep, naturkatastrofer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva er symptomene på PTSD?

A

4 hovedsymptomer:

1) Personen opplever alvorlige symptomer av angst, aktivering og ubehag som ikke var tilstede før trauma.

2) Offeret får tilbakevendende flashbacks, drømmer, bilder og i fantasi.

3) Personen blir nummen til verden og unngår stimuli som kan være påminnelser til trauma.

4) Offeret kan oppleve skyldfølelse fordi at de overlevde mens andre døde. (survivor guilt).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvilke hendelser virker til å være mere betydelig for styrken av PTSD?

A

Trauma som er forårsaket av mennesker ser ut til å føre til mere alvorlig PTSD enn eksempelvis naturkatastrofer som vulkaner, jordskjelv og orkaner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hva vises ift kjønnsforskjeller?

A

Sammenlignet med menn viser kvinner dobbelt så høy forekomst av PTSD etter eksponering av traumatiske hendelser enn menn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva viser statistikk ift. antall traumatiske hendelser og PTSD?

A

Jo flere traumatiske hendelser man opplever, jo større er
sannsynligheten for å utvikle PTSD

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva kan grubling føre til?

A

Grubling er gjentatt tenkning om hendelse eller problem. Noen foreslår at det opprettholder personen i en emosjonell tilstand. - kan føre til dypere psykologisk skade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

En studie om PTSD og soldater i krig?

A

Fant at forekomsten av PTSD var 7 ganger så mye større for Vietnam verterdner som hadde tilbrakt betydelig med tid i kamp og ble skadet, enn de som var i andre veteranområder. (støttepersonell ikke utsatt for direkte kamp).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva sier ulike folk om PTSD? Både måter å bedre på, men også skadelige metoder?

A

Noen mener det vil være gunstig å studere miljøer som er utsatt for traumer - miljøer som håndterer negative minner på en tradisjonell og sosial fokusert måte: sanger, fortellinger, ritualer for å utvikle en motstandskraft mot PTSD.

Sies også at de med PTSD kan ha problemer med de kontrollstrategier som brukes - undertrykkelse. Om man ikke får det til tenker at det er en større trussel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva kan PTSD føre til? Og hva kan være tiltak mot PTSD?

A

Ofte relatert til utvikling av andre psykiske lidelser - ofte depresjon, men også relatert til alkoholmisbruk. Tiltak kan være å raskt intervensjon for å unngå utviklingen av PTSD.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Kan PTSD kun komme av terror, krig og andre katastrofale hendelser?

A

Nei!, kan være et resultat av alt trauma hvis det ikke er håndtert på en hensiktsmessig måte. Dermed utviklet kompleks PTSD.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hva er årsaker til angstlidelse?

A

Både biologiske, miljømessige og psykologiske faktorer spiller inn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva sies ift. biologiske faktorer, angstlidelser og tvillingsstudier?

A

Det er vist genetisk sårbarhet i tvillingsstudier. Viste seg at monozygotiske tvillinger har større samsvar når det kommer til angstlidelser på 21,5%, mens dizgotiske tvillinger hadde samsvar på 13,5%.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hva mer er vist ift. angstlidelse og biologiske systemer som nervesystem?

A

Genetisk sårbarhet kan stamme fra autonomiske nervesystemet som overreagerer til oppfattet trussel, som fører til høye nivå av psykologisk aktivering.

Også vist at to gener er ansvarlig for systemer som er ansvarlig for å modulere homeostase som kan spille rolle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hva er teorier i forhold til nevrotransmittere og angstlidelse?

A

Arv faktorer kan føre til over-reaktivitet av en nevrotransmitter system som er involvert i emosjonelle responser. Eksempel på en sånn transmitter er GABA: en inhibiterende nevrotransmitter som reduserer nevral aktivitet i amygdala og andre hjernestrukturer som forårsaker emosjonelle responser.

Noen forskere tenker at unormale nivåer av inhibiterende GABA aktivitet i disse områdene kan føre til at noen folk har høyt reaktive nervesystemet som raskt produserer angstresponser til stressorer. Kan også gjøre at en er mere sårbar for klassisk betingede fobier siden de allerede har en sterk ubetinget aktiveringsrespons på plass, klar til å bli betinget til en ny stimulus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Hvem er mest utsatt for angstlidelser og når begynner en å se kjønnsforskjeller?

A

Kvinner er mest utsatt for angstlidelser, og man begynner allerede å se kjønnsforskjeller ved 7-års alderen.

  • Biologisk predisposisjon eller knyttet til sosial rolle (mindre makt/innflytelse)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Når det kommer til psykologiske faktorer: hva sier psykodynamisk perspektiv? Samt hva er tvangshandlinger og tvangstanker? Hva er panikkangst og nevrotisk angst?

A

Feud mente at nevrotisk angst var uakseptable impulser truer å overmanne egoets forsvarsmekanismene og komme til
overflaten eller handlinger.

Mente at fobi var at angsten plasseres på noe utenforstående som har symbolsk betydning ift. den underliggende konflikten. Eks. Hans og hesten.

Også tvangstanker og tvangshandlinger er måter å håndtere angst. Bruker tvangshandlinger: håndtere impulser - vaske hender - deale med skitten seksuelle fantasier.

Mente også at angst og panikk anfall kommer når ens forsvarsmekanismer ikke er sterk nok til å kontrollere eller nevrotisk angst, men er sterke nok til å holde den underliggende konflikten for seg selv.

58
Q

Når det kommer til det kognitive perspektivet? Hva sies om angst her?

A

Fokuserer på uhensiktsmessige tankemønstre og negative tanker om egen mestring. Spesielt legger vekt på katastrofetekning. Føler seg ofte hjelpesløs til å takle angst effektivt.

59
Q

Hvilke type kognitiv atferdsterapi kan brukes for panikkangst?

A

Flere typer for CBT: flooding, eksponeringsterapi og desensitivisering. - forsøke å få personen til å se på deres kroppslige responser som relativt normale, heller enn katastrofer.

60
Q

Hva er kognitive faktorer ift. panikklidelse?

A

Fortolkning av kroppslig reaksjon gjør at vi får angst. Får nye symptomer og deretter eskalerer det i spiralen. - panikk anfall.

Første endring i sensasjon fører til økt hjertefrekvens, skjelving osv., blir tolket som en indikasjon i en fysisk trussel. Dette fører til at personen blir engstelig.

61
Q

Beskriv den onde sirkelen av panikkangst?

A

Fysiologisk følelse -> fornemmelse: umiddelbar tolkning: tenker på dette som noe farlig-> katastrofetanker: skaper mere angst “hva skjer nå” -> angst -> mere fysiologiske symptomer.

62
Q

Hva kan man si om det behavorisitiske perspektivet på angst?

A

Ser på læring til hvorfor vi har angst: (kan fremheves av hint: indre hint: fysiologisk opphisselse eller ytre hint: objekter.)

Klassisk betinging: man utvikler høydeskrekk etter et fall fra
stor høyde - betinger stimulus/assosierer.

– observasjonslæring: f. eks. man ser en flystyrt på tv og utvikler flyskrekk/hører - biologiske disposisjoner eller høre om hendelse.

– operant betinging: f. eks. unngåelse av det man er redd for reduserer angsten på
kort sikt (negativ forsterkning), men samtidig opprettholder den fordi man ikke
erfarer at situasjonen egentlig er ufarlig.

63
Q

Hva har sosiokulturelle faktorer å si på angstlidelser?

A

Noen angstlidelser finnes kun i få kulturer (f. eks. koro, taijin
kyofushu). Dette viser rollen til sosiokulturelle påvirkninger på utvikling av angstlidelser og er kultur-bundet lidelser: lidelser som oppstår kun spesifikke plasser.

64
Q

Hva er somatiske symptom lidelser?

A

Fysiologiske symptomer som gir medisinske problemer uten noe biologisk forklaring og er ikke produsert sårbarhet av personen. Ofte har en psykologisk komponent. Er ikke frivillige av personen!.

65
Q

Hva er hypokondrisk lidelse?

A

Folk blir overdrevent alarmert om alle fysiske symptomer som de oppdager og blir overbevist om at de har en alvorlig sykdom.

66
Q

Hva er smerte lidelse?

A

Folk opplever intens smerte (f. eks. smerter, plager relatert til mage) uten at en biologisk forklaring blir
funnet.

67
Q

Hva er funksjonelt nevrologisk symptomlidelse/konversjonslidelse?

A

Nevrologiske utfall (f. eks. syn, hørsel, motoriske funksjoner) uten at man finner årsaken, oppstår plutselig.

68
Q

Hva er Factitious disorder?

A

At man faker symptomer eller overdriver symptomer for å få en gevinst.

69
Q

Hva er dissosiative lidelser?

A

Karakterisert ved sammenbrudd i en personlighetsintergrasjon, som kan resultere i fordringer i en persons hukommelse eller identitet.

70
Q

Hva er psykogen amnesia?

A

Manglende hukommelse for en viktig personlig informasjon etter en stressende hendelse. - skyldes ikke noe fysisk i hjernen.

71
Q

Hva er psykogen fugue?

A

En reiser plutselig og uventet fra hjemmet eller den vanlige arbeidsplassen uten å huske sin
egen fortid og danner en ny identitet.

72
Q

Hva innebærer dissosiativ identitetslidelse? Hva med hukommelse, atferd osv? Er lidelsen vanlig?

A

Er to eller flere separate personligheter som ko-eksisterer i samme person.

  • personlighetene kan vite om hverandre og kan ha forskjellig alder, kjønn og fysiologiske
    reaksjoner

-har egne hukommelser og atferder - kan ha ulik fysisk form, ulike allergier, ulike stemmer

– lidelsen er veldig sjelde

73
Q

Hva forårsaker DID i følge Trauma-dissosiasjon teori? Noe kontroversielt rundt diagnosen?

A

Påstår at utviklet av nye personligheter oppstår i respons til alvorlig stress. Og begynner ofte i tidlig barndom, ofte i respons til fysisk eller seksuelle overgrep. Dette kan være for at det ofte skjer i en alder hvor identiteten ikke er helt etablert dermed dissosierer de. Tror at barn utvikler en annen personlighet for å unngå traumer, dermed hypnotiserer seg selv og dissosierer seg fra realiteten.

  • Noen er skeptisk til hele diagnosen - og noen tenker at etter det ble publisert i media økte diagnoser veldig - kan dette skyldes pasient-terapist forventninger eller publisitet?
74
Q

Hva er stemningslidelser?

A

Inkluderer depresjon og mani. Sammen med angst er stemningslidelser mest frekvente når det kommer til psykiske lidelser. Opptrer ofte sammen med angst.

75
Q

Forskjell på depresjon og klinisk depresjon?

A

Frekvensen, intensiteten og varigheten av deppresive symptomer er ute at promosjon i forhold til personens livssituasjon.

76
Q

Hva er alvorlig depresjon?

A

En intens deprimert tilstand som fører til at personene ikke fungerer optimalt i livet.

77
Q

Hva er dysthymi? (Vedvarende depressiv lidelse).

A

En mindre intens form for depresjon som har mindre dramatiske effekter på personlige og yrkesfunksjon. Mere langvarig og kronisk form for elendighet. Normalt humør varer ikke mere enn få uker eller måneder.

78
Q

Hovedsymptomet på deprimerte mennesker? og 3 andre typer symptomer?

A

Negative humørtilstander: føler ikke like mye på glede og tilfredsstillelse.

Kognitive symptomer: vanskelighet i å konsentrere seg og ta avgjørelser - har ofte lav selvfølelse - tenker negativt om seg selv. Tendens til å skylde på en selv om negative hendelser skjer, ser svært ofte fremtiden med stor pessimisme og håpløshet.

Motivasjonelle symptomer: involverer en mangel på en evne til å utføre atferder som kan produsere tilfredsstillelse og oppnåelse.

Somatiske (kroppslige) symptomer: mistet apetitt og vekttap i moderat og alvorlig depresjon. I mild depresjon: vektøkning - tvangsmessig spising - søvnproblemer - kan føre til utmattelse og svekkelse, kan også miste sexlyst og responsivitet.

79
Q

Hva er bipolar lidelse?

A

Svingninger mellom depresjon (som ofte er dominant tilstand) og perioder med mani.

80
Q

Hva er mani?

A

En tilstand av intens glede og opprømt humør og atferd som er omvendt av depresjon.

81
Q

Symptomer på mani?

A

stemningsforandring: løftet eller irritabelt stemningsleie
– selvovervurdering
– nedsatt behov for søvn
– økt pratsomhet
– tanker som raser gjennom hodet
– distraherbarhet
– hyperaktivitet: overdrevent engasjement i lystbetonte aktiviteter med høy risiko for ubehagelige
konsekvenser (f. eks. høyt pengeforbruk, seksuelle utskeielser)

82
Q

Hva er de ulike typer bipolar lidelse?

A

bipolar I: svingninger mellom mani og depresjon

– bipolar II: svingninger mellom mindre alvorlig mani og depresjon

– cyklotymi: episoder med mild depresjon og mild heving av stemningsleiet

– blandet: f.eks. depressivt stemningsleie blir ledsaget av overaktivitet og taletrang

– rapid cycling: minst fire depressive eller hypomane/maniske perioder i løpet av et kalenderår

83
Q

Hvor lenge varer depresjon? Hvem får det mest? Hvor mange lider med depresjon?

A

Estimert at 6.5 % av mennesker sliter med alvorlig depresjon. Ingen aldersgruppe er definert. Men funnet at 63 % av tilfeller av depresjon ikke er uoppdaget.

I vestlige kulturer - kvinner mye oftere unipolar depresjon.

Heldigvis fordamper depresjon over tid - varer oftest fra 5-10 måneneder hvis ubehadlet. Kan gjennoppstå etter å ja blitt frisk fra depresjon. 10% blir aldri bra, får kronisk depresjon.

84
Q

Er det sannsynlig at maniske perioder gjenoppstår?

A

Ja, svært sannsynlig. Har man opplevd manisk periode, så er det en indikator for at dette blir å gjenta seg.

85
Q

Hva er biologiske faktorer i forhold til stemningslidelser?

A

Iht. adoptsjonsstudier: adopterte mennesker som utvikler depresjon, ser at biologiske slektninger også har stor sannsynlighet for å slite med depresjon. Sannsynlig å arve en predisposisjon for depressiv lidelse, gitt at en blir utsatt for spesifikke miljømessige faktorer som lav sosial støtte og betydelige tap.

86
Q

Hva kan man si ift. unipolar depresjon og nevrotransmittere?

A
  • fokusert forskning på hjerne kjemi i depresjon
  • En viktig teori: depresjon er en lidelse av motivasjon forårsaket av underaktivitet i en familie av nevrotransmittere som inkluderer noradrenalin, dopamin og serotonin. Disse transmittere spiller en viktig rolle i flere hjerne regioner involvert i opplevelse av belønning og behag.

-> opplever noe som heter anhedonia - mangel på å oppleve behag og mistet motivasjon.

87
Q

Hva gjør antidepressiva?

A

Opererer ved å øke aktiviteten av nevrotransmittere (noradrenalin, serotonin og dopamin), dermed stimulerer nevrale systemer som underligger i humør og målrettet atferd.

88
Q

Hva med bipolar lidelse?

A

Sterkere genetisk basis en unipolar depressiv lidelse. Omtrent 50% av klienter som rapporterer bipolar lidelse har en slektning som har lidelsen.

88
Q

Hva viste Fmri ift. depresjon og respondering i hjernen?

A

Tok Fmri avlesninger fra emosjonsområder i hjernen og viste lave nivåer av nevrale responser til både glade og triste sener, som om at emosjonssystemet hadde kortsluttet. Dette kan forklare evnen til å ikke føle glede, og følelsen av nummenhet eller tomhet.

88
Q

Hva menes å være biologisk grunnlag bak mani?

A

Kan stamme fra en overproduksjon av de samme nevrotransmittere som er underaktive i depresjon. Brukes medisiner som skal roe mani, og virker ved å minke aktiviteten til disse nevtotransmitterne i motivasjons/aktiverings systemet.

89
Q

Hva mener personer innen det psykodynamiske perspektivet om depresjon?

A

Mente at betydningen av traumatiske tap eller avvisning i barndommen: Skaper en sårbarhet for depresjon senere - trigger raseri og sorg som blir en del av individets personlighet.

Senere tap reaktiverer følelser knyttet til
det ubearbeidete tapet.

90
Q

Hva sies i forhold til kognitive prosesser hos deprimerte mennesker? Hva er den depressive kognitive triade? Og hva med depressive attribusjonsmønster?

A

De offergjør seg selv gjennom en tanke om at de er defekt, verdiløs og utilstrekkelig.

Den deppresive kognitive triade: en deprimerts syn på: 1) verden, 2) en selv, 3) fremtiden. Mange deprimerte kan ikke kontrollere dette, kommer til bevisstheten automatisk. De fleste gjenhenter også deres feil og få av deres suksess, fokuserer mere oppmerksomhet på deres mangler.
Husker også bilder av triste mennesker og oppdager de tidligere - viser en perseptuell og hukommelses sensitivitet til det negative.

Depressive attribusjonsmønster: fokuserer suksess på andre positive hendelser til faktorer utenfor seg selv, mens attribuerer negative utfall til personlige faktorer. Fører til opprettholdelse av lav selvfølelse.

91
Q

Faktorer innen depresjon?

A
  • lav selvfølelse
  • usikre naturen av ansettelse, inntekt, tryg husstand og andre faktorer relatert til finansiell sikkerhet.
92
Q

Hva er “learned helplessness” og hva har det med depresjon å gjøre?

A

En kognitiv tiltnærming som går ut på at depresjon oppstår når personer forventer at hendelser vil skje og at det er ikke no de kan gjøre for å forhindre det eller håndtere dem.

93
Q

Hvordan tenker en manisk person?

A

Optimistisk, omfattende og opprømt. Ofte fokus på individets prestasjoner og selv tilstrekkelighet, høye prestasjonsstandarder og kan bli sel kritisk når ikke mål er oppnådd.

94
Q

Hva er hovedessensen i læringsperspektivet på depressiv lidelse?

A

Ser ofte depresjon som en lært betinget respons. Og foreslår ofte at depressiv lidelse en form for straffende hendelse, eller en drastisk redusering i mengde motatt positiv forsterkning som personen mottar fra deres miljø.

95
Q

Hva skjer med sosial støtte i henhold til det behavioristiske perspektivet og depresjon? Og hobbier?

A

Man mister interesser og aktiviteter som gir belønning. (føler seg mindre presset)

Etterhvert vil også sosiale støttebånd miste tålmodighet og ikke forstå hvorfor de ikke bare kan “komme seg ut av det”. Viktig å påpeke at det er den oppfattete nivået av støtte som er viktig.

96
Q

Hva er årsaken til at forekomsten av depressive lidelser er høyere i Vesten enn i Hong Kong og Taiwan? Hva er kjønnsforskjeller, og hvordan kan depresjon manifesteres ulikt?

A

En årsak kan være at mennesker i de sosiale samfunnene har sterk sosial støtte fra familie og andre grupper, som kan hjelpe å redusere negativ virkning av negative hendelser i livet.

Følelser av skyld og mindreverd dominerer i vesten,
tretthet, mangel på appetitt og søvnvansker i
andre land
– ingen kjønnsforskjeller i utviklingsland

97
Q

Hva er schizofreni?

A

Er kategorisert med forstyrrelser i tenkning, tale, persepsjon, emosjon og atferd og er en av de psykotiske lidelsene.

“delt sinn”.

98
Q

Hva er karakteristikker ved schizofreni? Hvor mange har det?

A
  • Kan halisunnere både visuelt og auditativt
  • Kan dele personlige tanker når de ikke ville gjort det ordinært
  • Lyder og farger kan være utenfor det vanlige - se mere livaktig ut eller endres.
  • Store humørvariasjoner
  • Kan fremstå kaotisk

Omtrent 1.13 millioner globalt.

99
Q

Når starter som oftest schizofreni?

A

Starter ofte i ungdomsalder eller ung voksenalder, man ser ofte symptomer før
diagnosen kan stilles (prodromalsymptomer).

100
Q

Hva kan være positive symptomer på schizofreni?

A
  • hallusinasjoner: ofte hørselshallusinasjoner (f. eks. stemmer som kommenterer, snakker
    nedlatende eller gir ordre), men også synshallusinasjoner og om lukt/smak

– vrangforestillinger: overbevisninger som åpenbart er feil (f. eks. om egen makt eller det å bli kontrollert av andre)

– språk- og tankeforstyrrelser: f. eks. usammenhengende språk, bruk av ord som ikke finne

101
Q

Hva kan være negative symptomer ved schizofreni?

A

Negative symptomer: upassende og flate affekter, mangel på initiativ,
tilbaketrekking

102
Q

Hva har schizofrene ofte vragforestillinger om?

A

1) vrangforestilling om at de blir forfulgt

2) vrangforestilling om storhet

103
Q

Hvordan kan følelser til schizofrene endre seg?

A
  • blunted affect - litt flatere i følelser, mindre tristhet, glede og sinne.

-flat affect- viser omtrent ingen følelser.

-upassende affect - personens emosjonelle responser er ofte upassende til situasjonen.

104
Q

Hvor mye er samsvarsprosenten når det kommer til identiske tvillinger og schizofreni - og er genetikk en fatkor som kan føre til utvikling?

A

Genetikk når det kommer til monozygotiske tvillinger og schizofreni så ligger kordansrate på 48 %. Så genetikk i seg selv kan ikke anses som utvikling av schizofreni.

105
Q

Men hva vises ift. genetisk predisposisjon?

A

Stekt bevis på at det finnes genetisk disposisjon for utvikling av schizofreni. Jo nærmere noen i slekta har det, jo mere sannsynlig er det at en utvikler det.

106
Q

Hva sier den nevrogenetiske hypotese?

A

Sier at ødeleggelse av nevralt vev kan føre til schizofreni. MRI studier har vist mild til moderat hjerne atrofi - hovedsaklig i cerebral cortex og limbiske system samt større ventrikler.

Disse hjernen områdene er sentrale for kognitive prosesser og emosjoner. MRI har også vist at thalamus, som samler og sender sensorisk input til varierende deler av hjernen, viser unormaliteter. - ofte relatert til de med negative symptomer.

Viktig symptom i hjernen: reduksjon av grå substans som prediktor for utvikling av schizofreni.

107
Q

Hva sier dopamin hypotesen? Hva gjør medisiner?

A

Hovedsakelig relatert til positive symptomer. Går ut på at de positive symptomer forekommer fra en overaktivitet i dopaminsystem i områder i hjernen som regulerer emosjonell uttrykkelse, motivert atferd og kognitiv funksjon. Sier at de som er diagnotisert med schizofreni har mere dopamin reseptorer på Nevron membraner og disse reseptorer virker til å være over-reaktive til dopamin stimulering. Hypotese om at serotonin er også involvert i schizofreni + flere nevrotransmittere.

Medisiner rettet mot dopamin reduserer positive symptomer (antagonister, blokkerer reseptorer).

108
Q

Sammenheng mellom schizofreni og kost?

A
  • ser på å redusere gluten og fett som en behandlingsplan i diett og generelle usunnhet i dietter.

Likevel uklart hva som forårsaker schizofreni og resultat.

109
Q

Hva er det psykodynamiske perspektivet på schizofreni?

A

Schizofreni er et ekstremt eksempel på forsvarsmekanismen regresjon når man opplever overveldende angst (tilbakefall til atferd og reaksjonsmåter som tilhører tidligere og mer umodne utviklingstrinn).

110
Q

Hva kan være et kognitivt perspektiv på schizofreni som blander inn psykodynamisk perspektiv?

A

Tror at schizofreni kan være grunnet en defekt i oppmerksomhetsmekanismen. Blir overstimulert av indre og ytre stimuli som havner inn i bevisstheten.

Distraherbarheten og tankeforstyrrelser skyldes vansker med å filtrere ut irrelevante stimuli
slik at man blir overveldet av indre og ytre stimuli.

111
Q

Hva kan miljømessige faktorer ved schizofreni være?

A

Stressende livshendelser ser ut til å interagere med en eksisterende sårbarhet.

  • familieforhold: personer med schizofreni er følsomme for kritikk, fiendtlighet og
    overinvolvering (expressed emotion), noe kan forverre symptomene og bidra til tilbakefall. Men hva fører til hva?
112
Q

Hva kan sosiokulturelle faktorer være ift schizofreni? Og hvilke hypoteser finnes? Samt hva viser forskjeller i U-land og allerede utviklet land?

A

Schizofreni er overrepresentert i grupper med lav sosioøkonomisk status

– social causation hypothesis: økt stress forbundet med lav sosioøkonomisk status fører til økt forekomst av schizofreni

– social drift hypothesis: funksjonstapet forbundet med schizofreni fører til fattigdom

  • Forekomsten er omtrent lik verden over, men sannsynligheten for tilfriskning er
    større i utviklingsland
113
Q

Bentall silte spørsmål ved schizofreni, hva mente han?

A

Er ikke noe bevis på syndromet, har ikke blitt identifisert som det originalt ble beskrevet. Mener at det ikke er noen bedringer i schizofreni.

114
Q

Hva er personlighetsforstyrrelse?

A

Et vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra
det som forventes i personens kultur.

115
Q

Hva mer kjennertegner personlighetsforstyrrelser?

A

De mangler fleksibilitet og gjennomfører i et bredt spekter av sosiale og personlige sammenhenger. (mønstrene i personligheten er relativt stabil i flere situasjoner).

Et vedvarende mønstret fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt sosialt,
arbeidsmessig eller på andre viktige områder.

Mønstret er stabilt og av lang varighet, og debuten kan spores tilbake til ungdomsårene eller
tidlig voksen alder

116
Q

Hva øker sjansen for hvis man får personlighetsforstyrrelse? Og hvor mange har det?

A

Øker sjansen for andre psykiske lidelser: angst, depresjon og dop-misbruk. Omtrent 10% av befokningen.

117
Q

Tre underkategorier innen personlighetsforstyrrelser:

A

1) De rare og eksentriske: Paranoid
2) De dramatiske: Narsissist
3) De engstelige: Unnvikende

118
Q

Hva er antisosial personlighetsforstyrrelse? Hva er kriterier? Og hvordan responderer de på straff?

A

En mangel på emosjonell tilknytning til andre.

  • ofte responderer ikke på straff.
  • må være minst 18 år
  • må vise omfattende bevis på antisosial atferd før 15: vane om å lyge, kronisk bryting av regler, aggressiv og seksuell atferd osv.
119
Q

Hva kan være biologiske og fysiologiske årsaker til antisosial personlighetsforstyrrelse?

A
  • 36% arvelighet av antisosial personlighetsforstyrrelse.
  • Kan være grunnet fraværet av følelse av skyld og angst som er “arvet.”.
  • Fysiologisk: kan være dysfunksjon i hjerne strukturer som styrer emosjonell aktivering og atferds selv-kontroll. - konstant underaktivert dermed gjør impulsive handlinger for å få spenning.
  • lavere hjertefrekvens generelt - mindre nevrologisk aktivering til behagelige og ubehagelig stimulus.
120
Q

Hva er psykodynamisk teori innen antisosial personlighetsforstyrrelse?

A
  • Psykodynamisk: antisosiale personligheter utvikles fordi de ikke utviklet et fullverdig superego. - lite samvittighet, skyldfølelse og angst.

Kommer av ikke tilstrekkelig identifisering med passende voksenfigurer fordi disse figurene enten var fysisk eller psykisk utilgjengelig til barnet.

  • dermed får ID færre begrensinger for sine impulser.
121
Q

Hva sier kognitiv tilnærming innen antisosial personlighetsforstyrrelse?

A

Tror at en viktig karakteristikk hos personer med ASPF er deres konstante vanskelighet ved å tenke eller vurdere negative konsekvenser av deres handlinger.

  • Hjelpe dem å utvikle kognitiv kontroll
122
Q

Hva sier læringstilnærming om antisosial personlighetsforstyrrelse?

A
  • Mange kommer fra hjem med aggressive og ikke gir barna det de trenger. Er modeller for aggressiv og viser en ignorering av andres nødvendigheter. Avvikende jernaldere!
  • impulskontroll: tenker at de har dårlig impulskontroll fordi de har en nedsatt evne til å utvikle betinget frykt responser når de blir straffet. - fører til en svekkelse i unngåelseslæring.
123
Q
A
124
Q

Hva er borderline personlighetslidelse?

A

En samling av symptomer som er karakterisert hovedsakelig av seriøse ustabiliteter i atferd, emosjoner, identitet og interpersonale forhold.

  • sentralt kjennetegn: dysfunksjon - selvregulering av emosjoner. - nært knyttet til PTSD og stoffmisbruk.
125
Q

Hva er ofte grunnen til utvikling av borderline personlighetsforstyrrelse?

A

Ofte foreldre som har på noen måte vært “abusive” i barndommen. Og biologiske faktorer - spesielt redd for å bli forlatt. Derfor blir de ofte avhengig av terapist.

126
Q

Hva er barndoms lidelser?

A

Oppstår i barndommen. ADHD er mest vanlig, og autisme blir mere og mer vanlig.

127
Q

Hva er oppmerksomhetsvansker/og eller hyperaktivitet lidelse? (ADHD) og hvor mange sliter med det? Samt hvem får det mest?

A

Problemer i form av oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet/impulsivitet eller en kombinasjon av de to.

  • 3.3 millioner unge mennesker
  • 70% er gutter
128
Q

Hvordan har kriterier endret seg?

A

Nylig ble kriteriene endret: symptomene må ha vært tilstede siden før 12 årsalderen
(tidligere: 7 år).

129
Q

Kjønnsforskjeller ift. ADHD? Kan man vokse seg ut av ADHD?

A

Viser seg at gutter har tendenser til å uttrykke aggressiv og impulsiv atferd, mens jenter virker til å bli mere uoppmerksom.

Nei for mange følger symptomene dem til voksen alder. 1/5 av de diagnotiserte opplever symptomer i voksen alder.

130
Q

Grunner til utvikling av ADHD?

A

Årsaker til ADHD
– genetiske faktorer er sannsynligvis involvert
– miljøfaktorer kan også bidra (f. eks. ustabil omsorg)
* Behandling
– medisiner (f. eks. Ritalin)
– tilrettelegging og mestring

131
Q

Hva er Autismespektrum lidelse? Og hvilke type lidelser var identifisert i tidligere DSM?

A
  1. Asbergers syndrom.
  2. Barndomsdisgenerativ lidelse
  3. Autisme spektrum lidelse
  4. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. (PPD).

Definert som en langsgående lidelse karakterisert av ekstrem uresponderende til andre, dårlige kommunikasjons evner og høyt repeterende og ufleksible atferds mønstre.

132
Q

Hvor mange rammes av autisme? Hvem rammes mest/eller diagnotiseres mest?

A

omtrent 1/100 barn - mest gutter blir diagnotisert.

133
Q

Litt mere innblikk i symptomer på autisme?

A

Svikt i sosial interaksjon (f. eks. bruk av ikke nonverbal atferd som
blikkontakt, ingen lek med andre)

– svikt i kommunikasjonsevnen - halvparten utvikler ikke språk (f eks. forsinket taleutvikling, stereotypt
bruk, ekkolali = automatisk gjentagelse av ord og setninger som en
hører fra andre)

– begrensete, gjentatte, stereotype mønstre av atferd - kan bli veldig opprørte om ikke det gjøres etter punkt og prikke. (f. eks. fiksering ved)
rutiner; begrensete, men intense interesser) - kan også drive med atferder som kan skade de.

Noen tilfeller - savant evner - eksempelvis kalender kalkulering. - ganske sjelden-

134
Q

Hva med IQ og autisme? Og når vises tegn til autisme?

A

2/3 har i tillegg en psykisk utviklingshemming (dvs. IQ < 70). Resten har normal til over vanlig IQ. Likevel mye problemer ift. kommunikasjon.

Viser seg som regel i de tre første leveårene.

135
Q

Hva er psykodynamisk forklaring på autisme?

A

Tidlig psykodynamisk forklaring:
«kjøleskapsmødrene», men ingen
holdepunkter for at denne teorien stemmer. - var kalde og distanserte foreldre.

136
Q

Hva sies om biologisk basis og autisme?

A

Enighet om biologisk basis. Unormaliteter i strukturene og funksjonene i hjerneområder er funnet i autistiske barn, Har også vært tett knyttet oppmot genetikk - tvillingsstudier viste høy arvelighet mellom 64 og 93 %. Flere gener involvert.

137
Q

Hva sier “theory of mind” ift autisme? Og speilende nevroner?

A

Eget perspektiv. Theory of mind: å være bevisst hva andre
tenker og hva de kan føle
– underutviklet hos personer med autisme
– gjør det vanskelig å kommunisere

Vanskeligheter med å følge øye direksjoner til andre - EDD. og å dele oppmerksomhet med andre SAM. Kan føre til vanskeligheter innen sosial interaksjon og i oppmerksomhet.

  • veldig mannlig aktig i systemer og hjerner-. mangler på empati.
  • Sally Anne - speilende nevroner? - viser en reduksjon i speilende nevroner når de ser andre utføre en handling. EEG. - viktig å huske at det er store forskjeller?
138
Q

Miljøfaktorer og autisme?

A

Hovedsaklig i magen:

  • moren stresser mye under graviditet kan føre til økt sannsynlighet for utviklingen av autisme
  • moren blir smittet av zikaviruset - teratogen