småspørsmål Flashcards
Gjør rede for hva som ligger i begrepene typisk og atypisk utvikling? Gi eksempler.
Typisk utvikling er den mest normale utviklingsløpet – talespråk, gå, forstå andre sine emosjoner – tidspunkt
Atypisk utvikling blir brukt bredt om alle former for utvikling som forløper på en uvanlig måte– døve barn tilegner seg tegnspråk istede for tale. – skjer på normal utviklingsforløp – funksjonaliteten er på en annen måte, trenger ikke være avvik.
Gjør rede for begrepet sosial referering, og hvorfor sosial referering er et viktig premiss for barns egen emosjonsregulering. Gi eksempler.
Barn bruker andres emosjoner som holdepunkter for å vite hva de selv skal føle, tenke og gjøre i ukjente og usikre situasjoner.
En kan dele det inn i to: “emosjonell sosial referering” og “instrumentell sosial referering.”
Emosjonell sosial referering: betyr at barn bruker innholdet i andres emosjonelle uttrykk som holdepunkter for sine følelser i en gitt situasjon.
Instrumentell sosial referering: vil si at barn tar holdepunkter fra andre til hva de selv gjør i en situasjon.
Gjennom sosial referering lærer barn å tolke ulike emosjonelle signaler og forstå hvilke følelser som er passende i ulike situasjoner. Det fynker og som en ytre regulering av barnets følelser i situasjoner hvor barnet mangler egne strategier for å håndtere ukomfortable situasjoner.
Gjør rede for begrepet imitasjon, hva som er forskjellen mellom umiddelbar og utsatt imitasjon, og hvordan imitasjon utvikler seg de første leveårene.
Imitasjon er en bevisst utførelse av noe som er utført av en annen person. – et individ observerer og gjennomfører hva noen andre har gjort. Imitasjon er grunnleggende for læring og utviklingen, spesielt de tidlige leveårene. Barn har en medfødt evne til å utføre handlinger de ser andre mennesker gjør, når det er handlinger barn mestrer.
Umiddelbar imitasjon er noe noen gjør rett etter noen har gjort noe, som at moren tok ut tungen og ungen tok ut tungen tilbake med en gang.
Utsatt imitasjon er ikke før senere, som ofte kan komme fram i lek, ungen ser moren snakke i telefonen og senere på dagene ser at ungen gjør det samme bare i lek.
Barn bare dager etter dem er født har vist tegn til imitasjon med for eksempel munn, dem kan klare å åpne og lukke munnen eller tar ut tungen for en ser noen andre gjør det.
Senere blir imitasjon mer målrettet, der barn kan gjenskape lyder eller bevegelser andre gjør, som å klappe i hendene
Når en unge blir 12-18 måneder klare en utsatt imitasjon der en kan huske og gjenskape handlinger senere.
Er ikke før 1 års alderen barn lærer seg å gjenta spesifikke handlinger. Og når en blir 1 år klare en å lære seg 1-2 nye ferdigheter per dag med å imitere andre.
Sene i utviklinger blir imitasjon enda mer sofistikert og fleksibel der barn kan imitere med kreativitet og symbolsk lek. F.eks at barn later som at en lager mat siden en såg mamma bruke kjøkkenutstyr.
Gjør rede for de fire tilknytningstypene (a usikker/unnvikende, b sikker, c usikker/motvillig, d usikker/disorganisert).
Sikker tilknytning (B) kan observeres ved at barnet viser tegn på å savne tilknytningspersonen ved adskillelsen, hilser og viser glede ved gjenforening, og så går tilbake til lekene.
A- Og C kategoriene representerer ikke vansker, men alternative strategier for å håndtere adskillelse.
Det er uenighet om hvorvidt atferden i D-kategorien faktisk avspeiler en tilknytningsrelasjon eller snarere at barnet ikke har dannet relasjon. Det er mangel på heller en kvalitet ved tilknytningen. Barn som hører til denne kategorien, utvikler ofte psykiske vansker, slik at atferden som barn i denne kategorien viser, har stor klinisk betydning.
A usikker/unnvikende: Barna legger lite merke til moren mens hun er i rommet, å viser ofte ikke uro med at hun går. De snur seg eller ser vekk når moren kommer tilbake, i stedet for å søke nærhet og trøst. Noen aviser henne, mens andre viser en blanding av forsøk på å samhandle og å unnvike samhandling. De lar seg ikke lett trøste av den fremmede som av moren.
B sikker: Noen av barna bryr seg ikke om moren går, mens andre blir svært urolige over at moren går. Når moren kommer tilbake etter adskillelsen, går barna til henne, blir fort rolige dersom de har vært opphisset, og begynner raskt å leke igjen. Noen ser bare at moren kommer, og fortsetter å leke, og andre går bort til henne.
C usikker/motvillig: Barna er ofte opphisset også når omsorgsgiveren er sammen med dem, bare som et resultat av å være i et fremmed miljø. De blir veldig opphisset av at omsorgsgiveren går, og de både søker nærhet og motsetter seg kontakt når omsorgsgiveren kommer tilbake. De kan gråte for å bli tatt opp og trøstet, og kjempe for å bli satt ned dersom de blir tatt opp.
D usikker/disorganisert: Disse barna er preget av motsigelsesfullatferd. De kan nærme seg moren uten å se på henne. Noen virker desorganiserte, følelsesløse og deprimerte.
Gjør rede for begrepene gruppepress og konformitet ved bruk av teori og forskning. Gi eksempler.
Gruppepress er et fenomen hvor en person blir presset mot å gjøre noe som ikke står i samsvar med personens tanker, opplevelser eller holdninger.
Det å være komform kan forklares som det å være lik andre, i meninger, atferd m.m. det innebærer at en også i en del sammenhenger vil endre sine meninger, sin måte å være på, eller sine holdninger for å passe inn.
Salamon Asch gjennomførte et relativt enkelt eksperiment hvor forsøkspersonene skulle bedømme lengden på en fire linjestykker som ble vist på to skjermer. Et av de tre linjestykkene på den ene skjermen er like stor som det linjestykket på den andre, og forsøkspersonenes jobb var å finne ut hvilken som var lik. På forhånd av eksperimentet hadde Asch vist at det var lett å finne ut hva som var den rette linjestykke da forsøkspersonene svarte hver for seg upåvirket av andre. Under eksperimentet samlet Asch forsøkspersonene i grupper på 7-9 personer som etter tur skulle si hvilken linje som var lik. Gruppen med unntak av forsøkspersonen haddee vært instruert til å si samme feil svar, så når det kom til at forsøkspersonen skulle svare sa 2/3 det som var rett mens 1/3 følget gruppen. Med samtale med forsøkspersonene kom det frem at dem visste svaret, men for å ikke stå alene lente seg mot flertallet. Redselen for å stå alene er sterkere enn ein tror. Det samme gjelder behovet for å føle at en hører til.
Studier viser at konformitet blant ungdom har sammenheng med status. En vil lettere bli påvirket av og følge jevnaldrende som har høy status, enn andre med lav status. På spørsmål om hvorfor en e konform med høystatuspersoner, kan ha sammenheng med flere ting, en av forklaringene er på den måten anerkjennes medlemskapet i en gruppe og at det er her betydning for egen status. Det kan også bidra til en følelse av tilhørighet samtidig som det redusere risikoen for utstøtelse, og det kan øke ens egen selvfølelse.
Dette har sin relevans innenfor sosialt arbeid fordi det hjelper fagfolk å forstå hvordan gruppedynamikk og sosialt samspill kan påvirke individets opplevelser, meninger og beslutninger. Dersom en sosialarbeider jobber med grupper er det viktig å vite at personene kan være påvirket av hverandre, og at noen kanskje ikke sier sin mening eller forklarer sitt problem for frykt av å stå alene og bli dømt på grunnlag av det. Sosialarbeidere kan og bruke gruppepress til å støtte en sunn atferd og endringsprosesser. Sosialarbeidere kan og bidra til å forebygge negativt gruppepress, spesielt i sårbare grupper som ungdom eller personer med avhengighetsproblemer, ved å styrke individuelle ferdigheter til selvstendig tenking og beslutningstaking. Når man jobber med enkeltpersoner, er det viktig å være klar over eventuelle konformitet som kan påvirke deres beslutninger. Dette kan være relevant for å sikre at individet tar valg som er i tråd med deres egne verdier og mål, ikke bare for å tilfredsstille andres forventninger. Sosialarbeidere bør også være bevisste på sin egen påvirkning i interaksjoner med klienter og kollegaer for å sikre etisk praksis og støtte individuelle behov og rettigheter. Å være oppmerksom på gruppepress og konformitet gir sosialarbeidere et verktøy for å bedre forstå og håndtere komplekse dynamikker i samspillet mellom individ og gruppe. Det gir også innsikt i hvordan man kan støtte individuelle autonomi og velvære i sosiale sammenhenger.
Holdningsendring kan forekomme på ulike måter og Heiders balanseteori er en av teoriene som forklarer denne prosessen. Ta utgangspunkt i et tenkt eksempel der det forekommer holdningsendring, og forklar dette med utgangspunkt i Heiders balanseteori.
Holdningsendringer: Når enkeltpersoner endrer sin atferd overfor et bestemt fenomen, objekt eller hendelse – skyldes det at vedkommende har endret en etablert holdning, eller at en ny holdning er i ferd med å utvikle seg.
Heiders balanseteori: I følge heider vil det alltid være en bevegelse i retning av balanse mellom ulike holdninger. Dersom det ikke er i balanse, vil individet oppleve det som er ubehagelig, og resultatet blir gjerne at en eller flere holdninger endres.
Eksempel på dette er at Ole og Per kan ha samme holdning til at Liverpool er best, å i en slik situasjon er en i balanse. Når det er i ubalanse vil det derimot være om Per mener Liverpool er best og Ole er imot. I følge teorien til heiders er en slik situasjon uholdbar, og det vil være en streben etter balanse i forholdet. Å da kan balanse oppnås ved at enten Per eller Ola forandrer holdning til om Liverpool er best eller ikke. Situasjonen kan og avklares med at de unngår å snakke om fotball i nærheten av hverandre.
Gjør rede for kognitiv dissonans. Gi eksempler.
I følge teorien til Festinger om kognitiv dissonans står begrepet (kognitiv element), som viser til en persons tanker eller oppfatninger (kognisjon) av seg selv, av sine omgivelser eller av sine handlinger; nåtidige, fortidige eller fremtidige.
Begrepet «dissonans» betyr i denne sammenheng et manglende samsvar mellom to eller flere kognitive element.
To kognitive element er dissonante hvis dem er helt ulike av hverandre
Som «jeg røyker», «røyking er dårlig for meg». Men skjer bare en dissonans eller konsonans hvis elementene som står in et relevant forhold til hverandre. Mange kognitive elementer har ingenting med hverandre og gjør, og vil således ikke skape en dissonans, f.eks. «jeg røyker» «ute skinner solen».
Personen opplever dissonans som ubehagelig, slik at hun eller han vil foreta seg noe for å få den redusert. I tillegg vil personen prøve å unngå informasjon eller situasjoner som kan være til skade eller øke opplevelsen av dissonans.
Kognitiv dissonans kan reduseres på mange forskjellige måter. Hvis vi tar utgangspunkt i eksempelet (røyking er farlig/ jeg røyker) den mest effektive måten vil bli å bare slutte å røyke. Å da forsvinner eller minimaliserer en andre dissonanter. Hvis en ikke klare å slutte gjelder det om det finnes andre måter å redusere dissonansen (dårlige samvittigheten) på andre måter. En kan sette på andre konsonanten elementer med å si (røyking får meg til å slappe av). Eller kan en «pynte» på de dissonanse elementene med å slutte å røyke og starte med snus istedenfor si det er ikke like helseskadelig.
Gjør rede for hvilke faktorer som påvirker barns vekst, og kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om barns vekst kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Medfødte/ genetiske egenskaper: høyde, vekt,
Ernæringsmessige forhold: balansert kosthold
Fysiologiske forhold: akutt og kronisk sjukdom
Sosioøkonomiske forhold: bolig, fattigdom
Psykologiske forhold: trivsel, samspill, trygghet,
stress, omsorg, over- og understimmulering
Kunnskap om normalutvikling er nødvendig for å
oppdage og vurdere avvik
Avvik kan skyldes individuelle skilnader
Avvik kan skyldes underliggende sjukdom
Avvik kan også være et tegn på at barnet ikke har
det bra.
Hvis en barnevernspedagog er i en sak der det er snakk om omsorgssvikt, en ser tydelig at barnet har lavere vekt og høyde enn gjennomsnittet av dens aldersgruppe.
Da kan barnevernspedagogen bruke kunnskapen om vekstkurven for å vurdere om barnets fysiske utvikling ligger innenfor det normale området, og om det ligger underliggende årsaker, som mangelfull ernæring eller emosjonelle belastninger.
For en barnevernspedagog er kunnskap om disse faktorene avgjørende for å identifisere problemer, forstå underliggende årsaker og iverksette passende tiltak for å fremme barnets helse og utvikling.
Gjør rede for hvilken betydning kosthold har for barns utvikling. Kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om ernæring kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Fra barnet blir født til sånn ca de er to år er god ernæring enormt viktig fordi næringsstoffene påvirker hvordan genene utrykker seg, som igjen påvirker vekst og utvikling, immunapparatet, organfunksjon og viktige reguleringssystem. Samlet legger derfor kostholdet i denne tidligere utviklingsfasen grunnlaget for barnets nåværende og fremtidige helse. Konsekvenser hvis en har en mangelfull ernæring er svekka immunforsvar, blir lettare sjuk- trøtt, slapp, dårlig konsentrasjon – karies – over eller undervekt – spiseproblemer
Ernæringen er viktigst når det er stærk vekst, når ungen er i fosterlivet, småbarnsalderen og puberteten.
Sårbare grupper i forhold til ernæring:
Ungdom i institusjon
Psykisk utviklingshemma
Familier med lav sosioøkonomisk status
Innvandrarar
Hvis en barnevernspedagog har en sak der et barn viser tegn på veksthemning, lav energi
Og vansker med konsentrasjon på skolen. Familien har og økonomiske utfordringer og strever med å oppfylle barnets ernæringsmessige behov.
Da kan barnevernspedagogen bruke kunnskapen om barns ernæringsbehov til å gjenkjenne tegn på feilernæring som veksthemning, lav energi og konsentrasjonsvansker.
Gjør kort rede for hva utviklingspsykologien legger i begrepet mentalisering, hva som må til for å utvikle evnen til mentalisering og hvorfor god evne til mentalisering er viktig i møte med andre mennesker.
Mentalisering referer til evnen til å forstå egne og andres mentale tilstander som inkluderer tanker, følelser, intensjoner og tro. Det er en kognitiv ferdighet som tillater oss å tolke og forutsi atferd basert på en forståelse av hva andre tanker og føler. I mentalisering skiller vi mellom implisitt og eksplisitt. I implisitt mentalisering viser den til spontane fornemmelsen av oss selv og andre, og at denne fornemmelsen springer ut av hvordan vi møtes gjennom kropp og atferd. Nå vi eksempelvis deltar i en samtale skjer det stadig implisitt mentalisering der vi automatisk tar inn kroppsspråk, ansiktsuttrykk, tilpasser oss andre, lytter til språkets tone og til innholdet i det som blir sagt. I eksplisitt mentalisering reflekterer vi over hva som skjer, «hvorfor svarer han slik? Er han irritert?» vi kan spørre oss selv om hva den andre prøver å formidle.
En god evne til å mentalisere er viktig og handler om å kunne være avslappet og fleksibel, og ikke fastslå en forståelse, være leken med humor som engasjere, å løse problemer med å kunne gi og ta mellom sine egne og andres perspektiver og å kunne være nysgjerrig på andres synspunkter, og forvente at ens egne synspunkter blir utvidet i forståelse med andre. Det som må til for å utvikle evnen til mentalisering handler om å oppleve trygghet og det utvikler seg vanligvis i tidlig barndom gjennom sosial interaksjon med omsorgspersoner og jevnaldrende. Noen måter å bidra til å utvikle evnen til mentalisering er å øke bevisstheten og egne tanker og følelser: ta deg til å reflektere over dine egne tanker og følelser, hold en dagbok eller notatbok for å skrive ned tanker og følelser. Praktisere empati, observere andre, delta i sosiale relasjoner, reflektere over mellommenneskelig relasjoner.
Når vi attribuerer prøver vi å forklare hvorfor ting skjer, eller hvorfor mennesker handler som de gjør. Vi leter altså etter årsaker. Dette gjelder også for egne opplevelser og atferd. Gjør rede for hvordan dette kan påvirke selvbildet vårt. Gi eksempler.
Det finnes ulike typer attribusjon, som handler om hvordan vi forklarer årsaker til hendelser, enten ved å legge skyld på personen selv eller på situasjonen. For eksempel kan vi se på en jente som vanligvis har prestert godt faglig og har et positivt og realistisk selvbilde. Hvis hun plutselig stryker på en eksamen, blir spørsmålet hvordan hun tolker dette utfallet. Basert på forskning vet vi at en slik negativ opplevelse ikke nødvendigvis vil ha stor påvirkning på selvbildet hennes, avhengig av hvordan hun forklarer situasjonen for seg selv.
Når vi skal forstå årsaken til noe som har skjedd, er tre spørsmål viktige:
1. Er dette typisk for personen? I dette tilfellet er stryk på eksamen uvanlig for jenta.
2. Skyldes dette indre eller ytre faktorer? Ofte vil hun i en slik situasjon peke på indre faktorer, for eksempel ved å erkjenne at hun ikke har jobbet hardt nok. Hun vil sannsynligvis føle at hun selv har kontroll og kan gjøre noe for å lykkes neste gang.
3. Er dette en enkeltstående hendelse eller et mønster? Hvis hun klarer eksamen neste gang, vil selvbildet hennes forbli intakt.
Men hvis hun opplever å stryke igjen til tross for ekstra innsats, kan dette endre situasjonen dramatisk. Gjentatte negative opplevelser kan svekke troen på egne evner. Når en hendelse ikke lenger føles som et unntak, men som en regel, kan hun begynne å attribuere resultatene til noe fundamentalt ved seg selv, som at hun er «dum» eller ikke egner seg. Dette kan føre til at hun mister troen på at situasjonen kan endres, noe som igjen påvirker selvbildet negativt.
Gjør rede for hva som kjennetegner en lærevanske og gi eksempler.
Lærevansker innebærer at barn har vanskeligheter med å nå noen av skolens opplæringsmål, til tross for generelle kognitive ressurser og egnet opplæring. Lave prestasjoner på grunn av mangelfull skolegang eller opplæring regnes ikke som lærevansker.
Det er i tråd med en utviklingsforståelse at flere forhold virker sammen i utvikling av lærevansker. Barn kan ha tidlige tegn på lærevansker som forsinkelse i språkutviklingen og eller høy forekomst av dysleksi i familien. Lærevansker viser seg ikke og kan ikke diagnostiseres før en har vist vanskene på skolen. Når en vet at en har lærevansker eller kanskje viser tegn kan være nokk til tilrettelagt læring. Eksempel er hvis en har dysleksi har en problemer med å dekode ord, lav leseflyt og staveproblemer, noe som gjør lesing og skriving svært tidskrevende, barnet kan lese sakte og slite med å forstå tekster, selv om en er flinkt verbalt.
Eller kan en ha dyskalkuli der en sliter med å forstå hva tallene representerer, og kan eksempel blande 50 og 500 eller glemme grunnleggende matematiske operasjoner.
Gjør rede for hva som kjennetegner utviklingen som forekommer i puberteten. Kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om pubertetsutvikling kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Puberteten starter fordi hypofysen begynner å skille ut follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH), som i sin tur stimulerer testiklene og ovariene til å produsere kjønnshormonene østrogen og testosteron. Hormonene som produserer i kjønnskjertlene og binyrene, er ansvarlige for vekstspurten og utviklingen av pubertetstrekkene. Vanlig alder for pubertetsstart er 10-11 år, med vekst av testiklene og penis hos gutter og vekst av brystene hos jenter. Gjennomsnittsalderen for første menstruasjon er litt over 13 år. Den normale variasjonen i pubertetsutviklingen for brystutvikling, behåring av kjønnsorgan, menarke og testikkelstørrelse er også påført prosentilkurvene for vekst.
For tidlig pubertet hos jenter er brystutvikling 8-9 år og for sen er ingen pubertetstegn ved 14 års alderen. Hos gutter er tidlig pubertetstegn testikkelvekst 9 år og for sen ingen pubertetstegn ved 15 år.
Tiden for pubertet er i stor grad arvelig bestemt, men altfor tidlig og altfor sen pubertet kan være tegn på sykdom.
Overgangen fra barn til voksen
Fysiske, psykiske og sosiale endringer
Skyldes hormonforandringer (østrogen og progesteron)
Hva skjer med kroppen:
Økt hårvekst
Endret kroppsfasong
Vekstspurt
Stemmeskiftet
Mensen
Kviser
Humørsvingninger
Psykososial utvikling: identitet vs identitetsforvirring
Hvis en barnevernspedagog arbeider med en jente på 8 snart 9 år som har nylig begynt å vise tidlige tegn på pubertet, inkludert brystutvikling og humørsvingninger. Jenta har også begynt å trekke seg unna jevnaldrende og klager over å føle seg annerledes. Foreldrene uttrykker bekymring for at jenta kan bli mobbet på skolen på grunn av den tidlige utviklingen, og de merker at hun virker mer trist og irritabel en før.
Forståelse av pubertetens normale variasjon er greit med at barnevernspedagogen kan forklare foreldrene at tidlig pubertet med at hu har begynt å utvikle bryst i 8-9 års alderen kan en vurdere om en medisinsk vurdering er nødvendig for å uteligge underliggende sykdommer.
Så kan barnevernspedagogen samarbeide med skolen for å sikre at jenta ikke opplever mobbing eller utestenging på grunn av sin utvikling. Samtale med lærere og elever kan bidra til å fremme forståelse og inkludering i jevnaldergruppen.
Å ha erfaring om de psykososiale utviklingene som ofte oppstår i puberteten som identitet vs identitetsforvirring gjør det mulig for barnevernspedagogen å tilby emosjonell støtte og veiledning. Samtaler om kroppsbilde, følelser og normalisering av pubertetsopplevelser kan hjelpe jenta med å utvikle positivt selvbilde.
Håkonsen (2014) skiller mellom begrepene modning og læring. Gjør rede for forskjellen mellom modning, og læring og beskriv hvilke faktorer som kan virke fremmende og hemmende for læring. Begrunn svaret og gi eksempler.
Utvikling viser seg gjennom arv og miljø hvor arv kommer fra modning og miljø kommer fra læring. Når et barn lærer seg å gå er det egentlig modning av nervesystemet, muskulaturen og å kontrollere samspillet mellom muskulaturen og balanseorganene. Læring er forholdsvis varige forandringer av opplevelse og atferd som følge av erfaringer og miljøpåvirkninger. Muligheten og evnen til stadig endring som ligger i mennesket, forteller og hvor viktige de erfaringene som vi hele tiden gjør, er for våre liv. Det er dette som gjør at mennesker i voksen alder som opplever traumatiske hendelser, vold eller overgrep, kan miste fotfeste i livet – selv om de i utgangspunktet var godt tilpasset og hadde god kontroll over sin livssituasjon. Nye og vonde læringserfaringer kan endre dette. Grunnlaget for behandling av mennesker med psykiske lidelser er i stor grad at ny læring kan formidle stabilitet, trygghet og vekst i personlige relasjonelle forhold og gjøre mennesker i bedre stand til å leve live på en god måte. Når en jobber med pasienter med angstlidelse trener en pasient på å mestre situasjoner som utløser angst – som å handle i storbutikken eller ta bussen – er det nye læringserfaringer som introduseres, og som kan skape positive endringer at pasienten slutter å reagere.
Hos mennesker vil følelsesmessige faktorer og kognitive faktorer ha en avgjørende innflytelse på læring. Derfor en må nå en viss modning for å kunne lære. På alle områder hvor vi gjør nye erfaringer, vil vi ha følelsesmessige opplevelser av det vi erfarer. Noe som er kjent og ensformig eller skremmende og meningsløst gir ofte negative følelsesmessige opplevelser som kan hemme læring. Og når vi har positive følelsesmessige opplevelser som følge av at noe er tiltalende, interessant eller utfordrende, vil dette kunne fremme læring.
Kognitiv faktorer og læring. Hensikt og mening i en læringssituasjon er med på å fremme læringen. Vi lærer fortere og bedre når vi oppfatter det vi skal lære som nyttig og viktig. Vi kan for eksempel ikke forvente at pasienter og klienter skal lære å forholde seg til viktige helseinformasjon hvis vi ikke setter kunnskapene inn i en ramme som forteller hvor viktig informasjonen er. Motsatt vil læringen bli hemmet hvis det skal lære oppleves som meningsløst og unyttig. Mange har erfart at fag på skolen som man ikke synes er nyttig, er tyngre å arbeide med og tyngre å lære.
Noen sentrale begreper innen operant betinging er: positiv forsterking, negativ forsterking, positiv straff og negativ straff. Gjør rede for hva som ligger i begrepene og kom med relevante eksempler.
Positiv og negativ forsterkning er innenfor belønning og i denne sammenheng en atferd som en vil skal øke. Positiv og negativ straff er det motsatt om at atferden skal minske.
Positiv forsterking er en konsekvens som bidrar til økt atferd, ved eksempel Pål vi på fotballtrening, men leksene hans ikke er gjort, når mor sier at han ikke kan dra på fotballtrening før leksene er gjort øker det sannsynligheten for at leksene blir gjort neste gang.
Negativ forsterkning er noe som blir tatt bort som skal øke sjansen for at atferden gjentar seg. Eksempel på dette kan være at gutten skulle rydde rommet, men om han jobber godt med leksene trenger han ikke rydde rommet. Dette blir en belønning for å jobbe med leksene.
Positiv straff er noe som blir gitt som skal hindre atferd å gjenta seg senere. Det kan for eksempel være kjeft noe som mange finner ubehagelig, noe som kan resultere i at atferden ikke gjentar seg.
Negativ straff er noe som blir tatt bort som skal hindre økt atferd. Kan for eksempel være en gutt som har skreket og sparket i veggen, kan en ta bort spilleprivilegier som skal gjøre at atferden som skjedde rett før minker.
