hovedspørsmål Flashcards
Gjør rede for de ulike stadiene i Piagets utviklingsmodell (sansemotoriske, preoperasjonelle, konkretoperasjonelle og formaloperasjonelle stadiet), og drøft hva som er styrkene og svakhetene ved å forstå barns utvikling i lys av Piagets utviklingsmodell.
Sansemotorisk 0– 2 - ein lærer seg å bruke sansene sine, se, høre, føle, snakke, kommunisere og lukte. Et barn i denne alderen vil være egosentrisk, og ha liten til null evne i å mentalisere. Se situasjonen fra noen andre sitt perspektiv. Teddybjørnen under teppet, hvis noko ikke er umiddelbar nærhet, vil det for barnet i denne alderen være som at det ikke eksisterer. Dette stadiet har og 6 understadier som er delt inn i (0-1 mnd), (1-4 mnd), (4-8 mnd), (8-12), (12-18), (18-24) der en forklarer hva en lærer måned til måned.
Preoperasjonelle stadiet 2-7- i denne alderen begynner språkutviklingen og ord får sin betydning. Barn utvikler en ny forståelse av verden, der det er vanskelig å skille på objekt og mennesker, og barn vil tenke at objekt på lik linje med mennesker også har menneskelige evner. Det er fremdeles vanskelig for barn i denne alderen å mentalisere, de vil i motsetning tenke at alle ser verden slik de gjør selv.
Det konkret- operasjonelle stadiet 7- 11 – i denne alderen lærer barn seg logisk tenking. Som å sortere objekt i en logisk rekkefølge, eller forstå volum av drikke i et glass, selv om glasset er høyere å smalere vil de forstå at det fortsatt er like mye
Det formelt – operasjonelle stadiet 11 – oppover – i denne alderen lærer en seg deduktiv resonnering: hvis en spesifikk regel er riktig kan man resonnere seg fram til et spesifikt saksforhold: f.eks. alle svaner er hvite- hvilken farge har svanene i parken?
Styrker: stadiene bygger på hverandre, og hvert nivå forbereder barnet til det neste.
Stadiene er like for alle uansett hvor en er i verden.
Fremhever at barn lærer best gjennom egen utforskning
Svakheter:
Lite fokus på miljø, ser ikke på hvordan sosiale og kulturelle faktorer påvirker læring.
Tar ikke hensyn til hvordan motivasjon og interesse påvirker læring
Gjør rede for Vygotskijs begrep den nærmeste utviklingssonen (den proksimale utviklingssonen). Drøft hvordan Vygotskijs syn på barns utvikling kan komme til nytte i arbeid med barn og unge.
Barnets utviklingssonen er delt inn i tre nivåer. Det første nivået er hva barnet får til, andre er hva barnet får til med litt støtte og tredje er hva barnet ikke får til. Det mellomste nivået er hva som inngår i den næreste utviklingssonen også kalt den proksimale utviklingssonen. Det er i denne sonen læring skjer, Vygotskij sier det barn kan ved hjelp i dag, gjør de selvstendig i morgen. Her innebære det utfordringer som er litt utenfor barnets umiddelbare rekkevidde, men mulig å mestre med hjelp. Vygotskij har et begrep på dem som hjelper en person å lære «stillas».
Kunnskap om dette kan hjelpe hvis barn trenger tilrettelegging, hvis en har denne proksimale sonene i bakhodet, klarer en å legge til rette oppgaver som barnet kan klare ved hjelp fra den voksne.
Gjør rede for emosjonsutvikling i barns første leveår, og beskriv omsorgsgivers sentrale rolle i barns emosjonsutviklingen.
0-6 uker: Reflekssmilet er til stede fra fødselen av. Her smiler barn til stemmer enn til ansikter, og mer når dem hører stemmen til moren, enn til en fremmed. Grå opptrer ved høy og fysiologisk aktivering hos nyfødte barn og kan utløses av indre og ytre stimulering. Lyd, visuell stimulering og temperaturen i rommet påvirke hvor mye eller lite et barn gråter. I starten er gråten nokså ensartet lydmessig og foreldre vet ofte ikke hva den betyr.
6-12 uker: Det sosiale smilet forekommer vanligvis her, som er preget av øynene er helt åpne og synes og fokusere. De begynner å smile som reksjon på ytre stimulering, de smiler ved gjenkjenning, f.eks. når de hører noe interessant, som en fargeglad leke eller kjent stemme. Her blir gråten mer variert i lydmønsteret og dermed kan en tolke det bedre. en kan føle på interesse.
3-5 mnd: Her er ikke stemmen til mor nokk, lyden av stemmen får ungen til å lete etter morens ansikt, så kommer smilet når dem har funnet det. De smiler mest med samspill, og er ikke noe forskjell på kjent og ukjente ansikt. Her kommer den første latteren og. Her er det sjangs for at en vise utrykk for sinne. Viser typisk sinne når en blir hindret i bevegelse, eller når andre ikke oppfyller deres forventninger. F.eks hvis noen tar smokken ut av munnen deres. en kan oppleve tristhet og ved atskillelse.
5-6 mnd: Her vil ikke fremmed lenger utløse smil, uansett situasjon, og om den fremmede har et utrykkløst ansikt, vil barn begynne å se bekymret ut. Barn kan vise frykt for fremmede. Kan skille bedre mellom kjent og ukjent. En viser og frykt for høye lyder, høyder, masker og ukjente leker. Sinne har kommet litt mer tydeligere her. her kan en oppleve overraskelse og.
8-12 mnd: her vil barn smile når dem ser moren ser på dem fra avstand, men ikke hvis moren ikke ser på dem. Synet av moren her er altså ikke nokk til å få barn til å smile, de må også ha morens oppmerksomhet. Her er det barn viser sine første forsvarsreaksjoner, økning i hjerterate og andre tegn på frykt i situasjoner
avsky utvikler en ikke før 2-12 års alderen.
Barn er avhengige av stabile og responsive omsorgspersoner for å utvikle en trygg emosjonell tilknytning og for å lære å regulere sine egne følelser. den typen omsorg barnet mottar i sine tidlige år, påvirker hvordan barnet vil reagere på følelser, sosiale relasjoner og konflikter gjennom hele livet.
barn lærer gjennom å observere og imitere foreldrenes reaksjoner på følelser. hvor en omsorgsperson er rolig og rasjonell når de uttrykker sinne eller frustrasjon, lærer barnet å håndtere egne følelser på en tilsvarende måte.
omsorgspersonen kan hjelpe barn å regulere følelser, f.eks ved å trøste barnet, gi trygghet eller hjelpe barnet å forstå sine egne reaksjoner. denne prosessen hjelper barnet å utvikle bedre emosjonell kontroll.
Gjør rede for arbeids- og langtidshukommelse og hvordan denne hukommelsen endrer seg fra barndom til voksen alder. Begrunn svaret og gi eksempler.
Arbeidshukommelse: oppbevarer informasjon i kort tid, men omfatter i tillegg ulike former for bearbeiding eller organisering av informasjonene, som når barn lærer å uttale og bruke nye ord. Arbeidshukommelsen er her og nå, og har begrenset lagrings- og bearbeidings kapasitet. Den tar opp informasjon fra omverdenen og fra langtidshukommelsen, og bidrar til å binde sammen ny informasjon og det som allerede er lagret. Arbeidshukommelsen inneholder til enhver tid bare det som trengs i øyeblikket og inngår i all læring og tenkning.
Langtidshukommelsen: oppbevarer informasjon over lenger tid, noen ganger ut livet. Den regnes som å ha ubegrenset kapasitet og utgjør personlige og kulturelle kunnskapsbase. For å kunne anvende det som er lagret, må barn klare og hente ut informasjonen når den trengs.
Hukommelse i spedbarnsalderen – hukommelsen er tidlig funksjonell, men kapasiteten til både arbeidshukommelsen og langtidshukommelsen er til å begynne med sterkt begrenset, og evnen til gjenkalling mangler fremdeles.
Arbeidsminnet er begrenset i så ung alder, både når det gjelder hvor mye en kan holde i minnet og hvordan en utfører en oppgave.
Langtidshukommelse – begynner allerede i fosterlivet å feste ting i langtidshukommelsen. Langtidshukommelsen utvikler seg gradvis, men de første 18 levemånedene øker dem betydelig. Hukommelsen til spedbarn trenger gjentakelser, hvis ikke forsvinner dem eller er vanskelig å reaktivere. – stor betydning for hvor lenge spedbarn husker. – mest effektivt når barnet utfører handlingen, men selv påminnelse fører til at barna husker handlingene betydelig lenger.
Hukommelsens utvikling i barne- og ungdomsalderen – gjennom barnealderen fortsetter barns utforskning og oppbygging av kunnskapsbasen, mens hukommelses systemet blir mer effektivt.
Gjengivelse av tall er en måte å måle kapasiteten i arbeidshukommelsen på. Der dette er rundt to ved to år, fire ved fem, fem ved sju og seks ved tolv og voksne har et minnespenn for tall på rundt sju. Barn i alderen 7-9 år vet flere ting fra det en kan mye om som fotball, og vet mindre om det en ikke kan som verktøy. Med alderen blir barn også bedre til å anvende hukomelsestrategier, som å si høyt eller inni seg navnet på tingene som skal huskes. Kapasiteten på arbeidshukommelsen fortsettes å utvikles i ungdomsalderen.
Langtidshukommelse – her viser det og at gjentakelse og oppfriskning fortsetter å ha betydning for hukommelsen. – men er ikke like avhengig av likhet fra den opprinnelige situasjonen som spedbarn er. Hvor eldre en blir hvor mindre avhengig er en av likhet. Barn og voksne husker mest det som er viktig og meningsfullt for dem. En husker mer når språkevnene blir bedre.
Gjør rede for hvordan holdninger kan få betydning for hvordan vi opplever hendelser og hva vi velger å være oppmerksomme på, ved bruk av begrepene kognitivt skjema og selektiv persepsjon. Forklar hvordan denne prosessen kan være selvbekreftende, og reflekter faglig rundt hvorfor dette er relevant kunnskap for arbeid innen sosialt arbeid.
holdning er en oppfatning eller innstilling en person har.
Kognitive skjema er mentale strukturer som organiserer kunnskap og erfaringer. Disse skjemaene påvirker hvordan vi tolker ny informasjon og hvordan vi plasserer den i vår eksisterende forståelse av verden. Dersom en person har en positiv holdning til noe, vil vedkommende ha et kognitivt skjema som lar det tolke informasjonen som støtter den positive holdningen.
selektiv persepsjon, fokuserer en på det en tenker eller det en tror og da blir det resultatet. Dette betyr at den informasjonen vi har eller får stemmer overens med våre allerede erfaringer eller tanker. Det er dem vi tar inn og ignorerer det som sier imot våre holdninger.
Holdningene kommer fra barndommen og påvirkes av hvilke grupper en er deltaker i, dersom en er i grupper som har en negativ holdning til fossilbiler og tenker heller at en skal fokusere på elbiler vil deres kognitive skjema organisere informasjonen som kommer inn og legge det blant informasjonen en er uenig i og da vil den selektive persepsjonen ikke få med seg informasjonen om hvor skadelig det er å lage det batteriet til elbilene for miljøet.
Dersom kognitivt skjema og selektiv persepsjon er i enighet kommer det som kalles at holdningene er selvbekreftende. Dette betyr at holdningen blir forsterket gjennom måten vi tolker informasjonen på. Eksempelvis dersom en person har en negativ holdning til fossilbiler, vil de kunne ignorere det positive aspektet og overdrive det negative.
Innenfor sosialt arbeid eller generelt når en jobber med mennesker er det viktig å være klar over situasjoner som kan oppstå med bruk av kognitive skjema og selektiv persepsjon, samtidig med holdninger som klienter kanskje kan komme med.
Dersom vi tar eksempel om arbeid med en klient med rusmiddelbruk, kan vi anta at en sosialarbeider har en klient med en rusavhengig, og sosialarbeideren har en negativ holdning til personer med slike utfordringer. Sosialarbeideren sitt kognitive skjema kan innebære fordommer om at alle rusavhengige er ansvarsløse eller uinteressert i å gjøre noe endring. Dette kan videre gå til at når sosialarbeideren arbeider med klienten, kan selektiv persepsjon føre til at vedkommende legger merke til situasjoner som bekrefter den negative holdningen. F.eks. dersom klienten kommer for sent til en avtale, kan sosialarbeideren tolke dette som bevis på manglende ansvar og interesse for å gjøre endring. Samtidig kan positive handlinger som tidvis fremgang og forsøk på endring bli undervurdert eller helt oversett. Dette kan ende med selvbekreftende holdning som forsterker sosialarbeiderens negative holdning og bidra til at klienten blir behandlet med fordommer som kan føre til et svekket tillitsforhold og redusert effektivitet i arbeid med å støtte klienten mot rehabilitering.
Det som er viktig for en sosialarbeider å være klar over i situasjoner som dette er for sosialarbeideren selv å være oppmerksom på hvordan sine egne holdninger kan påvirke klientsamarbeid. Ved å være bevisst på selvbekreftende holdninger kan sosialarbeideren motvirke fordommer og diskriminering i arbeidet sitt. Det samme gjelder for de andre ansatte med være bevisste slik at selv om en arbeider kanskje har glemt seg litt av kan de andre minne kollegaene på dette. Dersom en klarer å forstå hvordan holdninger påvirker persepsjon skal en klare å bygge en sterk arbeidsallianse med klienter. Ved å være oppmerksomme på egne holdninger kan sosialarbeidere opprettholde en åpen og ikke-dømmende holdning, noe som er avgjørende for klientens trivsel og suksess i behandlingen. Dett på grunn av at om klienten føler seg sett og hørt uten å bli dømt vil vedkommende gå ut å møte med en følelse av å bli hørt og tatt på alvor, noe som kan resultere i at klienten vil komme tilbake og vil jobbe sammen med sosialarbeideren om problemet.
Gjør rede for utviklingstraume slik Nordanger og Braarud forklarer det, ved bruk av ulike teoretiske begreper og forståelser. Drøft hvordan denne kunnskapen kan tas i bruk i sosialt arbeid.
Når traumatisk stress og sviktende reguleringsstøtte opptrer sammen, har en belastningssituasjon Nordanger og Braarud kaller utviklingsstraume.
Belastningssituasjon kan illustreres ved å forestille seg hva som skjer dersom et barn utsettes for vold av en omsorgsperson – barnet settes da i en tilstand av intens affekt, samtidig som den som normalt skulle ha trygget barnet og regulert for affekten ned, er trusselen. Barnet ender da opp med å skulle klare å regulere ned alarmreaksjonen på egen hand, uten å ha utviklingsmessig forutsetninger for det. Utviklingsstrumatisering viser til gjentatte eller vedvarende misforhold i barnet sitt liv.
Samtidig er ikke omgrepet bare knyttet til oppvekstmiljø der omsorgspersoner utgjør trusselen – kan og være at barnet blir utsatt for gjentatte eller vedvarende truende eller skremmende situasjoner fra andre personer, samtidig med at foreldrebeskyttelsen er fraværende eller helt vekke. Kan og være i sammenheng med å vokse opp i krig – der en opplever omsorgspersonene dør, blir fengslet eller selv blir alvorlig traumatisert.
Utviklingstraume og hjernen: skadene med utviklingsstraumer – disse barna får ofte en overutvikla og hypersensitivt alarmsystem og samtidig et underutvikla og svakt reguleringssystem. – der traumatiske belastninger utvikler hjernens alarmsystem og reguleringsstøtte utvikler hjernens reguleringssystem. Der en kan forstå at konsekvensene av utviklingsstraume må forståes som en nevrobiologisk skeivutvikling og ikke som en bestemt tilstand, det er noe mer en bare de reguleringsvanskene en kan se etter i ptsd. Ptsd kommer av at barn har opplevd noe traumatiske – mens utviklingstraumer er ikke bare at en har opplevd noe traumatisk en har opplevd noe traumatisk i sammenheng med at barnet har mangla støtte i å regulere affekt – der dem som har problemer med å regulere affekt er ofte dem som har opplevd traumatiske belastninger i nære relasjoner.
Toleransevinduet er en viktig teoretisk forståelse i teorien utviklingstraume. Aktiveringsnivået har tre inndelinger: hypoaktivering, toleransevinduet som er den optimale aktiveringssonen, og hyperaktivering. Hos barn aktiveres stress-respons-systemet lett om alt som er ubehagelig som sylt, høye, lyder, brå bevegelser eller mer, dette kan medføre stress og forhøyet aktivering. En balanse av stress og aktivering gjør slik at en holder seg i toleransevinduet og ikke i hypo/hyperaktiv. Kamp/flykt/frysreaksjoner er alarmreaksjonen i hyperaktiveringssonen hvor alle nevrale og kroppslige ressurser blir mobilisert for å sette oss i stand til å komme oss unna trusselen ved å foreta oss noe. Dersom barnet er i en situasjon og omsorgspersonen er den som utgjør trusselen, som ved vold og overgrep i nære relasjoner, har ikke barnet noe annet valg en å dissosiere seg. Dette faller inn i hypoaktiveringsreksjon, hvor aktiveringsnivået faller til et minimum.
I den polyvagale teorien finner vi noe som kalles for vagusbremsen, denne skal bremse aktiveringen i de sympatiske nervesystemet slik at alarmreaksjoner ikke utløses så lett. Når truende hendelser inntreffer, og man innser at det ikke er mulig å løse situasjonen gjennom sosial kontakt eller forhandling, slår vagusbremsen seg av. Dermed slippes aktiveringene i de sympatiske nervesystemet «løs» og vi settes i den hyperaktiverte tilstanden.
Sosialt arbeid:
Forståelse av barnets atferd
Traumesensitiv tilnærming, relasjonsbygging
Tverrfaglig samarbeid
Gjør rede for begrepene gruppepress og konformitet ved bruk av teori og forskning, og forklar hvorfor det er viktig å være klar over at vi er tilbøyelige til denne atferden. Knytt besvarelsen din til sosialfaglig arbeid.
Gruppepress er et fenomen hvor en person blir presset mot å gjøre noe som ikke står i samsvar med personens tanker, opplevelser eller holdninger.
Det å være komform kan forklares som det å være lik andre, i meninger, atferd m.m. det innebærer at en også i en del sammenhenger vil endre sine meninger, sin måte å være på, eller sine holdninger for å passe inn.
Salamon Asch gjennomførte et relativt enkelt eksperiment hvor forsøkspersonene skulle bedømme lengden på en fire linjestykker som ble vist på to skjermer. Et av de tre linjestykkene på den ene skjermen er like stor som det linjestykket på den andre, og forsøkspersonenes jobb var å finne ut hvilken som var lik. På forhånd av eksperimentet hadde Asch vist at det var lett å finne ut hva som var den rette linjestykke da forsøkspersonene svarte hver for seg upåvirket av andre. Under eksperimentet samlet Asch forsøkspersonene i grupper på 7-9 personer som etter tur skulle si hvilken linje som var lik. Gruppen med unntak av forsøkspersonen haddee vært instruert til å si samme feil svar, så når det kom til at forsøkspersonen skulle svare sa 2/3 det som var rett mens 1/3 følget gruppen. Med samtale med forsøkspersonene kom det frem at dem visste svaret, men for å ikke stå alene lente seg mot flertallet. Redselen for å stå alene er sterkere enn ein tror. Det samme gjelder behovet for å føle at en hører til.
Studier viser at konformitet blant ungdom har sammenheng med status. En vil lettere bli påvirket av og følge jevnaldrende som har høy status, enn andre med lav status. På spørsmål om hvorfor en e konform med høystatuspersoner, kan ha sammenheng med flere ting, en av forklaringene er på den måten anerkjennes medlemskapet i en gruppe og at det er her betydning for egen status. Det kan også bidra til en følelse av tilhørighet samtidig som det redusere risikoen for utstøtelse, og det kan øke ens egen selvfølelse.
Dette har sin relevans innenfor sosialt arbeid fordi det hjelper fagfolk å forstå hvordan gruppedynamikk og sosialt samspill kan påvirke individets opplevelser, meninger og beslutninger. Dersom en sosialarbeider jobber med grupper er det viktig å vite at personene kan være påvirket av hverandre, og at noen kanskje ikke sier sin mening eller forklarer sitt problem for frykt av å stå alene og bli dømt på grunnlag av det. Sosialarbeidere kan og bruke gruppepress til å støtte en sunn atferd og endringsprosesser. Sosialarbeidere kan og bidra til å forebygge negativt gruppepress, spesielt i sårbare grupper som ungdom eller personer med avhengighetsproblemer, ved å styrke individuelle ferdigheter til selvstendig tenking og beslutningstaking. Når man jobber med enkeltpersoner, er det viktig å være klar over eventuelle konformitet som kan påvirke deres beslutninger. Dette kan være relevant for å sikre at individet tar valg som er i tråd med deres egne verdier og mål, ikke bare for å tilfredsstille andres forventninger. Sosialarbeidere bør også være bevisste på sin egen påvirkning i interaksjoner med klienter og kollegaer for å sikre etisk praksis og støtte individuelle behov og rettigheter. Å være oppmerksom på gruppepress og konformitet gir sosialarbeidere et verktøy for å bedre forstå og håndtere komplekse dynamikker i samspillet mellom individ og gruppe. Det gir også innsikt i hvordan man kan støtte individuelle autonomi og velvære i sosiale sammenhenger.
Gjør rede for 5-faktormodellen til Goldberg, og ta utgangspunkt i ett personlighetstrekk fra modellen for å beskrive hvordan høye og lave skår på det valgte personlighetstrekket kan komme til uttrykk.
Teorien går ut på at vi kan forklare oss med fem trekk.
Goldberg kom fram til «The Big Five» ved å analysere språket som brukes til å beskrive mennesker med våres 5 trekk som skildrer våres personlighet:
Utadvendthet – Høyt: sosial, opptatt av andre, optimistisk og glad – Lavt: reservert, tilbaketrukket, alvorlig, oppgaveorientert
Handler om hvor utadvendt, sosial og energisk en person er.
Omgjengelighet – høyt: vennlig, åpen, tillitsfull, hjelpsom, lett for å tilgi – lavt: mistenksom, hevngjerrig, hensynsløs, kynisk
Handler om hvor vennlig, samarbeidsvillig og tillitsfull man er.
Samvittighetsfullhet – høyt: disiplinert, pålitelig, pliktoppfyllende, - lavt: lite målretta, udisiplinert, uryddig
Handler om selvdisiplin, organisering og pålitelighet
Nevrotisme – høyt: engstelig, anspent, tåler ikke stress – Lav: rolig, avslappa selvsikker, uredde
Handler om følelsesmessig stabilitet og tendens til å oppleve negative følelser
Åpenhet – høyt: fantasifull, kreativ, utradisjonell, - lavt: jordnær, konvensjonelle, liten interesse for analytiske og etiske aktivitetar
Handler om nysgjerrighet, kreativitet, og villighet til å prøve nye ting.
