hvis eg gir opp Flashcards
Gjør rede for hvordan holdninger kan få betydning for hvordan vi opplever hendelser og hva vi velger å være oppmerksomme på, ved bruk av begrepene kognitivt skjema og selektiv persepsjon. Forklar hvordan denne prosessen kan være selvbekreftende, og reflekter faglig rundt hvorfor dette er relevant kunnskap for arbeid innen sosialt arbeid.
Holdninger er oppfatninger eller innstillinger en person har.
“Holdning er en betegnelse for en tendens til å tenke, føle og handle positivt eller negativt overfor noe, som bestemte objekter, mennesker, ideer, verdier, med mer.” - kan prøve å lære meg den.
Kognitive skjema er mentale strukturer som organiserer kunnskap og erfaringer. Disse skjemaene påvirker hvordan vi tolker ny informasjon og hvordan vi plasserer den i vår eksisterende forståelse av verden. Dersom en person har en positiv holdning til noe, vil vedkommende ha et kognitivt skjema som lar det tolke informasjonen som støtter den positive holdningen.
selektiv persepsjon fokuserer en på det en tenker eller det en tror og da blir det resultatet. Dette betyr at den informasjonen vi har eller får stemmer overens med våre allerede erfaringer eller tanker. Det er dem vi tar inn og ignorerer det som sier imot våre holdninger.
Holdningene kommer fra barndommen og påvirkes av hvilke grupper en deltar i, dersom en er i grupper som har en negativ holdning til fossilbiler og tenker heller at en skal fokusere på elbiler vil deres kognitive skjema organisere informasjonen som kommer inn og legge det blant informasjonen en er uenig i og da vil den selektive persepsjonen ikke få med seg informasjonen om hvor skadelig det er å lage det batteriet til elbilene for miljøet.
Dersom kognitivt skjema og selektiv persepsjon er i enighet kommer det som kalles at holdningene er selvbekreftende. Dette betyr at holdningen blir forsterket gjennom måten vi tolker informasjonen på. Eksempelvis dersom en person har en negativ holdning til fossilbiler, vil de kunne ignorere det positive aspektet og overdrive det negative.
Innenfor sosialt arbeid eller generelt når en jobber med mennesker er det viktig å være klar over situasjoner som kan oppstå med bruk av kognitive skjema og selektiv persepsjon, samtidig med holdninger som klienter kanskje kan komme med.
Dersom vi tar eksempel om arbeid med en klient med rusmiddelbruk, kan vi anta at en sosialarbeider har en klient med en rusavhengig, og sosialarbeideren har en negativ holdning til personer med slike utfordringer. Sosialarbeideren sitt kognitive skjema kan innebære fordommer om at alle rusavhengige er ansvarsløse eller uinteressert i å gjøre noe endring. Dette kan videre gå til at når sosialarbeideren arbeider med klienten, kan selektiv persepsjon føre til at vedkommende legger merke til situasjoner som bekrefter den negative holdningen. F.eks. dersom klienten kommer for sent til en avtale, kan sosialarbeideren tolke dette som bevis på manglende ansvar og interesse for å gjøre endring. Samtidig kan positive handlinger som tidvis fremgang og forsøk på endring bli undervurdert eller helt oversett. Dette kan ende med selvbekreftende holdning som forsterker sosialarbeiderens negative holdning og bidra til at klienten blir behandlet med fordommer som kan føre til et svekket tillitsforhold og redusert effektivitet i arbeid med å støtte klienten mot rehabilitering.
Det som er viktig for en sosialarbeider å være klar over i situasjoner som dette er for sosialarbeideren selv å være oppmerksom på hvordan sine egne holdninger kan påvirke klientsamarbeid. Ved å være bevisst på selvbekreftende holdninger kan sosialarbeideren motvirke fordommer og diskriminering i arbeidet sitt. Det samme gjelder for de andre ansatte med være bevisste slik at selv om en arbeider kanskje har glemt seg litt av kan de andre minne kollegaene på dette. Dersom en klarer å forstå hvordan holdninger påvirker persepsjon skal en klare å bygge en sterk arbeidsallianse med klienter. Ved å være oppmerksomme på egne holdninger kan sosialarbeidere opprettholde en åpen og ikke-dømmende holdning, noe som er avgjørende for klientens trivsel og suksess i behandlingen. Dett på grunn av at om klienten føler seg sett og hørt uten å bli dømt vil vedkommende gå ut å møte med en følelse av å bli hørt og tatt på alvor, noe som kan resultere i at klienten vil komme tilbake og vil jobbe sammen med sosialarbeideren om problemet.
Gjør rede for begrepene gruppepress og konformitet ved bruk av teori og forskning, og forklar hvorfor det er viktig å være klar over at vi er tilbøyelige til denne atferden. Knytt besvarelsen din til sosialfaglig arbeid.
Gruppepress er et fenomen hvor en person blir presset mot å gjøre noe som ikke står i samsvar med personens tanker, opplevelser eller holdninger.
Det å være komform kan forklares som det å være lik andre, i meninger, atferd m.m. det innebærer at en også i en del sammenhenger vil endre sine meninger, sin måte å være på, eller sine holdninger for å passe inn.
Salamon Asch gjennomførte et relativt enkelt eksperiment hvor forsøkspersonene skulle bedømme lengden på en fire linjestykker som ble vist på to skjermer. Et av de tre linjestykkene på den ene skjermen er like stor som det linjestykket på den andre, og forsøkspersonenes jobb var å finne ut hvilken som var lik. På forhånd av eksperimentet hadde Asch vist at det var lett å finne ut hva som var den rette linjestykke da forsøkspersonene svarte hver for seg upåvirket av andre. Under eksperimentet samlet Asch forsøkspersonene i grupper på 7-9 personer som etter tur skulle si hvilken linje som var lik. Gruppen med unntak av forsøkspersonen haddee vært instruert til å si samme feil svar, så når det kom til at forsøkspersonen skulle svare sa 2/3 det som var rett mens 1/3 følget gruppen. Med samtale med forsøkspersonene kom det frem at dem visste svaret, men for å ikke stå alene lente seg mot flertallet. Redselen for å stå alene er sterkere enn ein tror. Det samme gjelder behovet for å føle at en hører til.
Studier viser at konformitet blant ungdom har sammenheng med status. En vil lettere bli påvirket av og følge jevnaldrende som har høy status, enn andre med lav status. På spørsmål om hvorfor en e konform med høystatuspersoner, kan ha sammenheng med flere ting, en av forklaringene er på den måten anerkjennes medlemskapet i en gruppe og at det er her betydning for egen status. Det kan også bidra til en følelse av tilhørighet samtidig som det redusere risikoen for utstøtelse, og det kan øke ens egen selvfølelse.
Dette har sin relevans innenfor sosialt arbeid fordi det hjelper fagfolk å forstå hvordan gruppedynamikk og sosialt samspill kan påvirke individets opplevelser, meninger og beslutninger. Dersom en sosialarbeider jobber med grupper er det viktig å vite at personene kan være påvirket av hverandre, og at noen kanskje ikke sier sin mening eller forklarer sitt problem for frykt av å stå alene og bli dømt på grunnlag av det. Sosialarbeidere kan og bruke gruppepress til å støtte en sunn atferd og endringsprosesser. Sosialarbeidere kan og bidra til å forebygge negativt gruppepress, spesielt i sårbare grupper som ungdom eller personer med avhengighetsproblemer, ved å styrke individuelle ferdigheter til selvstendig tenking og beslutningstaking. Når man jobber med enkeltpersoner, er det viktig å være klar over eventuelle konformitet som kan påvirke deres beslutninger. Dette kan være relevant for å sikre at individet tar valg som er i tråd med deres egne verdier og mål, ikke bare for å tilfredsstille andres forventninger. Sosialarbeidere bør også være bevisste på sin egen påvirkning i interaksjoner med klienter og kollegaer for å sikre etisk praksis og støtte individuelle behov og rettigheter. Å være oppmerksom på gruppepress og konformitet gir sosialarbeidere et verktøy for å bedre forstå og håndtere komplekse dynamikker i samspillet mellom individ og gruppe. Det gir også innsikt i hvordan man kan støtte individuelle autonomi og velvære i sosiale sammenhenger.
Når vi attribuerer prøver vi å forklare hvorfor ting skjer, eller hvorfor mennesker handler som de gjør. Vi leter altså etter årsaker. Dette gjelder også for egne opplevelser og atferd. Gjør rede for hvordan dette kan påvirke selvbildet vårt. Gi eksempler.
Det finnes ulike typer attribusjon, som handler om hvordan vi forklarer årsaker til hendelser, enten ved å legge skyld på personen selv eller på situasjonen. For eksempel kan vi se på en jente som vanligvis har prestert godt faglig og har et positivt og realistisk selvbilde. Hvis hun plutselig stryker på en eksamen, blir spørsmålet hvordan hun tolker dette utfallet. Basert på forskning vet vi at en slik negativ opplevelse ikke nødvendigvis vil ha stor påvirkning på selvbildet hennes, avhengig av hvordan hun forklarer situasjonen for seg selv.
Når vi skal forstå årsaken til noe som har skjedd, er tre spørsmål viktige:
1. Er dette typisk for personen? I dette tilfellet er stryk på eksamen uvanlig for jenta.
2. Skyldes dette indre eller ytre faktorer? Ofte vil hun i en slik situasjon peke på indre faktorer, for eksempel ved å erkjenne at hun ikke har jobbet hardt nok. Hun vil sannsynligvis føle at hun selv har kontroll og kan gjøre noe for å lykkes neste gang.
3. Er dette en enkeltstående hendelse eller et mønster? Hvis hun klarer eksamen neste gang, vil selvbildet hennes forbli intakt.
Men hvis hun opplever å stryke igjen til tross for ekstra innsats, kan dette endre situasjonen dramatisk. Gjentatte negative opplevelser kan svekke troen på egne evner. Når en hendelse ikke lenger føles som et unntak, men som en regel, kan hun begynne å attribuere resultatene til noe fundamentalt ved seg selv, som at hun er «dum» eller ikke egner seg. Dette kan føre til at hun mister troen på at situasjonen kan endres, noe som igjen påvirker selvbildet negativt.
Gjør rede for hva som kjennetegner utviklingen som forekommer i puberteten. Kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om pubertetsutvikling kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Puberteten starter fordi hypofysen begynner å skille ut follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH), som i sin tur stimulerer testiklene og ovariene til å produsere kjønnshormonene østrogen og testosteron. Hormonene som produserer i kjønnskjertlene og binyrene, er ansvarlige for vekstspurten og utviklingen av pubertetstrekkene.
“Skyldes hormonforandringer (østrogen og progesteron) “
Vanlig alder for pubertetsstart er 10-11 år, med vekst av testiklene og penis hos gutter og vekst av brystene hos jenter. Gjennomsnittsalderen for første menstruasjon er litt over 13 år.
For tidlig pubertet hos jenter er brystutvikling 8-9 år og for sen er ingen pubertetstegn ved 14 års alderen. Hos gutter er tidlig pubertetstegn testikkelvekst 9 år og for sen ingen pubertetstegn ved 15 år.
Tiden for pubertet er i stor grad arvelig bestemt, men altfor tidlig og altfor sen pubertet kan være tegn på sykdom.
Overgangen fra barn til voksen
Fysiske, psykiske og sosiale endringer som:
Hva skjer med kroppen:
Økt hårvekst
Endret kroppsfasong
Vekstspurt
Stemmeskiftet
Mensen
Kviser
Humørsvingninger
Psykososial utvikling: identitet vs identitetsforvirring
Hvis en barnevernspedagog arbeider med en jente på 8 snart 9 år som har nylig begynt å vise tidlige tegn på pubertet, inkludert brystutvikling og humørsvingninger. Jenta har også begynt å trekke seg unna jevnaldrende og klager over å føle seg annerledes. Foreldrene uttrykker bekymring for at jenta kan bli mobbet på skolen på grunn av den tidlige utviklingen, og de merker at hun virker mer trist og irritabel en før.
Forståelse av pubertetens normale variasjon er greit med at barnevernspedagogen kan forklare foreldrene at tidlig pubertet med at hu har begynt å utvikle bryst i 8-9 års alderen kan en vurdere om en medisinsk vurdering er nødvendig for å uteligge underliggende sykdommer.
Så kan barnevernspedagogen samarbeide med skolen for å sikre at jenta ikke opplever mobbing eller utestenging på grunn av sin utvikling. Samtale med lærere og elever kan bidra til å fremme forståelse og inkludering i jevnaldergruppen.
Å ha erfaring om de psykososiale utviklingene som ofte oppstår i puberteten som identitet vs identitetsforvirring gjør det mulig for barnevernspedagogen å tilby emosjonell støtte og veiledning. Samtaler om kroppsbilde, følelser og normalisering av pubertetsopplevelser kan hjelpe jenta med å utvikle positivt selvbilde.
Holdningsendring kan forekomme på ulike måter og Heiders balanseteori er en av teoriene som forklarer denne prosessen. Ta utgangspunkt i et tenkt eksempel der det forekommer holdningsendring, og forklar dette med utgangspunkt i Heiders balanseteori.
Holdningsendringer: Når enkeltpersoner endrer sin atferd overfor et bestemt fenomen, objekt eller hendelse – skyldes det at vedkommende har endret en etablert holdning, eller at en ny holdning er i ferd med å utvikle seg.
Heiders balanseteori: I følge heider vil det alltid være en bevegelse i retning av balanse mellom ulike holdninger. Dersom det ikke er i balanse, vil individet oppleve det som er ubehagelig, og resultatet blir gjerne at en eller flere holdninger endres.
Eksempel på dette er at Ole og Per kan ha samme holdning til at Liverpool er best, å i en slik situasjon er en i balanse. Når det er i ubalanse vil det derimot være om Per mener Liverpool er best og Ole er imot. I følge teorien til heiders er en slik situasjon uholdbar, og det vil være en streben etter balanse i forholdet. Å da kan balanse oppnås ved at enten Per eller Ola forandrer holdning til om Liverpool er best eller ikke. Situasjonen kan og avklares med at de unngår å snakke om fotball i nærheten av hverandre.
Gjør rede for kognitiv dissonans. Gi eksempler.
I følge teorien til Festinger om kognitiv dissonans står begrepet (kognitiv element), som viser til en persons tanker eller oppfatninger (kognisjon) av seg selv, av sine omgivelser eller av sine handlinger; nåtidige, fortidige eller fremtidige.
Begrepet «dissonans» betyr i denne sammenheng et manglende samsvar mellom to eller flere kognitive element.
To kognitive element er dissonante hvis dem er helt ulike av hverandre
Som «jeg røyker», «røyking er dårlig for meg». Men skjer bare en dissonans eller konsonans hvis elementene som står er i et relevant forhold til hverandre. Mange kognitive elementer har ingenting med hverandre og gjør, og vil således ikke skape en dissonans, f.eks. «jeg røyker» «ute skinner solen».
Personen opplever dissonans som ubehagelig, slik at hun eller han vil foreta seg noe for å få den redusert. I tillegg vil personen prøve å unngå informasjon eller situasjoner som kan være til skade eller øke opplevelsen av dissonans.
Kognitiv dissonans kan reduseres på mange forskjellige måter. Hvis vi tar utgangspunkt i eksempelet (røyking er farlig/ jeg røyker) den mest effektive måten vil bli å bare slutte å røyke. Å da forsvinner eller minimaliserer en andre dissonanter. Hvis en ikke klare å slutte gjelder det om det finnes andre måter å redusere dissonansen (dårlige samvittigheten) på andre måter.
En kan sette på andre konsonanten elementer med å si (røyking får meg til å slappe av).
Eller kan en «pynte» på de dissonanse elementene med å slutte å røyke og starte med snus istedenfor si det er ikke like helseskadelig.
Gjør rede for hvilke faktorer som påvirker barns vekst, og kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om barns vekst kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Medfødte/ genetiske egenskaper: høyde, vekt,
Ernæringsmessige forhold: balansert kosthold
Fysiologiske forhold: akutt og kronisk sjukdom
Sosioøkonomiske forhold: bolig, fattigdom
Psykologiske forhold: trivsel, samspill, trygghet, stress, omsorg, over- og understimmulering
Kunnskap om normalutvikling er nødvendig for å oppdage og vurdere avvik
Avvik kan skyldes individuelle ulikheter
Avvik kan skyldes underliggende
sjukdom
Avvik kan også være et tegn på at barnet ikke har det bra.
For en barnevernspedagog er kunnskap om disse faktorene avgjørende for å identifisere problemer, forstå underliggende årsaker og iverksette passende tiltak for å fremme barnets helse og utvikling.
Hvis en barnevernspedagog er i en sak der det er snakk om omsorgssvikt, en ser tydelig at barnet har lavere vekt og høyde enn gjennomsnittet av dens aldersgruppe.
Da kan barnevernspedagogen bruke kunnskapen om vekstkurven for å vurdere om barnets fysiske utvikling ligger innenfor det normale området, og om det ligger underliggende årsaker, som mangelfull ernæring eller emosjonelle belastninger.
Gjør rede for hvilken betydning kosthold har for barns utvikling. Kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om ernæring kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Fra barnet blir født til sånn ca de er to år er god ernæring enormt viktig fordi næringsstoffene påvirker hvordan genene utrykker seg, som igjen påvirker vekst og utvikling, immunapparatet, organfunksjon og viktige reguleringssystem. Samlet legger derfor kostholdet i denne tidligere utviklingsfasen grunnlaget for barnets nåværende og fremtidige helse.
Konsekvenser hvis en har en mangelfull ernæring er svekka immunforsvar, blir lettare sjuk- trøtt, slapp, dårlig konsentrasjon, over eller undervekt, spiseproblemer
Ernæringen er viktigst når det er stærk vekst, når ungen er i fosterlivet, småbarnsalderen og puberteten.
Sårbare grupper i forhold til ernæring:
Ungdom i institusjon
Psykisk utviklingshemma
Familier med lav sosioøkonomisk status
Innvandrarar
Hvis en barnevernspedagog har en sak der et barn viser tegn på veksthemning, lav energi
Og vansker med konsentrasjon på skolen. Familien har og økonomiske utfordringer og strever med å oppfylle barnets ernæringsmessige behov.
Da kan barnevernspedagogen bruke kunnskapen om barns ernæringsbehov til å gjenkjenne tegn på feilernæring som veksthemning, lav energi og konsentrasjonsvansker.
