Sivilprosess Flashcards
Fusadommen
- § 1-3
- aktualitet
Hovedregelen er at aktualiteten må opprettholdes frem til dom avsies. Denne dommen er et eksempel på et unntak fra denne hovedregel. Spørsmålet i saken var om en sterkt funksjonshemmet kvinne hadde rettskrav på hjemmesykepleie. Kvinnen døde før saken nådde opp i HR, slik at utfallet ikke ville få betydning for henne. Norges handikapforbund var imidlertid partshjelp i saken, og de fikk medhold i at man her måtte få en dom selv om saksøker var død. Begrunnelsen var at dette var en sak med stor prinsipiell betydning, og det var brukt mye ressurser på å belyse saken fra mange hold. Ressursene ville derfor gått til spille om de ikke hadde behandlet saken. Det var også sentralt at saksøkeren tidligere hadde oppfylt søksmålsbetingelsene (slik som i Naturbetongsaken)
Dommen viser hvordan prinsipielle saker kan opprettholde sin aktualitet til tross for hovedregelen som ble presentert innledningsvis.
Rt. 1979 side 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- rettskrav
Rt. 1995 side 1111 (Bordtennisklubb)
Se pp slide Bernt og skriv
bergen motorbåtforening
Medlemskap i foreninger
Unntak: ”klar økonomisk eller velferdsmessig betydning”, f. eks medlemskap i politisk parti. Se Rt. 2001 side 136 (Fremskrittspartiet)
Rt-1963-996 (Monteringssaken)
- kontradiksjon
- rettens grunnlag for sin avgjørelse
- påstandsgrunnlag
Spørsmålet i saken var om et skipsverft var ansvarlig for et motorhavari i en fiskebåt.
Problemet i saken var at kjøper av båten anførte en spesifikk feil som begrunnelse for sin mangelspåstand. Lagmannsretten var enig at det forelå mangel men de bygget på en helt annen feil enn den kjøper hadde anført (og som ble prosedert på for retten).
Til tross for at lagmannsretten hadde lagt til grunn at det forelå en annen monteringsfeil enn det rederen hadde påberopt, avgjorde lagmannsretten saken på et grunnlag som ligger innenfor hovedtrekkene av det partene hadde anført. Selv om lagmannsretten ikke hadde gått utenfor de påberopte grunnlag, opphevde imidlertid Høyesterett dommen fordi lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad hadde sørget for å få partenes anførsler avklart, fordi de ikke hadde utført nødvendig veiledning da det ble synlig at de ville bygge på et annet faktisk forhold (nå tvl. 11-5 (2)).
Kjennelsen viser at rettens veiledningsplikt slår inn når bevisfakta som ikke er påberopt av en part, legges til grunn for en avgjørelse.
HR-2017-1199-U
(Kloakklaget)
- partsevne
Spørsmålet i saken var om et vann- og kloakklag i et hytteområde hadde partsevne. Foreningen hevdet at de ikke hadde partsevne og begrunnet dettes blant annet i deres økonomiske situasjon. HR uttalte i denne sammenheng at det ikke er et absolutt vilkår for partsevne at parten har tilstrekkelig med midler til en materiell prøving av saken.
P-pilledom II
- beviskrav
Den klare hovedregel i norsk rett er at det kreves sannsynlighetsovervekt for det faktum som er påberopt. Dette er i ettertid også lagt til grunn i forarbeidene til tvisteloven.
Rt-2011-1348
(Tingrettsinhabil)
- inhabilitet
Spørsmålet i saken var blant annet om en meddommer i tingretten var inhabil.
I tilknytning til dette spørsmålet uttalte Høyesterett at den andre siden av § 108 - hvordan tilfellet ser ut for allmennheten” - i økende grad har blitt vektlagt i senere rettspraksis. Begrunnelsen er pga utviklingen av habilitetskravet etter EMK artikkel 6 nr 1.
Rt-2000-1599
(vaktmester)
- sondring mellom ideelle interesser og formuesverdier
Saken gjaldt rekkevidden av kravet til ankesum for lagmannsretten.
HR uttalte at når en står mellom en sak som har både ideelle og økonomiske interesser så blir det avgjørende hvilken interesse som er den dominerende. Det er saksøkers interesse i saken - objektivt vurdert - som avgjør om det er tale om en økonomisk eller ideell interesse.
Rt-2015-641 (uttrykk for rettsavklarende og gjeldene rett)
(trepartsforhold)
- tilknytning
- § 1-3
Etter en dom avsagt i Rt-1998-623, som ble voldsomt kritisert, var hovedregelen at det ikke var krav om å trekke inn en privat part i saker der både en offentlig og privat part kunne være gjenstand for søksmål (eller mer riktig å si der private var begunstiget gjennom offentlige vedtak).
To dommer i ettertid bekreftet utgangspunktet (i 2005) dette til tross for forslag om regelendring. I denne dommen fra 2015 ble det også fastslått at det ikke eksisterer en regel om såkalt “tvungent prosessfellskap”. Dommen opprettholdt derfor det tidligere utgangspunktet, og det ble fastslått at rettstilstanden ikke hadde endret seg siden lovgiver tok stilling til spørsmålet selv.
Rt-2008-362 (Naturbetong) - § 1-3 - rettskrav - rettslige karakteristikker - aktualitet
Spørsmålet i saken var om saksøkeren kunne gå til sak med krav om at oppføring av boligblokken var i strid med en strøkservitutt (altså om byggingen er rettsstridig eller ikke). I saken ble det uttalt at det har skjedd en endring over tid slik at man nå kan anlegge søksmål om rettslige karakteristikker som “ulovlig”, “rettsstridig” o.l. Det var imidlertid usikkert hvilke rettsvirkninger søksmålet ville få ettersom byggene i saken allerede var bygd. HR la til grunn at prøving av saken ville ha relevans for et etterfølgende erstatningssøksmål, men uttalte at dette måtte anses å være i grenseland av om man sto overfor et rettskrav eller ikke. Det måtte derfor få avgjørende vekt at saksøker hadde en sterk interesse i å få slik dom, jf. aktualitetsvilkåret.
Avgjørelsen illustrerer at man i grensetilfeller (av om det foreligger et rettskrav) vil måtte foreta en samlet vurdering etter § 1-3 der det er sentralt om saksøkeren har et praktisk behov for å få spørsmålet rettslig avklart eller ikke.
HR-2018-1130-A
(Rørleggerkjennelsen)
- rettskrav og rettskraft
viktig
samme krav
les også fet kommune dommen
Rt-2005-362
Imafidon
- partsevne
Spørsmålet i saken var om et foretak hadde partsevne i forbindelse med et pengekrav. Ankeutvalget slo fast at enkeltpersonsforetak ikke har alminnelig partsevne og at et søksmål må reises i navnet på innehaveren av foretaket. Det ble i den sammenheng vist til tidligere rettspraksis og foretaksloven § 1-1 (2).
Rt-2013-1079
(fortuna)
- Grunnlaget for rettens avgjørelser
Spørsmålet i saken var om lagmannsretten hadde gått utenfor påstandsgrunnlaget i saken.
HR uttalte: Det avgjørende er om de faktiske omstendigheter retten legger til grunn for avgjørelsen, i hovedsak ligger innenfor det faktum partene har påberopt. Så lenge kravet til kontradiksjon er ivaretatt, vil retten derfor i en viss utstrekning kunne bygge på forhold som ikke har vært særlig fremhevet av partene
Retten avgjorde saken på et grunnlag som partene bare i begrenset grad var inne på – noe som partene skulle fått nærmere anledning til å uttale seg om. Saksøkte anførte at det ble reklamert for sent, men LR avgjorde saken på grunnlag av at reklamasjonen ikke var fulgt opp på en tilstrekkelig lojal måte. Partene hadde ikke fått tilstrekkelig oppfordring til å uttale seg om det, og kravet til kontradiksjon var da brutt ettersom retten hadde lagt til grunn andre faktiske omstendighetene i sin avgjørelse enn de som var påberopt
Rt-2015-93 Mariadommen - rettslig interesse - aktualitet - menneskerettighetsbrudd
Utvisning av kenyansk kvinne. Staten hevdet blant annet at kvinnen ikke hadde rettslig interesse i å få prøvd vedtaket blant annet fordi kravet til aktualitet ikke var oppfylt. HR uenig. Begrunnelsen var at det ville få umiddelbar effekt for kvinnen å få prøvd saken fordi da måtte myndighetene respektere Grl. § 92 noe som innebar at kvinnen ikke kunne utvises.
Dommen illustrerer vilkåret “betydning for den som påstar at rettighetene har blitt krenket”.
HR-2016-2579-A
(selvmorddommen)
- beviskrav
Saken gjaldt et spørsmål om beviskravet ved et selvmord. Spørsmålet hadde betydning for forsikringsavtalen til den avdøde personen.
HR uttaler at selv om rettskildene normalt oppstiller et kvalifisert beviskrav ved belastende faktum kan det oppstå kryssende hensyn som gjør at beviskravet ikke skjerpes allikevel. Det beror på en avveining av faktum vs de kryssende hensyn.
Husleiekjennelsen (2013)
Rt-2013-472
- skillet mellom ideelle interesser og formuesinteresser
Saken gjaldt en ankenektelse fra lagmannsretten fordi tvistesummen ikke oversteg 125k, jf. tvl. § 17-1.
I LRs drøftelse om saken gjaldt formuesverdier eller ideelle interesser la de vekt på at leietakerens mislighold av husleiebetalingen representerte det dominerende element i saken. HR var uenig i dette og viste til at husleieloven ga leietakere et særlig vern mot utkastelse. Det var derfor uriktig av lagmannsretten å si at saken gjaldt formuesverdier slik at de kunne avvise saken.
Rt-1998-300
(Draktreklame)
- § 1-3
- aktualitet
Unntak fra utgangspunktet om at man ikke kan få dom for fremtidige forhold.
Rusmiddeldirektoratet sendte brev til to bryggerier hvor de ga uttrykk for at sponsing av idrettslag var i strid med alkoholloven. Det ble altså ikke truffet noe vedtak, men de ga uttrykk for at forholdet kunne få betydning for bryggerienes bevilling (fremtidig myndighetsutøvelse) og bli straffet etter straffeloven. Etter omstendighetene tilsa dette derfor at bryggeriene hadde tilstrekkelige interesse i å få prøvd lovligheten av reklamen, og saken ble fremmet - til tross for at dette gjaldt et fremtidig forhold.
Rt-2005-1322
(kroppsskade)
- beviskrav ved belastende saker
Saken gjaldt krav om oppreisning etter en straffbar handling. I dommen uttales det at der det sivilrettslige kravet baseres på et særlig belastende faktum vil beviskravet skjerpes. Men ikke ethvert belastende faktum skjerper beviskravet. HR uttaler at dette må avgjøres ut fra en konkret vurdering av det aktuelle forholdet.
Rt-2008-1022
(Linderud og Klepper-saken)
- § 1-3
- tilknytning
“Utgangspunktet i privatrettslige forhold er at et søksmål må gjelde saksøkerens egen rett eller plikt overfor saksøkte, jf. Skoghøy, Tvistemål, 2. utgave (2001), side 332 og Schei m.fl., Tvisteloven (2007), side 57 flg.
Dette skulle tilsi at det bare er Klepper som kan reise sak mot sameiet, fordi det nå er han som er eier av seksjonen. Men som fremhevet i Schei m.fl. på side 58, kan det tenkes unntak fra dette utgangpunktet «i helt spesielle tilfeller hvor reelle hensyn mv. med styrke tilsier at vedkommende kan opptre som saksøker selv om han ikke pretenderer å være den egentlige kreditor». Det skal imidlertid tungtveiende grunner til, blant annet på grunn av uklarhet om rettsvirkningene av et slikt søksmål”.
Også fulgt opp i senere rettspraksis. Det avgjørende synes å være om den private parten har et praktisk behov for å gå til søksmål.
