Prinsipper og hensyn

Question 1

Muntlighetsprinsippet

- felles

Answer 1

Innebærer at avgjørelser skal fattes på bakgrunn av muntlige rettsmøter. Kommer til uttrykk i tvl. § 11-1 (1) og strpl. § 278 (1).

Bygger på flere hensyn. Skal ivareta kontradiksjon og bidra til sakens opplysning.

Question 2

Disposisjons- og forhandlingsprinsippet

- sivilprosess

Answer 2

I sivilprosessen innebærer disposisjonsprinsippet at domstolen ikke kan pådømme et krav som ikke er brakt inn i saken av noen av partene, eller gå utenfor partenes påstander. Kommer til uttrykk i tvl. § 11-2 (1)

Forhandlingsprinsippet går ut på at partene har hovedansvaret for å føre bevis og gjøre rede for faktiske forhold av betydning for avgjørelsen, samt at domstolen ikke kan bygge sin avgjørelse på et annet faktisk grunnlag (påstandsgrunnlag) enn det som er påberopt av en part

Kommer til trykk i tvl. §§ 21-3 og 11-2 (1).

Disposisjons- og forhandlingsprinsippet står i et spenn med hensynet til materielt riktig resultat på den andre siden. Rettens veiledningsplikt skal derfor motvirke dette spennet.

Question 3

Bevisumiddelbarhetsprinsippet

- felles

Answer 3

Innebærer at bevisføringen foregår direkte for den dømmende rett, slik at dommerne selv kan høre parter, vitner og sakkyndige forklare seg, og slik at de selv kan foreta nødvendig gransking av ting som er bevis

Særlig relevant ved opplesning av forklaringer etc. Hensyn: kontradiksjon, bedre grunnlag for å vurderes bevis = materielt oppøyst

Tvl. § 1-1 (2).

Question 4

Anklageprinsippet

- straffeprosess

Answer 4

Anklageprinsippet går på rollefordelingen i en rettsprosess. Anklageprinsippet innebærer at det er påtalemyndighet (eller eventuelt en privat anklager) og ikke domstolene skal ta initiativ til straffeforfølgning. Prinsippet har betydning for en rekke av lovens regler om forholdet mellom påtalemyndigheten og domstolene. Anklageprinsippet kommer til utrykk i strpl. § 63.

Question 5

Offentlighetsprinsippet

- felles

Answer 5

Prinsippet om offentlighet gir allmennheten rett til å være til stede under muntlige forhandlinger, og innebærer dessuten at enhver kan kreve utskrift av rettsavgjørelser, og at forhandlinger og rettsavgjørelser kan gjengis offentlig. Lovfestet i tvl. § 1-1 (1), EMK art 6 og Grl § 95

Hensyn: kontrol av domstolene og tillit til rettssystemet.

Question 6

Partslikhetsprinsippet (“Equality of Arms”)

evt bare Likhetsprinsippet
- felles

Answer 6

Innebærer at partene skal være utrustet med de samme midler i prosessen («equality of arms», jf. art. 6) og behandles likt. Forankret i tvl. § 1-1.

Question 7

Oppurtunitetsprinsippet

- straffeprosess

Answer 7

Opportunitetsprinsippet innebærer at påtalemyndigheten i visse tilfelle kan unnlate å påtale en sak selv om det dreier seg om en straffbar handling.

Det klareste utslaget av dette prinsippet er reglene om påtaleunnlatelse

Question 8

Kontradiksjonsprinsippet

- felles

Answer 8

Ansett som muligens det mest grunnleggende prinsippet i prosessretten. Innebærer at man skal få mulighet til å redegjøre for sitt syn, og til å imøtegå motpartens argumentasjon. Skal bidra til materielt riktige avgjørelser. Også en egenverdi at partene opplever å bli hørt.

Sivilprosess:
§ 11-1 (3) og § 1-1

Straffprosess:

Felles:
EMK artikkel 6 + SP art 14

Question 9

Prinsippet om fritt valg av forsvarer og bistandsadvokat (retten til representasjon)
- straffeprosess

Answer 9

.

Question 10

Prinsippet om favor defensionis (i favør av den tiltalte)

- straffeprosess

Answer 10

Rimelig tvil skal komme tiltalte til gode: En del av det strafferettslige beviskravet. Beviskrav regulerer hvordan domstolene skal håndtere usikkerhet om faktiske forhold som har direkte betydning for rettsanvendelsen (rettsfakta). Prinsippet kommer til uttrykk i Grl. § 96.

Underliggende er et etisk synspunkt: En uriktig domfellelse som gjør at en uskyldig straffes, er mye verre enn at en skyldig går fri ved en uriktig frifinnelse. Dette tilsier at man må være sikker på at mistenkte har utvist den aktuelle adferden mistanken gjelder. I tillegg vil en uriktig domfellelse også kunne svekke borgernes nødvendige tiltro til rettssystemet.

Question 11

Hensynet til rettssikkerhet vs hensynet til effektivitet

- felles

Answer 11

NOU 2016 eget kapittel

Effektivitetsprinsippet handler om at man skal avvikle saken på en rask, effektiv og kostnadsbesparende måte (også kjent som hensynet til prosessøkonomi). På den andre siden vil man ha hensynet til materielt riktig resultat, som er et utslag av hensynet til rettssikkerhet.

Se lovfesting i tvl § 1-1 (2)

Question 12

Proporsjonalitetsprinsippet

- sivilprosess

Answer 12

Kostnader i forhold til sakens størrelse. Samme som slide på hensynet til rettssikkerhet vs hensyn til effektivitet.

I straffeprosessen veier hensynet til materiell sannhet tyngre slik at dette ikke har like stor betydning her.

Question 13

Prinsippet om fri bevisførsel og fri bevisvurdering

- felles

Answer 13

Fri bevisføring innebærer at det ikke stilles noen formelle krav til hva som kan utgjøre et bevis.

Fri bevisvurdering tilsier at retten står fritt til å vurdere vekten av de ulike bevisene. Det forutsettes bare at vurderingen skjer ut fra en samvittighetsfull prøving av alt som er kommet fram under saken

Question 14

Konsentrasjonsprinsippet

- EMK

Answer 14

Konsentrasjonsprinsippet går ut på at rettergangen for domstolene skal gjennomføres innen rimelig tid. Prinsippet medfører at det blir stilt krav til både dommerne og partene.

Question 15

Forsvarlighetsprinsippet

- EMK artikkel 6

Answer 15

I dette prinsippet ligger for det første at retten skal få et best mulig grunnlag for å treffe en riktig avgjørelse. Det hensynet må imidlertid avveies mot flere av de øvrige prinsippene som er nevnt foran; for eksempel det om konsentrasjon, slik at prosessen ikke blir lang og kostbar.

Prinsippet om forsvarlig saksbehandling kan utledes av kravet i EMK artikkel 6 nr. 1 om rettferdig rettergang for en upartisk og uavhengig domstol, men også tvl. § 1-1 oppstiller krav om at rettergangen skal være “forsvarlig” og “rettferdig”.

Question 16

Prinsippet om materiell sannhet

- felles

Answer 16

Sivilprosessen;
Tvisteloven inneholder ingen generell bestemmelse om prinsippet om materiell sannhet.

Prinsippet kommer klarest til uttrykk i tvl. § 11-5 andre ledd hvor det fremgår at målet med rettens veiledning er at tvisten får «en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle regler». Målsettingen om å oppnå materielt riktige resultater følger også i forlengelsen av tvl. § 1-1, som foreskriver at tvistelovens regler skal «ivareta den enkeltes
behov for å få håndhevet sine rettigheter».

Straffeprosessen;
Kommer til uttrykk i strpl. § 294. Det fremgår av bestemmelsen at retten på embets vegne skal våke over at saken blir fullstendig opplyst. For å bedre sakens opplysning kan retten beslutte å innhente nye bevis og å utsette hovedforhandlingen. I motsetning til regelen i sivile saker, har retten i straffesaker adgang til å innhente nye bevis uavhengig av påtalemyndigheten og tiltaltes ønske. Adgangen er begrunnet i at retten har et selvstendig ansvar for sakens opplysning.

Prinsippet om materiell sannhet vektlegges annerledes i straffeprosessen enn i sivilprosessen. Fordi straffesaker oftest treffer en enkeltperson hardere enn i sivile saker. Derfor er også retten tillagt et større ansvar enn i sivile saker.