Signalsystemer I kroppen Flashcards
Nervesystemet
Hos et voksent menneske veier hjernen mellom 1,3 og 1,5 kg og har omtrent 100 milliarder nerveceller. Som du kan se på bildet der, har nervecellene to typer greiner på seg, som kalles dendritter og aksoner. Nervecellene sender signaler ut gjennom aksonet som er den lange greina som stråler ut fra cellekroppen. De tar imot signaler fra andre nerveceller gjennom dendrittene, som er de små greinene som går ut fra cellekroppen.
Et kort elektrisk støt i nervecellen og en liten dose med kjemisk stoff som hopper over til neste nervecelle. Til sammen blir signalet som et lite spark fra én nervecelle til den neste. Dette sparket får så nabocellen til å sparke signalet videre. Når mange nerveceller ligger inntil hverandre i serie, danner de lange kjeder som kalles nerver.
Noen ganger haster det ekstra mye med å redde deg fra fare. Da trenger ikke hjernen å jobbe med signalet fra nervesystemet. I sånne situasjoner rekker du ikke å tenke før du handler. Hvis du for eksempel lener deg på en glovarm ovn, suser krisebeskjeden fra hudnervene i håndflata di rett til ryggmargen. Lynraskt skyter signaler ut igjen fra ryggmargen til musklene, og du trekker hånda til deg. Dette kalles en refleks.
De oppgavene nervesystemet ditt utfører og som du ikke selv kan styre, tilhører det autonome nervesystemet. Ordet autonom betyr selvstendig. Disse oppgavene inkluderer blant annet å holde hjertet ditt gående mens du sover og å fordøye maten du spiser i tarmene dine. Alle de indre organene dine styres av det autonome nervesystemet.
Hormonsystemet
Ordet hormon betyr «å sette i gang».
I hjernen har du et lite område som heter hypothalamus. Hypothalamus kan kalles samarbeids kontoret for nervesystemet og hormonsystemet. Hypothalamus har oversikt over hvor mye av de forskjellige hormonene som produseres i kroppen din. Hvis det bør lages mer eller mindre av et hormon, sender hypothalamus signaler ut til hormonsystemet om dette.
Hypofysen er hovedkjertelen i hormonsystemet og er på størrelse med en fingertupp.
Hormoner blir lagd i kjertler, som fungerer som hormon fabrikker rundt om i kroppen din. En av disse hormon fabrikkene kalles binyrene; de ligger på toppen av hver nyre og lager adrenalin. Hvis du har vært skikkelig redd eller gira, har du kanskje merket hvordan adrenalin virker.
Adrenalin skaper en «kjemp eller flykt»-respons i kroppen. Da pumper hjertet mer blod til musklene, slik at man blir sterkere og raskere i en kort periode. I tillegg kjenner man mindre smerte. Alle disse virkningene skal hjelpe deg i en eventuell krisesituasjon.
Avhengighet
Avhengighet er ofte brukt om noe du ikke klarer deg uten og er overdrevent opptatt av. Du er avhengig av noe når du ikke klarer å slutte selv om du vil. Avhengigheten tar ofte stor plass og påvirker andre områder i livet på en negativ måte. Dersom du ikke får det du er avhengig av, kan det gi et stort ubehag, både fysisk og psykisk.
Spilleavhengighet er når en person har blitt avhengig av å spille spill. Når vi snakker om spilleavhengighet, er det gjerne snakk om ulike former for data-/tv-spill og pengespill.
Det finnes mange faresignaler som kan tyde på at du går fra uproblematisk spilling til å bli avhengig av spilling. Det første er at du som regel spiller lengre enn planlagt, og gjerne langt utover natten. Dette fører igjen til at du gjerne sover for lite, ikke har regelmessige måltider og går ned i vekt. Spillingen kan gjøre deg sint og frustrert, men du fortsetter likevel. Dersom du føler deg urolig når du ikke får spilt, kan dette også være et dårlig tegn.
Dersom pengespill er problemet, vil det få økonomiske følger i tillegg. Mange mennesker med pengespillavhengighet har stor gjeld og sliter med å betale regningene sine. På grunn av avhengigheten vil spillingen fortsetter likevel, i håp om at man neste gang skal vinne penger.
Legemidler og avhengighet
Problemet var stadig flere som bruker opiater, blir avhengige og bruker altfor mye. I USA har opioidavhengighet blitt et enormt problem. Mennesker som fikk sterke smertestillende av legen, utviklet en avhengighet som gjorde at de begynte å misbruke opiater da legen sluttet å skrive ut medisinene deres. Når en person først har blitt avhengig av sånne legemidler, kan det være utrolig vanskelig å slutte.
Kokain
Kokain er et sentralstimulerende stoff.
Kokain er veldig avhengighetsskapende. Det er likevel mindre toleranseutvikling enn for andre narkotiske stoffer som for eksempel heroin. Med kokain må ikke dosen økes like mye for å få samme effekt, men noen utvikler derimot økt følsomhet. Det betyr at de faktisk tåler mindre før de kjenner virkning av kokainet. Det er vanlig at angstanfall kommer fortere, og personen kan få kramper også ved små doser. Veldig mange undervurderer risikoen og avhengighetspotensialet til kokain.
I tillegg får man flere fysiske reaksjoner, deriblant tørr munn, fraværende matlyst, høy puls og at man blir varm og svetter.
Tar du kokain mens du drikker alkohol, vil du også merke mindre av alkoholeffekten mens du er påvirket av kokain. Dette kan være skummelt, fordi det kan gjøre at du drikker mye mer enn du tåler. Virkningen av kokainet forsvinner mye fortere, og du vil da plutselig føle deg veldig mye fullere.
Amfetamin
Amfetamin er et sentralstimulerende stoff, med noe av den samme effekten som MDMA har. Stoffet er et av de vanligste narkotiske stoffene i Norge i dag. Amfetamin som rusmiddel bidrar til en følelse av å være mer våken, gira og mindre sulten.
Amfetamin øker nivået av flere hormoner i kroppen. Blant annet adrenalin og dopamin. En person som tar amfetamin vil føle seg mer våken og opplagt. Dette kan gjøre at en som bruker amfetamin kan holde seg våken i flere døgn, noe som kan føre til psykose. Noen opplever at de får bedre konsentrasjon, men det som ofte skjer er at den som er påvirket av amfetamin henger seg opp i små detaljer og sliter med å se helheten.
Store doser av amfetamin kan føre til svetting, feber, rask puls, kramper, brystsmerter og kraftig forhøyet blodtrykk. Da amfetamin fører til økt våkenhet er det også vanlig å ha vanskeligheter med å sove og generelle søvnproblemer.
Alkohol
Etanol er et lovlig rusmiddel for personer over 18 år i Norge. Alkohol demper sentralnervesystemet, som betyr at det går litt saktere i hjernen, og du får både lavere puls og puster saktere. Alkohol virker litt forskjellig på forskjellige folk, og noen tåler det dårligere enn andre. Alle vil likevel få noen typiske symptomer etter som promillen stiger, og jo fullere de blir. Promillen sier noe om hvor mange prosent av blodet som inneholder alkohol.
Opp mot 0,5 i promille vil man føle seg påvirket, og de fleste blir i godt humør. Mellom 0,5 og 1 blir de fleste mye mer ukritiske, og de gjør ting de gjerne ellers ikke ville gjort
Drikker du for mye og for fort, kan promillen bli så høy at du kan dø.
Det er ikke lurt å blande alkohol med andre rusmidler. Røyker du cannabis samtidig som du drikker alkohol, vil du oppleve at stoffene forsterker hverandre. Du kan føle deg mye fullere, sløvere og trøttere og bli kvalm.
