Immun Forsvar Flashcards
Hvorfor blir vi syke?
En av grunnene til at vi blir syke er at et smittestoff har klart å trenge gjennom kroppens barrierer. Når dette skjer, vil immunsystemets celler strømme til stedet med infeksjon for å bekjempe stoffene som har gjort deg syk.
Hvordan smitter sykdommer?
De bakterier går inn i et av hullene. Eller at vi blir smittet av maten eller vannet som vi drikker/spiser av. Noen av sykdommer er arvelige. Som betyr at du har fått sykdommen av moren eller faren din.
Hva er epidemi og pandemi?
Epidemi er når en smittsom sykdom sprer seg raskt mellom mange mennesker. Mens en (smittsom) sykdom som brer seg raskt fra land til land.
Hvem var Louis Pasteur, og hvorfor er han kjent?
Den forskeren som kanskje har hatt størst betydning for læren om mikroorganismer, var franskmannen Louis Pasteur. Pasteur var kjemiker og biolog og gjennomførte på 1860-tallet en serie eksperimenter som tydelig demonstrerte at liv ikke oppstår av seg selv: «Bakterier stammer alltid fra bakterier.»
Pasteur oppdaget at en finner mikroorganismer overalt, selv på isbreer høyt oppe i fjellet, og han var den første som beviste at sykdommer kunne skyldes bakterier og andre mikroskopiske organismer. Pasteur viste med forsøkene sine at Semmelweis hadde rett. Pasteur påviste ikke bare de sykdomsframkallende bakteriene, men oppdaget også nyttige mikroorganismer, som melkesyrebakterien vi bruker for å lage surmelk og gjærsoppen som vi bruker til brødbaking og ølbrygging.
Hva er immunforsvaret?
Immunsystemet, eller immunforsvaret, er kroppens forsvar mot smittestoffer.
Hva består immunforsvaret av? Indre og ytre forsvar.
Huden er vårt største organ, og en viktig del av immunforsvaret. Når huden er hel, og uten sår, beskytter den kroppen vår mot inntrengere.
Slimhinner er fuktige overflater rundt om på kroppen. Vi har slimhinner i munnen og nesa, halsen og lungene, magen, tarmene og kjønnsorganene.
I ørene har vi ørevoksen som fanger opp støv og beskytter øregangen og trommehinnen mot skadelige organismer. Ørevoks har lav pH-verdi, og hindrer derfor bakterievekst.
Flimmerhår er små, bevegelige hår som fanger opp partikler med bakterier eller virus vi puster inn, og sender de videre til svelget.
Hva består immunforsvaret av? Indre og ytre forsvar.
Huden er vårt største organ, og en viktig del av immunforsvaret. Når huden er hel, og uten sår, beskytter den kroppen vår mot inntrengere.
Slimhinner er fuktige overflater rundt om på kroppen. Vi har slimhinner i munnen og nesa, halsen og lungene, magen, tarmene og kjønnsorganene.
I ørene har vi ørevoksen som fanger opp støv og beskytter øregangen og trommehinnen mot skadelige organismer. Ørevoks har lav pH-verdi, og hindrer derfor bakterievekst.
Flimmerhår er små, bevegelige hår som fanger opp partikler med bakterier eller virus vi puster inn, og sender de videre til svelget.
Lær om: hud, slimhinner, flimmerhår, fagocytter, lymfocytter, blodets rolle, feber
slimhinner - Slimet på slimhinnene fanger opp mikroorganismer som kan gjøre oss syke.
Flimmerhår - Flimmerhår er små, bevegelige hår som fanger opp partikler med bakterier eller virus vi puster inn, og sender de videre til svelget.
fagocytter - Fagocytter er hvite blodceller som angriper alle fremmede inntrengere.
Lymfocytter er hvite blodceller som kan oppdage og “huske” nye, farlige mikroorganismer som trenger seg inn i kroppen.
blodets rolle - I blodet finnes det altså hvite blodceller som enten er «spiseceller» eller «huskeceller».
Feber - Ofte får vi feber når vi er syke, noe som er en reaksjon fra immunsystemet som har oppdaget en inntrenger. Vanligvis har vi en kroppstemperatur på rundt 37 grader, men når vi har feber stiger denne. Alt over 38 grader i kroppstemperautr regnes som feber. Noen ganger er økt kroppstemperatur det som skal til for å ta knekken på enkelte mikrober.
Kunne noe om Hiv og Aids
Hiv
Noen virus angriper celler som er en del av selve immunforsvaret. Hiv er et slikt virus. Hiv-viruset angriper de cellene vi trenger for at det tilpassede, indre immunforsvaret skal fungere. Hiv smitter bare hvis det kommer direkte inn i kroppen, for eksempel via blodet eller ubeskyttet sex. Det kan også smitte via urene sprøytespisser.
Aids
Dersom en person med hiv ikke får behandling blir immunforsvaret langsomt ødelagt. Dette tar vanligvis fem til ti år, og personen har da utviklet aids. Aids gjør at personen lett får andre sykdommer, og fordi kroppens immunforsvar er ødealgt av hiv klarer ikke kroppen bekjempe disse sykdommene. Det gjør at en person med aids kan dø av ellers relativt ufarlige sykdommer, som for eksempel lungebetennelse.
Forskjellen på bakterier og virus.
Virus
De trenger en levende celle til formeringen. Viruset fester seg til overflaten av en celle og sprøyter arvestoffet sitt inn i cellen. Derfra overtar det invaderende arvestoffet til viruset styringen og får cellen til å kopiere dette arvestoffet i fleng.
Bakterier
Bakterier forårsaker ikke bare sykdom, men vi har de både i og på kroppen, der de hjelper oss med å holde oss friske.
Bakterier deler seg i to og ikke trenger en celle for å formere seg.
Hva er spesielt for bakterier og hva er spesielt med virus. (oppbygningen)
bakterier
Bakterier har en cellemembran som slipper næringsstoffer inn og frakter avfallsstoffer ut. Utenpå cellemembranen er det en cellevegg, og den kan være dekket av et slimlag. Flageller og cilier er organer som brukes til bevegelse.
VIrus
Mange virus har også en beskyttende membran utenpå proteinkappen. Som hos dyreceller består membranen av et dobbelt lag fettstoffer med innfelte glykoproteiner. Når viruset formerer seg, forlater kopier av viruset vertscellen.
Formeringen av bakterier og virus.
Bakterier
Bakterier formerer seg ved todeling. Dette gjør at bakteriene er kloner av hverandre, og dermed genetisk like individer. Siden arvestoffet kan endre seg (mutere), er det likevel variasjon mellom bakterier som stammer fra samme celle.
virus
De trenger en levende celle til formeringen. Viruset fester seg til overflaten av en celle og sprøyter arvestoffet sitt inn i cellen. Derfra overtar det innvaderende arvestoffet til viruset styringen og får cellen til å kopiere dette arvestoffet i fleng.
Hvordan blir man immun mot et virus/ bakterie?
bakterier
Får å bli immun mot et type bakterie så må man hatt kontakt med bakterien.
Virus
Hos et virus så er det helt annet enten så må du hatt kontakt med viruset. Eller så kan du bli vaksinert mot viruset.
Hvordan fikk man verdens første vaksine? Og hva var Edvard Jenners rolle i dette?
Allerede i 1796 oppdaget legen Edward Jenner at de som hadde hatt sykdommen kukopper ikke fikk den vanligere sykdommen kopper. Kopper var en veldig farlig og smittsom virussykdom som mange døde av. Mange av de som overlevde ble også blinde. Kukopper derimot var en sykdom som smittet fra dyr og som ikke ga like alvorlig sykdom. Da Jenner oppdaget at folk ble immune mot kopper etter å ha hatt kukopper, brukte han litt av smittestoffet fra kukopper til å lage en vaksine mot kopper.
Hvordan virker en vaksine?
Når du får en vaksine så får du fake versjonen av x virus. Eller så kan du får død versjon av viruset. Eller viruset selv men i liten dose.
