kjemi i hverdagen Flashcards
Aggregattilstander
I alle stoffer beveger partiklene seg hele tiden, og bevegelsene blir raskere jo høyere temperaturen er. Det er altså temperaturen som bestemmer hvilken fase eller aggregattilstand et stoff er i.
I et fast stoff har partiklene faste plasser der de sitter og vibrerer. Partiklene er knyttet tett sammen og flytter seg ikke i forhold til hverandre. Derfor har faste stoffer fast volum og fast form.
I en væske er partiklene fortsatt pakket tett sammen, men ikke så hardt som i det faste stoffet. De kan bevege seg i forhold til hverandre. Derfor har væsker fast volum, men ikke fast form. Partiklene i en væske kolliderer hele tiden med hverandre, og med partikler fra faste stoffer som væsken er i kontakt med.
I en gass er ikke partiklene pakket tett sammen. De beveger seg fritt i forhold til hverandre,og det er tomrom mellom dem. Derfor har gasser verken fast volum eller fast form. Partiklene i gass kan ha mye større fart enn et fly. Men partiklene beveger seg ikke langt før de kolliderer med andre partikler. Derfor flytter hver gasspartikler seg i gjennomsnitt mindre enn en millimeter i løpet av ett sekund.
Frysepunkt/kokepunkt
Vann fryser til is ved 0 oC. Denne temperaturen er vannets frysepunkt. Under 0 oC er vannet is, og over 0 oC smelter isen tilbake til vann.
Hvis temperaturen til vannet når 100 oC, begynner det å koke. Vannet koker fordi det går over i gassfasen og blir til damp. Denne dampen danner boblene i det kokende vannet. 100 oC er vannets kokepunkt.
Vannet er altså i fast form når temperaturen er under frysepunktet (0 oC). Mellom frysepunktet og kokepunktet (0–100 oC) er vannet en væske. Over kokepunktet (100 oC) er vannet en gass.
Hvorfor endrer vann fase
Faseovergangene i vannet er forårsaket av temperaturendringer og er ikke kjemiske reaksjoner. Ved lavere temperaturer sitter vannmolekylene rolig, beveger seg lite og danner is. Når temperaturen blir høyere, kan de bevege seg rundt hverandre og er blitt flytende vann. Ved enda høyere temperaturer beveger molekylene seg fra hverandre og svever ut i lufta som vanndamp.
Hva er en kjemisk reaksjon
Noen ganger kan kjemiske stoffer påvirke hverandre slik at det dannes et nytt stoff. Da sier vi at stoffene har reagert med hverandre – det har skjedd en kjemisk reaksjon.
Kjennetegn på kjemiske reaksjoner
Hvordan kan vi vite at det har skjedd en kjemisk reaksjon? Er vann som fryser til is, en kjemisk reaksjon? Hva med når en gammel spiker ruster?
Det skjer en fargeendring.
Det skjer en temperaturendring.
Det bruser eller bobler fordi det dannes en helt ny gass.
Du kjenner en ny lukt.
Du hører en lyd, for eksempel et høyt smell.
Forklar hva en løsning og en mekanisk blanding er
En løsning består som oftest av et stoff som er oppløst i en væske. Ofte er denne væsken vann, men det kan også være noe annet.
I en mekanisk blanding løses ikke stoffene, og vi kan gjerne se de ulike ingrediensene i blandingen. Stoffene som blandes, beholder sin struktur og reagerer ikke med hverandre.
Forklar hva en reaksjonslikning er, og kunne balansere reaksjonslikninger.
For å vise hva som skjer når spikeren ruster kan vi sette opp en reaksjonslikning. Reaksjonslikningen viser stoffene som reagerer med hverandre, og de nye stoffene som dannes.
syrer
Det finnes flere hundre ulike typer syrer. Felles for dem er at de inneholder hydrogen, og at de gir fra seg ett eller flere protoner når de løses i vann.
Et proton er et ion av hydrogen og skrives som H+. En syre er altså et stoff som frigjør H+-ioner når det blandes med vann. Jo flere H+-ioner som er i løsningen, desto surere blir den. Veldig sure løsninger kan være etsende, så hansker og vernebriller er absolutt nødvendig når en skal håndtere dem i laboratoriet.
baser
Basene er syrenes rake motsetning. Basiske løsninger har nemlig veldig lite H+, og mer av et helt annet ion: OH-. Vi finner gjerne baser i sterke vaskemidler, som vaskepulver eller salmiakk. Svært konsentrerte baser kan i likhet med syrer være etsende. Derfor gjelder de samme reglene om vernebriller og hansker når en skal håndtere slike baser.
Hva er pH- skalaen
Surhetsgraden til en løsning måles med pH-skalaen. pH er et mål på konsentrasjonen av H+-ioner i løsningen. En høy konsentrasjon av H+ betyr at løsningen er svært sur, mens en lavere konsentrasjon vil si at løsningen er mer basisk. Jo lavere pH løsningen har, desto surere er den. For eksempel har sitronsyre en pH på bare 2. Grønnsåpe, derimot, som er en base, har en pH på rundt 11.
Hva er celleånding
I alle celler brytes næring ned for å utvinne energi. Dette kalles for celleånding og skjer ved en forbrenningsreaksjon. Utgangsstoffene ved celleånding er glukose/druesukker
Hva er forbrenningsreaksjoner
Alle reaksjoner der noe brenner, er forbrenningsreaksjoner. Å brenne kull på grillen er et godt eksempel på en forbrenningsreaksjon. Kull består hovedsakelig av grunnstoffet karbon (C). Utgangsstoffene i forbrenning av kull er altså karbon (C) og oksygen (O2).
Hva vil det si at en blanding er konsentrert
Hvis du tilsetter mer salt i sjøvannet, øker konsentrasjonen av salt. Etter hvert blir konsentrasjonen så høy at noe av saltet ikke kan løses opp lenger. Når dette skjer, sier vi at løsningen er mettet.
Hva er et løsemiddel
En løsning er en blanding av to eller flere stoffer der ett av stoffene, kalt løst stoff, er oppløst i et annet stoff, kalt løsemiddel.
Hva skjer om vi blander en syre og en base
Hva ville skjedd hvis vi blandet en løsning av kaustisk soda (NaOH) med en tilsvarende sterk løsning av saltsyre (HCl)?
Som vi har sett, er løsningen med kaustisk soda svært basisk, mens løsningen med saltsyre er veldig sur. Når vi blander de to, skjer en reaksjon som fører til at løsningen nøytraliseres. Under denne reaksjonen dannes vanlig bordsalt og vann:
