Selvbiografisk hukommelse

Question 1

Hva er selvbiografisk hukommelse?

Answer 1

Selvbiografisk hukommelse består av minnene som forteller historien om livet ditt, og rommer både minner om spesielle hendelser og informasjon som er knyttet til seg selv.

Selvbiografisk hukommelse inkluderer ikke bare episodiske minner som er en del av våre livshistorier, men også semantisk selvbiografiske minner som inkluderer historiske fakta og kunnskap som ikke er unike for noen bestemt tid eller sted.

Man kan derfor si at det er en slags integrasjon av episodisk og semantisk minne, og at autobiografisk minne avhenger helt klart av disse hukommelsessystemen. Men funn fra nevrovitenskapelig forskning antyder at ideen om at den autobiografiske hukommelsen kun er en blanding av episodisk og semantisk minne, kanskje ikke er helt adekvat, siden det ser ut til at autobiografisk hukommelse involverer kvalitativt distinkte hjernemekanismer.

Question 2

Hva er semantisk hukommelse?

Answer 2

Semantisk hukommelse handler om generell kunnskap om verden og språk.

Question 3

Hva er episodisk hukommelse?

Answer 3

Episodisk hukommelse handler om personlige erfaringer/minner.

Du har da kunnskap om når det var, hvor det var og hva som skjedde i de ulike episodene av livet.

Question 4

Hva er den selvbiografiske hukommelsens 4 overordnede funksjoner?

Answer 4

1. “Directive functions” (veiledende) som omhandler minner av ting vi har gjort tidligere, som vi lærer av. Et eksempel på dette er f.eks. “hva skjedde sist gang jeg prøvde å skifte dekk på bilen?”. Da kan man se tilbake på hva man gjorde sist gang, og handle ut ifra lærdommen man samlet om den situasjonen.
2. “Social function” innebærer at ved å dele autobiografiske minner kan man styrke relasjoner med andre. Et eksempel er hvis man sitter med noen venner og mimrer om minner fra en ferie alle var på.
3. Den selvbiografiske hukommelsen spiller også en viktig rolle i å skape og vedlikeholde vår selv-representasjon. Et eksempel er eldre med hukommelsestap bygger opp et sett av påminnelser til deres tidligere liv basert på bilder og personlige eiendelen, og at dette tilbakekaller minner fra tidligere.
4. “A coping function” der selvbiografisk erindring brukes til følelsesregulering, som f.eks. når vi trenger å takle motgang eller bygge opp selvtillit. F.eks. hvis man er stresset for en eksamen, kan man tenke på at det har gått fint tidligere på eksamen.

Question 5

Hva er “reminiscence bump”?
(erindringshump)

Answer 5

En tendens hos personer over 40 til å vise en høy grad av å huske personlige erfaringer fra slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene.

Flere tror at grunnen til “reminiscence bump”, altså at vi husker mye fra tidsspennet 15 - 30 er at det er en periode hvor mange viktige ting i livene våre pleier å skje.

Question 6

Hva menes med “life narrative”?

Answer 6

Livsnarrativet er en sammenhengende og integrert beretning om individets liv som danner grunnlaget for selvbiografisk minneinnhenting.

Livsnarrativet viser til historien om hvem vi er og hvordan vi kom til dette punktet i livet vårt. En livsnarrativ gir et organisert sett med skjemaer som viktige episodiske hendelser kan integreres med og gjør minneinnhenting effektiv.

Question 7

Hvordan definerer Conway selvbiografisk hukommelse?

Answer 7

Conway definerer den selvbiografisk hukommelse som et system som holder på kunnskap som omhandler det erfarende/opplevende selvet, “jeg-et”.

Question 8

Forklar Conways teori om selvbiografisk hukommelse.

Answer 8

Conway har utviklet en teori om den selvbiografiske hukommelsen som består av en selvbiografisk kunnskapsbase og «a working self».

Den selvbiografiske kunnskapsbasen er organisert som et hierarki med ulike livsperioder og temaer, som er koblet til spesifikke episodiske minner.

Den hiearkiske strukturen:
1. Livshistorien
2. Temaer, f.eks. jobb eller relasjoner
3. Innenfor temaer finner man livsperioder, f.eks jobben på universitetet, lokasjon, aktivitet, prosjekter osv.
3. Innenfor livsperiodene husker man generelle hendelser, f.eks. foreleseren Rago, et arbeidskrav, en eksamen osv.
4. De episodiske minnene innenfor de generelle hendelsene.

Hele systemet avhenger av et dynamisk samspill mellom kunnskapsbasen og det arbeidende selvet “the working self “. Det arbeidende selvet har informasjon om hva er, hva har vært, hva som kommer til å bli. Samlingen av denne type info må være koherent (en sammenheng) og korrespondere logisk til det som er realiteten.

Question 9

Hva er den selvbiografiske kunnskapsbasen?

Answer 9

Fakta om oss selv og vår fortid som danner grunnlaget for selvbiografisk hukommelse. Den selvbiografiske kunnskapsbasen har en antatt hierarkisk struktur, men en overordnet livshistorie som blir koblet til temaer - livsperioder-generelle hendelser -spesifikke episodiske minner.

Question 10

Hva menes med vårt arbeidende jeg “working self”?

Answer 10

«The working self» omfatter et komplekst sett med aktive mål og selvbilder. De aktive målene til det arbeidende selvet henger sammen med langtidshukommelsen og er selv påvirket av langtidshukommelsen. «The working self» består av både kunnskap om seg selv, for eksempel yrke, familiebakgrunn og profesjonelle mål, og andre faktorer som utgjør den komplekse representasjonen av meg selv.

«The working self» er med på å kode informasjon om hva som er, hva som har vært og hva som kan være. For å være effektivt må «the working self»-minnene være sammenhengene og samsvare med virkeligheten. Hvis denne koblingen går tapt, oppstår det problemer, som i ekstreme tilfeller kan føre til vrangforestillinger.

Question 11

Hva er et flashbulb-minne?

Answer 11

Flashbulb-minner omhandler minner om følelsesmessig betydningsfulle offentlige hendelser og er ofte overlegen over andre selvbiografiske minner. Flashbulb-minner er assosiert med en subjektivt større følelse av livlighet og detaljer, selv om de ikke nødvendigvis er mer nøyaktige eller vedvarende enn andre minner.De aller fleste er sikre og trygge på at disse minnene er sanne, men flere studier viser at de ikke er så nøyaktige som man husker.

Question 12

Hva er positivitetsbiasen?

Answer 12

Positivitetsbiasen refererer til en tendens til å huske positive ting som har skjedd, i større grad enn mindre positive hendelser.

Denne biasen ser ut til å vokse i takt med alderen på minnet. Jo eldre minne, desto mer positivt rangerer vi det.

En mulig forklaring på dette er at vi er mer motivert til å huske positive hendelser, snarere enn de negative. Det viser seg også at når negative minner omhandler oss selv, er det større sjanse for å hindre disse i autobiografiske minnet våre. Motsatte med andre. Vi har en tendens til å huske de negative minnene når det gjelder andre.

Positivitetsbiasen legger til rette for at vi husker de mest minneverdige øyeblikkene, som gjør at vi kan se tilbake på livet og konkludere med at vi har levd et lykkelig liv.

Question 13

Hva menes med “fading affekt bias”?

Answer 13

“Fading affect bias” er en konsekvent tendens til at negative minner over tid mister affektiv intensitet i en høyere hastighet enn positive minner.

Question 14

Hva står akronymet HSAM for?

Answer 14

HSAM er et akronym for svært overlegne selvbiografiske minnetilfeller der mennesker viser ekstraordinær hukommelse for hverdagslige selvbiografiske hendelser over mange år.

HSAM = Highly Superior Autobiographical Memory

Question 15

Hva står akronymet SDAM for?

Answer 15

SDAM er et akronym for alvorlig mangelfull selvbiografisk hukommelse, og refererer til en nevropsykologisk tilstand der ellers høyt fungerende individer likevel stort sett ikke er i stand til å huske selvbiografiske opplevelser eller gjenoppleve dem.

SDAM = Serverly Deficient Autobiographical Memory

Question 16

Hva er tåketilstanden “fugue state”?

Answer 16

“Fugue state” er en form for psykogen hukommelsestap der en person brått mister tilgang til alle selvbiografiske minner fra livet sitt og sin personlige identitet, noe som ofte resulterer i en periode med vandring uten kunnskap om hvordan de kom til et sted eller hvorfor. Denne tilstanden løser seg ofte raskt (i løpet av dager eller uker).

Question 17

Hva er PTSD?

Answer 17

PTSD (Post-Traumatisk Stress Lidelse) er en angstlidelse der en dramatisk og stressende hendelse som voldtekt resulterer i vedvarende angst, ofte ledsaget av levende flashback-minner fra hendelsen.

Question 18

Forklar relasjonen mellom det offentlige og private med tanke på den selvbiografiske hukommelsen.

Answer 18

Den selvbiografiske hukommelsen er en kobling mellom det private og det offentlige.

Grunnen til dette er at minnene vi danner oss påvirkes av omgivelsene rundt oss. Vi gjør altså private erfaringer av ting som er regulert av det offentlige, og på den måten har det offentlige en påvirkning om hva den selvbiografiske hukommelsen har av informasjon.

Question 19

Hva går dagbok-studier ut på?

Answer 19

Dagbokstudier er en metode der man bruker dagbøker der deltakerne registrerer hendelser, og senere prøver å huske dem. Ved å ha en dagbok med minner skrevet ned i, har man en måte å objektiv sjekke om deltakeren husker korrekt. En situasjon eller hendelse kan i en dagbokstudie bli beskrevet ved å skrive ned hvem, hva, hvor og når. Problemet med denne metoden er at den stiller tunge og vedvarende krav til deltakerne. I tillegg er det problematisk at når deltakerne skal velge ut en situasjon fra dagen, så vil det i seg selv involvere gjenhenting, og bli en slags repetisjon. I tillegg til at prosessen ved å bestemme situasjonens hvem, hva, hvor og når stikkord, vil involvere en relativt dyp prosessering. Denne graden av seleksjon og implisitt øvelse er et problem for dagbok-studier, fordi de resulterer i minner som er godt innkodet. Sampling bias er et annet problem. Når deltakere velger ut en hendelse, er det sannsynlig at de vil velge en mer spesiell hendelse, enn en helt vanlig triviell hendelse. Det er lette å huske mer spesielle hendelser enn helt vanlige hendelser.

Question 20

Hvordan tester man minnet ved bruk av “cue words”?

Answer 20

En måte å teste hukommelsen sin på er ved bruk av “cue words”. Denne metoden går ut på at man spørre etter et minne assosiert med et signalord, for eksempel “elv”, og deretter analyser man svarene. Til tross for sin enkelhet og relative mangel på kontroll har denne metoden blitt brukt mye. Friske deltakere vil uansett om de er ung eller gammel, huske få autobiografiske minner fra de fem første årene av livet. Dette kalles barneamnesi. De over 40 år, viser markant økning av minner fra perioden mellom 15 og 30 år, og dette kalles erindringspukkelen (the reminiscence bump). Det er en klar overvekt av positive minner som mennesker trekker frem, i forhold til nøytrale og negative minner. Så vi kan si at det er et positivitetsbias.

Question 21

Hva kan vi lære av de individuelle forskjellene?

Answer 21

Vi kan lære mye av individuelle forskjeller i selvbiografisk hukommelse, så vel som hva som skjer når selvbiografisk hukommelse brytes ned, enten som følge av hjerneskade eller følelsesmessig stress. Ved å undersøke individer med disse “diagnosene” så kan man forstå mer av hvordan selvbiografisk hukommelse fungerer.