Hukommelsessvikt Flashcards
Hva er amnesi?
Amnesi er et annet ord for hukommelsestap, og omhandler helt eller delvis tap av hukommelse. Det finnes flere former for amnesi.
Hva går anterograd amnesi ut på?
Anterograd amnesi er en form for hukommelsestap der individet har problemer med å kode, lagre eller hente informasjon som kan brukes i fremtiden. Dette hindrer oss i å skape nye minner etter skaden.
Hva går retrograd amnesi ut på?
Retrograd amnesi er preget av manglende evne til å få tilgang til minner fra før øyeblikket da hukommelsen ble skadet. Tidsperioden det påvirker, varierer mye. Noen mennesker glemmer bare noen dager, og andre glemmer hele livet.
Hva går posttraumatisk amnesi ut på?
Posttraumatisk amnesi (PTA) er en forbigående tilstand av forvirring, desorientering og hukommelsestap som oppstår umiddelbart etter en traumatisk hjerneskade. PTA blir noen ganger også referert til som posttraumatisk forvirringstilstand og kan oppstå fra skadeøyeblikket til det kontinuerlige minnet kommer tilbake
Hva går infantil amnesi (barneamnesi) ut på?
Infantil amnesi (barne amnesi) er en form for hukommelsestap vi alle har som gjør at vi mangler minner fra de første ett eller to årene av livet.
Hvilken rolle har de ulike formene for amnesi spilt for hukommelsesforskning?
De ulike formene for amnesi har vært viktig innenfor hukommelsesforskning da man kan få en dypere forståelse av hvordan hukommelsen fungerer. Å undersøke hukommelsesforstyrrelser hjelper oss med å forstå strukturen og funksjonen til hukommelsen. Mye av den aktuelle forskningen på hukommelse tar utgangspunkt i amnesi, da en persons episodiske minne er skadet og ikke fungerer ordentlig.
Hva er Alzheimers og hvordan påvirker det hukommelsen?
Alzheimer er en ødeleggende sykdom hos eldre med symptomer som varierer, men som alltid inkluderer et stadig mer alvorlig underskudd i episodisk hukommelse. Sykdommen er progressiv, som vil si at den blir mer pregende over tid.
Alzheimer sykdom kan være preget av en rekke kognitive defekter, men i utgangspunktet er Alzheimer preget av et enkelt overordnet trekk, nemlig defekt episodisk hukommelse. Denne sykdommen kan utvikle seg fra en innledende tendens til fravær og hukommelsessvikt, og utvikle seg til stadig mer alvorlige og potensielt varierte kognitive symptomer.
Folk med Alzheimers kan rammes av hukommelsestap som påvirker egenskaper man bruker på jobb, vanskeligheter med å utføre kjente oppgaver, språkproblemer, desorientasjon av tid og sted, dårlig eller svekket dømmekraft, problemer med abstrakt tenkning, feilplassering av ting, humør/atferdsendringer, endring i personlighet og tap av initiativ.
Hvordan behandler man Alzheimers?
Det har blitt prøvd flere ulike behandlingsformer for å behandle de med Alzheimers, både med bruk av medikamenter og atferdsmessige forsøk.
Når det gjelder medikamenter for behandlingen av Alzheimers har de identifisert tre medikamenter som ser ut til å ha noe virkning i å forsinke sykdommen, som da heter dinepezil, rivastigmine og galantamine. Selv om man har sett at disse har effekt, så er det lite progresjon med tanke på medikamentutviklingen til Alzheimer.
På bakgrunn av dette er flere opptatt av å sørge for emosjonell og sosial støtte til både pasientene og de pårørende i en vanskelig situasjon.
Realitetsorienteringstrening (ROT) er en metode for å behandle pasienter i de siste stadiene av demens som har mistet orienteringen i tid og sted.
Reminiscensterapi er en metode for å hjelpe demenspasienter med å takle deres økende hukommelsestap ved å bruke fotografier og andre påminnelser om deres tidligere liv.
Hvilke ulike teknikker og metoder har vi for behandling og rehabilitering til de med hukommelsesvanker?
Når vi snakker om rehabilitering av pasienter med hukommelsesproblemer så skiller vi mellom ytre og indre hjelpemidler. Ytre hjelpemidler handler om å endre omgivelsene sine på en måte som hjelper dem å huske.
Mer generelt har pasienter med alvorlige hukommelsesproblemer godt av å bygge inn en konsistent rutine, der gjenstander alltid holdes på samme sted, og dagligdagse gjøremål alltid gjøres i samme rekkefølge. I alle disse tilfellene er læring nødvendig, og pasienten kan godt trenge betydelig hjelp fra psykologen, ergoterapeuten og viktigst av en omsorgsperson.
De fleste pasienter utvikler senere i det minste noen mestringsstrategier uavhengig eller ved hjelp av omsorgspersoner, men for pasienter med alvorlig hukommelsestap er disse vanligvis ikke nok til å leve uavhengig, selv om det er noen unntak.
I nyere tid har man utviklet ny teknologi i form av elektroniske hjelpemidler slik som personsøker og mobiltelefoner.
Interne hjelpemidler refererer til måter en pasient kan hjelpes ved å tilegne seg nye vaner eller strategier. Dette er en oppgave som blir vanskeligere jo mer alvorlig hukommelsestap er, og jo mer omfattende de medfølgende problemene er. I praksis har nesten alle pasienter en viss bevaring av episodisk hukommelse, så det er viktig å utnytte all gjenværende hukommelseskapasitet fullt ut.
Siden forskjellige pasienter vil ha forskjellige utfordringer og ulik kapasitet, så benytter man seg av individuelle metoder som har blitt utviklet til klinisk bruk. Alle individuelle behandlingsmetoder begynner med å måle en grunnlinje bestående av en rekke forsøk før behandling introduseres. Denne grunnlinjen brukes til å bestemme om reell fremgang har blitt gjort, ved å notere om bedring begynner eller øker sterkt først etter at behandlingen har startet.
Visuelle bilder kan imidlertid ofte være nyttige for navnelæring.
Hva menes med traumatiske hjerneskader?
En annen vanlig potensiell kilde til hukommelsesproblemer kommer fra traumatisk hjerneskade (TBI) når hodet oppfatter et kraftig slag eller blir utsatt for en plutselig akselerasjon ved retardasjon som i en bilulykke
