Self and identity

Question 1

Hva er “neo-Jamesian” self (det ny-Jamesiske selvet)?

Answer 1

William James så på selvet som en kilde til kontinuitet som gav individet en følelse av å henge sammen (connectedness) og være ubrutt (unbrokenness) - rikholdighet og integritet, multidimensjonelt

Denne tanken kom tilbake etter et syn på selvet som noe som fornyet seg hele tiden for sosial vinning (1960s)

Fra 1960/70s: ny interesse for selvet som en multidimensjonell konstruksjon

Question 2

Hva menes med selvet?

Answer 2

Den fremstillingen/representasjonen (eller et sett av representasjoner) folk har om seg selv

Hele pakken av oppfatninger, evalueringer, persepsjoner og tanker man har om seg selv

Parallell til representasjonen man har om andre folk

Question 3

Hvilke ulike typer selv-representasjoner har vi?

Answer 3

Aktiv vs. lagret selverkjennelse (self-knowledge)

Semantisk vs. episodisk

Implisitt vs. eksplisitt

Faktisk vs. mulige syn på selvet

Global vs. spesifikk

Personlig vs. sosial

Question 4

Aktiv vs. lagret selverkjennelse?

Selv-representasjoner

Answer 4

Aktiv
- Info umiddelbart i bevisstheten

Lagret
- Ikke tilgjengelig for umiddelbar refleksjon, men opphenting

Question 5

Semantisk vs. episodisk selverkjennelse?

Selv-representasjoner

Answer 5

Semantisk

• Abstrakt, kontekstløs kunnskap
• F.eks. “Jeg har blondt hår”
• Et undersystem med info om kvaliteter, trekk og sosiale roller

Episodisk
- Spesifikke episoder eller hendelser fra personens liv

Question 6

Implisitt vs. eksplisitt selverkjennelse?

Selv-representasjoner

Answer 6

Implisitt

• Relativt automatisk
• Indirekt

Eksplisitt

• Relativt kontrollerbart
• Direkte

Question 7

Faktisk vs. mulige syn på selvet?

Selv-representasjoner

Answer 7

Selvdiskrepansteorien (Higgins):

• Det aktuelle selvet (actual self)
• Det ideelle selvet (ideal self) - ønsker og drømmer
• Burde-selvet (ought self) - forventninger og plikter

Diskrepans mellom aktuell-ideell -> tristhet og skuffelse
Diskrepans mellom aktuell-burde -> angst og bekymring

=> Ideell og burde motiverer atferd for å unngå diskrepans (men det kreves også plausible strategier for å nå disse målene)

Question 8

Global vs. spesifikk selverkjennelse?

Selv-representasjoner

Answer 8

• Selvfølelse som en global oppfatning av selvet
• Selvbilde som en relativt spesifikk oppfatning om selvet

Hierarkisk strukturert selverkjennelse (empirisk støttet):
Global selvfølelse -> mer spesifikke selvbilder innen ulike domener (f.eks. akademisk, fysisk, sosialt)

Question 9

Personlig vs. sosial selverkjennelse?

Selv-representasjoner

Answer 9

Personlig
- Selvoppfatning om individuelle, trekk-lignende attributer

Sosial
- Selvoppfatning knyttet til de sosiale gruppene individet tilhører, samt følelsene rundt disse gruppene

-> Selverkjennelse lagret på ulike nivåer:
Individuelt nivå: personlige selvoppfatninger
Mellommenneskelig nivå: relasjonelle selvoppfatninger
Gruppenivå: kollektive selvoppfatninger og gruppeidentiteter

–> Ulikt mellom kulturer og kjønn hvordan de fokuserer på og påvirkes av selvfølelse fra disse nivåene

Question 10

Hva mener vi med metakognitive aspekter ved selverkjennelse?

Answer 10

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse (self-knowledge) refererer til karakteristikker som skiller noen selvoppfatninger (self-views) fra andre

F.eks.:

• valens/gyldighet
• viktighet
• visshet/sikkerhet og klarhet
• stabilitet

Question 11

Valens/gyldighet av selverkjennelse?

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse

Answer 11

Spesifikk selverkjennelse selvaktelse, en robust assosiasjon

Er årsaken bottom-up eller top-down?

Question 12

Viktigheten av selverkjennelse?

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse

Answer 12

Kompetanse i viktige domener -> selvaktelse

Viktig selvoppfatning -> høyere samsvar (atferd, situasjoner)

Question 13

Visshet/sikkerhet og klarhet av selverkjennelse?

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse

Answer 13

Visshet/sikkerhet av selvoppfatning -> påvirker global selvaktelse; atferdssamsvar

Klarhet i selvbilde: selvoppfatninger er klare, sikre/trygge, konsistent og stabile

Question 14

Stabilitet av selverkjennelse?

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse

Answer 14

Stabilt høy selvaktelse: velvære, iboende motivasjon, mindre angst og depresjon

Ustabil selvaktelse: “skjør”, høy selvaktelse

Faktisk og oppfattet stabilitet er uavhengige

Question 15

Organisering av selverkjennelse?

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse

Answer 15

Folk er forskjellige når det kommer til:

• Antall aspekter ved selvet
• Valens/gyldighet av selverkjennelse
• Nivå av oppdeling/atskillelse vs. integrasjon
• Viktigheten av ulike aspekter ved selvet

Question 16

Variasjon/betingethet (contingency) i selvaktelse?

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse

Answer 16

I hvilken grad folk baserer ens egenverdi på sin evne til å oppnå spesifikke utfall eller matche spesifikke standarder. To ulike syn (som ikke nødvendigvis er motstridende):

• De fleste har en varierende/betinget (contingent) selvaktelse, men er ulike når det gjelder hvilket domene de baserer selvaktelsen på (domener de psykologisk investerer i)
• > Mindre engstelse ved selvaktelse basert på indre domener vs. eksterne
• Individuelle forskjeller i hvilken grad folk har varierende/betinget (contingent) selvaktelse (søker ytre bekreftelse og blir mer konforme) vs. “ekte” (non-contingent) selvaktelse (indre bekreftelse, dette er det man ønsker);
  Lærte, internaliserte erfaringer påvirker ytre vs. indre grunner til å søke å oppnå mål

Question 17

Narsissisme (en skjør selvaktelse)?

Metakognitive aspekter ved selverkjennelse

Answer 17

Høy positiv selvoppfatning, lave nivå av visshet/sikkerhet og klarhet, betinget selvaktelse med konkurrerende (men ikke sammenlinkede) domener

• > “Grandios narsissisme”: skjør, høy selvaktelse fordi den lett blir truet, og disse menneskene menneskene trenger kontinuerlig bekreftelse
• > “Sårbar narsissisme”: litt samme som gandios, men disse har lav selvaktelse og skjuler trangen til beundring og respekt bak en fasade av beskjedenhet

Question 18

Hva er de fire hovedopphavene for selv-representasjoner?

Answer 18

Flere interagerende krefter:

1. Biologisk
2. Interpersonlig (sosialt)
3. Intrapsykisk
4. Nøyaktighet av selverkjennelse

Question 19

Hva ligger i det biologiske opphavet til selv-representasjoner?

Answer 19

• Nevrologiske hjernestrukturer
• Gener (40-60%)
• Miljø
• Gener/miljø-påvirkninger
• Tilfeldigheter

Question 20

Hva ligger i det biologiske opphavet til selv-representasjoner?

Answer 20

• Nevrologiske hjernestrukturer
• Gener (40-60%)
• Miljø
• Gener/miljø-påvirkninger
• Tilfeldigheter

Question 21

Hva ligger i det interpersonlige opphavet til selv-representasjoner?

Answer 21

• Tilknytningsteori (Bowlby)
• Vurderinger, symbolsk interaksjonisme
• Sosial sammenligningsteori (Festinger)
• Innlemme andres kvaliteter
• Kultur- og kjønnspåvirkning

Question 22

Hva ligger i det intrapsykiske opphavet til selv-representasjoner?

Answer 22

• Selvpersepsjon
• Introspeksjon
• Oppleve det subjektive selvet (“jeg”)

Question 23

Hva ligger i “nøyaktighet av selverkjennelse” når det gjelder opphav til selv-representasjoner?

Answer 23

• Er selvrapportering en god måte å bedømme personlighet på?
• Problem når det gjelder validitet, fordi man lett kan validere at noen har blondt hår, men vanskelig å bedømme svar som “jeg er verdifull, eller ikke” som uansett vil være subjektivt ish