Eksamen 2023 > scm > Flashcards
scm Flashcards
Hva betyr logistikkledetid
Tiden det tar å produsere og levere et produkt fra råvare til
sluttkunde
Når pensumboka argumenterer med at ‘den reelle
konkurransen i markedet er ikke mellom bedrifter, men i stedet
forsyningskjede mot forsyningskjede’ så innebærer det
At man vinner konkurranser hvis man er best til å samarbeide med andre bedrifter som inngår prosessen å levere produkt
Med Supply Chain Management menes
Ledelse av forsyningskjeder
Med en synkronisert forsyningskjede menes
En forsyningskjede som fokuserer på effektiv informasjonsflyt som et konkurransefortrinn
Pensumboka fremhever først og fremst at paretoloven tilsier
At 20% av kundene står for 80% av profitten
Just-in-time
Er et begrep i logistikk som brukes hvis man inngår en avtale om at råvarer skal leveres rett før de skal benyttes i produksjon
Logistikk har sine røtter i
Militæroperasjoner ved krigføring
Ledetidsgapet er?
Differansen mellom logistikkledetid og kundens ordresyklus
Ved skalaeffekter i produksjon?
Så synker kostnaden per produsert enhet ved økt volum produsert
En prognose?
Vil bli mer treffsikker i å forutse faktisk etterspørsel jo kortere tidshorisonten er
Med horisontal samarbeid i forsyningskjeden menes?
Å samarbeide med konkurrenter
Når logistikk skal bidra til en bærekraftig utvikling så er et viktig prinsipp pensumboka trekker frem?
Å møte behovene til dagens generasjoner uten at det går utover fremtidens generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov
Hvis en forsyningskjede er 100 prosent smidig (agile)?
Så vil det imøtekomme variasjoner i etterspørsel aldri være et problem
Vertikal integrasjon kan brukes som begrep?
Hvis en bedrift innlemmer en leverandør i eget selskap
Et eksempel pensumboka trekker frem på hva som kan skape risiko i en forsyningskjede?
Er å benytte seg av kun en leveranfør for å inngå et dypt samarbeid
Outsourcing?
At man skiller ut en aktivitet man tidligere tok hånd om i eget selskap og øverfører til en annen bedrift
Backsourcing?
Være at man tar tilbake produksjon som man tidligere skilte ut av eget selskap
Å oppnå supply chain visibility, altså transparens I forsyningskjeden?
Er lettere å få til jo færre noder og linker man har i forsyningskjeden
En ABC-analyse
Innebærer at man kategoriserer kunder ut i fra hvor profitable de er for bedriften
En ferdigvarelageret?
Vil ha høyere kapitalbinding enn et råvarelager
Pensumboka trekker frem at en bedrift kan oppnå konkurransefortrinn ved å?
Fokuserer på kundeverdi
En forutsetning for å oppnå kostnadsfordel er å?
Bruke skalafordeler
Ved å øke logistikk ledetiden så?
Reduserer man kundeverdi
En bedrift oppnår ikke sitt fulle potensial hvis man?
Suboptimaliserer en funksjon
De store salgstoppen man får under Black Friday?
Vil bli håndtert bra hvis forsyningskjeden er smidig (agile)
Supply chain management er?
Ledelse av noder og linker i en forysningskjede
Poter’s verdikjede fra 80-tallet utviklet seg til forysningskjeden på grunn av?
Outsourcing
Livssykluskostnadene er viktige for en bedrift å vurdere fordi?
Kostnaden over produktets levetid er essensielt
For å redusere ledetidsgapet så bør man jobbe med?
Fange opp etterspørsel tidligere
Demand penetration point er?
Punktet i forsyningskjeden hvor man går fra å være prognosebasert til å bli etterspørselsbasert
Pensumboka argumenterer for at man kan oppnå konkurransefortrinn
Ved å tilby høyere kundeverdi
En leanstrategi egner seg hvis
Etterspørselen er forutsigbar
I pensumboka blir forsyningskjederisiko definert som
Sannsynligheten for uønsket hendelse * hendelsens innvirkning
Man ønsker å flytte demand penetration point så langt oppstrøms
Slik at prognoser mister noe av sin betydning
Globalisering fører til
Økt risiko for forsyningskjeden
Risiko
Vil øke ved å benytte seg av fokuserte fabrikker (focused factories)
Leverandørkompleksitet påvirker
Informasjonskompleksitet
Lager
Er nødvendig i forhold til kundens ordresyklus
Konvensjonelle (vertikale) organisasjoner fører til
Suboptimalisering
En agilestrategi egner seg hvis
Det er lav etterspørsel av hvert produkt man selger
Et argument for outsourcing er at man
Bør fokusere på sin kjernekompetanse
En differensieringsstrategi
Baserer seg på å legge til egenskaper til produktet som gir høyere kundeverdi
En måte å gjøre forsyningskjeden mer miljøvennlig er ved å
bruke større transportmidler
Det som skiller et serviceprodukt fra et fysisk produkt er
At produksjon og konsum skjer på samme tidspunkt
Vedrørende å fjerne flaskehalser i forysningskjeden
Så er ikke det mulig
Viktig for enhver forsyningskjede er
Pengeflyt
Måten man kan oppnå en større buffer i forsyningskjeden av et serviceprodukt er gjennom å
Øke kapasitet
Fokuserte fabrikker (focused factories) fører til
Utnyttelse av skalafordeler (economies of scale)
Smidighet (agility)
Er forsyningskjedens evne til å samsvare tilbud og etterspørsel
Quick response logistics
Vil føre til reduserte prognosefeil
Hva menes med “Supply Chain Management” (SCM) og hva kan være utfordringene vedrørende å
implementere SCM?
“Supply Chain Management” (SCM) refererer til planlegging, styring og optimalisering av alle aktiviteter knyttet til flyten av varer og tjenester fra produksjon til forbruker. Dette inkluderer råvareinnhenting, produksjon, distribusjon, lagring og transport.
Utfordringene ved å implementere SCM inkluderer:
Kompleksitet: SCM involverer flere aktører, geografiske områder og prosesser, noe som øker kompleksiteten i styringen av hele verdikjeden.
Teknologiske utfordringer: Implementering av SCM-systemer krever avansert teknologi for datainnsamling, analyse og kommunikasjon mellom ulike aktører i forsyningskjeden.
Globalisering: Globaliseringen har ført til lengre forsyningskjeder, noe som øker sårbarheten for hendelser som naturkatastrofer eller politiske endringer.
Etterspørselsusikkerhet: Endringer i etterspørsel, sesongvariasjoner og markedsdynamikk gjør det utfordrende å optimalisere lagerbeholdninger og produksjonsplanlegging.
Samarbeid og koordinasjon: Effektiv SCM krever samarbeid og koordinasjon mellom ulike aktører, noe som kan være vanskelig å oppnå på grunn av forskjellige interesser og systemer.
Risikostyring: Identifikasjon og styring av risikoer, som leverandørsvikt, transportproblemer eller kvalitetsproblemer, er viktige aspekter ved SCM.
Kostnader: Implementering av SCM-systemer kan være kostbart, og organisasjoner må vurdere kostnadene nøye i forhold til de forventede fordelene.
Endringsledelse: Implementering av SCM innebærer ofte organisatoriske endringer, og motstand mot endring fra ansatte kan være en utfordring.
Martin Christopher sitt slagord i pensumboka er ‘the real competition is not company against company,
but rather supply chain against supply chain’ oversatt til norsk ‘den reelle konkurransen i markedet er
ikke mellom bedrifter, men i stedet forsyningskjede mot forsyningskjede’.
Diskuter dette utsagnet og trekk frem argumenter som kan tale for at dette kan stemme og hva som kan tale
mot
For:
Effektivitet og Samarbeid: Optimalisering av hele forsyningskjeden kan føre til økt effektivitet, reduserte kostnader og bedre samarbeid mellom ulike enheter innenfor kjeden. Bedrifter som utmerker seg i å håndtere forsyningskjedene sine kan ha en konkurransefordel.
Risikostyring: En godt organisert forsyningskjede kan bedre håndtere forstyrrelser, som naturkatastrofer eller geopolitiske hendelser, og minimere innvirkningen på virksomheten som helhet. Denne motstandsdyktigheten kan være avgjørende for langsiktig suksess.
Kundetilfredshet: En integrert forsyningskjede kan forbedre kundetilfredsheten ved å sikre rettidige leveranser, redusere ledetider og gi bedre innsikt i produkttilgjengelighet.
Mot:
Bedriftsspesifikke faktorer: Noen bransjer eller bedrifter kan fortsatt oppleve direkte konkurranse på produkt- eller tjenestenivå. Faktorer som merkevareomdømme, innovasjon og markedsføringsstrategier kan spille en betydelig rolle for å oppnå konkurransefordel.
Markedsdynamikk: I visse markeder kan tradisjonell konkurranse mellom bedrifter fremdeles være intens. Forbrukerpreferanser, prissettingsstrategier og produktdifferensiering kan overskygge påvirkningen av forsyningskjedestyring.
Teknologi og innovasjon: Raske teknologiske fremskritt kan forstyrre tradisjonelle modeller for forsyningskjeder. Bedrifter som utnytter banebrytende teknologier kan prestere bedre enn konkurrenter selv om deres forsyningskjede ikke er like godt optimalisert.
Hva menes med forsyningskjederisiko og hva er årsakene til hvorfor forsyningskjeder har fått økt risiko?
Forsyningskjederisiko refererer til sannsynligheten for at en forsyningskjede blir forstyrret, noe som kan påvirke produksjon og levering av varer eller tjenester. Økningen i forsyningskjederisiko kan tilskrives flere faktorer:
Globalisering: Økt avhengighet av internasjonale leverandører og markeder øker kompleksiteten og sårbarheten i forsyningskjeden.
Kompleksitet: Økt kompleksitet i forsyningsnettverket, med mange aktører og trinn, øker sjansen for feil og forsinkelser.
Teknologiske forandringer: Digitalisering og automatisering kan øke sårbarheten for cyberangrep og teknologiske svikt.
Naturkatastrofer og klimaendringer: Hyppigere og mer intense naturhendelser, som orkaner og flom, kan påvirke transport, produksjon og lagring.
Politisk ustabilitet: Uro, handelskriger eller politiske endringer i leverandørland kan påvirke forsyningskjeden negativt.
Pandemier: Hendelser som COVID-19 har vist hvordan globale pandemier kan lamme forsyningskjeder på tvers av bransjer
Hvorfor er det av betydning at man søker å få forsyningskjeden til å bli etterspørselsbasert fremfor å være
basert på prognoser?
Å ha en etterspørselsbasert forsyningskjede er viktig fordi det gir bedre respons på faktisk etterspørsel, reduserer risikoen for over- eller underproduksjon basert på feilaktige prognoser, og øker effektiviteten ved å tilpasse seg endringer i markedet i sanntid. Dette bidrar til å minimere lagerkostnader, forbedre kundetilfredshet og øke virksomhetens fleksibilitet.
Forklar hva som menes med “outsourcing” og hva som kan være årsakene til at bedrifter velger en slik
strategi.
Outsourcing refererer til praksisen med å kontraktere ut visse forretningsfunksjoner eller tjenester til eksterne leverandører i stedet for å utføre dem internt i selskapet. Dette kan omfatte alt fra produksjon og IT-tjenester til regnskap, kundeservice og andre støttefunksjoner. Hensikten med outsourcing er ofte å dra nytte av eksterne spesialister, redusere kostnader, fokusere på kjernekompetanser og forbedre effektiviteten.
Outsourcing har ført til at forsyningskjeder har blitt mer globale. Diskuter hvilke konsekvenser og
avveininger (fordeler satt opp mot ulemper) globalisering har påført forsyningskjeder?
Fordeler:
Kostnadsfordeler: Outsourcing til lavkostland reduserer produksjonskostnader og øker fortjenestemarginene.
Effektivitet og spesialisering: Globalisering muliggjør spesialisering i produksjon, der hvert land fokuserer på sitt komparative fortrinn, noe som kan øke effektiviteten.
Markedstilgang: Internasjonale forsyningskjeder gir tilgang til større markeder, øker potensialet for salg og gir bedre tilpasning til globale kundekrav.
Teknologisk overføring: Samarbeid på tvers av landegrenser kan føre til teknologisk overføring og innovasjon.
Ulemper:
Sårbarhet og risiko: Globale forsyningskjeder er mer sårbare for politiske, økonomiske og naturkatastrofer, noe som kan føre til forstyrrelser i produksjonen.
Kvalitetskontroll: Avstand og manglende direkte tilsyn kan føre til utfordringer med kvalitetskontroll, spesielt når det gjelder komponenter fra ulike leverandører.
Transportkostnader og tid: Langtransport kan være kostbart og tidkrevende, spesielt ved plutselige endringer i etterspørselen eller tilfeller av force majeure.
Arbeidsstandarder: Outsourcing til lavkostland kan medføre etiske utfordringer, spesielt når det gjelder arbeidsstandarder og rettigheter.
Hvordan har globaliseringen av forsyningskjeder påvirket miljøavtrykket til forsyningskjeder?
Globaliseringen av forsyningskjeder har påvirket miljøavtrykket på flere måter. Først og fremst har økt internasjonal handel ført til økt transport av varer over lange avstander, noe som har bidratt til økte utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Denne transportrelaterte forurensningen har negativ innvirkning på luftkvaliteten og bidrar til klimaendringer.
I tillegg har globaliseringen ofte ført til utnyttelse av naturressurser på en intensiv måte for å møte etterspørselen etter varer. Dette har bidratt til avskoging, tap av biologisk mangfold og overutnyttelse av vannressurser, med påfølgende økologiske konsekvenser.
Samtidig har outsourcing av produksjon til lavkostland med mindre strenge miljøstandarder bidratt til økt miljøpåvirkning i disse områdene, derfor kan globalisering føre til en “outsourcing” av miljøproblemer.
For å redusere miljøavtrykket av forsyningskjeder, er det nødvendig med tiltak som fremmer bærekraftig produksjon, transport og forbruk. Dette kan inkludere bruk av fornybare energikilder, implementering av grønn teknologi i logistikk og produksjon, og vedtakelse av strenge miljøstandarder på globalt nivå.
Hva kjennetegner en synkronisert forsyningskjede og hvorfor
er det essensielt for å oppnå effektiv SCM?
En synkronisert forsyningskjede kjennetegnes ved en tett koordinering av aktiviteter og informasjonsflyt gjennom hele leveransekjeden. Dette innebærer optimalisert samarbeid mellom leverandører, produsenter, distributører og detaljister. Essensielt for effektiv Supply Chain Management (SCM) er:
Tidsriktig informasjonsdeling: Aktuell og nøyaktig informasjon deles raskt mellom alle ledd i forsyningskjeden, slik at beslutningstaking kan være basert på sanntidsdata.
Felles mål og strategier: Alle aktørene i forsyningskjeden forstår og jobber mot felles mål og strategier, noe som øker effektiviteten og reduserer risikoen for avvik.
Optimalisert lagerstyring: Lagerbeholdningen er tilpasset etterspørselsmønstrene, slik at det er tilstrekkelig med varer tilgjengelig, samtidig som unødvendige lagerkostnader unngås.
Fleksibilitet og responsivitet: Evnen til å tilpasse seg endringer i etterspørsel eller markedsforhold ved raskt å justere produksjon, distribusjon og lagernivåer.
Effektiv bruk av teknologi: Integrering av teknologiske løsninger som automatisering, IoT (Internet of Things) og datadrevne analyser for å optimalisere prosesser og ta datadrevne beslutninger.
Kontinuerlig forbedring: En kultur som fremmer kontinuerlig forbedring i alle ledd av forsyningskjeden for å identifisere og implementere effektivitetsgevinster.
Forklar kort paretoloven i forhold til kundegrupper og produkter
og hva er grunnen til at man bør gi ulik prioritet av kundeservice
til ulike kundegrupper en bedrift måtte ha?
Paretoloven, også kjent som 80/20-regelen, sier at omtrent 80% av inntekten kommer fra 20% av kundene. I forhold til kundegrupper og produkter betyr dette at en liten andel av kundene eller produktene står for en stor del av inntektene eller resultatene.
Når det gjelder kundeservice, bør bedrifter gi ulik prioritet basert på kundegruppens verdi. De mest lønnsomme eller potensielt langsiktige kundene bør motta høyere prioritet for å opprettholde deres tilfredshet og lojalitet. Dette kan inkludere spesialtilpassede tjenester, raskere respons og ekstra oppmerksomhet for å styrke forholdet.
Grunnen til å gi ulik prioritet er å optimalisere ressursbruken og maksimere resultatene ved å fokusere mer på de kundene som gir størst bidrag til virksomhetens suksess.
Hva menes med «forsyningskjedesmidighet» (supply chain
agility) og hva kan være årsakene til at en slik strategi velges?
“Forsyningskjedesmidighet” refererer til evnen til raskt å tilpasse seg endringer i markedet, teknologi, eller andre forhold i forsyningskjeden. Dette innebærer å være fleksibel og effektiv i å håndtere endringer i etterspørsel, produksjon, distribusjon, og andre aspekter av forsyningskjeden.
Årsaker til å velge en strategi med høy forsyningskjedesmidighet kan inkludere:
Markedsdynamikk: Raske endringer i kundebehov og preferanser.
Produktlivssyklus: Korte produktlevetider krever rask tilpasning og introduksjon av nye produkter.
Globalisering: Påvirkninger fra globale hendelser, som politiske endringer, naturkatastrofer, eller pandemier.
Teknologisk utvikling: Rask innføring av ny teknologi som endrer produksjonsprosesser eller kommunikasjonsmetoder.
Konkurransedyktighet: For å opprettholde eller forbedre konkurranseevnen ved å være raskere og mer responsiv enn konkurrenter.
Forklar kort hva ledetidsgapet er og hvorfor er det mest
ønskelig å eliminere det?
Ledetidsgapet er den tiden som går fra bestilling av varer til de faktisk mottas, og det omfatter hele forsyningskjeden, inkludert produksjon, behandling, transport og andre relevante prosesser. Å eliminere ledetidsgapet er svært ønskelig av flere grunner.
For det første bidrar det til bedre kundetilfredshet. Kortere ledetider betyr raskere levering, noe som i stor grad øker kundens tilfredshet ved å oppfylle forventningene om umiddelbar tilgjengelighet.
For det andre reduserer elimineringen av ledetidsgapet kapitalbinding. Kortere ledetider betyr mindre kapital bundet opp i lager, og dette frigjør midler som kan brukes mer fleksibelt andre steder i virksomheten.
Videre gir redusert ledetid bedre reaksjonsevne på endringer i etterspørselen. Bedrifter kan raskt tilpasse seg endringer i markedet ved å justere produksjonsnivåene i tråd med faktisk etterspørsel.
Eliminering av ledetidsgapet reduserer også risikoen for overproduksjon. Lange ledetider øker sjansen for å produsere varer som ikke lenger er etterspurt. Kortere ledetider tillater bedre tilpasning til den faktiske etterspørselen, noe som minimerer overflødig lager og unødvendige kostnader.
Til slutt fører en mer effektiv eliminering av ledetidsgapet til en generelt mer effektiv forsyningskjede. Dette innebærer ofte optimalisering av prosesser og bedre koordinering mellom ulike aktører i forsyningskjeden, noe som ytterligere forbedrer effektiviteten.
Samlet sett gjør elimineringen av ledetidsgapet forsyningskjeden mer smidig, responsiv og i stand til å tilpasse seg endringer i markedet, noe som gir en mer tilfredsstillende opplevelse for både bedrifter og kunder.
Forklar hva demand penetration point (også kalt decoupling
point) er og hvorfor ønsker man at dette punktet skal være så
langt oppstrøms i forsyningskjeden som mulig
Demand Penetration Point, også kjent som decoupling point, er det punktet i forsyningskjeden der kundens etterspørsel begynner å påvirke produksjons- og leveringsbeslutningene. Jo lengre oppstrøms i forsyningskjeden dette punktet er, desto mer fleksibilitet har selskapet til å tilpasse seg endringer i kundens etterspørsel uten å påvirke produksjonsprosessen.
Å ha demand penetration point langt oppstrøms i forsyningskjeden gir fordeler som redusert risiko for overproduksjon, bedre respons på markedsendringer, og muligheten til å tilpasse seg kundens skiftende preferanser. Dette gir bedre effektivitet og øker evnen til å opprettholde en mer smidig forsyningskjede.
Innenfor logistikk så er det for mange bedrifter et mål å
minimere lagerhold. Hva kan være årsakene til dette?
Kostnadsbesparelser: Lagerhold medfører kostnader som lagringsplass, forsikring, og kapitalkostnader. Å minimere lageret reduserer disse kostnadene.
Bedre likviditet: Mindre lagerbinding frigjør kapital som kan brukes andre steder i virksomheten, forbedrer likviditeten.
Redusert risiko for foreldelse: Overdreven lagerhold øker risikoen for at varer blir utdaterte eller mister verdi, noe som kan føre til tap.
Økt effektivitet: Lavere lagernivåer kan føre til raskere omløpshastighet av varer, redusert tid for bestillingsbehandling, og dermed økt operasjonell effektivitet.
Tilpasning til etterspørsel: Just-in-time-lagerstyring lar bedrifter tilpasse seg endringer i etterspørsel raskere, noe som er spesielt viktig i et dynamisk marked.
Bedre plassutnyttelse: Effektiv lagerrutiner og teknologier tillater bedre utnyttelse av tilgjengelig plass, reduserer behovet for store lagringsarealer.
Miljøhensyn: Redusert lagerhold kan redusere miljøpåvirkningen knyttet til transport og lagerbehandling.
Forklart kor hva den globale strategien fokusert innebærer.
Den globale strategien fokusert i supply chain management innebærer å utvikle og implementere tiltak som optimaliserer hele forsyningskjeden på globalt nivå. Dette inkluderer effektiv koordinering av produksjon, distribusjon, lagerstyring og logistikk for å oppnå kostnadsbesparelser, forbedret responsivitet og bedre tilpasningsevne til globale markedsendringer. Målet er å skape en sømløs og effektiv flyt av varer og tjenester på tvers av landegrenser for å oppnå konkurransefordeler.
Hvilke avveininger (trade-offs) er forbundet med en fokusert
fabrikkstrategi?
Begrenset produktmangfold: Fokuset på en spesifikk produktlinje kan begrense muligheten for å dra nytte av ulike markedssegmenter eller endringer i kundepreferanser.
Sårbarhet mot markedsendringer: Avhengighet av en smal produktlinje gjør virksomheten mer sårbar for svingninger i etterspørselen, konjunkturcykler og endringer i markedsforhold.
Risiko ved produktsykluser: En fokusert strategi kan føre til økt risiko dersom produktet når slutten av sin livssyklus eller møter intens konkurranse fra nye teknologier eller produkter.
Begrenset fleksibilitet: Fokuserte fabrikker kan være mindre fleksible når det gjelder å tilpasse seg endringer i produksjonskrav eller teknologiske skift.
Avhengighet av spesialisert kompetanse: Suksess avhenger av å opprettholde spesialisert kunnskap og ferdigheter, og tap av nøkkelkompetanse kan være en betydelig utfordring.
Sårbarhet ved endringer i markedet: Endringer i kundens behov eller markedsforhold kan utfordre levedyktigheten til en fokusert fabrikk, spesielt hvis tilpasninger er vanskelige å implementere.
Begrenset økonomi av skala: Mangelen på produksjonsmangfold kan begrense mulighetene for å dra nytte av stordriftsfordeler, noe som kan påvirke kostnadseffektiviteten
På hvilken måte påvirker en fokusert fabrikkstrategi risikoen
til forsyningskjeden?
En fokusert fabrikkstrategi kan øke risikoen i forsyningskjeden ved å gjøre den sårbar for endringer i etterspørselen og skape avhengighet av spesifikke leverandører, som kan resultere i forstyrrelser i tilfelle problemer hos disse leverandørene.
Bedriften Norge AS selger produktene sine utelukkende i
hjemmemarkedet Norge. For å holde kostnadene nede så har
de valgt å bruke kun én leverandør i lavkostlandet Thailand
som forsyner dem med det de trenger til produksjon av varene
sine. Ledelsen har blitt opptatt av risikohåndtering og har leid
deg inn som konsulent for å komme med råd. Gi en vurdering
av risikoen til bedriften og hvilke anbefalinger vil du gi for å
redusere risikoen?
Leverandørrisiko:
Vurdering: Avhengighet av én leverandør i Thailand utsetter bedriften for forsyningsrisiko ved politiske, økonomiske eller naturkatastrofehendelser.
Anbefaling: Diversifiser leverandørbase geografisk for å minske risikoen ved uforutsette hendelser.
Valutarisiko:
Vurdering: Norge AS er eksponert for valutasvingninger mellom thailandsk baht og norsk krone.
Anbefaling: Bruk finansielle instrumenter som valutaterminer for å sikre mot valutakurssvingninger.
Politisk risiko:
Vurdering: Politisk ustabilitet i Thailand kan påvirke handelsforhold og forsyningskjeden.
Anbefaling: Overvåk politiske forhold nøye og ha en beredskapsplan for alternativ forsyningskjede.
Kvalitetsrisiko:
Vurdering: Kvalitetskontrollutfordringer på grunn av avstand og kulturelle forskjeller.
Anbefaling: Implementer streng kvalitetskontrollprosesser og hyppige besøk til leverandøren for å opprettholde kvalitetsstandarder.
Markedsrisiko:
Vurdering: Avhengighet av det norske markedet kan være risikofylt ved økonomiske nedgangstider.
Anbefaling: Diversifiser markedsporteføljen ved å utforske internasjonale markeder for å redusere sårbarheten.
Forsikringsrisiko:
Vurdering: Manglende dekning for naturkatastrofer eller andre uforutsette hendelser.
Anbefaling: Sørg for omfattende forsikringsdekning som inkluderer alle potensielle risikofaktorer.
I løpet av de siste tiårene har man sett at mange bedrifter har gått fra å ha ansvar for alle
aktiviteter (innkjøp, produksjon, distribusjon, salg etc.) tilknyttet å levere et produkt til markedet, til i
stedet basere seg på å inngå i et forsyningsnettverk for å levere samme produkt. Hva kan være
grunnene til dette?
Endringer fra vertikal integrasjon til forsyningsnettverk skyldes kostnadsbesparelser, fokus på kjernekompetanser, risikodeling, fleksibilitet, globalisering, teknologiske fremskritt og forbedret kundetilfredshet. Samlet gir dette økt konkurransekraft og tilpasningsdyktighet.
Hva er en flaskehals (bottleneck) i en forsyningskjede?
En flaskehals i en forsyningskjede refererer til et punkt eller en del av kjeden der kapasiteten er begrenset, og det begrenser den totale ytelsen eller hastigheten i hele kjeden. Det kan være et trinn i produksjonen, transport, lager eller annen aktivitet som ikke kan håndtere mengden arbeid eller etterspørsel effektivt, noe som resulterer i forsinkelser og redusert effektivitet i hele forsyningskjeden.
Hvorfor er det viktig å ha fokus ikke bare på flaskehalser i forsyningskjeden, men også det som
ikke er flaskehalser (non-bottlenecks)?
Å fokusere på både flaskehalser og ikke-flaskehalser i en forsyningskjede er viktig for optimal effektivitet, risikostyring, kapasitetsplanlegging, fleksibilitet, kundetilfredshet og kostnadseffektivitet. Dette sikrer en helhetlig og robust forsyningskjede som kan tilpasse seg endringer og levere pålitelige resultater.
Forklar kort hva som menes med lean (slank) og hva kan være årsakene til at en bedrift
velger en slik strategi?
Lean (slank) refererer til en forretningsstrategi eller tilnærming som fokuserer på effektivitet, eliminering av unødvendig sløsing og optimalisering av ressursbruk for å levere verdi til kundene. Målet er å oppnå høy ytelse ved å minimere ressurser som ikke legger verdi til produktet eller tjenesten.
Noen nøkkelprinsipper og elementer av lean inkluderer:
Verdistrømskartlegging: Identifisering av alle trinnene i prosessen som legger verdi til produktet eller tjenesten.
Eliminering av sløsing (waste): Reduksjon eller fjerning av unødvendige trinn, ressurser eller aktiviteter som ikke bidrar direkte til verdiskapning.
Kontinuerlig forbedring (Kaizen): En kultur med konstant evaluering og forbedring for å optimalisere prosesser over tid.
JIT (Just In Time): Å levere produkter eller tjenester akkurat når de trengs, for å unngå overflødig lager og ressurssløsing.
Kvalitetskontroll: Fokus på å levere høy kvalitet fra begynnelsen av prosessen for å unngå feil og omarbeid.
Årsakene til at en bedrift velger en lean-strategi kan variere, men noen vanlige motivasjoner inkluderer:
Kostnadsreduksjon: Lean bidrar til å minimere sløsing og optimalisere ressursbruk, noe som ofte resulterer i lavere kostnader.
Økt effektivitet: Ved å fjerne unødvendige trinn og aktiviteter kan bedrifter forbedre produktiviteten og ressursutnyttelsen.
Bedre kvalitet: Fokus på kvalitetssikring og eliminering av feil bidrar til å levere produkter eller tjenester av høyere kvalitet.
Kundetilfredshet: Ved å redusere gjennomføringstiden og levere produkter raskere og med bedre kvalitet, kan en bedrift forbedre kundetilfredsheten.
Økt konkurransekraft: Lean-prosesser gir ofte bedrifter muligheten til å reagere raskere på endringer i markedet, noe som kan gi dem en konkurransefordel.
