Exam Flashcards
Produksjonsprosessen til en laks
- Rogn
- Yngel-smolt
- Overføring til sjøvann
- Vekstfase i sjøvann
- Slakt
- Bearbeiding
(Temperatur er viktig for de biologiske prosessene)
Hva er standard tillatelser i lakseoppdretten?
Standard tillatelser er på 780 tonn, lokaliteten har biomasse grensen. Må passe på at selskapet ikke har mer biomasse i alle lokalitetene sine. I Troms og Finnmark er det på 945 tonn fordi av ett kaldere klima og en lengre tid. Selskaper må rapportere fiskedød, fiskeholdning per merd til fiskeridirektoratet.
Oppdrett av torsk
Oppdrett av torsken, torsken har små egg 1 liter med torskegg er det flere hundre tusen egg. Mye vanskeligere med oppdrett av torsk enn laks, Torsken har en veldig god forfaktor. Torsk er dyr å produsere. Torsken rømmer ofte fordi av skarpe tenner. Gyting er i saltvann, gyter flere ganger og i flere år. Kan få 350 000 plommesekklarver fra en liter rogn. Livssyklusen for Torsk er på ca 2 år.
Oppdrett av kveite
Største flyndrefisk, vanskelig fisk fordi av små rogn og vanskelig oppvekst. Stor dødelighet, den lever på bunnen, når den er yngel ser det ut som en vanlig fisk etter hvert utvikler den seg til å leve på botten. Høyt betalt for den, god smak, lite bein, lite innvoller, mye bakterie problemer. Når den er på landfasen er det mange problemer, men når den blir satt ut er det mye mindre dødelighet. Mye mindre marked enn torsk og laks, men også mindre etterspørsel. Vekstfasen i sjøen er på ca 3 år. Viktig med slakting før den blir kjønnsmoden, bruker mye energi som fører til senket kvalitet dette gjelder også for laks og torsk. Kveite slakting skjer ved ordre. Ikke mange selskap som driver med kveiteoppdrett, yngelen må ha levende for. Viktig at oppdrettet foregår ved at yngelen blir spredt fordi av kannibalisme, også med torsken. Etter hvert går de over til tørrfor dette er ofte vanskelig. Torskeforet er dyrt fordi de spiser mye, kveite er relativt billig fordi de behøver fett. Pigmentering kan skje der de blir lyse og mørke ved sykdom, kveitefisk anlegg ligger i etasjer og krever mindre oksygen enn laksen. Kan bruke nedlagte lakselokaliteter.
Blåskjell oppdrett
Er stort på verdensbasis blir foret med plankton, hvor de filtrerer næringsstoffer i havet, den er ekstremt bærekraftig. Blåskjell kan være giftig. Giftige alger. Filtrerer vann kan evt filtrere lakselusen
Norges økonomiske sone
Sonen grenser opp mot Danmarks, Tysklands og Storbritannias økonomiske soner, og her er midtlinjen delelinje.Fiskevernsoner
Norge har også opprettet to andre soner på 200 nautiske mil:
En fiskevernsone ved Svalbard
En fiskerisone ved Jan Mayen
Plankton/alger
er havets viktigste art, det er grunnlaget for mesteparten av livet i havet fordi av fotosyntesen, det står for 10% av verdens fotosyntese. Veldig viktig art og er veldig forskjellige en av de er mikroalger og den andre makroalger. Makroalger som tang og tare er det mye av ved kysten til Norge. Alger kan også være en dårlig ting. Sukkertare er den vanligste taren og stortare er dem som er på bunnen.
Makroalger
Makroalger er viktige for økosystemet på grunn av deres rolle i næringskjeder. De gir habitat og skjulesteder for mange marine organismer, og de er en viktig kilde til næring for marine dyr. I tillegg bidrar de til produksjonen av oksygen gjennom fotosyntese.
Makroalger kan også brukes i ulike økonomiske sektorer. For eksempel har de historisk sett blitt høstet for bruk i tang- og tareindustrien, hvor de brukes i matprodukter, gjødsel, kosmetikk og andre produkter.
Tiltak man kunne gjort for klima utslipp ved laks
Forbedre foreffektiviteten, endre sammensetningen av foret, sikre full bruk av biprodukter, minimere transportbehovet, finne alternativer til flytransport.
Tiltak for klimautslipp ved fiskeriene
Forbedre drivstoffeffektiviteten, bytte til alternative drivstoff (hydrogen, naturgass?), bruke ting med lavt klimagass og forbedre drivstoffeffektiviteten til kjøling, sikre full bruk av bioprodukter, minimerer transportbehovet, skifte til klimaeffektive transportmidler.
Hvem bestemmer kvotene
Internasjonal havforskningsråd, ICES bestemmer kvotene, ble oppdrettet i 1982, i 2013 blir ICES til 20 land. Er rådgivningsorgan mellom landene, ICES analyserer hvert land og finner ut av gytebestand. ICES skal bestemme bestanden sin størrelse de måler dette (akustisk). Hjelpemidler for å måle bestanden finnes, men er dyre. ICES setter en føre var grense som ikke går under fiskebestanden. ICES foreslår en kvote, ACFM kontrollerer ICES sin fastsetting. Hvert enkelt land skal fiske i historiske rettigheter, hvor fisken har oppholdt seg. Norge er veldig sentrert på sild og makrell. Landene får sin kvote på hver art så er det fiskeridirektoratet som regner ut og fordeler det, slik at kvoten blir nærmest mulig brukt opp.
Kvoter
Fiske er regulert med kvoter. Kvotene avgjør hvor mye som kan fiskes av ulike arter hvert år. Kvotene bestemmes ut fra hvor store fiskebestandene er og skal sikre ei bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Kvotene er satt med utgangspunkt i bestandsovervåkning, fangststatistikk og forskning.
Norsk vårgytende sild
Norsk vårgytende sild er en grovere og sterkere vandrer som ofte svømmer over store områder, større enn vanlig sild. De gyter på våren og har ett stort oppvekstområde og beiteområde, Barentshavet er oppvekstområde og de trekker seg nedover når den blir eldre. Gyter ved kystområder som Lofoten, Vesterålen og englandsområde. Vi er ikke sikre, men vi antar at det yter mye sild ved møre dalene. Der de trekker seg ut mot store områder. Best kvalitet jo yngre den er, flere som venter til silden trekkes mot kysten igjen for å spare drivstoff.
Nordsjøsild
Godt kjøtt, utbredt i hele Nordsjøen trekkes mot England iblant. Gyter opp til Shetland, Skottland og nedover kysten. VI fisker ofte på Norsk side, men iblant på engelsk der den da blir levert til Danmark. Store områder og det er grunt der, kan bli dårlig vær, men blir fort rensket opp.
Makrell
Er en viktig fiskeart og har en stor utbredelse områder, opptil Island og Grønnland. Opererer opp til Barentshavet. Gyter vestom mellom England og ned til Spania. Fisking foregår ofte i gråsonen. Har ikke en blære og svømmer mange flere mil hver dag. Norsk fisking fokuserer mest på norsk sone, men også Shetland. Kvaliteten er best på slutten av september – oktober.
Lodde
Liten fisk bor på 200m dypde. Stor forskjell på han og hun når den gyter. Ikke sikkert man får fiske det hvert år, oppvekstområde ved barentshavet, Gyter bare en gang og veldig kystnært og nærme bunnen. Ikke en stabil ressurs. Lodde er maten til Torsken, den som overlever av loddene trekker ut igjen, i februar – mars og i Island – Januar. I Japan er lodde en delikatesse spesielt hun lodde.
hvordan bevare kvalitet på fisk
kjøling og salt vann, brukes amoniakk for å kjøle vannet. Pumpe med riktig trykk eller kan fangsten bli ødelagt. Temperaturene skal være -1,5c til -2c
Vår oppblomstring
får vi i april/mai av planteplankton, siden det er nok lys og oppholdstid i de øvre vannlagene.
denne oppblomstringen kollapser
i april/mai siden de får manglende næringsstoffer.
Høstoppblomstring av alger får vi fordi av den svake sola.
Biomassen av planteplankton i tropisk og polare områder?
I tropiske er det ofte likt og stabilt, men i polare områder er det avhengig av at isen smelter først.
Beskriv akvakulturproduksjonen i Norge (volum, arter)
Norsk oppdrett er dominert av lakseoppdrett, men man kan ikke glemme rensefisk som rognkjeks og ulike leppefiskarter som berggylt eller marine fiskearter som torsk og kveite. I den norske akvakulturnæringen ble det solgt over 1,6 millioner tonn rund vekt slaktet fisk, noe som ble til sammen over 80 milliarder kroner. Norge er en stor eksportør av sjømat, i 2018 gikk 71% av eksport laksen til EU. I 2020 eksporterte Norge rundt 180 000 tonn norsk laks til Polen. I 2021 ble det solgt over 2 700 tonn kveite, noe som gjør det til den største arten etter laks og ørret. Rett bak kveiten kommer torsken med over 1 600 tonn i 2021, som gjør at den kommer inn på en respektabel 4 plass av største arten som blir produsert. Torsken var mye mer produsert før, som i 2009 og 2010 hvor det ble produsert rundt 20 000 tonn.
Norge er et land med en enormt lang kyst, og fiskeoppdrett er spredt over hele kystlinjen. Noe som er merkverdig er mengden fiskeoppdrett i Sør-Norge, det er nesten ingenting i forhold til resten av landet. Mesteparten av fiskeoppdretten er spredt fra Stavanger til toppen av Finnmark i Barentshavet. Dette har noe med havstrømmer å gjøre, da det varme vannet fra golfstrømmen går opp langs norskekysten og ikke inn ved Sør-Norge og innover mot Oslo fjorden. Dette gjør at vannet der blir for turbulent, veldig kaldt mot vinterperioden og veldig varmt mot sommerperioden. Derfor velger oppdrettere kysten langs Norge da det er mer stabile og optimale havtemperaturer. Norge er et av landene som er best på antibiotikabruk i oppdretten. Siden 1996 har Norge brukt veldig lite antibiotika, spesielt med tanke på hvor mye vi produserer.
Gi en redegjørelse for hvordan oppdrettskonsesjoner blir tildelt.
Oppdrettskonsesjoner er noe man må søke til staten for. Søknadsprosessen er lang og krevende. Først sendes søknaden til fylkeskommunen, som tar kontakt med alle relevante sektormyndigheter som kan gi innspill til om lokasjonen som er i søknaden er innenfor alle lover for akvakulturproduksjon. Noen av lovene som blir tatt i betraktning er akvakulturloven, matloven, dyrevernloven, havne- og farvannsloven og forurensningsloven. Sektormyndigheter som uttaler seg om søknaden er Fiskeridirektoratet, mattilsynet, Kystverket, statsforvalteren og NVE(Bare involvert når saken innebærer uttak av vann). Sektormyndighetene uttaler seg om lover og regler, men også interesser for for eksempel fiskeriinteresser, naturverninteresser, friluftsinteresser og fiske- og viltinteresser. Kommunen registrerer og offentliggjør søknaden med en høringsfrist for allmennheten på fire uker. I søknaden må det bli søkt om en godkjent mengde fisk innen det området det blir søkt om, fordi det er begrenset hvor mye oppdrettsfisk som er lov i hvert område. Saksbehandlingstiden for søknaden skal være gjennomført innen 22 uker. Hvis alt er innenfor lover og regelverk og fylkeskommunen avgjør at søknaden skal innvilges, så kan søkeren kjøpe konsesjonen fra staten. Det burde også nevnes at nå til dags får man ikke tak i nye konsesjoner, men om man skulle klart det ville den kostet rundt 200 millioner. Man kan få tak i nye konsesjoner for lukket anlegg på land, men ikke til sjøs. Eneste måten man får tak i flere konsesjoner er å kjøpe og selge på tvers eller innad av eksisterende selskap, man kan sammenligne det med bruktmarked.
Beskriv fiskeriet i Norge (volum)
I 2022 opplevde Norge en stor økning i sjømateksporten, den nådde 2.9 millioner tonn til en verdi av 151.4 milliarder kroner. Dette er en imponerende vekst på 25% (30.7 milliarder kroner) fra 2021 og en overveldende økning fra 76.9 milliarder kroner siden 2015. Denne veksten er merkbar både innen eksportvolum og fiskenes verdi. På individuell basis har også fangstvolumet per fisker økt betydelig, fra omtrent 70 tonn i 1970 til nåværende 220 tonn.
Beskriv fiskeriet i Norge (redskap)
Ringnot: Ringnot brukes for å fange stimfisker ved å sette en stor not rundt stimen som snurpes sammen på bunnen.
Trålfiske - Bunntrål: Bunntrål brukes for fisking av havdyr nær havbunnen, men kan ha skadelig effekt på miljøet og bunnfauna, og endrer fiskeområder og utvikling av redskaper.
Trålfiske - Pelagisk tråling: Pelagisk tråling brukes for fiske i vannmassene, spesielt for pelagiske fiskeslag.
Snurrevad: Snurrevad brukes i grunt vann for fiske av bunnfisk som flyndre, torsk, og hyse, og har begrenset påvirkning på bunnen.
Garn: Garnfiske er en fiskemetode der garn brukes til å fange fisk eller andre sjødyr. Denne metoden kan utføres enten fra en båt eller fra land, og det finnes flere varianter av garn som kan benyttes.
Linefiske: Linefiske innebærer bruk av et langt snøre med kroker som settes ut og trekkes tilbake etter 3-4 timer.
Botnline: Botnline setter seg fast i havbunnen og har en ille som bæres av en flaggbøye.
Autoline: Autoline er automatisert linedrift, og autolinefartøy har døgnkontinuerlig drift.
Teiner: En teine er et redskap som brukes for å fiske krabber, hummer og kreps. Tidligere ble også ål fanget i teiner, som da var laget av flettet trespon i en flaske lignende form. Teinen består av en sylinder eller kasse med gitterstruktur, utstyrt med åpninger kalt kolver, der krabbe-lignende skapninger kan komme inn, men ikke så lett komme ut igjen. I tillegg har teinen en luke som brukes til å ta ut fangsten, legge inn agn og plassere synkemiddelet, som ofte er i form av stein eller sementlodd.
Beskriv fiskeriet i Norge (geografi)
Norske farvann, inkludert Barentshavet, Nordsjøen, og Norskehavet, er viktige områder for fiske. Dypvannsområder i Nordsjøen og Barentshavet, totalt rundt 996 lokaliteter per 2010, er spesielt rike på marine ressurser. Fiske i disse områdene fokuserer på arter som torsk, hyse, sild, krill, og kongekrabbe. Norge har en lang kystlinje som gir masse fisk og sjømat. Denne kysten går gjennom Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Norge har også mange fjorder og innsjøer som danner et spesielt og unikt økosystem, siden fisker pleier legge egg ved fjordene. Norge har kaldt vann som ofte passer bra for fiskeyngelen. Norge er til stede i de arktiske farvannene, spesielt Barentshavet og de har moderne fiskebåter med avansert teknologi. Norge har også stort fokus på forvaltningen og bærekraften av fiskerinæringen, de vil sikre at fiskingen blir utført bærekraftig ved bruk av kvoter og stengte områder. Dette har gjort at norsk sjømat har blitt anerkjent over hele verden, hvorav eksport av fisk og sjømat har blitt en av de viktigste inntektskildene for Norge.
- Hvilke oppgaver har Mattilsynet i forhold til fiskeri?
Mattilsynet er en statlig virksomhet som er med på å sikre forsyning av trygg mat og drikkevann. De er med på å fremme folke-, plante-, fiske- og dyrehelse. I tillegg har de oppsyn med miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Mattilsynet er ansvarlig for fiskehelsen og at regelverket blir fulgt. De skal sørge for at fisk har tilstrekkelig med fôr, og nok plass til å bevege seg. Om fisk og dyr blir syke skal de få behandling om mulig. For å unngå lidelse skal fisken bli avlivet på en human måte. Når sluttproduksjonen nærmer seg, har matilsynet i oppgave å sørge for at transporten til slakteriet er renslig, at prosessfabrikkene er skikkelige etter lover og regler, og at nedpakkingen blir utført korrekt.
Hvilke oppgaver har Fiskeridirektoratet i forhold til fiskeri?
Fiskeridirektoratet har som oppgave å sørge for miljøet rundt om anleggene. Dersom fisk rømmer kan miljøet rundt forandres som følge av dette. Da er det viktig at omgivelsene blir satt tilbake i opprinnelig tilstand. Siden rømming av fisk kan ha påvirkning rundt økosystemet i nærområdet, skal Fiskeridirektoratet sørge for minst mulig økt miljøpåvirkning. De har også kontroll på reglene rundt fiskerianlegg, og de skal ha kontroll på hvor mye fisk som er i hvert kar. Fiskeridirektoratet skal gi tilbakemelding om det kreves forbedring av fasilitetene. De har i oppgave å sørge for kontroll over hva fisken får i seg, hvorvidt bedøvelse ved avliving blir brukt, renslighet, samt å sørge for at det ikke blir opphopning av avfall i karene og i sjøen utenfor.
Hva må skje for å etablere et fiskeanlegg for oppdrett?
For å etablere et fiskeanlegg for oppdrett må det bli godkjent av en rekke offentlige myndigheter. Fiskeridirektoratet gir råd og forslag til hvordan akvakulturnæringen skal beherskes. Fiskeri og kystdepartementet fastsetter reglene. Fylkeskommunene tildeler de fleste typer tillatelser. Deres ansvar er også å kontrollere at oppdretten drives i henhold til regelverket.
Noe av det lakseoppdretten sliter mest med?
er laks som rømmer, lakselus, utslipp av legemidler og reguleringen av legemidler. For å unngå at antibiotika skal bli resistent, er det viktig å ikke misbruke bruken av medisin. Per nå er fiskeoppdrettsindustrien lavt på skalaen når det kommer til bruk av antibiotika. Utslipp fra oppdrettsanleggene kan være alt fra drivstoff fra transporten, til avfall som kommer fra fisken selv, dødfisk eller svinn av fôr.
- Hvordan oppstår havstrømmer?
Overflatevannet forflyttes av vind og Coriolis effekten. Når det blåser, skaper vinden bølger. Når bølgene bryter (skumskavler oppstår) skapes det et pådrag som setter vannmassene nær overflaten i ensrettet bevegelse. Denne bevegelsen påvirkes av jordrotasjonen, og effekten er at strømmen går litt til høyre for pådragets retning. Dette gjelder på den nordlige halvkulen. Ved ekvator er corioliseffekten lik null, mens på den sørlige halvkulen går strømmen litt til venstre for pådraget. Havvannet stiger eller synker avhengig av tetthet (saltholdighet) og temperatur (termohalokliner).
Faktorer som påvirker havstrømmene
Tidevannet er med å blande vannmassene, coreoliskraften som skyldes jordrotasjonen fører til at luft og havstrømmer avbøyes til høyre på den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule blir de avbøyd til venstre. Dessuten påvirkes også havstrømmene av topografien i havbassengene. Dette kan man se på vestavindsstrømmen som går i en tilnærmet rett linje ettersom den ikke møter på noen hindre i form av topografi.
Termoklin
Vann har forskjellige tettheter ved forskjellige temperaturer. Vann har den høyeste tettheten ved 4 ° C. Forskjellene i tettheten av vannet gjør at det dannes to lag med vann med et fjærlag i mellom, en såkalt termoklin. I vårlaget endres temperaturen raskt med dybden.
Beskriv livssyklusen for en oppdrettslaks.
Livssyklusen til oppdrettslaksen begynner da i et stamfiskeanlegg. Neste steget er da å blande rogn og melke. Dette vil da befrukte rognen.
Neste steget er å sende den befruktede rognen til et settefiskanlegg. De første ukene etter rognen har klekket så får lakseyngelen all næringen sin fra noe som heter plommesekken som henger på kroppen til «plommesekkyngelen». Når denne er brukt opp, så skal yngelen flyttes over fra klekkeriene til fiskekar, og så sakte, men sikkert vennes til å få næringen sin fra tørrfôr. Dette heter da startföringsperioden. Startforingsperioden varer i 6 uker.
Etter hvert som yngelen vokser, blir yngelen sortert etter vekt og plassert i større kar. Her har du to forskjellige kar som blir brukt. 1. typen er da at man bare tilsetter vanlig ferskvann inn til karene, disse karene har bare et fuglenett over seg og utfordringen med disse er at syrlig regn kan ødelegge vannkvaliteten. 2. typen kar er at man bruker et renseanlegg for å gjøre saltvannet om til ferskvann som er passelig for yngelen. Disse karene er da under tak og man trenger ikke å tenke på syrlig nedbør som ødelegger, men dette er en større og mer kostbar prosess.
Når det nærmer seg tid for smoltifisering, så skal all yngelen vaksineres. dette er da en prosess hvor yngelen går gjennom en maskin som da er et slags samlebånd der på enden er det automatiserte nåler som stikker fisken med den vaksinen den skal ha når yngelen går gjennom, til slutt blir yngelen ført tilbake i karene.
Hele syklusen på settefiskanlegget tar ca. 2 år før den skal smoltifiseres og legges ut i lakseoppdrett. Yngelen ligger på cirka 100-200 gram før den smoltifiseres og blir lagt i saltvann i oppdrett. At fisken smoltifiseres betyr at den går fra å leve i ferskvann til å leve i saltvann, da får fisken et annet utseende, de får en sølvfarge på buken, den blir blågrønn på ryggen og gjellene blir mer tilpasset for liv i saltvann. Den nye fargen gjør smolten mer kamuflert i havet, og laksen går fra å være mer territoriell til å bli en stimfisk. Altså at den svømmer sammen i grupper.
Frakting fra settefiskanlegget til lakseoppdrett foregår via en brønnbåt. Lakseoppdrettene heter da merder, disse merdene består av et stort nett som henger dypt ned i havet og er festet til et flyteelement i en sirkel. Alle merder har et fuglenett som henger over hele merden og holder fugler unna fra å ta fisken. I merdene skal laksen fÔrest til den er slakteklar. Den første fisken er gjerne slakteklar etter ett år i merdene. Da kommer brønnbåten igjen og henter fisken og frakter den til slakterier. Vekstfaktoren til laksen blir påvirket av lyset, vanntemperaturen, vannkvaliteten og hva fôret består av. Den vanligste typen fÔr består av fargetilsetninger som gjør at filetene blir mer oransje, proteinkilder som fiskemel, erter, bønner og mais, fettkilder som fiskeolje og rapsolje, karbohydrater, som hvetemel.
Det brukes også nyere typer fÔr som f.eks. makro og mikroalger, biprodukter fra fiskerier, insekter, raudåte, krill ,plantebasert, mesopelaktiske arter, og alt brukes litt i dag. Disse blir mer brukt i tester for å se om det er effektive typer fÔr og kan erstatte eller være mer effektive typer fÔr.
Når laksen er fraktet til slakteriene via brønnbåten, så legges den i “ventemerder” og blir litt for litt sent gjennom presise maskiner som avliver dem og bløder dem i henhold til regelverket. Herfra blir fisken filetert og prosessert om til de forskjellige produktene som trengs, f. eks sushi, vanlige fileter, hele sidestykker og hel sløyd laks. Når dette er gjort så selges produktene til grossister og detaljister, eller eksportert rundt om i hele verden og solgt i butikker.
Beskriv vannmolekylets egenskaper og forklar hvorfor disse egenskaper er viktige i forhold til livet på jorda.
Vannmolekylet (H₂O) har flere unike egenskaper som er avgjørende for livet på jorda, spesielt i forhold til havet. Her er noen viktige egenskaper:
Polaritet: Vannmolekylet er polart på grunn av den asymmetriske fordelingen av hydrogen- og oksygenatomene. Dette resulterer i en positiv ladning nær hydrogenatomene og en negativ ladning nær oksygenatomet. Denne polariteten gjør vann til et effektivt løsningsmiddel, da det kan danne hydrogenbindinger med andre polare eller ladningsbærende molekyler. Dette er essensielt for transport av næringsstoffer og avfallsstoffer i levende organismer.
Høy overflatespenning: Vann har høy overflatespenning på grunn av hydrogenbindingene mellom molekylene. Dette gjør at små organismer som vannlopper kan “gå” på vannoverflaten, og det tillater også capillær handling, som er avgjørende for vanntransport i planter.
Høy varmekapasitet: Vann har en høy varmekapasitet, noe som betyr at det tar mye energi å endre temperaturen. Dette gjør at vann fungerer som en stabiliserende faktor for klimaet på jorden ved å absorbere og lagre store mengder varme. Havene fungerer som varmebuffere og bidrar til å regulere temperaturen på jorda.
Høy fordampnings- og kondensasjonsrate: Vann har høy fordampningsrate ved normale temperaturer. Dette er viktig for å drive vannets syklus, hvor vann fordamper fra havet, kondenserer til skyer, og faller tilbake som nedbør. Denne syklusen er avgjørende for å opprettholde fuktighet i atmosfæren og for å levere ferskvann til landområder.
Maksimal tetthet ved 4 grader Celsius: Vann har sin høyeste tetthet ved 4 grader Celsius. Dette betyr at ved lavere temperaturer blir vann lettere, og is flyter. Dette er avgjørende for å opprettholde livet i innsjøer og hav, da isen isolerer det kalde vannet under og beskytter livet i vannet.
