finans Flashcards
Pensumboken har et kapittel som handler om prinsippet om dobbelt bokføring. Forklar
innholdet i prinsippet, og illustrer med fire selvvalgte talleksempler
Stikkord – Prinsippet om dobbelt bokføring
Balanseligningen: EI = EK + GJ → Bokføringsligningen: ∆EI = ∆EK + ∆GJ
Se pensumboken kapittel 1.5 der det vises mange talleksempler. Studenten kan for eksempel
forklare bokføringen av låneopptak, avdrag/rente på lån, kontant kjøp av aksjer, varekjøp på
kreditt, varesalg på kreditt, innskudd av egenkapital mm
Oppgave 2
I svarene skal beløp oppgis i hele kroner.
I denne oppgaven skal du se bort fra kurtasje.
Tre investorer – Eva, Per og Ole – bestemmer seg for å gå sammen om kortsiktig handel i
aksjemarkedet (Oslo Børs). Den 30. oktober år 1 stifter de et aksjeselskap, som kalles
Trading AS, for å drive virksomheten i regi av dette. Samtidig oppretter de en bankinnskudds-
konto for selskapet. Ved stiftelsen skyter Eva inn 2 millioner, Per skyter inn 1 million, og Ole
skyter inn 1 million som egenkapital. Selskapets aksjekapital fastsettes til 0,5 million.
a) I pensumbokens kapittel 1.1 deles økonomiske aktiviteter inn i tre bransjer. Hvilken
bransje driver Trading AS i?
Bransje 1 → Kortsiktig verdispekulasjon på børs
I svarene skal beløp oppgis i hele kroner.
I denne oppgaven skal du se bort fra kurtasje.
Tre investorer – Eva, Per og Ole – bestemmer seg for å gå sammen om kortsiktig handel i
aksjemarkedet (Oslo Børs). Den 30. oktober år 1 stifter de et aksjeselskap, som kalles
Trading AS, for å drive virksomheten i regi av dette. Samtidig oppretter de en bankinnskudds-
konto for selskapet. Ved stiftelsen skyter Eva inn 2 millioner, Per skyter inn 1 million, og Ole
skyter inn 1 million som egenkapital. Selskapets aksjekapital fastsettes til 0,5 million. Bruk reglene i regnskapsloven, og sett opp balansen til Trading AS den 30. oktober år 1.
Balanse 30.10 – Stiftelsesbalansen (startbalansen)
Bankinnskudd 4 000 000
Sum eiendeler 4 000 000
Innskutt egenkapital: Aksjekapital 500 000
Overkurs 3 500 000
Sum egenkapital og gjeld 4 000 000
Den 1. november år 1 tar Trading AS opp et lån på 1,2 millioner for å få mer arbeidskapital i
selskapet. Lånebetingelsene er slik:
- Lånet har årsterminer med etterskuddsbetaling
- Terminrenten er 5 %
- Lånets løpetid er 12 år
- Lånet har avdragsfrihet de to første årene.
- Påløpt rente skal betales i slutten av hver termin (også de to første årene med
avdragsfrihet)
- Når de to første årene med avdragsfrihet har passert, skal lånet betales ned som et
annuitetslån over 10 år. Det årlige annuitetsbeløpet er beregnet til 155 406.
c) Sett opp selskapets balanse etter låneopptaket den 1. november år 1
Balanse 01.11 – Etter låneopptaket
Bankinnskudd 5 200 000
Sum eiendeler 5 200 000
Innskutt egenkapital:
Aksjekapital 500 000
Overkurs 3 500 000
Langsiktig banklån 1 200 000
Sum egenkapital og gjeld 5 200 000
Sett opp lånets terminligning for de fire første terminene.
Lånets terminligning
Termin 1
Skyldig ved terminstart 1200
+ Påløpt rente i terminen, 5 % 60 000
- Betalt ved terminslutt -
Rente 60 000
Avdrag 0
= Skyldig etter betaling 1 200 000
Termin 2
Skyldig ved terminstart 1200
+ Påløpt rente i terminen, 5 % 600
- Betalt ved terminslutt -
Rente 600
Avdrag 0
= Skyldig etter betaling 1200
Termin 3
Skyldig ved terminstart 1200
+ Påløpt rente i terminen, 5 % 600
- Betalt ved terminslutt -
Rente 600
Avdrag 95 406
= Skyldig etter betaling 1 104 594
Termin 4
Skyldig ved terminstart 1 104 594
+ Påløpt rente i terminen, 5 % 55 230
- Betalt ved terminslutt -
Rente 55 230
Avdrag 100 176
= Skyldig etter betaling 1 004 418
Det kreves ingen oppstartsinvesteringer i selskapet. Eva, Per og Ole møtes en gang i uken og
drøfter kjøp/salg på børsen. De tar ikke ut lønn fra selskapet i år 1. I løpet av november og
desember gjennomfører Trading AS tre handler (transaksjoner) i det børsnoterte selskapet
Frakt ASA:
1. Kjøper 12 000 aksjer 12. november. Kursen per aksje er 310.
2. Selger 4 000 aksjer 24. november. Kursen per aksje er 315.
3. Kjøper 8 000 aksjer 9. desember. Prisen per aksje er 312.
3
Den 31. desember år 1 viser nettbanken at renten på bankinnskuddskontoen ble 2 000.
Børskursen i Frakt ASA er 320 den 31. desember år 1.
e) I kapittel 1.1 i pensumboken vises det til hovedregelen i skatteloven. Forutsett at
hovedregelen gjelder, og at skattesatsen er 20 %.
- Beregn selskapets skattepliktige resultat for år 1.
- Hva kalles den modellen resultatet er beregnet etter?
- Beregn betalbar skatt for år 1.
Realisert kursresultat = 4 000 * (315 – 310) = 20 000
Renteinntekt = 2 000
Rentekostnad: 60 000 * (2 / 12) = 10 000
Skattepliktig resultat = 12 000
Betalbar skatt 20 % = 2 400
Modellen kalles
historisk kost-modellen
Trading AS utarbeider finansregnskap etter norsk regulering. Loven har noen forenklings-
regler for små foretak som kan benyttes i dette tilfellet, men Trading AS bruker de reglene
som gjelder for større foretak.
f) Hvilken modell skal selskapet rapportere etter i finansregnskapet? Vis til aktuell
lovparagraf.
Sett opp selskapets finansregnskap for år 1. Husk å ta med alle pliktige delrapporter for
store foretak
Selskapet skal rapportere etter virkelig verdi-modellen → RL § 5-8.
Finansregnskap for år 1 (stiftelsesåret)
Kontantstrømoppstilling
Innbetalt fra salg (1) 1 260 000
Utbetalt til kjøp (2) 6 216 000
Renteinntekt 2 000
KS fra drift -4 954 000
Opptak av lån 1 200 000
KS fra finansiering 1 200 000
Periodens KS -3 754 000
+ Bank 30.10 (IB) 4 000 000
= Bank 31.12 (UB) 246 000
Resultatregnskap
Aksjeresultat (3) 164 000
Renteinntekt 2 000
Rentekostnad 10 000
Res. før skatt 156 000
Skatt 20 % 31 200
Årsresultat 124 800
Balanse 31.12 (UB)
Aksjer (4) 5 120 000
Bank 246 000
Sum 5 366 000
Innskutt EK
Aksjekapital 3 500 000
Overkurs 500 000
Opptjent EK 124 800
Utsatt skatt (5) 28 800
Langs. lån 1 200 000
Skyldig rente 10 000
Betalbar skatt (6) 2 400
Sum 5 366 000
30.10 (IB)
Aksjer 0
Bank 4 000 000
Sum 4 000 000
Innskutt EK
Aksjekapital 3 500 000
Overkurs 500 000
Opptjent EK
Utsatt skatt
Langs. lån
Skyldig rente
Betalbar skatt 0
Sum 4 000 000
(1) Innbetalt = 4 000 * 315
(2) Utbetalt = (12 000 * 310) + (8 000 * 312)
(3) Årets verdistigning på solgte og usolgte aksjer =
4 000 * (315 - 310) + 8 000 * (320 - 310) + 8 000 * (320 - 312) = 164 000
(4) Beholdning av aksjer 31.12 = 12 000 - 4 000 + 8 000 = 16 000 aksjer
Børsverdi (virkelig verdi) = 16 000 * 320 = 5 120 000
(5) Urealisert verdistigning per 31.12 = 8 000 * (320 - 310) + 8 000 * (320 - 312) = 144 000
Det betyr at vi ligger inne med en urealisert gevinst på 144 000 på aksjene.
Utsatt skatt = 144 000 * 20 % = 28 800
(6) Se løsningen på oppgave e.
Bruk tallene i finansregnskapet som du har utarbeidet til oppgave f. Hvor stor avkastning
i prosent (før skatt) har selskapet hatt på egenkapitalen siden det ble stiftet?
Avkastning før skatt på 2 måneder = (156 000 / 4 000 000) * 100 % = 3,90 %.
Hvor stor formue har Ole stående i selskapet den 31.12 år 1? (Dvs. Oles andel av
selskapets nettoformue.
Oles andel = ¼ * (4 000 000 + 124 800) = 1 031 200
Resultatet i finansregnskapet, som du har utarbeidet i oppgave f, er veldig forskjellig fra
det skattepliktige resultatet som du utarbeidet i oppgave e. Forklar hvorfor reglene i
skatteregnskapet (skatteloven) er forskjellig fra reglene i finansregnskapet
(regnskapsloven).
Studenten må forklare at formålet med de to regnskapene er vidt forskjellig. Se kapittel 1.2
i pensumboken. Det bør nevnes at den urealiserte gevinsten (144 000) ikke er skattepliktig,
men relevant informasjon for Eva, Per, Ole og banken som har innvilget et lån.
Redegjør for formålet med finansregnskapet, og for formålet med å lovregulere dette
regnskapet.
Forklar hva som er hovedforskjellen mellom finansregnskapet og skatteregnskapet.
Hovedforskjellen mellom finansregnskapet og skatteregnskapet → Skatteregnskapet bruker
historisk kost-modellen, mens finansregnskapet bruker enten den strengt forsiktige modellen
eller den pragmatiske blandingsmodellen. Studenten bør forklare de vanligste forskjellene
som oppstår pga. dette.
Utdrag av årets finansregnskap for Industrileverandøren AS med beløp i hele tusen kroner.
https://gyazo.com/84624daf828ad70b8887425e898b6947
Alle deloppgavene under knytter seg til Industrileverandørens regnskap som er utarbeidet
etter norsk regnskapsregulering. Bedriften driver primært med grossistvirksomhet, men styret
har i tillegg åpnet for kortsiktig trading i aksjemarkedet. Skattesatsen er 20 %.
a)
I regnskapet rapporteres det en driftsinntekt på 120 millioner. Forklar hva som ligger bak
dette beløpet, dvs. hva som er kriteriet for inntektsføring. Vis til relevant lovparagraf
Driftsinntekten til en handelsbedrift stammer fra varesalg (solgte varers inntekt).
Opptjeningsprinsippet i RL § 4-1 må nevnes og forklares. → Inntektsføring skjer når
varene er levert til kundene. Bedriften har følgelig levert ut varer for 120 mill i løpet av
året.
b)Etter gjeldene regler skal eiendelene deles inn i to hovedgrupper. Hvilken lovparagraf er
det som bestemmer dette, og hva kalles de to hovedgruppene?
Beregn summen for de to hovedgruppene i årets utgående balalanse.
RL § 6-2 → Anleggsmidler og omløpsmidler. Sum anleggsmidler = 13 400
Sum omløpsmidler = 14 000 + 9 000 + 14 000 + 2 600 = 39 600
c) I slutten av året er det ført opp kundefordringer på 9 millioner. Hvorfor oppstår denne
posten i regnskapet, og hvorfor er det en eiendel?
Vis til lovparagraf, og forklar hvordan kundefordringer verdsettes i balansen.
Sett opp årets årsligning for kundefordringene, og beregn hvor mye kundene har innbetalt
til Industrileverandøren i løpet av året.
c) Kundefordringer er salgsverdien av utleverte varer som kundene ennå ikke har betalt. Det
en eiendel (en sannsynlig framtidig innbetaling) fordi bedriften har et juridisk krav på
oppgjør.
RL § 5-2 må brukes når kundefordringer verdsettes i balansen → LVP og måleproblemet må
forklares.
Årsligningen for kundefordringene →
IB + Årets varesalg – Årets innbetaling fra kundene – Tap på kundefordringer = UB
10 400 + 120 000 – X – 3 000 = 9 000
→ X = 118 40
d) Årets varekostnad er 91 millioner. Vis til lovparagrafer, og forklar hvilke grunnleggende
regnskapsprinsipper som må anvendes når dette beløpet beregnes.
Beregn årets varekjøp, og forklar hvorfor dette tallet ikke er det samme som årets
varekostnad.
Industrileverandøren kjøper inn varer fra en rekke norske og utenlandske produsenter.
Beregn hvor mye som er utbetalt til disse produsentene i løpet av året.
d) RL § 4-1: sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet. Årets varekostnad
beregnes som solgte varers innkjøpspris, og i tillegg må årets nedskriving for urealisert tap i
varelageret kostnadsføres.
Varelaget IB + Årets varekjøp - Årets varekostnad = Varelager UB
12 000 + X - 91 000 = 14 000 → X = 93 000
Varekjøpet er 2 000 høyere enn årets varekostnad fordi varelagert er økt med 2 000.
Utbetalt til leverandørene = 93 000 + 6 400 – 7 400 = 92 00
- april ble det tatt opp et nytt langsiktig serielån på 8 millioner og med løpetid på 20 år. Lånet
tilbakebetales terminvis. Terminrenten er 3 %, og terminlengden er 6 måneder.
a)
Sett opp det nye lånets terminligning for de to første terminene.
Hva er kostnadsført i rente på det nye lånet i år?
Serielån: Avdrag per termin = 8 000 / (20 * 2) = 200
Terminligningen Serielån Kostnadsført i rente på det nye
lånet i år = 240 + (234 * 3/6)
= 240 + 117 = 357
1. termin
Skyldig ved terminstart 8000
+ Påløpt rente 3 % 240
- Utbetaling: Rente 240
Avdrag 200
= Skyldig ved terminslutt 7800
2. termin
Skyldig ved terminstart 7800
+ Påløpt rente 3 % 234
- Utbetaling: Rente 234
Avdrag 200
= Skyldig ved terminslutt 7600
b)
Hvor mye er det samlet utbetalt i avdrag på banklånene i løpet av året, dvs. både på gamle
og nye lån?
f)
Samlet betalt avdrag i år =
200 + 4 000 = 4 200
Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet brukstid på 10 år der restverdien etter
10 års bruk anslås til null. Driftsmidlene som er ført opp i balansen den 31.12 i fjor, ble
anskaffet for noen år siden for 24 millioner
a)
Gi fem eksempler på eiendeler som kan inngå i posten varige driftsmidler i Industri-
leverandørens regnskap.
Varige driftsmidler for grossisten kan for eksempel være kontormaskiner,
kontorinnredning, lagerinnredning, trucker og lastebiler. (Det kan ikke være bygninger
siden brukstiden bare er 10 år.)
b)
Den 31.12 i fjor er driftsmidlene balanseført til 9,6 millioner. Vis hvordan dette beløpet er
beregnet.
Hvor mange år gamle er disse driftsmidlene?
Årlig avskrivning på de gamle driftsmidlene = 24 000 * 0,1 = 2 400
Akkumulert avskrivning fram til 31.12 i fjor = 24 000 – 9 600 = 14 400
Alder den 31.12 i fjor = 14 400 / 2 400 = 6 år
I slutten av året skiftet Industrileverandøren ut en del gamle driftsmidler som opprinnelig
kostet 6 millioner. De nye driftsmidlene kostet 8 millioner.
a)
Industrileverandøren bruker den lineære avskrivningsmetoden for sine driftsmidler. Anta
at bedriften isteden hadde brukt 20 % saldoavskrivning alle år. Beregn hvordan dette ville
påvirket årets regnskap. Rund av løsningen til nærmeste hele tusen kroner.
https://gyazo.com/0c8cbda6a029e9cfe7a5cd55a74bb91c
https://gyazo.com/e2b779721c811a8bab8355772a29982d
Fire venner som alle jobbet innen oppdrettsnæringa, bestemte seg for noen år siden å starte
sitt eget firma, som skal levere utstyr til oppdrettsbedrifter. De går inn med kr 2 500 000 hver,
og samtidig får det nye selskapet innvilget et banklån på kr 5 000 000. Det utstedes 1000
aksjer med pålydende verdi kr 6000 pr aksje.
Oppgave 1
a) Sett opp selskapets balanse rett etter stiftelsen og låneopptaket.
Lånet er et annuitetslån. Det utbetales 1. mars i år 1. Rente er 3% pr. termin. Terminbeløp er
kr 280 000. Hver termin er seks måneder
a) Balanse etter stiftelse og låneopptak:
Eiendeler
Bank 15 000 000
SUM 15 000 000
EK og gjeld
Aksjekapital 6 000 000
Overkurs 4 000 000
Banklån 5 000 000
SUM 15 000 000
Sett opp terminligning for de fire første terminene.
https://gyazo.com/2e110dc4d6dde835ddd72a798b066482