Sanser Flashcards
Indre øret - Otolittorganet (Hørselsorgan)
Fisk har to velutviklede indre ører som hver består av 3 otolittorgan og 3 bueganger.
Otolitt/ørestein er laget av kalsiumkarbonat og ligger i en veskefylt blære dannet av en tynn otolittmembran, denne membranen er delvis dekket av hårceller og sansehårene stikker igjennom hull i membranen slik at de er i kontakt med otolitten. Dette er både ett hørsels og balanseorgan som registrer lydbølger og gravitasjonskrefter.
Lyd sprer seg som lydbøger i vann, vibrasjonene i vannmolekylene opfattes av hårcellene på otolittorganer. Ettersom otlittene har 3 ganger høyere tetthet en fisken, så vil otolittens vibrasjoner være forsinket og ha mindre utlsag enn vibrasjonene i fisken og hårcellene. Forskjellen i vibrasjoner av otolitt og hårceller gjør at sansehårene bøyes og dermed stimuleres hårcellene og nerveimpuls sendes. Fisk oppfatter hvilken retning lyden kommer fra.
B
Svømmeblære (Lydforsterker)
Fisk som har svømmeblære kan oppfatte trykkforandringer i vannet ved at volumet av svømmeblæren (gass) øker eller synker. Ettersom gass er lettere en vann, blir trykkforandringene forsterket i svømmeblæren som da øker fiskens følsomhet for høyfrekvente lyder. Fiskens følsomhet for lydstrykk avhenger av hvor godt vinrasjoene i svømmeblæren overføres til det indre øret. Arter som karpe, malle og sildefisk har utviklet spesielle strukturer som kobler svømmeblæren med det indre øret. Dette har de gjort ved å omdanne de fremre delene av ryggvirvlene til en kjede av weberske knokler, som overfører vibrasjonen i svømmeblæren til det indre øret. Disse fiskene har god hørsel (4000Hz).
Torsk har en lukket svømmeblære, men her overføres vibrasjonene fra svømmeblæren til det indre øret vida bløtvev. Disse type fiskene har dårligere hørsel (500 Hz).
Flyndre har ingen svømmeblære og kan ikke oppfate lyd over (250Hz). Laksefisk har dårlig hørsel fordi avstanden fra svømmeblæren og det indre øret er for stort til at vibrasjonene kan overføres.
Hvordan fungerer sanseceller?
Det er de samme type sansecellene i indre øret (Buegangene og otolittorganet) og i sidelinjeorganet. Disse sansecellene omformer energien i lyd, bevegelser og tyngdekraft til nervesignaler som sendes med nervefibre til hjernen.
Disse sansecellene sitter i bunter oppå sensitive hårceller. Oppå hårcellene sitter det stereocilier (Sanseceller), og et langt bevegelig kinocilium som er i kontakt med stereocilie-bunten.
De følsomme hårcellene kan registrere at sansehårene bøyes. Dette skjer ved at stereociline bøyes mot eller fra kinociliet, som da endrer den elektriske ladningen i hårcellene/membranpotensialet. Når de skyves mot kinociliet skjer det en depolarisering, men hvis stereociliene går fra kinociliet skjer det en hyperpolarisering.
Hvordan oppfatter hårcellene i otolittorganet og sidelinjeorganet ulike sanseinntrykk?
Beskriv hvordan bueganger i det indre øret funger og hvilken funksjonen det har (Balanseorgan/likevektsorgan)
Buegangene står vinkelrett på hverandre. Her ligger hårcellene med sansehårene i en geleaktig kapsel kalt cupula. Når hodet beveges, vil væskestrømmen i buegangene skyve på cupula, slik at stereociliene bøyes mot eller fra kinociliet. Dermed fornadres frekvensen av nerveimpulser fra hårcellene til hjernen, som oppfatter at hodet roterer. Siden buegangene står vinkelrett på hverandre vil rotasjoner i alle retninger oppfattes.
Beskriv sidelinjeorganet og funksjonen
Sidelinjeorganet består av slimfylte kanaler langs siden av kroppen med forgreininger på hodet. Dette organet har en forbindelse med vannet rundt gjennom porer i huden som øverfører bevegelser omkring fisken til kanalvæsken. Væskestrømen i kanalen registreres av neuromaster (hårceller med sansehår omgitt av en geleaktig cupula som forskyves av væsken).
Kanalneuromaster er samlet i grupper og er på sidelinjeorganet, mens frittstående overflateneuromaster er spredt rundt på kroppens overflate og påvirkes direkte av lokale vannstrømmer og fiskens bevegelser.
Hver neuromast har hårceller med cilibunter orientert i ulike retniger, som gjør at fisken kan opfatter retningen til bevegelsen i vannet. De kan da oreintere seg i stim, fra byttedyr, hindringer.
Sidelinjeorganet oppfatter ikke lyd, fordi hårcellene (og fisken) svinger i takt med lydbølgene.
Hvilken sanseorgan har bruskfisk (Hai)
Lorenzinis ampuller er et sanseorgan som hos haier og annen bruskfisk. Dette er porer innunder huden som er fylt med en gele bestående av glykoproteiner som har evnen til å detektere elektriske felt eller skape impulser/spenning som genereres av andre organismer. Gelen vil så lede signalet til bunden av ampullen og stimulere nerve-allelen der. Dette hjelper haier med å finne mat og navigere i mørket.
