Hjerte og sirkulasjon Flashcards
Hvilken problemer er knyttet til hjerteforandringer hos oppdrettslaks?
Hjerte deformasjoner: Hjerte hos villfisk er trekantformet, mens hos oppdrettsfisk er det mer rundt. Dette har vist seg å ha sammenheng med fiskens utholdenhet (dårlig svømmere = runde hjerter)
Forsnevringer av kransearterier fører til redusert blodforsyning til kompaktlaget. Man kan se på det som fortykninger av blodåreveggen som øker med alderen, men kan også skyldes stress og rask vekst (oppdrettsfisk).
Forklar Root og Bohr effekt
Root effekt er nå hemaglobin får en redusert bære kapasitet og redusert bindingskapasitet til O2.
Bohr effekt er en reduksjon i bindingskapasitet til O2. Slik at O2 frigjøres fordi blodet blir surere når CO2 som produseres i vevet taes opp i blodet. Frigivelse av oksygen fra en av subenhetene letter også frigivelsen av de tre andre. Hemoglobin er følsom for pH hvor affiniteten for oksygen synker når pH blir lavere.
Hvordan får hjertet til en fisk tilført O2
Fisk har et enkelt lukket sirkulasjonssystem. Hos fisk innebærer dette Hjerte (4 kammere) –> arterier –> Kapillærer (O2/CO2) –> Vener –> Hjerte.
Dette er effektivt fordi det er høyt trykk og effektiv utveksling av CO2/O2.
Hjertet består av blodåresekken, forkammer, hjertekammer og hjertekjeglen. Klaffer i for og hjerte kammeret hindrer at blodet ikke strømmer tilbake.
Luminal forsyning: O2 fattig blod fra fiskens organer går gjennom venecava og samles i blodåresekken hvor pacemakerceller skaper muskelsammentrekninger som fører blodet videre inn i forkammeret, som trekker seg sammen og fører det videre inn i hjertekammeret. Her pumpes blodet ut i høyt trykk til hjertekjeglen hvor de støtvise blodpulsene gjevnes ut, blodet presses så ut i kapillærene i gjellene 2(blodtrykket faller). Det O2 rike blodet føres da under lavt trykk til resten av kroppen og tilbake til hjerte. Hjertet får O2 rikt blod ved at det tykke hjertekammeret består av en svampeaktig muskel (svamplaget), som forsynes med det gjenværende O2 i blodet som returnerer til hjertet.
Koronar forsyning: Hos mange fiskearter er svamplaget i hjertekammeret omgitt av et tverstripet muskellag kalt kompaktlaget (som tilføres O2 fra sin egen kronarsirkulasjon). O2 transporteres direkte fra gjellene til kompaktlaget gjennom kransearteriene. Denne funksjonen gjør at flere fiskearter kan opprettholde høyt O2 forbruk under gyte og næringsvandring. Klimaendringer truer disse artene, da økt temp øker O2 forbruket og da begrenser gyting og næringsvandringen.
Fortell om tilpasningen til Isfisk med tanke på kalde omgivelser.
Problemer som oppstår: Varmekjære arter som blir utsatt for kulde kan oppleve isflak i den indre vesken som skaper skader på vev, gjør blodet tykt og vanskelig å pumpe. Når blodet blir tykt ved lav temp, så pumper hjertet hardere.
Isfisk er en art som kan senke sitt eget frysepunkt. Når fisken tar inn vann, så kan den også få inn iskrystaller som kan skade cellene, for å unngå dette produserer fisken et antifrys protein kalt AFP. Antifrysproteinet omslutter iskrystallet og forhindrer det i å vokse. AFP forvinner heller ikke ut i urinen til isfisk fordi de ikke har glomerulus som filtrer det ut i nyrene (Polar torsk har også mistet glomerulus). Isfisk har ungått dette problemet ved å ikke ha røde blodceller eller hemaglobin, dette gjør at blodet blir tyntflytende og fargeløst. Ettersom det ikke er noe hemaglobin til å transportere O2, så er O2 løst i blodplasma. Ettersom det er mer O2 i kaldt vann, så får isfisk nok O2 gjennom gjeller og hud (som ikke er dekket av skjell).
For å kompansere for å ikke ha hemaglobin, så har de større hjertet, større blodårer og 4x større blod volum enn annen fisk. Dette gjør at nok O2 kan transporteres til vevet. Fisken kan leve uten hemaglobin fordi de har lav metabolisme og den høye oppløsningen av O2 i kaldt vann. Hjertet mangler kransearteirer og ventrikkel muskelen er veldig svampete, som gjør at de kan ta opp O2 rett fra blodet det pumper.
