Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

MED5700 > Samfunnsmedisin > Flashcards

Samfunnsmedisin Flashcards

1
Q

Hvorfor får vi flere med kronisk sykdom?

A
  • flere eldre
  • bedre behandling: flere overlever akuttfasen, flere lever lengre med sykdommen
  • hvordan vi definerer kronisk sykdom, f.eks cut-off BMI og fedme
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menes med “ikke planlagt massestrategi”?

A

Brukt i forelesning om fedme: vektøkning er fordelt over hele befolkningen, flere sykelige overvektige, flere med fedme, færre normalvektige. “hele kurven flytter seg mot høyre”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvorfor blir flere overvektige?

A

Ubalanse mellom inntak og forbruk

  • inntak: energitett kost, større porsjoner, småspising
  • forbruk: mindre fysisk aktivitet, stillesitting, transport
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan har dødeligheten av hjertekarsykdommer blitt redusert de siste tiårene?

A
  • reduksjon av risikofaktorer: høyt bt, kolesterol, røyking, fysisk inaktivtet. Fedme og diabetse bidrar negativt!
  • medisinsk behandling: både primær- (mot HT, kolesterol) og sekundærforebygging (etter infarkt)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Mulige forklaringer på økt prevalens av DM 2?

A
  • økt insidens - sammenhengmed vekt?
  • økt diagnostisering
  • bedre overlevelse blant de med sykdommen
  • endret befolkningssammensetning (etnisitet)
  • seleksjonsbias i studier
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan har utviklingen av DM2 vært de siste 10 årene?

A

Ser ut til å flate ut: ikke lenger økning i antall nye personer som starter med blodsukkersenkende medikamenter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvorfor øker prevelansen av kreft?

A
  • eldre befolkning - noe skal man da dø av!
  • diagnostisering
  • reel økning i insidens?
  • behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilken rolle/ansvar har Stortinget i helsevesenet?

A
  • setter politiske rammer
  • vedtar budsjett
  • lovgivning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilken rolle/ansvar har Helse- og omsorgsdepartementet i helsevesenet?

A
  • det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen gode og likeverdige helsetjenester
  • utarbeider forslag til lover
  • eier sykehusene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken rolle/ansvar har Helsedirektoratet i helsevesenet?

A
  • faglig forvaltningsorgan
  • utarbeider forskrifter
  • gjennomfører vedtatt politikk
  • rådgivende organ for myndigheter, kommuner, helseforetok etc
  • folkehelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilken rolle/ansvar har Helsetilsynet i helsevesenet?

A
  • overordnet faglig tilsyn
  • tilsyn tjenester og personal
  • Helsetilsynet i fylkene - tidl. Fylkeslegen
  • fylkesmannen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken rolle/ansvar har Folkehelseinstituttet i helsevesenet?

A
  • oversikt over helsetilstanden i befolkningen
  • hvordan fremme og forebygge helse
  • miljøvern, epidemiologi, smittevern
  • produsere kunnskap om etiologi og utbredelse av sykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilken rolle/ansvar har de regionale helseforetakene i helsevesenet?

A
  • tilby nødvendig spesialisthelsetjeneste til befolkningen

- enten ved egne sykehus eller spesialistavtaler/innkjøp fra andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilken rolle/ansvar har kommunen i helsevesenet?

A
  • ansvar for tjenestetilbud i fht pleie- og omsorgstjenester

- samhandlingsreformen - mer ansvar på kommunene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva inngår i egenandelstak 1?

A
  • lege
  • psykolog
  • poliklinikk (sykehus)
  • røntgeninstitutt
  • pasientreiser
  • medisiner og utstyr på blå resept
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva inngår i egenandelstak 2?

A
  • undersøkelse og behandling hos fysioterapeut
  • enkelte former for tannsykdommer
  • opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon som har avtale med regionalt helseforetak
  • behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet HF
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva vil Anne vi skal kunne om New public management?

A

Det offentlige skal styres etter prinsipper fra privat sektor som innebærer:

  • krav til mål- og resultatstyring, med fokus på økonomi og rapportering
  • helsevesenet utfører tjenester
  • står fritt til selv å organsiere tjenestene
  • valgfrihet og etablering av indre markeder
  • finansiering knyttes til det man faktisk gjør, for å stimulere effektivisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er innsatsstyrt finansiering?

A

Sykehusene får en fast takst per behandling bsert på forhåndsbestemte diagnose- og prognosegrupper (Diagnoserelaterte grupper DRG)
- utgjør nå 50 % av finansieringen til sykehusene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Fordeler med ISF?

A
  • tar hensyn til forskjell i kostnad for ulike pasienter og behandlinger
  • gjør det mulig å sammenlikne sykehus - gjør det enklere å rapportere
  • insentiv for effektivisering og økt produktivitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Ulemper med ISF?

A
  • vridningseffekt: viktige, men ulønnsomme oppgaver nedprioriteres
  • triksing: endrer rapportering, men ikke praksis
  • skumme følten: velger bare de tjenestene som lønner seg
  • byråkratisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er foretaksreformen?

A

Eierskap av sykehusene ble flyttet fra fylket til staten, og organisert i fire (først fem) regionale helseforetak.

  • et skille mellom eierskap og den daglige driften
  • staten eier, helseforetakene drifter
  • driftes som et selskap
  • mer fokus på resultat- og målstyring, effektivitet og økonomi
  • pasientene ble kunder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Forskjeller på forvaltningsstyring og foretaksstyring?

A

Politikerne har det overordnede ansvaret, men foretakene holdes ansvarligf or måloppnåelse.

  • de som styrer er friere til selv bestemme hva som er best
  • markedsstyring
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Tre hovednivå i grunnstrukturen av helsevesenet?

A
  1. det nasjonale statlige nivå
  2. Helseregioner
  3. Kommunene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke to “hjelpemidler” anbefaler nasjonale retningslinjer for risikokommunikasjon ved kardiovaskulær profylakse?

A
  • bruk absolutte tall: 1 av 10 i stedet for 10 %

- bruk visuelle hjelpemidler (f.eks norrisk).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Råd om risikokommunikasjon og brukermedvirkning?

A
  • Avklar om pasienten er interessert i en risikovurdering
  • ha det du trenger for å kunne beregne risiko (målinger over tid ovs)
  • beregn risiko (NORRISK)
  • fremstil risiko med absolutte tall og visuelle hjelpemidler, sørg for at pasienten skjønner
  • bivirkninger
  • ikke glem livsstil
  • gi pasienten valg - skal du eller pasienten ta beslutningen?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Når kan du bruke egenmelding?

A
  • i arbeidsgiverperioden (De første 16 dagene)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvor lenge må du ha jobbet på en arbeidsplass for å kunne bruke egenmelding?

A

2 mnd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Når kan arbeidsgiver kreve sykemelding?

A

Etter tre kalenderdager (OBS helg og fridager)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvor mye egenmelding i løpet av ett år?

A

4 ganger/perioder (tre dager) i løpet av 12 mnd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er annerledes ved egenmelding i en IA-bedrift?

A
  • opptil 8 kalenderdager
  • 24 kalenderdager i løpet av 12 mnd
  • ingen begrensning i antall ganger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Funksjon (i fht sykepenger)

A

Generelt begrep om pas. funksjon, uavhengig av arbeidsoppgaver. Hva pas. kan greie av aktivitet.
- bedømmes av pasienten selv, samt objektiv av legen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Arbeidsevne

A

Funksjon i fht. arbeidsoppgaver, hvilke krav arbeidet til pas stiller og evnene i fht til dette.

  • krever at legen setter seg inn i arbeidet til pasienten og krav som stilles i fht funksjon.
  • Kan innhentes fra pasienten, og fra arbeidsgiver gjennom tilbakemelding på sykemeldingsblankett, dialogmøter osv.
  • rom for tilrettelegging?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Sykdom definert i folketrygdloven, viktig i fht sykemelding

A

Et sykdomsbegrep som er vitenskaplig basert og alminnelig annerkjent i medisinsk praksis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Friskemelding, erklæring om arbeidsførhet

A

Legen kan friskmelde, men ofte er det nok at pasienten erklærer seg selv arbeidsfør og sier ifra til leder og NAV

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Friskmelding til arbeidsformidling

A

Pas kan få sykepenger i 12 uker når hun av helsemessige årsaker ikke kan utføre egen jobb, men ellers er arbeidsfør. Komme seg over i annen jobb.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Beskriv smittekjeden - kort

A
  • Smittestoff: bakterien, virus, parastt osv
  • Smittekilde: hvor? fra mennesker (syk, inkuberende, latent), dyr, vann, reservorar
  • Utgangsport: munn, hud, blod, sekret osv
  • Smittemåte: kontakt, mat, drikke, luftbåren, vektorbåren
  • Inngangsport: sier seg selv
  • Smittemottaker: Spesifikk immunitet? svekket immunitet?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva bestemmer sykdomsbyrden ved smittsomme sykdommer?

A

Forholdet mellom alvorlighet og spredningspotensialet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvilke formål har overvåkning av smittsomme sykdommer?

A
  1. Oppdage utbrudd
  2. beskrive forekomsten, for å kunne komme med forebyggende tiltak
  3. skaffe data - forskning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva skal varsles, og til hvem?

A
  • enkelttilfeller: spesifikke sykdommer, som meslinger, meningokokker, botulisme
  • utbrudd: A- og B-sykdommer (MSIS), mat- og vannbårne, i helseinstutisjoner, tydelig at smitte er årsak

Varsler kommuneoverlegen som varlser fylkeslegen og smittevernvakta/FHI

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva vil de vi skal kunne rent praktisk i fht smittevern?

A

Hendelsen

  • Skal det meldes/varsles?
  • Kort om sykdommen (symptomer, smittemåte)
  • tegn smittekjeden
  • ansvarsfordeling i fht smittevern

Håndtering

  • hvem kan hjelpe?
  • hvilke oppgaver har kommuneoverlegen?
  • håndtering av media

Strategi

  • forebygging
  • tiltak ved utbrudd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva slags ansvar har kommunelegen i fht smittevern?

A
  • skal ha oversikt over hva som kan skje
  • forebyggende arbeid
  • planer for håndtering av ulike situasjoner
  • igangsette tiltak ved utbrudd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva ligger i begrepet allmenn smittsom sykdom?

A

Sykdom som er særlig smittsom, kan opptre hyppig, er særlig dødelig eller kan gi alvorlige følger

  • gir fritak for egenandel til konsultasjon og behandling
  • kan være grunnlag for å bryte taushetsplikt
  • utløser en del plikter hos pasientet: behandling, smitteoppsporing osv.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Meldingsplikt og varslingsplikt

A

Gruppe A, B og C sykdommer gir meldingsplikt. Noen gir i tillegg varslingsplikt - altså at du må si ifra raskt, ikke bare sende vanlig melding, mest aktuelt er meningokokksykdom. Gjelder f.eks ikke tuberkulose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hva er greia med gruppe A, B og C-sykdommer og smittevern?

A

Gruppe A: nominativ melding
Gruppe B: gonore, hiv, syfilis, anonymisert individuell melding - av legen
Gruppe C: anonymisert melding om tilfellet, ikke noe om smittemåte, symptomer osv. Sendes av laboratoriene. Klamydia og influensa (noen legekontorer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Smitteoppsporing av SOI

A

Legen som diagnostiserer har ansvaret. Indekspasienten plikter å oppgi kontakter. Kan ta kontakt selv, eller be legen gjøre det. Dersom legen ikke klarer det selv, kan kommunlegen varsles og overta ansvaret.
Kontakten (den som har hatt kontakt med indekspasienten) plikter å møte for diagnostisering og behandling.

Kontakter er partnere siste 6 mnd (evt. 1 år for klamydia), tre mnd tilbake for forrige negative HIV-test.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Måling av inneklima

A
  • tenk over hva formålet er
  • temperatur, luftfuktighet og CO2
  • evt. røyking, støy, mugg, vond lukt, støv osv.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva innebærer praktisk miljømedisin?

A

Forebygging: lovverk, forskrifter, planlegging, regulering

Utredning: mulig helseskadelig eksponering, vurdering av sykdomsopphopning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva er clustering? (miljømedisin)

A

Uventet stor opphopning av sykdom/skade/død i en begrenset tid og rom. Reell eller tilfeldig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva er problemet med årsaksforskning ved clustering?

A

Du stiller forskningsspørsmålet etter at du har funnet tilfellene. Texas sharp shooting (skyter på låveveggen, maler blinken på etterpå). Ad hoc-testing. Såkalte reaktive clustre (typisk foreldre, lærer som trekker årsakssammenhenger).

50
Q

Hvordan gjennomføres utredning av mulig sykdomsopphopning?

A
  • Faglig: utrede de mistenkte tilfeller, innhente kjent informasjon om sykdom og eksponering, risikovurdering. Spør om råd
  • rolledefinering: er du fastlege, kommunelege, forelder? Andres interesser?
  • kommunikasjon; de affiserte, media, lokalsamfunnet, myndigheter
51
Q

Hva tenker vi om sykdommer som påvirkes av dårlig inneklima?

A
  • De er ofte vanlige sykdommer, som ofte kan forklares av andre årsaker enn dårlig inneklima. I noen tilfeller kan inneklima bidra.
  • Typisk er tretthet og hodepine noe lekmenn tilskriver dårlig inneklima.
  • Ofte vanskelig å bevise, kan ha mange forklaringsmodeller (nocebo, stress, støy, psykosomatisk osv)
  • Luftveissykdommer: lite trolig inneklima bidrar til utvikling. Kan forverre symptomer. (gjelder seff ikke alvorlige inneklimaissues, som løsemidler og kjemikalier)
  • OBS radon og asbest øker risk for lungekreft.
  • ta pasientens plager på alvor, kan ha underliggende årsak som ikke er inneklima
52
Q

Hva utreder man med tanke på inneklima?

A
  • temperatur og fuktighet: i løpet av dagen
  • belysning
  • CO2
  • støy
  • ventilasjonsanlegg
  • evt radon
53
Q

Hvilke tiltak kan bidra inneklima?

A
  • forebygging
  • renhold
  • lufting
  • god ventilasjon
  • støybedrende tiltak
  • belysning
  • unngå røyking
  • unngå fuktskader
  • god forvaltning og vedlikehold
54
Q

Hva er kommuneoverlegens oppgaver?

A

Skal kartlegge og ha oversikt over befolkningens behov for de helsetjenestene kommunen skal tilby.

  • beredskap
  • miljørettet helsevern
  • folkehelsearbeid og forebygging
  • smittevern
  • bekymringsmeldinger
  • samhandling
  • tvang: psykiatri og rus
  • medisinskfaglig rådgivning
  • pasientrettigheter
55
Q

Hva er arbeidsrelatert sykdom?

A

En sykdom der store deler av årsaken kan knyttes til arbeidet/arbeidsmiljøet

  • ofte dose-respons-sammenheng
  • ofte blandet kausalitet, andre årsaker
  • arbeid kan være årsak, medvirkende årsak eller bidra til symptomforverring
  • utløser ingen fordeler, men viktig å ta tak i dette for forebygging/behandling!
56
Q

Hva er yrkessykdom?

A

Forhåndsdefinerte diagnoser der årsakssammenhengen er så godt som 100 %. Listesykdommer. Utløser mange rettigheter/goder.

  • ikke sykdommer der arbeid er en medvirkende årsak (som muskelskjellet)
  • må kunne sannsynliggjøre at arbeidet er årsaken: tid, symptomutvikling osv.
57
Q

Eksempler på grupper av arbeidsrelaterte sykdommer?

A
  • muskel- og skjellet
  • luftveier: astma, kols
  • nevrologiske (løsemidler)
  • psykiatriske
  • hud
  • hørsel
  • kreft
58
Q

Hva inneholder en arbeidsanamnese?

A

Er en risikovurdering!

  • nåværende og tidligere arbeid
  • mulige eksponeringer
  • biopsykososial forståelse? trivsel, kollegar, tilfredshet,
  • rent fysisk: belastning, ergonomi, tilrettelegging, HMS
59
Q

Hva er en yrkesskade?

A

Et juridisk begrep

  • skade som skyldes plutselig ytre påvirkning
  • ikke kronisk belastning
  • skal ikke inngå i normal arbeidsbelastning. kink i ryggen, forstuvning ikke nok, med mindre det er ulykkespreget
60
Q

Hvilke ytelser utløses ved yrkesskade og -sykdom?

A
  1. Yrkesskadetrygd (menerstatning)
    - mnd beløp
    - behandling og andre utgifter dekkes
    - basert på invaliditetsgrad
  2. Yrkesskadeerstatning: engangsbeløp
    - basert på inntektstap

Trenger “bare” være 30 % arbeidsufør for å få uføretrygd.

61
Q

Fastlegens rolle i arbeidsmedisinen?

A
  • forebygging
  • gi råd om ytelser
  • melde!
62
Q

Hva skal meldes? (Arbeidsmedisin)

A
  • yrkesskade

- yrkessykdom og arbeidsrelatert sykdom (mistanke basert på legens skjønn)

63
Q

Hvor skal det meldes? (arbeidsmedisn)

A

Yrkesskade og yrkessykdom skal meldes til NAV. Yrkesskademelding er arbeidsgivers ansvar

Arbeidsrelaterte sykdommer/skader skal også meldes til Arbeidstilsynet. Skader er ikke meldepliktig ved lov, og man trenger pasientens godkjenning. Arbeidsgiver kan varsles hvis pasienten godkjenner det.

Alvorlig yrkesskade skal i tillegg meldes raskt til arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Finnes eksempler på hva som er alvorlig.

64
Q

Risikobegrepet i medisinen og i samfunnet forøvrig. Hva er forskjellen?

A

..

65
Q

Prevalens?

A

Forekomsten av en tilstand i en gitt populasjon på et gitt tidspunkt. (eller tidsintervall)
- studiedesign: tversnittsstudie

66
Q

Insidens?

A

Antall personer i en populasjon som blir syke/dør i løpet av en gitt tidsperiode

  • studiedesign: kohort, observasjonelle studier.
  • insidens tid: fra 0 til hendelsen inntraff
  • insidens rate: antall personer som blir syke delt på total persontid (antall år hvert objekt har blitt observert)
67
Q

Mortalitet?

A

Antall personer som dør i en gitt periode. Insidensraten for død

68
Q

Aldersjustering

A

Tar hensyn til ulik aldersfordeling i populasjoner som sammenliknes. Trenger en standardpopulasjon.

69
Q

Forventet levealder?

A

Teoretisk begrep: gjennomsnittlig år et individ født i dag forventer å leve dersom nåværende dødelighetsrater fortsetter å gjelde.

70
Q

Relativ risiko

A

Forholdet mellom risiko i eksponert og ikke-eksponert gruppe

  • kan overdramatisere!
  • fin til å beskrive ulik effekt av to behandlinger
  • dårlig for å formidle risiko i klinisk setting
  • sier ingenting om utgangsrisikoen for sykdommen!
71
Q

Risikodifferanse/ absolutt risikoreduksjon

A

Risiko blant eksponerte, minus risiko hos de ikke-eksponerte

72
Q

Relativ risikoreduksjon

A

Absolutt risikoreduksjon delt på riskoen hos kontrollgruppen

73
Q

NNT

A

1/absolutt risikoreduksjon

74
Q

Tilskrivbar andel i en befolkning (PAF)?

A

Andelen sykdom i en populasjon som kan tilskrives en eksponering
- Risikoen hos de eksponerte over risikoen totalt

75
Q

Sensibilitet

A

Fanger testen opp de syke? Sannsynligheten for at testen er positiv hvis personen er syk
- høy sensibilitet: betyr at du kan stole på at negativt svar betyr at pasienten ikke er syk

76
Q

Spesifisitet

A

Fanger testen opp de positive? Sannsynilgheten for at testen er negativ hvis personen er frisk
- høy spesifisitet: betyr t du kan stole på at pasienten er syk hvis positivt svar.

77
Q

Confounder

A

En variabel som påvirker endepunktet, men som også påvirker risikovariabelen. Bakenforliggende faktor. Feks tobakk og alkohol.

78
Q

Seleksjonsbias

A

De som blir med i studien skiller seg fra den faktiske befolkningen. Syke vil gjerne være med for å få bekreftet sykdommen, eller syke vil ikke være med pga. stigmatisering.

  • viktig å ha gode inklusjons- og ekslusjonskriterier
  • er systematiske bias og vil IKKE kunne reduseres ved å øke studiepopulasjonen, i motsetning til statistiske bias
79
Q

Informasjonsbias

A

Feil i målinger. Det som er målt er ikke målt riktig.

80
Q

Økologisk design?

A

Du undersøker forekomsten av en sykdom i en populasjon og sammenlikner den med forekomsten av eksponering i den samme populasjonen, men du vet ingenting om de syke faktisk har vært eksponert. Sjokolade og nobel-pris i Sveits.

81
Q

Type 1-feil

A

Feilaktig forkastning av nullhypotesen. Altså at man konkluderer med at det er en forskjell, når det egentlig ikke er det.

82
Q

Type 2 feil

A

Feilaktig godtakelse av nullhypotesen. At vi påstar at det ikke er noen forskjell, men at det egentlig er det. Typisk hvis studieutvalget er for lite.

83
Q

Tre viktigste årsaker til tapte leveår i Norge?

A
  1. Hjerteinfarkt
  2. Lungekreft
  3. hjerneslag
84
Q

Tre viktigste årsaker til helsetap?

A
  1. Korsrygg- og nakkesmerter
  2. Angstlidelser
  3. Depressive lidelser
85
Q

Primordial forebygging?

A

Underliggende faktorer som kan føre til eksponering for risikofaktorer, f.eks sosioøkonomisk status, forbud mot alkohol. Tiltakt på befolkningsnivå.

86
Q

Primærforebygging?

A

Forebygging av spesifikke risikofaktorer. Vaksinering, røykesluttskampanjer. Tiltak på befolkningsnivå.

87
Q

Sekundærforebygging?

A

Forebygging av tidlige stadier av sykdom? I det prekliniske stadiet, før sykdommen har manifistert seg. Screening. Tiltak på individnivå

88
Q

Tertiærforebygging?

A

Forebygging av sene stadier av sykdom, komplikasjoner og senskader. Behandling av manifest sykdom. Tiltak på individnivå.

89
Q

Hva sier Geoffrey Rose om forebygging?

A

Forebygging hos en stor befolkning med lav risk vil ha større effekt, en forebygging hos en liten gruppe med høy risiko.
- forebyggingsparadokset: et forebyggende tiltak som er gunstig for populasjonen, er som regel ikke av betydning for individet.
-

90
Q

Massestrategi (forebygging)? Fordeler og ulemper?

A

Forebyggende tiltak som innretter seg mot større befolkningsgrupper. Forandring i miljøet, livsstil.

  • For: mulighet for god effekt av forebygging, ofte mindre inngrep i personers liv?
  • mot: medikalisering, liten effekt på individnivå som gir lite motivasjon for forebygging hos den enkelte. EBM vanskelig..
91
Q

Høyrisikostrategi (forebygging)? Fordeler og ulemper?

A

Forebygging innrettet mot de få med høy risk.

  • for: kan ha effekt for individet. EBM enklere
  • mot: vanskelig å indentifisere, stigmatisering, midlertidig effekt,
92
Q

Typer screening?

A
  • massescreening: screening av alle nyfødte
  • multifasisk screening: screening for flere sykdommer samtidig, helsestasjon.
  • målrettet screening: yrkesgrupper, aldersgrupper
  • case-finding: tilfeldig oppdaget, f.eks HT funnet ved kontroll etter pneumoni.
93
Q

Kriterier for evaluering av screening?

A
  • effektiv behandling?
  • vil tidlig behandling gi bedre helse?
  • vil screening oppdage sykdom raskere enn ikke-screening?
  • er testen tilgjengelig og akseptabel for målgruppen?
  • prioritering?
  • kostnadseffektivt?
94
Q

Lenght-time bias

A

Type seleksjonsbias: ved intervallovervåkning, fanger ikke opp de som dør mellom intervallene for screeening. Favoriserer de minst alvorlig sykdom. Kan da virke som screening er mer effektivt enn det er.

95
Q

Reciever operating characteristics? Forebygging.

A

Forholdet mellom sanne positive, og falske positive. Øker du terskelverdien for sykdom vil du få færre falske positive, men du kan også miste mange sanne positive.

96
Q

Hva menes med social determinants of health?

A

Egentlig alle sosiale konstruksjoner og prosesser som påvirker helse: hvor du bor, hva du jobber med, utdanning, livsstil osv.
- viktig, fordi (primordial)forebygging har et stort potensiale for endring av DALYs.

97
Q

Forklar helsestasjonen og svangerskapsomsorgens funksjon

A

Bruk de ulike typene for forebygging, og kom med eksempel! Husk rådgivning, veiledning og informasjon.

Helsestasjon skal også FREMME HELSE: fysisk og psykisk.

98
Q

Hvor kommer innvandrerne fra? Hvorfor?

A

50 % fra Europa, 30 % fra Asia.

Familie, jobb, flukt, utdanning.

99
Q

Hvordan påvirker pasientens kultursensitiv klinisk praksis?

A

Ulik forståelse av

  • sykdom: forklaringsmodeller
  • behandling: “gi meg en pille!!”, AB-bruk

Viktig å være bevisst på fenomenet - være klar over egne svakheter, oppsøk kunnskap, være ydmyk ftw
En kultursensitiv tilnærming gir bedre utfall av diagnostikk og behandling!

Legens, pasientens og helseinstutisjonens kultur

100
Q

Konkrete eksempler på hvordan drive en kultursensitiv klinisk praksis?

A
  • spørre pasienten hva de kaller sykdomen? Hva tror de det er
  • spørre pasienten hva de tror er årsaken
  • spørre om hvordan de takler sykdommen, forsøkt behandling, også alternativ!
  • hva tror du kan skje? Komplikasjoner, følgetilstander osv.
  • hvordan påvirker plagene dagliglivet?

De fire C-er: call, cause, care, concern

101
Q

Tolke-tips? INTERPRET

A 
I - introduksjon
N - noter målene
T - transparency, alt blir fortalt
E - etikk - kvalifiserte tolker
R - respekter oppfatninger
P - pasientfokus - si "du"
R - retain control - du styrer
E - explain
T - takk, både pasient og tolk
102
Q

Hvilke tre “sektorer” inngår i modellen for dagens helseomrogssystem?

A
  • den private sektor
  • den folkelige sektor
  • den profesjonelle sektor

Presenteres som tre sirkler som delvis overlapper hverandre.

103
Q

Hvor vanlig er alternativ medisin?

A

I underkant av 1/3 nordmenn oppgir å ha prøvd alternativ medisin siste 12 mnd, hyppigst utenfor helsevesenet, men også noe fra personer i helsevesenet. I snitt brukte hver person 2300 kr i løpet av ett år.
- vanligst er massasje, akupunktur og naprapati

104
Q

Overbehandling? Tre typer

A

Unødvendig behandling

  • Uungåelig overbehandling, f.eks av falske positive
  • overdiagnostikk, behandling selv om pasienten aldri ville fått symptomer
  • andre drivkrefter enn utbytte for pasienten, feks pga. medikalisering

Kan gjelde for den enkelte pasient, eller for grupper (alle behandles, nytte for de få)

105
Q

Underbehandling? Tre typer

A

Manglende tilgang på nødvendig behandling

  1. Uunngåelig underbehandling: manglende kunnskap, feks falske negative
  2. underdiagnostikk, har symptomer men testen/legen fanger det ikke opp
  3. andre drivkrefter en utbytte for pasient: lavstatus, rus og psykiatri
106
Q

Hvilke konsekvenser har over- og undebehandling?

A
  1. dårligere helse: noen får ikke behandling, noen får for mye
  2. redusert tillit til helsetjenestsen
  3. Utvidet sykdomsbegrep/overdiagnostikk
107
Q

Noen etiske begreper å bruke i diskusjon av over- og underbehandling?

A
  • Ikke-skade
  • rettferdighet
  • nytte/kostnader
  • faglig integritet
  • lik rett på helsehjelp, moralsk ansvar
  • autonomi
108
Q

Prinsipper for hva vi kan gjøre med over- og underbehandling?

A
  1. Risikostratifisering
  2. kunnskapsgenerering
  3. bevissthet
109
Q

Verdier i helsevesenet?

A
  • universalitet
  • solidaritet
  • likhet
  • frihet, autonomi
  • medbestemmelse
110
Q

Noen faktorer for god samhandling?

A
  • incentiver for samhandling: straffegebyr
  • god og effektiv kommunikasjon: PLO
  • brukermedvirkning
111
Q

Hva er svangerskapspenger?

A

Stønad til friske, gravide kvinner som ikke kan jobbe fordi det kan være skadelig for fosteret.
- krav om at omplassering/tilrettelegging ikke er mulig

112
Q

Hovedfunn fra rapport om Norges sykdomsbyrde og utvikling de siste to tiårene?

A
  • nordmenn lever lengre, men ikke nødvendigvis bedre: de ekstra årene er ikke alltid i god helse: økning i YLD
  • nakke- og korsryggsmerter er den viktigste årsaken til dårlig helse i Norge, verre enn død knyttet til hjertekarsykdommer
  • Norge har mye å vinne på forebygging, særlig innenfor diett og tobakksrøyking
113
Q

YLL - Years of life lost

A

Tapte leveår grunnet tidlig død

114
Q

YLD - years lived with disability

A

År levd med dårligere enn forventet helse. Mål på livskvalitet?

115
Q

DALY - disability adjustet life years

A

År tapt til for tidlig død og lidelse.

- YLL + YLD x en faktor mellom 0-1 som sier noe av graden for lidelse

116
Q

Hva er hovedårsaken til at nordmenn lever lengre nå enn før?

A
  • Færre dør av hjerte-kar-lidelser, selvmord, nedre luftveisinfeksjoner og trafikkulykker
  • OBS: økt forekomst av tidlig død pga lungekreft, Alzheimers, KOLS og tarmkreft (ikke det samme som at flere dør av dette..?)
117
Q

Tre viktigste årsaker til tapte DALY i Norge?

A
  1. Nakke- og korsryggssmerter
  2. Iskemisk hjertesykdom
  3. Alzheimers
118
Q

Tre viktigste risikofaktorer som forklarer tidlig død i Norge?

A
  1. Diett
  2. Tobakksrøyk
  3. Hypertensjon
    OBS: alkohol og rus viktigst i aldersgruppen 20-50 år!
119
Q

Hva er hjelpestønad?

A

Ytelse ved særlig behov for pleie eller tilsyn pga sykdom, skade, lyte

  • du trenger at noen pleier deg: ektefell, barn, foreldre osv.
  • trenger legeerklæring
120
Q

Hva er omsorgspenger?

A
  • lønn når barn eller barnepasser er syk/skadet.
  • 10 dager per år, 15 hvis to eller flere barn
  • gjelder barn under 12 år
  • krever legeerklæring (for barnet) etter 4 d
121
Q

Hva er pleiepenger?

A
  • penger den til den som har omsorg for et barn med alvorlig sykdom eller skade innlagt i institusjon og/eller trenger kontinuerlig pleie og omsorg.
  • legeerklæring fra behandlende institusjon
122
Q

Hva er grunnstønad?

A

Penger til å dekke ekstrautgifter som kommer av varig sykdom, skade eller lyte.
- trenger legeerklæring

MED5700 (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions