Allmennmedisin Flashcards

1
Q

Hvilke risikofaktorer for hjertekarsykdom bør kartlegges før primærforebygging?

A
  • røyking
  • alder
  • vekt/BMI/hofte-livvidde
  • kolesterol
  • BT
  • familiehistorikk
  • diabetes
  • kosthold
  • fysisk aktivitet
  • tegn på organskade (EKG)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Typer primærforebygging av hjertekarsykdom?

A
  • Livstilsintervensjon: kosthold, røyking, fysisk aktivitet
  • blodtrykk: 140/90
  • lipider: total-kolesterol og LDL
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Sekundærforebygging hjertekarsykdom?

A

Litt forskjell mellom hjerneslag og hjerteinfarkt. Uansett viktig å identifisere risikofaktorer og behandle disse: AF, karotisstenose, hypertensjon, diabetes røyking, osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Sekundærforebygging koronarsykdom?

A
  • platehemming: ASA + klopidogrel hvis stent
  • betablokker
  • statiner (LDL <2)
  • evt. ACE-hemmer
    og LIVSSTIL
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Sekundærforebygging hjerneslag?

A
  • blodplatehemming: ASA + persantini = finnes som kombo
  • statiner
  • antihypertensiv beh
  • antikoagulasjon ved AF
  • karotisoperasjon: vis slag svarende til fremre kretsløp og stenose >70%
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Konjunktivitt og AB-beh

A
  • oftest viral
  • ensidig, puss, klistring uttalt rødt = bakt
  • samtidig ØLV-sympt = viral
  • behandling: øyedråper/salve (lindrer). Hygiene. Kloramfenikol/fucidin ved sikker bakt.
  • beh til 2 dagers symptomfri
  • Vente-og-se-resept!
  • OBS nyfødte, obs klamydia
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hud og AB

A
  • impetigo: klorhekisin, antiseptika (Brulidin), evt dikloklsacillin. Ikke fucidin og penicillin
  • erysipelas: penicillin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

AB-behandling av PID

A
  • doksycylin 200 mg x 14!

OG Metronidazol i 7-14 d

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvem skal ha AB ved AMO?

A
  • barn under 1 år
  • ørebarn (3/6md eller 4 /1 år)
  • sekresjon >2 døgn
  • dårlig AT

Penicillin 5 d

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

AB-beh ved sinusitt?

A

Ved mangende bedring etter 1 uke.

- obs: ofte dobbelt innsynkning dårlig-bra-dårlig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Centor-kriterier for strephals

A
  • feber
  • fravær av hoste
  • puss/belegg på tonsiller
  • cervikale lymfeknuter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

AB-beh av strep?

A

Hvis sikker diagnose. Penicillin

- OBS mononukleose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Eldre er har mer fett og mindre væske enn yngre - hva har det å si for medisiner?

A
  • fettløslige medisiner: større dsitrubisjon, lengre virketid, feks ASA og benzo
  • vannløslige medisiner: mindre distrubisjons, kortere virketid, feks paracet og enalapril
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva glemmer vi alltid å spørre om ved fall og falltendens hos eldre?

A

Medikamentbruk!

Forhold i hjemmet!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Behandling ved mistanke om akutt koronarsyndrom?

A
MONA
- morfin
- oksygen
- nitro: kan gjenntas hvert 15. min
- asa: 300 mg (dispril)
Obs kvalme
bradykardi: atropin
dyspne/lungestuvning: furix
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke diagnoser må vi ikke glemme ved brystsmerter?

A
  • akutt koronarsyndrom
  • lungeemboli
  • pneumothorax
  • dissekerende aortaaneurysme
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva må vi ikke glemme ved smerteanamense muskel-skjelett?

A

Nattsmerter!

Påvirkning av daglig funksjon!

18
Q

Generell undersøkelse av muskel-skjelett?

A
Inspeksjon
Funksjon og aktiv bevegelighet
Passiv bevegelighet
Kraft
spesielle tester
evt. sensibilitet/relfekser
19
Q

Hva er definisjonen på synkope?

A

Akutt og forbigående bevissthetstap forårsaket av en global cerebral hypoperfusjon
- rask start, kort vargihet, spontan tilbakegang

20
Q

Tilstander med bevissthetstap som ikke er synkope?

A
  • epilepsi
  • hypoglykemi
  • hyperventilasjon
  • intox
21
Q

Tre typer synkope:

A
  • vasovagal
  • kardiell
  • nevrologisk
22
Q

Hva må vi ikke glemme å spørre om ved ryggsmerter?

A

Medisiner! Særlig kortisonbehandling over lang tid. Osteoporose

23
Q

Røde flagg ved akutte ryggsmerter?

A
  • under 20 over 55 ved debut/betydelig forandret
  • konstante smerter ,hvile hjelper ikke, nattsmerter
  • nedsatt AT, feber, vekttap
  • traume, svulst, steroidebruk, stoffmisbruk, immunsuprimert
  • nevroutfall
  • deformitet i ryggsøylen
  • morgenstivhet over 1 time/høy SR
24
Q

Gule flagg ved akutte ryggsmerter?

A
  • pessimistisk holdning
  • arbeidsrelaterte problemer
  • emosjonelle problemer
  • tilleggssymptomer: trøtthet, hodepine, mageplager osv
  • ønske om passive behandlingstiltak
  • tidligere ryggplager
25
Q

Hvilke tre ting er viktig å spørre om under aktuelt ved AM-konsultasjon?

A
  • OPQRST
  • tilleggssymptomer
  • påvirkning av funksjon
26
Q

Alarmsymptomer ved akutte magesmerter?

A
  • hematemese
  • rektalblødning/melena
  • ingen luft- elelr avføringsavgang
  • økende abdominal distensjon
  • brekninger som ikke gir seg
  • akutt start
  • økende smerter
  • synkope
27
Q

Røde flagg ved tretthet?

A
  • feber
  • nedsatt matlyst
  • vekttap
  • lymfeknute over 2 cm
  • nevrologiske funn
  • reumamistanke
  • hjertesykdom
  • lungesykdom
  • søvnapne
28
Q

Vanligste årsak til vekttap hos barn?

A

Langtrukken infeksjon

29
Q

Kort om CBT

A
  • viktig med god relasjon
  • fokuserer på vedlikeholdende faktorer mer enn årsaksforhold
  • sokratisk spørsmålsføring
  • struktur viktig
  • hjemmeoppgaver
  • ABC: situasjon - tanke - følelse - handling
30
Q

Hva kan legen gjøre i en krisesamtale?

A
  • lytte
  • spørre hva pasienten trenger
  • svare på spørsmål
  • råd om hva som hjelper: ha noen å være sammen med?
  • IKKE: forklar, trøst, snakk om deg selv
31
Q

Hva kjennetegner akutt forvirring hos eldre?

A

Akutt svikt av

  • endret bevissthet
  • kognitive funksjoner
  • forstyrret psykomotorisk atferd
  • forstyrret døgnrytme
  • følelsesmessige forstyrrelser

som kan forklares av underliggende sykdom/tilstand

32
Q

Risikofaktorer for delir?

A
  • tidlig delirisk episode
  • tidl hjerneslag
  • høy alder
  • demenssykdom
33
Q

Hovedtyper underliggende årsak delir?

A
  • medikamentbivirkning
  • naturlige funksjoner: urinretensjon, obstipasjon, dehydrering, søvnproblemer
  • infeksjon
  • nevrologi, særlig slag
  • forverring av underliggende sykdom (medikamentcompliance)
  • kirurgi
  • psykisk/sosial belastning, feks flytte
  • abstinens: alkohol, benzo
34
Q

Tiltak ved akutt forvirring?

A
  • identifisere og behandle underliggende årsak
  • miljømessige støttetiltak: ro, hvile, osv
  • forsøke å unngå innleggelse
  • medisinsk støttebehandling: feber, smerter, obstipasjon, antipsykotika, benzo
35
Q

Hva styrer søvnen?

A
  • døgnrytme
  • oppbygd søvnbehov: mer behov = dypere søvn
  • vaner og atferd
36
Q

Hva menes med insomni?

A
  • utiltrekkelig eller for dårlig søvn pga:
  • dårlig innsovning
  • hyppige oppvåkninger
  • tidlig oppvåkning
  • alvorlighet bestemmes av dagfunksjon, altså er subjektiv mål fra pasienten
  • skiller mellom primær og komorbid insomni
37
Q

Utredning av søvnproblemer i allmennpraksis?

A
  • en skikkelig søvnanamense
  • spørre etter mulige utløsende/komorbide faktorer
  • medisiner
  • funksjon
  • søvndagbok
  • objektiv søvnregistering: søvnapne, hypersomni
38
Q

Behandling av insomni

A

Ikke medikamentelle tiltak:

  • søvnhygiene
  • stimuluskontroll
  • søvnrestriksjon
  • CBT

Medikamentell tiltak

  • benzoliknende - z-hypnotika: zopiklon og zolpiderm
  • vanlig benzo: unngå
  • antidepressiva
  • antihistaminer
  • melatonin
39
Q

Hvordan utføre test på ortostatisme?

A
  • sitte/ligge 5-10 min. Måle BT
  • reise seg, måle BT etter 1 og 3 min.
  • fall i syst på 10, dia på 5 = positivt funn
40
Q

Hvordan utføres glukosebelastningstest?

A
  • møter fastende
  • måler venøs glukose
  • drikker 75 mg sukker i et glass vann
  • måler glukose etter 2 timer
  • over 11 = diabetes
  • 8-11: økt glukosebelastning = risiko