Rettsavgjørelser

Question 1

Hvilke måter kan HRs avgjørelser brukes som argument for en rettsregel?

Answer 1

• Dommen er prejudikat for den rettsoppfatning som retten (eksplisitt) har bygget sitt resultat på (anført ratio decidendi)
• Dommen er prejudikat for den generelle rettsoppfatning som dommen er et utslag av (konstruert ratio decidendi)
• Dommens resultat blir et eksempel til etterfølgelse for likeartede saker i fremtiden (parallelltolkning)
• Dommen gir grunnlagt for analogislutninger som kan informere dannelsen av en rettsregel uten å være et prejudikat
• Domsuttalelser som ikke var nødvendige for å begrunne resultatet (obiter dicta)

Question 2

Hvilke hensyn kan tale for/mot at HR uttaler seg mer generelt om rettsspørsmål enn det som er strengt nødvendig for løsningen av resultatet? (obiter dicta)

Answer 2

potensielle fordeler
- i takt med utviklingen, som eks. ved tolkningen av de nye grl. bestemmelsene som knytter seg til menneskerettslige forpliktelser, har HR blitt mer opptatt av å uttale seg mer generelt om rettsutviklingen
- regelen om at Høyesterett i utgangspunktet kun skal gi samtykke til behandling
av en sak dersom den har «utenfor den foreliggende sak» iht. tvl. § 30-4 forutsetter at Høyesterett skal uttale seg mer generelt. Også ordningen med storkammer og plenum gjør det. Fokus i denne oppgaven er imidlertid hva som taler for og imot de ordningene vi da allerede har.
- I en hel del saker er det et reelt behov for rettsavklaring, og i den grad Høyesterett vurderer at de har tilstrekkelig grunnlag for å foreta slik avklaring så blir behovet tilfredsstilt
- Relatert til rettsavklaringsbehovet, så vil det sikre rettsenhet i Norge når Høyesterett avklarer spørsmålene, mens det er risiko for et annet utfall om saken kun er avgjort lagmannsretter.
- Relatert til rettsavklaringsbehovet, så kan det spare ressurser at spørsmålene blir avgjort av Høyesterett - de må regnes som Norges fremste jurister

potensielle ulemper
- De rettslige standpunktene kan bli unyanserte, og i verste fall uriktige, fordi Høyesterett ikke overskuer alle konsekvensene av de generelle rettssetningene de formulerer. Uklarhet kan skape usikkerhet om rekkevidden av uttalelsen
- Relatert til unyanserte standpunkter, kan det bli manglende fleksibilitet for rettsutvikling, fordi Høyesterett har klinket den fast ved generelle uttalelser som får stor betydning. Man kan tenke seg at om Høyesterett uttalte seg mindre generelt kunne rettsvitenskapen og underliggende domstoler identifisere
de underliggende rettssetningene
- Forholdet mellom statsmaktene kommer også inn som et hensyn, ved at domstolens virksomhet må ha en forbindelse til å avgjøre enkeltsaker. Domstolens maktutøvelse er begrenset ved at den må vente på
enkeltsaker for å avgjøre spørsmål, i motsetning til lovgiver og regjering som i større grad kan handle på eget initiativ
- I den grad domstolen uttaler seg generelt om Grunnloven, så gjør det seg gjeldende særskilte problemer ettersom det da er vanskelig for myndighetene å endre rettstilstanden dersom den skulle vise seg å bli
vurdert som uheldig