Harmonisering og motstrid Flashcards
Hva er harmonisering og motstrid og hvordan er de relatert til hverandre?
Det ulike rettskilder tilsynelatende trekker i ulik retning oppstår behovet for harmonisering. I rettslig forstand innebærer det en fremgangsmåte der rettskildefaktorer eller rettsregler samordnes og tilpasses hverandre.
Når de ulike rettskildene, faktorer eller regler, trekker i ulik retning taler vi gjerne om at det foreligger motstrid. Denne motstriden søkes å bli løst gjennom harmonisering.
Motstrid kan skje dersom feks. ordlyden trekker i en retning, mens forarbeidene i en annen.
- De ulike løsningene som rettskildene legger opp til, vil da utgjøre en type motstrid på faktornivå
- Dersom motstridende rettsvirkninger i stedet oppstår mellom to rettsregler som man har kommet frem til gjennom anvendelsen av rettskildene, vil man tale om motstrid på regelnivå
Hva er kollisjonsprinsipper og hvordan spiller de inn i harmoniseringsprosessen?
Gjennom harmoniseringsprosessen søker man å harmonisere motstrid mellom rettskildene, faktorer eller regler. Dersom motstriden ikke lar seg harmoniseringe må motstriden løses gjennom kollisjonsprinsipper. Funksjonen til kollisjonsprinsippene og harmoniseringsprosessen er å eliminere tilsynelatende motstrid, slik at man bare står igjen med én rettsregel som regulerer samme rettsspørsmål.
eks. på kollisjonsprinsipper
- lex specialis
- lex superior
- lex posterior
Hva menes med at den juridiske metode kan sies å ha karakteristikk som en hermeneutisk prosess? (ifm. harmonisering)
Dvs. at underveis i prosessen med å ha funnet de relevante rettskildene for løsningen av et rettsspørsmål, vil det underveis kunne oppstå nye spørsmål og nytt materiale som dukker opp i prosessen. Eks. kan man komme over gamle forarbeidsuttalelser man ikke visste om, som kan bidra til å kaste nytt lys over forståelsen av hvordan rettsreglene tilsynelatende skal forstås eller så ut.
I denne prosessen spiller harmonisering en sentral rolle for å forstå metoden. Selv om det i praksis vil kunne være vanskelig å lese harmoniseringsprosessen direkte ut fra dommens begrunnelse. Hvordan harmonisering og kollisjonsprinsipper gjennomfører kan være utfordrene å besvare. Harmoniseringsprosessen er utpreget skjønnspreget, men samtidig styrt av normer eller rettskildeprinsipper. Bildet kompliseres når rettspørsmål er av grenseoverskridende elementer, der folkeretten kan ha sine egne harmoniseringsprinsipper, men også kollisjonsprinsipper som forrang i nasjonal rett spiller inn.
Hvilke hensyn er viktige for at rettssystemet søker å harmonisere rettskildene og motvirke motstrid?
- dersom det finnes flere rettsregler som regulerer samme spørsmål, men gir ulik løsning/virkning kan det fremstå som tilfeldig dersom lignende saker i fremtiden kan få ulik løsninger - vil utfordre likhetsidealet
- vil også kunne svekke tillitten til domstolene i befolkningen og på lengre sikt føre til at man løser rettskonflikter på egen hånd
- på lang sikt kan det undergrave rettsstatsidealer som rettferdighet (herunder likhet for loven) og rettssikkerhet (herunder forutberegnelighet)
- det er derfor viktige hensyn bak å ha harmoniseringsprosesser og kollisjonsprinsipper (der motstrid ikke kan unngås) for å sikre at det ikke er flere rettsregler som gjelder for ett og samme rettsspørsmål med motstridende løsninger, et behov om ensartet avklaring av rettsspørsmål som oppstår i samfunnet
- behovet springer således ut fra en grunnleggende tanke om ivaretakelse av rettsorden og tillit til myndigheten
Når oppstår behovet for harmonisering?
- generelt: der ulike kilder trekker i ulik retning og mot ulik løsning/rettsfølge
- eks. dersom ordlyden vil trekke i retning av et urimelig resultat kan det være behov for korrigerende, presisterende el. tilnærming for å unngå urimelige løsninger. Men samtidig være klar over at det kan være en bevisst/tilsiktet urimelighet basert på politiske prioriteringer, eller at bestemmelser i lov kan etter sin art ha ulike funksjoner, motstrid må søkes løst i systembetraktninger
- på områder som tidligere har vært ulovfestet som lovfestet kan det være spørsmål om betydningen av tidligere bakgrunnsrett; er den helt irrelevant eller vil den fremdeles ha noe betydning, men være svekket pga. rettsliggjøringen
- kan være handlinger som kan medføre ulikeartede rettsfølger, som reiser spørsmål om man kan bli utsatt for en eller flere av disse for samme handling (eks. erstatningsansvar, straff, oppsigelse)
- kan være likeartede rettsfølger som eks. ulike straffereaksjoner for en handling (drap + tyveri som eks.), skal man straffes for begge forhold i samme handling? i strafferetten løses dette gjennom harmonisering gjennom konsumsjon eller konkurrens. I dette konkrete tilfellet vil idealkonkurrens gjøre at man kan straffes for to forhold fordi handlingen har ulike straffverdige sider.
Hva er rettskildeprinsipper?
Rettskildeprinsipper kan defineres som normer som er styrende for hvordan man finner frem til rettsregler og løsninger på rettsspørsmål. Disse prinsippene blir brukt i harmoniseringsprosessen og vil mer eller mindre skje i rettsanvenderes hode og ikke på papiret.
eks. ordlyden i lovteksten vil normalt veie tungt, eller at rettsregelen bør ha sitt utg.pkt. i ordlyden. Nyere rettspraksis mer vekt enn eldre praksis. HR i storkammer eller plenum har mer vekt enn i avdeling, dissens mindre vekt en enstemmighet. Forarbeid nærmere lovvedtaket har mer vekt enn NOU. osv.