Regulering av GI-motilitet Flashcards
Nevn eksempler på molititetsforstyrrelser som kan ramme øsofagus.
GERD - gastroøsofagal-refluks-sykdom.
Akalasi.
Dysfagi.
Funksjonell brystsmerte.
Hvilke deler utgjør det enteriske nervesystemet?
Myenterisk plexus og submucosal plexus.
Hvilken del av nervesystemet tilhører det enteriske nervesystemet?
Det autonome nervesystemet.
Hvordan innerveres GI-traktus parasympatisk?
Vagus innerverer øsofagus, ventrikkel, tynntarm, 1/3 av kolon transversum, og ascenderende del av kolon.
Splanchic innerverer 2/3 deler av transversum, descenderende del av kolon og rektum.
Hvordan innerveres GI-traktus sympatisk?
Igjennom sympatiske grensestreng, plexus coeliacus, og mesenterica superior og inferior.
Hvilke typer motilitet finnes i GI-traktus?
Peristaltikk (viktig for framdrift).
Segmentering (viktig for miksing).
Lukkemuskler (viktig for lagring).
Hvilken effekt har parasympatisk og sympatisk aktivitet på motiliteten i GI-traktus?
Parasympatisk aktivitet øker moliteten og fører til relaksasjon av lukkemuskler.
Sympatisk akivitet har motsatt funksjon.
Hvor går de lange refleksbuene fra GI-traktus?
Fra reseptorer i GI-traktus til prevertebrale sympatiske ganglier, ryggmargen eller hjernestammen, og til GI-kanal.
Hva er den gastroileale refleksen?
Utvidelse av ventrikkeln relakserer ileoceakale klaff.
Hva er den ileogastriske refleksen?
Utvidelse av tynntarm hemmer tømming av ventrikkelen.
Hva er den colonileale refleksen?
Utvidelse av kolon hemmer tømming av ileum.
Hva er den gastrocoliske refleksen?
Utvidelse av ventrikkelen fremmer tømming av kolon.
Hva er den vagovagale refleksen?
Går fra ventrikkel og duodenum, og til hjernestammen via N. vagus. Regulerer sekresjon og molititet i ventrikkelen.
Hva er defakasjonsrefleksen?
Går fra kolon/rektum, fra myenterisk plexus, til ryggmargen, og tilbake. Stimulerer kraftige peristaltiske kontraksjoner i kolon og rektum. Indre analsfinkter relakserer (ikke viljestyrt) via inhibiterende signaler av myenterisk plexus.
Hvilke hormoner hemmer motiliteten i ventrikkelen, og hvor produseres de?
Gastrin produseres i G-celler i antrum.
Cholecystokinin (CCK) produseres i I-celler i duodenum og jejenum.
Sekretin produseres i S-celler i duodenum og i jejenum.
Hva er sekundær peristaltikk?
Kan oppstå dersom en matpartikkel setter seg fast et sted i øsofagus. Peristaltikken starter i slike tilfeller matpartikkelen sitter fast, og beveger seg deretter distalt.
Hva er migrating motor komplexes (MMC)? Hva fører til MMC?
MMC utløses av motilin, og er bølger med elektrisk aktivitet som feier over tarmsystemet under faste. Disse elektriske bølgende utløser peristaltisk molititet.
Hvilken effekt har ghrelin på motiliteten i GI-traktus? Hvor produseres ghrelin?
Ghrelin produseres i mucosa i ventrikkelen, og oppregulerer motiliteten i ventrikkelen og duodenum.
Hvilke steg består svelgemekanismen av?
Tungen beveger mat bakover i ganen. Den bløte gane dekker for nesehulen. Epiglottis stenger for trakea. Øvre øsofagale sfinkter åpnes. Øvre øsofagale sfinkter lukkes igjen.
Hva skjer med langsgående og sirkulær muskulatur ved peristaltiske bevegelser gjennom øsofagus?
Langsgående muskulatur kontraheter distalt for matpartikkel, og relakserer proksimalt for matpartikkel.
Sirkulær muskulatur kontraherer proksimalt for matpartikkel, og relakserer distalt for matpartikkel.
Hvilke nevrotransmittere relakserer og konstringerer muskulatur i øsofagus?
Acetylkholin og substans P konstringerer.
NO og VIP relakserer.
Hvor i CNS ligger svelgesenteret?
Medulla oblongata.
Via hvilke nerver går afferent og efferente signaler i svelgerefleksen?
Afferent: N. glossopharyngeus og trigeminus.
Efferent: N. glossopharyngeus og vagus.
Hva er den viktigste inhibitoren av ventrikkeltømming?
Enterogastriske reflekser.
Hva skjer ved utløsning av vasovagal refleks?
Reseptiv relaksasjon. Strekk av ventrikkel aktiverer lokale trykkreseptorer slik at nervesignaler føres til hjernestammen og tilbake. Resultater er at VIP og NO frigjøres i ventrikkelen. Dette gjør at ventrikkelen relakserer ytterligere.
Hva er formålet med MMC?
Fjerne siste rester av måltid.
Hindre migrering av bakterier fra kolon.
Etter at defakasjonsrefleksen er utløst hva må til før defakasjon?
Relaksasjon av ytre analsfinkter (viljestryrt).
Hvilke former for motilitet forekommer i kolon?
Segmentering og massebevegelser.
Hvilke former for motilitet forekommer i tynntarmen?
Segmenter og peristaltikk.
Hva er segmentering?
Lokale konsentriske kontraksjon er sirkulær muskulatur. Viktig for å blande tarminnholdet. Intervaller varierer gjennom tarmen.
Hva er massebevegelser?
20-30 cm av kolon kontraherer som en enhet i ca. 20-30 sekunder. Gastrokoliske og duodenokoliske reflekser kan utløse denne formen for motilitet.
Hvilken rolle spiller Cajal-cellene for motilitetsreguleringen i GI-traktus?
Cajal-cellene er pacemakerceller som genererer “slow waves”. Pacemakeraktiviteten i cajal-cellene er i seg selv ikke nok til å utløse aksjonspotensialer, men under påvirkning fra det autonome nervesystemet (eller hormoner) kan terskelen for å utløse et aksjonspotensial bli nådd. Dette fører til kontraksjon av glatt muskulatur i GI-kanalen og er essensielt for peristaltikk og segmentering.
Hvilke muskler spille en rolle i brekningsrefleksen?
Ventrikkelens muskler, diafragma og bukveggens muskler kontraheter, og samordnes med strupehodets muskler for lukking, samt gane, svelg og tunge.
Hvilke substanser kan aktivere brekningsrefleksen gjennom area postrema?
Medikamenter, bl.a. opiater.
Hormoner, f.eks. i forbindelse med graviditet.
Cytotoksiske substanser eller irritanter kan via mucosa i ventrikkelen påvirke area postrema.
Kan brekningsrefleksen utløses på en annen måte et aktivering av kjemoreseptor triggersonen i area postrema?
Direkte faryngeal stimulering.
Input fra høyere sentre i hjernen, f.eks. i form av frykt, nervøsitet eller syn.
Kan brekningsrefleksen utløses på en annen måte et aktivering av kjemoreseptor triggersonen i area postrema?
Direkte faryngeal stimulering.
Input fra høyere sentre i hjernen, f.eks. i form av smerte, nervøsitet eller syn.
Bevegelsessyke, f.eks., sjøsyke igjennom vestibularapparatet og cerebellum.