Pumpefunksjon, Minuttvolum Flashcards

1
Q

Hvor starter kontraksjonen først?

A

Atriene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor stor trykk kan det bli i høyre ventrikkel forhold til det maksimale trykket i venstre ventrikkel?

A

20%

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke to faser kan man dele hjertets syklus inn i?

A
  • Diastolen

- Systolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kalles perioden når ventriklene er kontrahert?

A

Systolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva kalles perioden når ventriklene er avslappet?

A

Diastolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar de to fasene i diastolen

A

1: Mesteparten av blodet strømmer inn, etter at AV-klaffene åpnes pga trykkforskjell
2: liten mengde blod flyter fra venesiden, gjennom atriet og til ventriklene. Atriene kontraherer, og resten av blodet tømmes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvorfor er ikke kontraksjon av atriene livsnødvendig i en kort periode?

A

Det er bare 20-30 % av blodoverføringen som skjer i denne fasen. Under høy puls, vil det være farlig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forklar kort de tre fasene systolen

A
  1. Ventriklene kontraherer og trykket overstiger både aorta/trancus pulmonalis + atriene
    - Semilunarklaffene åpnes, mens AV-klaffene stenges
  2. Blod strømmer til aorta og trancus pulmonalis, og trykket faller i ventriklene
  3. Ventrikeltrykket faller, og AV-klaffene åpnes, mens Semilunarklaffene stenges
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar alle fem fasene i hjerte syklusen

A

DIASTOLEN:
1: Mesteparten av blodet strømmer inn, etter at AV-klaffene åpnes pga trykkforskjell
2: liten mengde blod flyter fra venesiden, gjennom atriet og til ventriklene. Atriene kontraherer, og resten av blodet tømmes
SYSTOLEN:
3. Ventriklene kontraherer og trykket overstiger både aorta/trancus pulmonalis + atriene
- Semilunarklaffene åpnes, mens AV-klaffene stenges
4. Blod strømmer til aorta og trancus pulmonalis, og trykket faller i ventriklene
5. Ventrikeltrykket faller, og AV-klaffene åpnes, mens Semilunarklaffene stenges

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor mange ganger kontraherer hjertet ca i minuttet under hvile og tungt fysisk aktivitet?

A

Under hvile: 60-70 per minutt

Tungt fysisk arbeid: ca tre ganger så mye

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Går blodet forsatt i ateriene i diastolen?

A

Ja, trykkforskjell gjør at blodet strømmer selv under diastolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva kommer den første og den andre hjertelyden av?

A

Første: AV-klaffene lukkes
Andre: Seminularklaffene lukkes

Det er altså ikke kontraksjonen direkte som lager hjertelyden, men lukkingen av klaffene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er hjertets minuttvolum?

A

Blodmengden hver av de to ventriklene pumper løpet av et minutt.
Hjertefrekvens * slagvolum = Minuttvolum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er omtrent minuttvolumet i hvile?

A

5 liter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvor mye øker minuttvolumet etter et måltid?

A

1-2 liter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvor mye øker minuttvolumet ved strekt fysisik aktivitet?

A

25-30 liter

17
Q

Hva er lungeødem, og hvorfor er det farlig?

A

Opphopping av væske i lungevevet pga forskjell i blodmengden som blir pumpet i det store kretsløpet/systemkretsløpet og det lille kretsløpet. Dette oppstår normalt ikke.

18
Q

Når er hjertefrekvensen høyest?

A

i fosterstadiet. Er på 140-160 per minutt

19
Q

Hvilket kjønn har høyest hjertefrekvens?

A

Kvinner

20
Q

Hva er hjertefrekvensen hos kvinner og menn?

A

Kvinner: 72-80
Menn: 64-72

21
Q

Hva reduserer hjertefrekvensen, og hvorfor?

A

Fysisk aktivitet reduserer hjertefrekvensen, fordi hjertemuskelcellene blir sterkere og har et større slagvolum

22
Q

Hva øker hjertefrekvensen?

A

Feber, økt kroppstemp

23
Q

Hva regulerer hjertefrekvensen?

A

Det autonome nervesystemet og adrenalin påvirker sinusknuten

  • Økes ved det sympatiske, minkes ved det parasympatiske
  • Økes ved økt adrenalin i blod
24
Q

Hva kalles volumet i ventriklene i slutten av diastolen (rett før kontraksjonen starter) og hvor mye er den ca på hos et gjennomsnittlig menneske?

A
  • Endediatolske volumet (EDV)

- 130 ml blod

25
Q

Hva kalles volumet i ventriklene i slutten av systolen (rett etter at utpumpingen av ventrikklene er fullført) og hvor mye er den ca hos et gjennomsnittlig menneske?

A
  • Endosystolske volumet (ESV)

- 60 ml blod

26
Q

Hvordan forandres slagvolumet?

A
  • Endring i det endediastolske volumet (EDV)

- Endring i det endesystolske volumet (ESV)

27
Q

Hva kan føre til økt endediastolske volum?

A
  • Økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet (glatte muskelceller i veneveggene vil kontrahere)
  • Økt blodvolum
  • Økt bruk av skjelettmuskulaturen
  • Økt respirasjon
28
Q

Hvorfor tilsvarer ikke økt venetrykk, og dermed økt EDV, økt slagvolum i alle tilfeller?

A

Er hjertefrekvensen høyere, kan det redusere slagvolumet. Redusert ESV, derimot, øker slagvolumet

29
Q

Hva fører redusert Endesystolisk volim til?

A

Økt slagvolum pga ventriklene trekker seg kraftigere sammen. Dette kan skyldes blant annet økt adrenalin eller økt aktivitet i det sympatiske nervesystetemet

30
Q

Hvor lavt kan det endesystolske volumet være?

A

30 ml

31
Q

Hva kaller vi økt kontraksjonkraft som ikke skylles økt EDV?

A

Økt kontraktilitet

32
Q

Hva skylles økt kontraktilitet?

A

Når det sympatiske nervesystemet øker kontraktilitetn, skylles det at mer Ca2+ strømmer inn i cellene under depolarisering. Det blir dermed sekret mer Ca2+ fra det sarkoplasmatiske retikkelet.