Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Sirkulasjonssystemet > Blodkarene og blodtrykket > Flashcards

Blodkarene og blodtrykket Flashcards

1
Q

Kapillærerens lumen er omtrent like stor som?

A

Diameteren til en rød blodcelle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nevn, fra innerst til ytterst, de tre lagene i en blodåre

A
  • Intima (Indre)
  • Media
  • Externa (ytre)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Fortell litt om intima

A
  • Det innerste laget i en blodåre
  • Består av enlaget plateepitel, som kalles endotel
  • Kapilærveggen har bare intime og ikke media eller externa
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Forklar litt om Media

A
  • Midterste laget i en blodåre

- Består av glatte muskelceller (sirkulært ordnet) og elastiske fibrer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan er media i en arterier? Og hva har det å si for diameteren?

A
  • Mye elastiske fibrer

- De glatte muskelcellene har lite å si, diameteren endres lite, og endringen skyldes de elastiske fibrene i størst grad

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan er media i arterioler? Og hva har det å si for diameteren?

A
  • Mye glatte muskelceller

- Endring i diameteren skyldes glatt muskulatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan er media i venolene?

A
  • Lite med glatte muskelceller, eller det kan mangle helt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan er media i vener? Hvorfor endrer de diameter?

A
  • Mye glatt muskulatur

- Endring av diameteren er viktig for lagringskapasiteten til blodet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva bestemmer strømmen gjennom blodårene?

A

Væsketrykket og blodårenes motstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva bestemmer motstanden mot væskestrømmen i et rør?

A
  • Rørets lengde
  • Rørets indre diameter
  • Viskositeten (seigheten) av væsken som strømmer gjennom røret
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kalles væskeføring i blodårer?

A

Blodstrøm

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva gjør at hjertet må jobbe hardere, kontrahere kraftigere?

A

Dersom blodstrømmen skal opprettholdes når motstanden økes, må hjertet slå hardere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva skjer med med motstanden dersom diameteren blir dobbel så stor?

A

Motstanden blir 16 ganger mindre (!)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva har blodets tykkelse å gjøre med utstiling av hjertet?

A

Desto mer viskøs blodet er, desto mer motstand blir det i veggene, og desto større belastning blir det for hjertet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kaller vi den samlete motstanden i hele det systematiske kretsløpet?

A

Det perifere motstanden (TPM)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva skylles alle endringer i det arterielle blodtrykket?

A
  • Forandring i hjertets minuttvolum

- Blodårenes motstand mot blodstrømmen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilken del av blodåre systemet transporterer blod hurtig og er lite energikrevende?

A

Aorta og Arteriene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvor blir energien fra hjertekontraksjonen, som overføres med blodet, lagret?

A

I arterieveggen i form av strekk. Dette skyldes at de elastiskefibrene i det sirkulære veggen til lumen, hele tiden utsettes for trykk, og dermed strekk. En kontraksjon oppstår før de elastiske fibrene har kommet trekket seg sammen, det er altså hele tiden energi lagret i arterieveggen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er systolisk trykk?

A

Høyeste trykket i arterieveggen

20
Q

Hva er diastolisk trykk?

A

Laveste trykket i arterieveggen

21
Q

Hva kaller vi gjennomsnitttrykket i arterieveggen i hvile, og hvilket arterietrykk ligger den nærme?

A
  • Midelblodtrykket (MBT)

- Ligger nærmere det systolske trykket enn det diastolske. Dette er fordi diastolen varer lenger en systolen

22
Q

Hva heter det når blodets viskositet øker med økende antall røde blodceller per volumenhet?

A

Økt Hematokrit

23
Q

Hva kan arterieutvidelsen under systolen føles som?

A

En puls

24
Q

Hva er den enkleste, og den som er mest benyttet, metoden for å måle det arterielle blodtrykket?

A

Med stetoskop og trykkmansjett

25
Q

Forklar enkelt utstyret til å måle arterielt blodtrykk

A
  • En mansjett, med en flat gummiballong, legges rundt overarmen og trykket kan varieres med en luftpumpe
  • Trykket avleses ved hjelp av en manometer
  • Når det er vanlig eller ingen blodstrøm gjennom arterien, vil det ikke høres lyd i stetoskopet. Stetoskopet ligger på underarmen
  • Når det er en hurtig strømning, vil det danne en turbulens som gir tydelige lyder.
  • Det arterielle blodtrykket måles i hjertehøyde
26
Q

Forklar teorien bak måling av det arterielle blodtrykket.

A
  • Mansjetten pumpes og danner et trykk som ligger over et forventet systolsk trykk. Da er den underliggende arterien sammenpresset, og det høres ingen lyder gjennom stetoskopet.
  • Trykket senkes deretter langsomt til det så vidt er under det systolske trykket
  • Det presses da litt blod gjennom arterien, og det dannes en turbulens som er lett hørbar - Vi har da funnet det systolske trykket
  • Når trykket blir enda mindre, vil det dannes en større turbulens og lyden vil forandre karakter og bli sterkere.
  • Når lyden forsvinner helt, og trykket blir lavere enn det diastoliske trykket, strømmer blodet igjen normalt gjennom arterien. Vi kan da fastslå hva det diastoliske trykket er
  • Dette er enkelt og genialt, syns nå jeg
27
Q

Hva er det vanlig å oppgi blodtrykk i?

A

mm Hg (kvikksølv) - Hvis det er på 100 mm Hg, betyr det at trykket er 100 høyere enn atmosfæren.

28
Q

Hva er blodtrykket hos en ung voksen person som ligger rolig, normalt på?

A
  • 120/70 mm Hg
29
Q

Hvorfor måler vi i hjertehøyde?

A

Pga tyngdekraften. Trykket er høyere i arterier under hjertehøyde, mens den er lavere over hjertehøyde.

30
Q

Hvilke faktorer er størrelsen av det arterielle blodtrykket avhengig av?

A
  • Hjertets Minuttvolum
  • Strekkbarheten av arteriene
  • Den samlete motstanden blodet møter når det strømmer gjennom blodårene, altså, totale perifere motstanden (TPM)
  • Størrelsen av blodvolumet
  • Psykiske forhold, fordøyelssesaktivitet og fysisk aktivitet
31
Q

Hvilke to avgjørende funksjoner har justering av arteriolens diameter?

A
  • Fordele blodet som pumpes ut av venstre ventrikkel

- Delta i reguleringen av det arterielle blodtrykket

32
Q

Hvilke to måter reguleres arteriolediameteren på?

A
  • Nervøs - hormonell regulering (ytre regulering)

- Autoregulering (lokal regulering) - autonome nervesystemet

33
Q

Hva skjer med arteriolene i de fleste organer når aktiviteten i det sympatiske nervesystemet øker?

A

Arteriolene i organene kontraherer, som da øker den totale perifere motstanden (TPM)

34
Q

Har de fleste organer parasympatiske innversjoner av blodårene?

A

Nei, med unntak av arteriolene i penis og klitoris

35
Q

Hva er en av hovedårsakene til ereksjon?

A

De parasympatiske nervefibrene innerverer arteriolene til penis og klitoris, slik at diameteren øker og blod strømmer til.

36
Q

Hvorfor kan arteriolene i organer utvides og minske motstanden?

A

De er hele tiden under tonus, og har en hvile tonus. Tous vil si at de alltid, til en viss grad har en kontraksjon (mye glatte muskelceller i arteriolene)

37
Q

Hvilket hormon gjør at det skjer kontraksjoner i arteriolene i alle organer?

A

Angiotensin II

38
Q

Hvilket hormon øker diameteren i eks leveren og skjelettmusklene, men minker diameteren i andre organer

A

Adrenalin

39
Q

Hvilke to hormoner påvirker diameteren til arteriolene?

A

Adrenalin og Angiotensin II

40
Q

Hva betyr vil autoregulering si?

A

At organer selv, uten hjelp fra nerver og hormoner kan forandre diameteren til arteriolene sine

41
Q

Hvor er autoregulering en utrolig viktig funksjon?

A

Hjerte og skjelettmusklene

42
Q

Hvorfor er autoregulering viktig?

A

Blodtrykket forandrer seg veldig mye. Blant annet ved opphisselse, emosjonelle opplevelser, muskelarbeid eller seksuell aktivitet. Skulle dette forandre blodstrømmen til eks hjerte eller hjernen, ville det fått fatale konsekvenser. Organene har da spesielle mekanismer som autoregulerer behovet etter hva blodtrykket er

43
Q

Hva slags funksjoner har autoregulering?

A
  • Justere blodstrømmen til det enkelte organ i takt med variasjoner i metabolismen
  • Sørge for uforandret blodstrøm til organet når det arterielle blodtrykket varierer.
44
Q

Hva er hovefunksjonen til den nervøs-hormonelle reguleringen av arteriolediameteren?

A

Justere TPM (totale perifere motstanden), slik at det arterielle blodtrykket holdes mest mulig stabilt

45
Q

Hva skjer når det arterielle blodtrykket synker?

A

Det sympatiske nervessytemet fører til kontraksjoner i arteriolene, og dermed øker TMP slik at blodtrykket går tilbake mot det normale
- Dette skyldes: MBT = MV * TMP
MBT (arterielle middelblodtrykket)

46
Q

Hva har sparsomt med sympatiske innerveringer, men mye autoregulering?

A
  • Skjelettmuskulatur
  • Hjertet
  • Hjernen
47
Q

Hva er viktig for blodtrykkreguleringen?

A

Nervestyrt regulering av arteriolediameteren

Sirkulasjonssystemet (11 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions