Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

MED4500: Psykiatri > Psykiatri > Flashcards

Psykiatri Flashcards

Spørsmål fra forelesninger

1
Q

Hva er livstids-prevalensen av alvorlig depresjon?

A

18%

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor mange prosent av befolkningen er til enhver tid deprimert?

A

3-5%

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Nevn noen differensial-diagnoser ved depresjon.

A

Demens
Angst
Sosial angst
Bipolar lidelse
OCD
PTSD

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan utreder man depresjon?

A

Anamnese og psykiatrisk intervju.
Screeningspørsmål (MINI)
Skårings-redskaper: MADRS (legeskåring) eller BDI (pasientskåret)
Blodprøver (TSH, Hb, ferritin, vitaminer som D og B12, CRP, ALAT)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan behandler man depresjon?

A

Formidle håp, være optimistisk
Støttesamtaler for å sortere ut problemer
Strategier for bedre relasjoner, problemløsning
Tillegg av legemidler
Tillegg av psykoterapi
Ved dype depresjoner: ECT

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva skiller psykodynamisk terapi og kognitiv terapi?

A

Psykodynamisk terapi fokuserer på og prøver å forstå den underliggende dynamikken og hva som ligger bak diagnoser og symptomer.
Kognitiv atferdsterapi fokuserer på den aktuelle situasjonen, tanker, følelser og atferd knyttet til dette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er mulige komplikasjoner til depresjon?

A
  • Depresjon i svangerskap og post partum påvirker barnets utvikling
  • Tidlig depresjons-debut disponerer for senere depresjon og andre psykiske lidelser
  • Økt forekomst av hjerte- og karlidelser
  • Økt dødelighet (yngre pasienter: selvmord og ulykker, > 55 år: f.eks. hjerte/kar)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kjennetegner kognitiv atferdsterapi?

A

Korttidsterapi på 10-20 timer
Symptomfokusert
Strukturerte timer og pedagogisk tilnærming
Arbeider bevisst med prosesser
Kartlegging og identifisering av dysfunksjonelle automatiske tanker.
Hjemmelekse, dagbok og atferdseksperimenter
Teknikker for å endre tenkning, stemningsleie og atferd
Aktiv terapeut og pasient -> krever høy motivasjon
Fokus på ABC-modellen: situasjon -> tanker -> følelser -> atferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kjennetegner psykodynamisk terapi?

A

Kort- eller langtidsterapi
Mindre strukturert
Ikke diagnosespesifikk, egnet ved et bredt spekter av symptomer og relasjonelle vansker
Fokus er varierende, men bredere enn bare symptomene.
Bevisste og ubevisste prosesser
Bearbeide tap, skuffelser og traumer
I tillegg til symptomreduksjon; fokus på følelser, relasjoner til andre og selvforståelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er viktige faktorer for å lykkes med psykoterapi?

A
  • En rimelig god relasjon til terapeuten
  • En god arbeidsallianse mellom. pasient og terapeut
  • Terapeutens holdning: empatisk, varm og viser positiv interesse. Aksepterer pasientens subjektive opplevelser og verdier.
  • Pasientens motivasjon for endring
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Definer overføring.

A

“Overføring er de holdninger en pasient (klient) utvikler i forhold til en behandler (terapeut), som stammer fra uløste konflikter og defekter fra fortiden og som ofte er urealistiske og urimelige”

Pasienten overfører på terapeuten konflikter, tanker og væremåte knyttet til tidligere omsorgspersoner. Det kan være dysfunksjonelt. Gjør seg gjeldende i alle relasjoner mellom pasient og lege. Ved negativ overføring er det særlig viktig å tematisere dette, spesielt ved psykodynamisk terapi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Definer motoverføring

A

et begrep som omfatter alle de følelser og væremåter, bevisste som ubevisste, som en pasient vekker i en behandler.

Terapeutens reaksjon på pasienten, kan være farget av terapeutens egne vansker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nevn tre sentrale elementer i en arbeids-allianse mellom pasient og terapeut.

A
  1. Fokus og målsetting
  2. Hvordan arbeide sammen
  3. Det emosjonelle båndet mellom pasient og terapeut.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn noen årsaker til at en pasient kan bli dårligere av psykoterapi.

A
  • Skadelig/negativt samspill mellom pasient og terapeut: sterke overførings- eller motoverførings-reaksjoner, brudd i terapeutisk allianse som ikke blir reparert.
  • Faktorer hos terapeuten: manglende kompetanse, feil tilnærming, blinde flekker som hindrer ham/henne i å hjelpe pasienten
  • Pasientfaktorer: aktivering av tilknytningserfaringer med sterke følelser uten evne til å reflektere over dette
  • For kort tid til behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er diagnosekriteriene for psykisk utviklingshemming?

A

IQ < 70
reduserte evner til å mestre hverdagen
vist seg før 18 års alder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn noen elementer ved PU.

A
  • Det er en livslang funksjonshemning
  • Oftest et resultat av diffus hjerneskade
  • Hjerneskaden gir redusert kognitiv kompetanse
  • Gir vansker i hverdagen, rammer læringsevne, abstrahering, språkferdigheter og problemløsning.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kjennetegner lett PU?

A

IQ mellom 50-69
Lærevansker på skolen
Kan utføre enkelt arbeid og ta vare på seg selv uten særlig bistand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Moderat PU

A

IQ 35-49
Markert utviklingshemming i barndommen
Adekvat kommunikasjon, noen skoleferdigheter
Merkes tydeligere, trenger hjelp til ganske mye

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Alvorlig PU

A

IQ 20-34
Kontinuerlig omsorgsbehov

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Dyp PU

A

IQ < 20
Mental alder under 3 år
Medfødt alvorlige begrensninger i egen omsorg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

PU og psykisk lidelse?

A

Økt risiko for psykisk sykdom, dobbelt så høy ved lett PU, 3-5 ganger økt ved moderat-alvorlig PU
En genetisk sårbarhet; nevrobiologisk forstyrrelse som gir PU, kan også gi psykiske lidelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva gir en psykologisk sårbarhet hos de med PU?

A
  • Reduserte mestringsevner
  • Redusert tilpasningsevne
  • Lavt selvbilde pga. manglende kontroll og styring over eget liv
  • Lite sosialt nettverk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke faktorer kan påvirke utvikling av en spiseforstyrrelse?

A

Genetisk profil og epigenetiske faktorer gir en sårbarhet
Sosiokulturell kontekst
Slanking og pubertet
Forhold ved familier
Opplevde fordeler ved å ha spiseforstyrrelser
Livshendelser, som traumer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er årsaken til spiseforstyrrelser?

A

Et komplekst samspill mellom arv, biologi, miljø og kultur.

25
Q

Hva er spesifikt ved spiseforstyrrelser, og ses ikke ved andre psykiske lidelser?

A

Overopptatthet og kontroll av figur og vekt.
En evaluering av egen verdi i stor grad eller helt bestemt av figur og vekt, og av evnen til å kontrollere figuren og vekten.

26
Q

Hvilke typer spiseforstyrrelser er det? Nevn kort hva som kjennetegner de enkelte?

A

Anoreksia nervosa: vekttap og frykt for vektøkning
Bulimia nervosa: overspisingsepisoder og vekt-kompenserende atferd.
Overspisningslidelse: overspisingsepisoder uten vekt-kompenserende atferd.

27
Q

Hva kjennetegner en bulimisk overspisning?

A

Inntak av betydelig større mengde mat enn hva andre ville ha spist i samme kontekst. En opplevelse av kontrolltap. Innenfor en tidsperiode på 2 timer.

28
Q

Nevn noen vekt-kompenserende tiltak ved AN og BN.

A
  • Faste, minimalt matinntak
  • Oppkast
  • Trening
  • Misbruk av avføringsmidler
  • Misbruk av vanndrivende midler
  • Misbruk av andre vekt-reduserende medikamenter/preparater: stoffskiftepreparater, insulin, slankemidler eller naturpreparater
29
Q

Hva er forekomsten av hhv. anoreksi, bulimi og overspisingslidelse?

A

AN: 1-4%
BN: 1-2%
BED: 1-4%

30
Q

Beskriv diagnosevandring ved spiseforstyrrelser.

A

Å bevege seg fra en spiseforstyrrelse til en annen. En person kan for eksempel starte med overspisingslidelse, deretter bevege seg mot anoreksi med en altfor restriktiv fase, for deretter miste kontrollen over matinntaket igjen med overspising og påfølgende kompenserende handling.
Er ofte for den enkelte et resultat av mangel på gode strategier for å takle negative følelser

31
Q

Hvilke senkomplikasjoner kan man se etter langvarig spiseforstyrrelse? Hvilken akuttilstand kan ses, som er farlig?

A

Benskjørhet
Tannskader
Redusert lengdevekst

Akuttilstand: hypokalemi, som kan gi hjertearytmier.

32
Q

Hva er viktig å ta stilling til ved behandling av en med spiseforstyrrelse?

A
  • Somatisk utredning: blodprøver, EKG, bentetthetsmålinger
  • Multivitamin og omega III-tilskudd
  • Kaliumtilskudd ved hypokalemi
  • Kalsium- og vitamin D-tilskudd ved nedsatt bentetthet
  • evt. nevropsykologisk utredning
33
Q

Hva er de vanligste dødsårsakene ved spiseforstyrrelser?

A
  • Suicid
  • Hjerterytmeforstyrrelser og akutt hjertesvikt
  • Organsvikt (lever, nyre)
  • Reernæringssyndrom
  • Hypoglykemi
  • Letalt forløp av ellers ikke-dødelig sykdom, som lungebetennelse
  • Ulykker
34
Q

Hvordan behandles hhv. barn/ungdom og voksne ved anoreksi?

A

Barn/ungdom: familieterapi
Voksne: ingen behandlingsform er vist seg mer effektiv enn andre.

35
Q

Hvordan behandles hhv. barn/ungdom og voksne ved bulimi?

A

Barn/ungdom: familieterapi
Voksne: kognitiv atferdsterapi

36
Q

Hvordan behandles hhv. barn/ungdom og voksne ved overspisningslidelse?

A

Barn/ungdom: Familieterapi
Voksne: kognitiv atferdsterapi

37
Q

Hva er spesielt viktig ved behandling av alvorlig undervekt?

A

Reernæring, fordi undervekten opprettholder lidelsen.

38
Q

Hvor mange ekstra kcal trenger man per dag for å få en vektøkning på 0.5 kg i uken?

A

ca. 500 kcal ekstra per dag (en middagsporsjon)

39
Q

Hvordan behandler man bulimi?

A

Kognitiv atferdsterapi er best dokumentert. Fokus er atferdsendring, hvor man innarbeider normalt spisemønster og lærer å håndtere vanskelige følelser uten å bruke mat.

40
Q

Hva er vanlige komorbide lidelser ved spiseforstyrrelser?

A

Alvorlig depressiv lidelse
Sosial fobi

41
Q

Hvilke personlighetsforstyrrelser forekommer oftest ved spiseforstyrrelser?

A

Unnvikende PF og borderline PF

42
Q

Hvilken PF forekommer oftest ved bulimi?

A

Borderline

43
Q

Hvilken PF er hyppigst ved anoreksi?

A

Tvangsmessig PF

44
Q

Hvor mange med spiseforstyrrelser oppsøker profesjonell hjelp?

A

ca. 1/4

45
Q

Hva kjennetegner sosial angstlidelse?

A

Vedarende og intens frykt for sosiale situasjoner der en utsettes for andre mulige kritiske vurdering. Sosiale situasjoner fremkaller angst nesten hver gang. Pasienten innser at reaksjonen er urimelig. Situasjonene utholdes med intens angst eller ubehag, eller unngås. Funksjonsnivået svekkes.

46
Q

Hva er tvangstanker?

A

Tilbakevendende tanker, impulser eller bilder som oppleves fremmede og påtrengende. De vanligste er tanker om smitte, tvil ,aggressive eller skremmende impulser og seksuelle forestillinger.

47
Q

Hva er tvangshandlinger?

A

Gjentagende handlinger, åpne eller skjulte. Åpne: vasking, sjekking, ordning av gjenstander. Skjulte: bønn, telling, gjentagelse av ord. Hensikten er å redusere angst og ubehag, eller å nøytralisere eller hindre fryktede hendelser.

48
Q

Hva kjennetegner tvangslidelse/OCD?

A

Tvangshandlinger og/eller tvangstanker. Personen opplever at tvangstankene eller -handlingene er overdrevne og urimelige, og unngåelsesatferden er hemmende. Tar mye tid, svekker funksjonsevnen og medfører subjektiv lidelse.

49
Q

Nevn noe fellestrekk ved angstlidelser.

A

Urealistisk frykt for objekter eller situasjoner
Overvurdering av risiko eller farer
Undervurdering av egen mestringsevne
Gjentatte mønstre av unngåelse.
Angstanfall, forvetningsangst og unngåelsesatferd er uspesifikke, og kan gjelde for alle angstlidelser - unntatt GAD
Ved alle angstlidelser er det stor subjektiv smerte og svekket funksjonsnivå i skole, arbeid, familie eller sosialt.

50
Q

Hva er indikasjonene for eksponeringsbehandling?

A

Agorafobi
Panikklidelse
Spesifikke fobier
Sosial fobi (begrenset effekt)
Tvangslidelse

51
Q

Hvordan behandles angstlidelser generelt?

A

Kognitiv atferdsterapi er effektiv og god behandling, og det er spesifikke modeller for de enkelte angstlidelser.
Eksponeringsterapi for alle unntatt GAD.
Antidepressiva har dokumentert effekt, men tilbakefall etter seponering er vanlig.

52
Q

Definer somatisering

A

Fysiske symptomer som skyldes helt eller delvis en mental eller emosjonell faktor.
F.eks. kan stress gi hodepine, vondt i brystet, svimmelhet og kvalme.

53
Q

Hva er en funksjonell lidelse?

A

En tilstand hvor det er i det vesentlige normale funn ved undersøkelse, men pasienten opplever symptomer, f.eks. ved somatoforme lidelser.

54
Q

Nevn noen somatoforme lidelser.

A

Multipel somatisering
Briquet syndrom
Hypokondri
Dysmorfofobi
Dissosiative lidelser
Munchausen syndrom

55
Q

Hvordan er mekanismene for utvikling av psykosomatiske lidelser?

A

Alle har forskjellig utgangsnivå. Man har ulik terskel for når man registrerer symptomer. Deretter en forståelse av symptomene man kjenner, kan være at det er OK, eller katastrofetenkning. Man får en reaksjon på følelsene; kan gi neglisjering, bekymring eller angst. Dette gir sykdomsatferd, f.eks. At man oppsøker lege, går på internett etc. Man får andres reaksjoner og tilbakemeldinger, og får en forståelse og attribusjon. Deretter en reaksjon (hjelpeløs, håpløs, angst, deprimert…). Til slutt har man utviklet en sykdomsatferd som gir somatisering.

56
Q

Hvilket personlighetstrekk går igjen ved somatoforme lidelser?

A

Nevrotisisme, som kjennetegnes av at man er følsom, krenkbar og nærtagende, kroppsvar, grublende og bekymret, pessimistisk, utrygg og engstelig.

57
Q

Hva er de tre hovedprinsippene for behandling av somatiske symptomer sekundært til stress/angst?

A

Påvirke nevrobiologisk prosessering subkortikalt
Påvirke cortikal prosessering/kognitiv kontroll (bevisst/psykoterapi)
Påvirke perifere signaler (f.eks. respirasjonsfokusert behandling; psykomotorisk behandling)

58
Q

Hvordan fungerer betinging ved somatiseringslidelser?

A

Klassisk betinging: stimuli -> respons (atferd)
Kan være en aktuell forklaringsmodell ved pseudoepileptiske anfall

Operant betinging -> forsterkning -> respons (atferd)

Ting som kan forsterke en sykdomsatferd er f.eks. sykepenger, hjemmehjelp, sykemelding, sympati etc.

MED4500: Psykiatri (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions